Den aller beste dagen i mitt liv må ha vært den dagen Morten og jeg ble kjærester. Det var så utrolig fint og nærmest er perfekt øyeblikk. Sånn sett er jeg glad for at vi møttes på Love Island. Det ga oss så mange muligheter vi aldri hadde hatt ellers.
Vi hadde antakeligvis aldri kunne se klipp fra tiden vi først møttes til vi forelsket oss og ble kjærester. Vi hadde aldri funnet på å skrive taler til hverandre hvor vi uttrykte følelsene våre. Aldri! Det er litt morsomt for da jeg fikk beskjed om at vi skulle skrive en tale synes jeg de var helt forferdelig.
Skulle liksom jeg, jeg som er elendig med følelser og overhodet ikke vil dele de med noen stå og holde en tale til Morten foran de andre deltakerne, produksjonen og flere hundre tusen mennesker som skulle se dette på tv? Ehhhh, nei. Jeg gruet meg så utrolig mye, jeg skalv da jeg gikk inn i villaen. Men jeg gjorde det, jeg hadde skrevet talen og jeg holdt den (nesten) uten å gråte og nå er jeg ufattelig glad for det. For nå har jeg det klippet for alltid og her om dagen fant jeg talene våre i en bortgjemt og overfylt eske på kontoret.
Dette er det fineste minnet jeg har fra Love Island, og et av de fineste jeg har i livet. Jeg vil ha de for alltid så jeg bestemte meg for å ramme de inn. Jeg tror ikke akkurat vi skal ha de stående fremme, men nå vet jeg i hvert fall at de er godt bevart så vi kan ha de til vi er gamle og grå ❤️
God morgen fra flyttehjelpen! Det morsomste med å flytte er jo å se gjennom ting, særlig når det er ting som har ligget i kjelleren hos pappa siden jeg var liten. Det var mye gull i de eskene han dro frem i går for å si det sånn. Jeg fant ting jeg ikke husker å ha eid eller lagd, og ting som vekker mye minner. Det var å moro! Jeg har tatt bilde av noe av det for å vise dere, hehe.
Pokemonkort album! Jeg husker jo at vi hadde disse kortene, men jeg kan virkelig ikke huske at jeg var såpass dedikert at jeg oppbevarte kortene i et album. Jeg sjekket Finn og man kan visst tjene litt på disse om det er noen sjeldne kort så dette skal jeg definitivt undersøke mer.
Hvem andre hadde Snoopy skoledagbøkene? Disse var SÅ kule og det var nærmest årets happening da disse kom på den lokale Copp Prix butikken i Tjølling. Altså, jeg lo meg ihjel da jeg leste hva jeg hadde skrevet i disse haha. Det er sider hvor man kan fylle ut diverse ting og det er litt gøy å se tilbake på. La meg vise dere noen eksempler:
Hahaha, en selvsikker ung pike dette. La meg trekke frem noen høydepunkt fra disse to sidene:
Mitt utseende: pent
Min personlighet: jålete
Min beste egenskap: synge (hahaha jeg er totalt tonedøv)
Hva jeg i hvert fall ikke skal bli: fisker
Finner du Snoopy-boken min så: ring meg fort
Er det noen som husker disse nettsidene? Hva var Rommet.no for eksempel? Jeg har ingen aning. Legg merke til den nederste nettadressen og ha det i bakhodet når dere jobber dere nedover siden her. Lurer på om jeg hadde en bitteliten crush på Idol-David…
Fortsatt like selvsikker og nå prøver jeg meg også på løkkeskrift her. Jeg ser jo at jeg har byttet crush fra Dino (deltager for Kroatia i MGP jr hvis noen lurte) til Sondre. Jeg er faktisk usikker på hvem det er snakk om for det var nemlig flere i omgangskretsen som het det, haha. Jaja.
