Det jeg skal fortelle dere nå har jeg tenkt lenge på, eller jeg føler i hvert fall at jeg har tenkt på det i en evighet. Hvis jeg skal de ordentlig på det så er det nok to-tre måneder siden at jeg virkelig begynte å kjenne på det. 

Jeg har alltid elsket å skrive! Helt siden jeg var liten har jeg skrevet og skrevet. Jeg skrev fortellinger, jeg skrev dikt, jeg skrev sangtekster og ikke minst så skrev jeg ut veldig mange dagbøker. 

Etter hvert som jeg ble eldre tok jeg dagbokskrivingen et steg opp. På skolen skulle vi lære å lage hjemmesider og det ble min nye dagbok. 

Plutselig begynte blogg å bli en greie. Jeg kastet meg på og tok enda en vei videre fra den gode gamle dagboken.

Jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg har blogget, men det begynner å bli en god stund. Denne bloggen er fra 2014, men jeg hadde en blogg før den tid også, og før det hjemmesiden som alt i alt egentlig var akkurat det samme som en blogg.

Hele tiden har jeg gjort det fordi jeg synes det er gøy! Jeg har kost meg med å dele, med å leke med ordene, med å få følelsene mine ned på et «ark». Jeg har hele tiden utviklet meg. Jeg har lært meg å lage enkle videoer, jeg har blitt bedre med foto og redigering. Jeg har skrevet bedre. 

Den siste tiden har jeg verken følt noen glede eller noen fremgang, og jeg tror at de to tingene henger sammen. Så lenge jeg ikke føler glede ved å gjøre det jeg gjør, hvordan skal jeg da kunne utvikle meg? Hvordan skal jeg bli bedre? 

Nå føler jeg at jeg både har stagnert og gått flere steg tilbake. Både innhold og særlig tekst er dårligere og mindre inspirert, jeg synes ikke lenger det er gøy. Det er ikke gøy å levere noe man ikke er fornøyd med og uansett hvor mye jeg prøver blir jeg ikke fornøyd. Jeg vet ikke om det er jeg som har begynt å sette for strenge krav for meg selv, om jeg har mistet troen på hva jeg kan få til eller om jeg rett og slett har blitt dårligere på det jeg driver med.

Uansett grunn så klarer jeg ikke fortsette slik jeg gjør nå uten at det gir meg noen form for glede. Glem pengene og oppmerksomheten, jeg har drevet med dette fordi jeg har elsket det! Jeg har kost meg hver eneste dag, men nå er alt jeg vil å få en pause. Jeg vil bare logge av alt, jeg vil ikke mer.

Så nå blir det annerledes. Jeg sier ikke at jeg skal slutte og jeg sier heller ikke at dere ikke kommer til å høre fra meg. Jeg skal bare jobbe på en helt annen måte, ta bort alt presset jeg har lagt på meg selv og med det skal jeg prøve å finne tilbake til gleden jeg en gang hadde. Nå skal jeg kun dele når jeg føler jeg har noe å dele, kun være på når jeg vil være på også får vi se hvordan det går. Det kan være at jeg kommer med innlegg hver dag, eller så blir det litt lenger mellom hver gang.

Jeg tror det kan ta to veier. Jeg kan savne det så mye og etter å ha fått litt pusterom kommer jeg tilbake bedre enn noen gang, proppfull av energi og inspirasjon. Eller så kjenner jeg hvor deilig det er å bare være meg, uten bloggen og uten sosiale medier. Kun tiden vil vise, men jeg håper dere forstår at dette er noe jeg må gjøre.

Til slutt vil jeg si tusen takk for at dere klikker dere inn her hver dag, annenhver dag eller en dag innimellom. Takk for at dere leser, takk for at dere engasjerer dere og takk for at dere har gitt meg muligheten til å leve av noe jeg egentlig synes er skikkelig moro! Tusen takk❤️

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT