Jeg kommer hjem og tar ut den store bunken med post fra postkassen. Vi har ikke vært hjemme på en uke så den er full av brev, reklame og noen pakker. Jeg lurer alltid på hvordan postmannen klarer å trykke alt det der inn i min bittelille postkasse.

Jeg slenger alt ned i en handlepose og fortsetter turen inn til leiligheten min. Posen plasseres på kjøkkenbenken, varene legges på plass og jeg kikker raskt over posten. Bla, bla, bla, HVA? Et brev fra gynekologen? Nei, nei. Jeg skulle ikke høre noe hvis alt var i orden. Dette betyr at noe er galt? Hva i all verden skal det være?

Halvveis i panikk og tar jeg med meg brevet inn i stua. Morten står ganske så forvirret igjen på kjøkkenet og prøver å spørre om alt er bra. Nei, selvfølgelig er ikke alt bra. Det er tydeligvis noe som er galt med meg. Noe som gynekologen har funnet mens jeg har gått rundt her og ant fred og ingen fare. Jeg hadde faktisk glemt at det kunne være noe galt. Det er jo aldri noe galt. Det er bare noe de sier, “vi tar kontakt hvis det er noe”, men så tar de aldri kontakt. Ikke før nå…

Jeg åpner brevet og skummer gjennom. Bla, bla, bla celleforandringer. Celleforandringer? Nei. Det kan ikke stemme. Jeg har jo tatt HPV vaksinen. Jeg har ikke celleforandringer jeg? Jeg sjekket jo dette for et års tid siden og da var alt fint.

Jeg begynte å tenke tilbake på en melding jeg fikk for noen uker siden. Den fortalte meg at jeg må begynne å sjekke celleforandringer jevnlig fordi jeg fyller 25 i år. Nå har jeg tydeligvis disse celleforandringene og det gjør meg redd. Betyr ikke dette at jeg er mer utsatt for å få kreft? Kommer jeg til å få kreft? Hvor alvorlig er dette? Hva skjer nå? Hva gjør jeg?

Alle disse spørsmålene raste gjennom hodet mitt mens jeg satt og prøvde å skjønne hva jeg nettopp hadde lest. Jeg måtte lese det igjen, lette celleforandringer, oppfølging anbefales. Okei, men hva faen betyr dette? Jeg tok et bilde av brevet og sendte til en venninne av meg som er sykepleier. Bare bildet og teksten “hva betyr dette?”.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar. “Du har lette celleforandringer, det er ganske vanlig. Det betyr at du må dra og sjekke deg jevnlig, hvert år.” Okei, så det er ikke direkte farlig? “Nei, det er ikke det”. Det beroliget meg. Jeg ble lettet, men var fortsatt ganske satt ut så jeg Googlet og leste.

Så begynte jeg å bli ganske irritert. Hvordan kan man sende ut et så enkelt brev uten noe mer form for kommunikasjon? Hvorfor er det ingen som ringte meg og forklarte dette? Hvorfor ble jeg ikke innkalt til en time og fortalt hva dette innebærer og hva jeg burde gjøre videre? Hvorfor får jeg et slikt brev som forteller meg at det er noe galt med meg, som potensielt kan utvikle seg til å bli noe alvorlig, og må Google og spørre meg frem til svaret? Hvorfor får jeg ingen oppfølging?

Jeg vet ikke med dere. Det er kanskje jeg som overreagerer, men å få en slik beskjed og å sitte igjen med så mange spørsmål var ganske skummelt. Jeg hører, leser og ser hvordan celleforandringer kan utvikle seg til å bli noe farlig. Selvfølgelig blir jeg redd! Jeg vet ikke hva lette celleforandringer betyr. Det sier meg ingenting. Jeg ser ordet celleforandringer i et brev fra gynekologen og blir livredd.

Så, ja… Nå har det gått noen uker. Jeg har fått summet meg litt, men hvis jeg skal være helt ærlig med dere så er jeg fortsatt redd. Jeg synes dette er skummelt og jeg føler meg enda som et stort spørsmålstegn. Jeg så det virkelig ikke komme. Ikke i det hele tatt.

Jeg krysser fingrene for at alt går bra og kanskje de til og med går tilbake av seg selv, men jeg skal ikke legge skjul på at tankene vandrer og det går fort fra å tenke at dette går fint til å tenke på det verste som kan skje. Jeg skal dra til legen min og få svarene jeg ønsker meg, som gynekologen tydeligvis ikke klarte å gi meg eller i det hele tatt tilby meg. Jeg skal i hvert fall sjekke meg jevnlig og det burde du også ❤️

I og med at jeg blir 25 så har jeg tenkt litt. Jeg vurderte å lage et innlegg med 25 ting jeg har lært, men jeg synes det var litt kjedelig. I stede har jeg laget en liste over 25 ting jeg aldri vil gjøre igjen og som jeg skal gjøre alt jeg kan for å unngå. Det er ikke alt som er totalt krise, men ting som jeg bare ikke har lyst til å gjøre igjen, måtte oppleve igjen, kjenne på igjen eller ja…

🤦🏼‍♀️Danse på bordet på Heidis. Angst.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

🤦🏼‍♀️ Dra på Heidis. Angst igjen.

🤦🏼‍♀️Være med på Paradise Hotel. Det holdt med en gang.

🤦🏼‍♀️Bruke Tinder, Happn eller andre datingapper.

🤦🏼‍♀️Jobbe på Gunerius. Sorry, men nei.

🤦🏼‍♀️ Ha kjærlighetssorg.

🤦🏼‍♀️ Bytte taklampe på egenhånd. Ikke lurt. 

🤦🏼‍♀️ Høyne grensen på mastercardet. Dummeste avgjørelsen ever.

🤦🏼‍♀️ Bruke mastercardet utenom reise. Generelt ikke bruke penger jeg ikke har.

🤦🏼‍♀️ Takke ja til «gode» avtaler fordi jeg ikke kjenner min egen bedrifts verdi.

🤦🏼‍♀️ Bo fem meter fra Storgata i Oslo. Så slitsomt. 

🤦🏼‍♀️ Bruke tid på dårlige relasjoner som ikke gir annet enn negativitet. Bort, bort.  

🤦🏼‍♀️ Bruke falsk legitimasjon. Hehe wopsi.

🤦🏼‍♀️ Drikke ren vodka. Jeg spyr av tanken.

🤦🏼‍♀️ «Glemme» å si fra meg studiestipendet når jeg slutter så jeg ender opp med unødvendig mye studielån. Tenk at jeg har vært så dum, herregud.

🤦🏼‍♀️ Bestille ting på kreditt når jeg egentlig ikke har råd. Wopsi.

🤦🏼‍♀️ Lage en «Andrea kjøper alt Morten klarer å gjette prisen på»-video😂

🤦🏼‍♀️ Ignorere smerter i kroppen så det går for langt og krever dyrere og lengre behandling.

🤦🏼‍♀️ Jobbe som servitør. Jeg var elendig og hatet hvert sekund.

🤦🏼‍♀️ Tro at oppussing faktisk tar den tiden man beregner at det skal ta på forhånd. Har det noen gang skjedd? 

🤦🏼‍♀️ Dra på Grabbarna Grus. Angst.

🤦🏼‍♀️ Sende melding til Se&Hør i beruset tilstand. Dette snakker vi ikke om, haha.

🤦🏼‍♀️ Dra på partytur til Rhodos. Så harry, jeg kjenner angsten komme.

🤦🏼‍♀️ Betale over 7500 kroner i husleie.

🤦🏼‍♀️ Bleke håret med hjemmebleking.

🤦🏼‍♀️ Få en stripper i bursdagsgave. Jeg nekter å ta imot den gaven noen gang igjen!

Reklame | annonselenker Nelly / Nunoo

BLAZER HER / BUKSE MONKI HER / VESKE NUNOO

😡 Papirsugerør. Det er så sykt idiotisk! De smuldrer jo opp så man ikke klarer å drikke drikken. Jeg var et sted i Oslo hvor jeg kjøpte en smoothie, måtte BETALE EKSTRA for et elendig papirsugerør som gikk i oppløsning så jeg måtte drikke fra PLASTbegeret. Plis, bruk heller pappbeger og kjøp plastsugerør, det der er så elendig.

😡 Tilskuere på fotballkamp som leker trener fra tribunen. Jeg orker ikke. Orker ikke!!!! Jeg var på Norge-Spania og like bortenfor meg satt det en fyr som ropte til spillerne og lekte treneren deres. «Mer fart, det blir for stillestående», gjør sånn og sånn, Kåre. Altså dere skjønner greia. Sykt irriterende å høre på i 90 minutter.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

😡 Folk som ikke klarer å holde seg bak den hvite oppmerkede stripen som går rundt bagasjebåndet. Det står seriøst at du skal holde det bak den streken. HVORFOR må du stå helt inntil bagasjebåndet? Hvis alle hadde stått bak streken hadde alle hatt oversikt og det hadde vært superenkelt å hente ut bagasjen sin. Når du står der som en idiot og blokkerer sikten er det irriterende, men når du i tillegg blokkerer veien til bagasjebåndet for å få tak i kofferten er det SYKT irriterende. Skjerpings folkens!

😡 Ordet skam. Jeg er så sykt lei av folk som skal legge skam på andre fordi de ikke er enig i valgene deres. Åherregud spiser du kjøtt??? SKAM PÅ DEG! Hva, du flyr? SKAM!!!! Ånei, du kjøper vel ikke klær? Herregud så sykt, SKAM DEG! Kan dere gi dere med den shamingen? Når kom det noen gang noe godt ut av det? Tror dere folk får lyst til å bli det som i deres øyne er et bedre menneske av å kaste skam på dem? Eh nei, personlig får det motsatt virkning haha. Jeg får lyst til å bade i kjøtt, flyreiser og klær jeg. Kanskje vi heller skal begynne å snakke sammen som oppegående mennesker og dele tips, komme med positive oppfordringer og heller rose det som faktisk blir gjort enn å rope skam på det som ikke blir gjort? Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe ❤️❤️❤️

😡 Folk som skal starte en lengre samtale på kollektivtransport når jeg sitter med ørepropper… Hallo, er ikke ørepropper selve beskrivelsen på at man ikke ønsker kontakt med andre folk? 

😡 Kundeservicen på Kjevik. Jeg skal ikke dra alle over en kam her, men det har vært ganske lunken service ved flere anledninger. Da jeg skulle til Bali toppet det seg da jeg «fikk hjelp» av den sureste og frekkeste damen! Det var helt sykt hvor sur hun var og hvor lite hun ønsket å hjelpe til. Nei, det var helt sykt. Det er så rart fordi sørlendinger ellers er så sykt hyggelige, men ikke på Kjevik…

😡 Kroppen min. Jeg HATER den, seriøst. Den tåler jo ingenting og det er så frustrerende at det alltid er noe galt. Jeg er kjempeallergisk mot pollen, dødsallergisk mot peanøtter, tåler ikke støv eller pelsdyr (overser den siste der), har slitt masse med vaginisme og vestibulitt og nå er det jaggu irritabel tarm også. Nevnte jeg at jeg har store problemer med knærne mine og at jeg heller ikke tåler jordbær og sitrusfrukter noe særlig? Ja, også får jeg alltid eksem på vinteren. Må jo bare elske denne kroppen 😫 

😡 Alle som kjøper følgere på Instagram. Det er så mye bullshit at jeg orker ikke. Det verste er at de ofte tjener på det fordi selskap uten erfaring ikke tenker på eller vet hvordan man sjekker det, også ser det selvfølgelig mer attraktivt ut å ha masse følgere. Det er bare at det er så lett å se. Hvis du har 100 000 følgere så får du ikke 400 likes, haha. Jeg orker ikke. Det er sykt irriterende fordi det går faktisk utover det fåtallet som er ærlige og jobber hardt for følgerne sine. Slutt å kjøp!!!

Hva irriterer deg?

Reklame | annonselenke Nelly

KÅPE HER 

Hei, verdens beste dere! Som dere antakeligvis har fått med dere så var jeg hos en ernæringsfysiolog på sykehuset på tirsdag. Grunnen til det er jo denne magen min da. Den er virkelig ikke samarbeidsvillig. Jeg har irritabel tarm noe som betyr at magen min er veldig sensitiv og reagerer på veldig mye mat. Det er alt fra løk og blomkål til eple og laktose. Listen er lang, men den skal jeg ikke ramse opp for dere her. Dere som sliter med det samme vet det jo og for dere andre så er det ganske kjedelig lesing.

Det som skjer med magen min når jeg reagerer på mat (noe som er typ hele tiden) er at den blir oppblåst, jeg får magekramper, jeg kan få forstoppelse eller så kan det gå helt motsatt vei og maten må ut med en eneste gang. Det er luftsmerter, mye gass, noen ganger ikke noe som helst. Magen reagerer helt forskjellig, alt etter hva jeg spiser. Det er ikke farlig, men ufattelig slitsomt så det jeg nå prøver på er å finne et kosthold som gjør at magen har det helt greit og at jeg kan spise så normalt som mulig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så, tilbake til besøket på sykehuset. Jeg var ganske spent på hva jeg skulle få ut av timen, men ante helt ærlig ikke hva jeg gikk til. Jeg skjønte at jeg skulle få hjelp med kost som magen min tåler, men ikke hvordan dette skulle foregå eller hva som faktisk kom til å komme ut av det.

Mitt hovedproblem med lavfodmap har vært at jeg som regel ikke spiser kjøtt. Et kosthold basert på lavfodmap betyr at jeg ikke kan spise bønner, linser, kikerter eller soya, noe som gjør at mange av mine kjøtterstatninger faller ut. Det var dette jeg håpet å få hjelp til, samt litt sånn hvor streng må jeg faktisk være i streng periode, kan jeg spise det og det osv.

Jeg kan si at det var en ting som gjorde meg veldig lettet og glad på den timen. Det var at jeg ikke trenger å være i streng fase, altså spise 100% lavfodmap i åtte uker. Det holder nemlig med to til seks! Jeg klarte jo faktisk tre-fire uker sist, og hadde jeg visst dette så kunne jeg bare fortsatt derfra. I stede ga jeg opp så nå må jeg begynne litt på nytt.

Jeg fikk også en link til en side hvor det er oppdatert forskning, masse gode tips som hjelper meg å forstå hele dette lavfodmap-greiene samt noe som for meg har vært et savn, masse gode oppskrifter til både middag og lunsj. Det sammen med min nye lavfodmap kokebok gjør at dette kommer til å bli lettere. Jeg har også funnet en erstatning for kjøttdeig som jeg tåler og i to uker skal jeg klare meg uten mine gode gamle erstatninger, så kan jeg heller prøve meg på litt og litt av de når jeg er ferdig med den strenge fasen.

For å være helt ærlig så var det kun den linken som virkelig hjalp meg. Det var jo greit å få litt oversikt, men det aller meste visste jeg jo fra før. Allikevel så var det greit å dra dit, jeg fikk som sagt link til en veldig gode side (denne for dere andre irritabel tarm-mennesker) som kommer til å hjelpe meg når jeg starter på streng fase igjen. Det blir ikke før etter bursdagen min som er neste uke. På bursdagen min skal jeg spise akkurat hva jeg vil, haha.

Så etter 26. oktober prøver jeg meg igjen på streng fase og gleder meg til resultatene som jeg da vet kommer. Sist ble magen mye mindre oppblåst og jeg hadde mindre vondt, men jeg fikk ikke til kostholdet. Nå tror jeg det skal gå litt bedre i hvert fall, så jeg krysser fingrene! I mellomtiden skal jeg prøve å holde meg unna det aller verste som for meg og så gleder jeg meg faktisk til å starte på nytt.

Kryss fingrene for meg 🙂

Det jeg skal fortelle dere nå har jeg tenkt lenge på, eller jeg føler i hvert fall at jeg har tenkt på det i en evighet. Hvis jeg skal de ordentlig på det så er det nok to-tre måneder siden at jeg virkelig begynte å kjenne på det. 

Jeg har alltid elsket å skrive! Helt siden jeg var liten har jeg skrevet og skrevet. Jeg skrev fortellinger, jeg skrev dikt, jeg skrev sangtekster og ikke minst så skrev jeg ut veldig mange dagbøker. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Etter hvert som jeg ble eldre tok jeg dagbokskrivingen et steg opp. På skolen skulle vi lære å lage hjemmesider og det ble min nye dagbok. 

Plutselig begynte blogg å bli en greie. Jeg kastet meg på og tok enda en vei videre fra den gode gamle dagboken.

Jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg har blogget, men det begynner å bli en god stund. Denne bloggen er fra 2014, men jeg hadde en blogg før den tid også, og før det hjemmesiden som alt i alt egentlig var akkurat det samme som en blogg.

Hele tiden har jeg gjort det fordi jeg synes det er gøy! Jeg har kost meg med å dele, med å leke med ordene, med å få følelsene mine ned på et «ark». Jeg har hele tiden utviklet meg. Jeg har lært meg å lage enkle videoer, jeg har blitt bedre med foto og redigering. Jeg har skrevet bedre. 

Den siste tiden har jeg verken følt noen glede eller noen fremgang, og jeg tror at de to tingene henger sammen. Så lenge jeg ikke føler glede ved å gjøre det jeg gjør, hvordan skal jeg da kunne utvikle meg? Hvordan skal jeg bli bedre? 

Nå føler jeg at jeg både har stagnert og gått flere steg tilbake. Både innhold og særlig tekst er dårligere og mindre inspirert, jeg synes ikke lenger det er gøy. Det er ikke gøy å levere noe man ikke er fornøyd med og uansett hvor mye jeg prøver blir jeg ikke fornøyd. Jeg vet ikke om det er jeg som har begynt å sette for strenge krav for meg selv, om jeg har mistet troen på hva jeg kan få til eller om jeg rett og slett har blitt dårligere på det jeg driver med.

Uansett grunn så klarer jeg ikke fortsette slik jeg gjør nå uten at det gir meg noen form for glede. Glem pengene og oppmerksomheten, jeg har drevet med dette fordi jeg har elsket det! Jeg har kost meg hver eneste dag, men nå er alt jeg vil å få en pause. Jeg vil bare logge av alt, jeg vil ikke mer.

Så nå blir det annerledes. Jeg sier ikke at jeg skal slutte og jeg sier heller ikke at dere ikke kommer til å høre fra meg. Jeg skal bare jobbe på en helt annen måte, ta bort alt presset jeg har lagt på meg selv og med det skal jeg prøve å finne tilbake til gleden jeg en gang hadde. Nå skal jeg kun dele når jeg føler jeg har noe å dele, kun være på når jeg vil være på også får vi se hvordan det går. Det kan være at jeg kommer med innlegg hver dag, eller så blir det litt lenger mellom hver gang.

Jeg tror det kan ta to veier. Jeg kan savne det så mye og etter å ha fått litt pusterom kommer jeg tilbake bedre enn noen gang, proppfull av energi og inspirasjon. Eller så kjenner jeg hvor deilig det er å bare være meg, uten bloggen og uten sosiale medier. Kun tiden vil vise, men jeg håper dere forstår at dette er noe jeg må gjøre.

Til slutt vil jeg si tusen takk for at dere klikker dere inn her hver dag, annenhver dag eller en dag innimellom. Takk for at dere leser, takk for at dere engasjerer dere og takk for at dere har gitt meg muligheten til å leve av noe jeg egentlig synes er skikkelig moro! Tusen takk❤️

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

Kjære fineste kjæresten min. Jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal begynne, fordi jeg tror neppe ord kan beskrive hvordan dette året med deg har vært. Det jeg kan si er at ingen noen gang har fått meg til å føle meg som du gjør.

Ingen har noen gang fått meg til å le så mye og så ofte som du gjør. Ja, vi ler jo faktisk hver eneste dag. Enten av at jeg er rar, eller at du er rar, eller at vi begge er rare haha.

Ingen har noen gang fått meg til å føle meg så fin som du gjør. Du sier det hele tiden og selv om jeg ikke tror deg akkurat på de dagene hvor jeg står der med hovne pollenøyne, morgensveisen med hår til alle kanter og en rennende nese, så tror jeg deg som regel ellers 😉

Ingen har noen gang følt meg så trygg som du gjør. Jeg har ikke tvilt på deg et eneste sekund. Jeg trenger aldri bekymre meg for hva du gjør når vi ikke er sammen, og det trenger heller ikke du. Jeg har aldri klart å snakke så fritt og åpent om meg selv og hva jeg føler som jeg gjør til deg. Med deg så er det ikke skummelt, det er bare trygt og godt.

Ingen har noen gang elsket meg som du gjør. Jeg synes kjærligheten vår er så bra. Det er en fin, glad, morsom og herlig kjærlighet. Det er liksom bare godt. Det er slik det skal være.

Du og jeg, vi.

Tusen takk for at du alltid tar vare på meg, at du alltid klarer å snu en dårlig dag til en god en, at du utfordrer meg, setter meg på plass, men løfter meg opp på en måte som bare du kan. Takk for at du tar meg med på ting du synes er gøy og vil at jeg skal bli med deg på dine ting, og takk for at du blir med meg på mine ting. Du er alltid her når jeg trenger deg og du har vist meg hvordan kjærlighet burde være og knust idéen min om at ingen holder sammen for alltid. For det skal vi, du og jeg.

Tusen takk for et fantastisk første år som kjærester. Jeg kunne ikke ha bedt om noe mer. Jeg elsker deg så mye og jeg gleder meg til resten av livet vårt sammen ❤️

Jeg leste dette innlegget på bloggen til Isabelle og synes det var et skikkelig morsomt innlegg! Så Isabelle, jeg håper det går fint at jeg lånte det med et par forandringer 😉

Første gangen vi møttes 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dette har nok de aller fleste fått med seg. Vi møttes for første gang på innspillingen av Love Island, den aller første dagen da de første deltakerne flyttet inn i villaen.

Første gangen vi kysset 

Ting går fort på Love Island, haha. Det var samme natt som vi sov i daybed sammen i stede for å sove nede med de vi egentlig var i par med. Det var så koselig, og jeg tror det var litt over en uke etter at vi møttes.

Første gangen vi var på date 

Vi fikk jo ikke dratt på en ordentlig date før etter sånn fem uker der inne, men vår første date i Norge hadde vi den andre dagen da Morten besøkte meg i Oslo for første gang. Vi gjorde noe så uromantisk som å spise burrito på Steen & Strøm.

Første gangen vi hadde sex 

Nok en gang Love Island, men heldigvis var det ingen som fikk det med seg!

Første gangen vi var ute på byen sammen 

Det må ha vært på bursdagen min. Jeg feiret den i Oslo med vennene mine og Morten selvfølgelig, og da dro vi ut på byen etterpå. Kamerarullen min var full av klissete bilder av oss to.

Første gangen vi var i utlandet sammen 

Vi møttes jo i utlandet, men den første utenlandsturen etter at vi kom hjem var til Barcelona! Det var veldig moro fordi vi snakket om det inne på Love Island. “Hvis vi vinner drar vi til Barcelona”, så vant vi jaggu meg og da ble det tur. Det var en fantastisk tur og jeg føler litt at det ble vår by, hihi.

Første gangen vi kjøpte noe av verdi sammen

Det var leiligheten det. Den kjøpte vi i slutten av mars og siden det har vi kjøpt en god del ting av verdi sammen og jeg har jo kjøpt meg inn i bilen hans, men leiligheten er definitivt det største.

Første gangen vi kranglet 

Hm… Første gang vi kranglet ordentlig var ganske sent ute i forholdet. Det var morsomt nok innspillingen av en Youtube-video som utløste det. Jeg hadde så sykt lite lyst til å lage den, men hadde sagt ja sikkert tjue ganger og Morten ble naturlig nok lei av det. Så det ble faktisk til en liten krangel.

Første gangen vi var på kino 

Vi har enda ikke vært på kino!!! Vi har prøvd det flere ganger, til og med bestilt billetter to ganger og ikke dratt. Det er jo så mye koseligere å se på film hjemme i stua, da kan man kose!

Første gangen vi møtte familien til hverandre 

Jeg møtte hans ganske tidlig. Da vi kom hjem fra Love Island dro han hjem i tre-fire dager før han kom til Oslo hvor vi var i tre-fire dager. Så ble jeg med han hjem til Lindesnes og møtte foreldrene hans, broren hans og kjæresten til broren, tror jeg møtte mormoren også faktisk. Noen uker senere dro vi til familien hans i Nord-Norge og jeg møtte onkler, tanter, fettere og besteforeldre. Morten møtte søsteren min på den turen til Nord-Norge fordi hun studerte der, også møtte han pappa ordentlig for første gang i oktober i forbindelse med bursdagen min da han kom til Oslo.

Første gangen Morten kjøpte blomster til meg 

Første og eneste gang jeg har fått blomster av Morten var på bursdagen min. Jeg synes egentlig det er helt greit, jeg trenger ikke blomster i hytt og vær, da hadde jeg bare blitt skeptisk og lurt på om han hadde gjort noe shady bak ryggen min 😉

Det første jeg tenkte om Morten

At han var veldig kjekk! Jeg husker jeg tenkte det da han gikk inn inn villaen, noe som gir mening fordi han er veldig kjekk.

… med disse uvanene

Bruke så lang tid på å komme meg opp av sengen. Jeg har begynt å slumre så sykt. Jeg våkner, men jeg slumrer i senga om det gir mening. Jeg ligger der i sikkert en time før jeg faktisk står opp. Greit nok at jeg ligger og deler blogginnlegg, men det er mye scrolling på Instagram haha. Det er uansett noe med det å komme seg opp av sengen og starte dagen.

Ha mobilfri tid. Jeg har mobilen limt til hånden min hvert eneste sekund av dagen med mindre jeg sover. Det er faktisk noen ganger jeg sovner med mobilen i hånden. Det er krise. Jeg må bli mye flinkere til å legge den fra meg, særlig når jeg er med på sosiale ting eller på kvelden når vi skal ha det koselig og se på en serie eller spise middag sammen her hjemme.

Synes synd på meg selv på grunn av magen. Jeg synes skikkelig synd på meg selv, skikkelig. Det er helt ærlig grusomt å spise så begrenset som det jeg burde (og dessverre skal begynne med igjen). Jeg elsker avokado, mango, hvitløk i mat og for ikke å snakke om bakevarer og sjokolade. Nå er det sånn at jeg faktisk bare må ta meg sammen og forstå at det er sånn jeg må leve. Jeg må legge om livsstilen for at magen skal ha det bra og da hjelper det ikke å sitte gråtende i sofaen fordi jeg synes synd på meg selv. Skjerpings!

Spise smågodt flere ganger i uka. Akkurat her var lavfodmap en god greie fordi jeg klarte faktisk å holde meg unna smågodthylla, haha. Jeg klarer omtrent ikke gå i butikken uten å gå bort til smågodtet. Jeg er så svak. Så er må det bli skjerpings (noe jeg har sagt en million ganger før) og jeg må prøve å begrense godiset til helgen.

Kjøpe levende blomster. Dette er vel ikke en uvane, men jeg tar den med allikevel.Jeg kan ikke ha levende blomster. De dør etter noen dager uansett hva jeg gjør så jeg har rett og slett gitt opp. Det jeg må få tak i er pene falske blomster som jeg kan ha stående.

Brus… Jeg drikker nok over gjennomsnittlig mye Pepsi Max i løpet av en uke. Vi hadde på et tidspunkt fire brett med Pepsi Max som forsvant i løpet av rekordtid. Jeg hater jo smaken på vannet i Kristiansand, men det er en dårlig unnskyldning for å ta Pepsi Max i stede for vann.

Bruke så mye penger på mat. Jeg forstår ikke hvordan det skjer, men hver gang Morten og jeg drar på butikken for vår ukentlige storhandel så blir det så utrolig dyrt. Vi er aldri under 900 kroner, aldri! Hvordan kan man bruke så mye penger på mat? Nå kjøper jeg en del spesialprodukter som gluten- og laktosefrie ting, men allikevel. Det er nemlig stadig jeg er på butikken flere ganger i løpet av uken. Hvordan??? Jeg har i det minste klart å begrense “spise ute”-sløsingen, men det forsvinner allikevel ekstremt mye penger på mat.

Har dere noen uvaner dere burde slutte med?

Del gjerne, så prøver vi å slutte sammen!

Reklame | annonselenke Nelly

KJOLE HER (25% med koden ANDREA25)

Okei, i dag blir det ingen vanlig god morgen-start på innlegget. Jeg våknet jeg opp med en skikkelig vond klump i magen og da føles det ikke helt riktig med “god morgen, rosa skyer og enhjørninger” viben.

Når vi først snakker om det så har egentlig klumpen ligget i magen siden i går. Jeg måtte rett og slett finne på noe som kunne distrahere meg fra alt rundt meg så jeg bestemte meg for å male soverommet. Det skal dere få se og høre mer om senere, egentlig ganske irrelevant i dette innlegget. Poenget mitt er egentlig at jeg har gruet meg meg til det som skal skje i kveld helt siden i går.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Som dere vet så er jeg omtrent aldri på typiske bloggevents. Jeg føler meg aldri komfortabel og hater det, rett og slett hater det. For det første kjenner jeg omtrent ingen (fordi jeg aldri drar på sånt) og etter Vixen-opplevelsen min forrige gang (hatet det og dro hjem i pausen) har jeg bare latt det være. Det er jo virkelig ikke noe man må være med på, men noe virker jo veldig gøy og det er synd å gå glipp av det på grunn av et par dårlige opplevelser.

Jeg vet jo at det er meg det er noe galt med i slike settinger. Hallo, jeg har droppet ut av studier fordi jeg får noia av å gå inn i klasserommet. Jeg hater situasjoner hvor det er fullt av folk, men ingen av dem er mine folk. Jeg hater å dra på ting alene. Jeg hater samlinger av folk og jeg hater typiske bloggevents hvor jeg bare føler meg ukomfortabel og innbiller meg at alle hater meg, haha. Sånn flyr tankene avgårde og det er jo veldig dumt å bare la det gå uten å gjøre noe med det.

Dere har sikkert skjønt hva jeg skal nå? Jeg skal rett og slett konfrontere min egen lille djevel og i kveld skal jeg på et event. Woho! Nå er jeg utrolig dramatisk, men det jeg har fortalt dere her er rett og slett slik jeg føler det. Så får vel følelsene mine bare havne i dramasjangeren.

Jeg bare begynner å tenke på hva alle andre skal ha på seg. Tenk om alle kommer stivpynta og jeg tar på meg bukse og sneakers? Alle andre kjenner hverandre sikkert kjempegodt. Tenk om alle har noen å snakke med og jeg blir stående alene? Alle andre vet sikkert hvor de skal gå og hva som skjer. Tenk om jeg går, sier eller gjør noe feil? Alle andre… Det er det som noen ganger blir veldig skummelt.

Altså det kan umulig bli verre enn hva jeg forestiller meg oppe i hodet mitt. Antakeligvis så blir det både koselig og gøy. Jeg skal til og med ha med meg Morten (aldri i verden om jeg hadde dratt alene) og han er jo litt mer sosial og utadvendt enn meg, så jeg hviler meg rett og slett på hans sosiale antenner i kveld, haha. Hvis det blir forferdelig så er det virkelig ikke verre enn å dra så fikk vi oss en Oslotur og en koselig natt på hotell. Herregud, når jeg sier det sånn så blir jeg helt matt av meg selv. Wæææ.

Nei, det nytter ikke å dvele ved dette lenger, det er bare å sette seg i bilen og kjøre mot hovedstaden.  Det blir nok en veldig bra kveld skal dere se! Ønsk meg (veldig) gjerne lykke til så blogges vi fra Oslo ❤️

🤷🏼‍♀️ Jeg husker skikkelig godt den ene bursdagen min fordi jeg fikk ha en prinsessebursdag. Alle hadde på prinsessekjoler, masse falske smykker og tiaraer. 

🤷🏼‍♀️Da jeg feiret bursdag pleide vi å ha et sjokoladekaketog pyntet med godteri! Det var skikkelig stas.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

🤷🏼‍♀️ Jeg vokste opp på en gård, eller et lite småbruk da. Det var sååå fint og jeg kunne gjerne bodd slik igjen. 

🤷🏼‍♀️Hvis jeg ble sint på foreldrene mine pleide jeg å rømme til dukkestuen vi hadde like ved huset, planen var alltid å overnatte, men jeg var så mørkeredd at jeg alltid kom snikende tilbake på kvelden

🤷🏼‍♀️ Soverommet mitt var helt rosa. Jeg hadde rosa teppegulv og rosa tapet på veggene. Helt perfekt for den lille prinsessen jeg var som barn (og enda er)

🤷🏼‍♀️ Jeg bodde så langt fra skolen og det gikk ikke buss fordi vi var så få der at jeg fikk dekket taxi til barneskolen i mange år

🤷🏼‍♀️ En gang var lillesøsteren min og jeg ute i hagen og lekte. Hun klatret opp i et tre og satt seg fast så jeg skulle gå inn for å hente hjelp. Det glemmer jeg på veien og setter meg ned i stua for å leke. Det går en stund før foreldrene mine spør hvor søsteren min ble av. «Åja, det glemte jeg å si. Hun sitter i et tre og griner fordi hun ikke kommer seg ned»😂

🤷🏼‍♀️ Jeg var en liten romantiker og pleide å skrive kjærlighetsbrev til guttene jeg likte. Ofte gjemte jeg det i jakken deres like før vi var ferdig så de ikke skulle se det før de kom hjem. 

🤷🏼‍♀️ En gang ba jeg læreren min om å spørre en gutt jeg likte om vi skulle bli sammen, haha. 

🤷🏼‍♀️ Slik jeg husker det så elsket jeg å være med i fjøset for å stelle og kose med dyrene. I motsetning til normale folk så pyntet jeg meg ofte med skjørt, kjoler og smykker. Viktig å pynte seg for dyrene.