Høydepunkt:
Hvor mange hjerter jeg har knust i år: 3 (hahahaha, antakeligvis 0)
Årets peneste: meg
Husker dere Julia? Jeg hadde rommet fullt av Julia-plakater som jeg tydeligvis har tatt vare på. Morten mente at det med tannpirkeren gikk igjen fordi han stadig bruker tannpirker. Jaha…
HAHAHA, dette slår alt! Jeg har rett og slett laget en fortelling jeg, om Kurt Nilsen og David Pedersen som var med i Idol på den tiden. Skikkelig realistisk dette, ja haha.
Litt obsessed med Idol. Denne var full av utklipp fra blader og aviser.
Okei, dette er litt morsomt. Dette er dagboken fra 2004 (jeg hadde en million av dem) og her skriver jeg om hvordan det var å være med på Pysj Pop Baluba! TV-karrieren startet tidlig 😉
Yeeei, alle Disneyfilmene mine. Vel, dette er faktisk en av to kasser med Disney VHS. Jeg skal få tak i en VHS spiller så jeg kan se disse igjen, kun for nostalgiens skyld. Jeg vet man kan streame, men det blir ikke det samme. Jeg tror jeg skal spare de til høsten så kan jeg sitte inne med masse tente lys, dyna i sofaen og kakao mens jeg ser på gamle Disneyfilmer!
HAHAH, jeg sparte det verste til slutt! Si hei til 15 (snart 16) år gamle Andrea som antakeligvis nettopp hadde oppdaget gult extention og eyeliner 🙂 Vakkert, rett og slett vakkert.
Sååå det var det, folkens! En liten tur tilbake i tid. Nå har dere virkelig fått se en annen side av meg og blitt litt kjent med hvem jeg var for over ti år siden. Jeg synes i alle fall det var veldig moro, hihi.
Det går virkelig ikke en dag uten at jeg får spørsmål om magen min. Er jeg gravid? Hva skjer med magen min? Har jeg lagt på meg? Den siste der er grei nok, fordi det har jeg haha, men det er ikke derfor den står ut som en ballong. Jeg har funnet ut at det er like greit å lage et innlegg hvor jeg forteller litt om min lite samarbeidsvillige mage, hvorfor den er som den er og hvordan det påvirker meg så dere forstår litt mer av hvorfor jeg stadig ser ut som jeg er gravid i 6. måned.
Jeg har slitt veldig mye med magen de to siste årene. For å være ærlig husker jeg ikke akkurat når det startet, men jeg slet ikke med dette før i 2017 i hvert fall. Jeg har alltid kunne bli litt oppblåst hvis jeg spiser noe som inneholder veldig mye gluten eller hvis jeg spiser meg skikkelig stappmett, men ikke på samme måte som nå.
Nå blir jeg så oppblåst at det kjennes ut som om magen skal sprenge og det er akkurat slik det ser ut også. Jeg forstår hvorfor dere spør om jeg er gravid, selv om jeg er utrolig lei av det spørsmålet. Det ser jo sånn ut. Jeg kaller det bare for gravidmagen, haha.
Det som er greia med magen min er at det er veldig mye mat jeg ikke tåler. Da dette startet gikk jeg til legen for å sjekke det. Jeg er jo livredd for å få en eller annen livstruende sykdom så da jeg begynte å gå rundt med ballongmage hver eneste dag og hadde magesmerter samtidig ble jeg selvfølgelig litt redd. Dette var jo veldig uvant.
Inn og ut av legekontoret. Tester og blodprøver. Spørsmål. Flere tester, flere blodprøver og flere spørsmål. Vi kommer aldri til å finne ut av det. Vi var innom så mye forskjellig, men utelukket det ene etter det andre. Til slutt var det en ting vi satt igjen med: irritabel tarm.
For meg betyr det at jeg tåler veldig lite mat. Jeg får ekstremt oppblåst mage, det er det man ser utenfra. Det man ikke ser er at jeg får sterke magesmerter, jeg får enten forstoppelse eller det motsatte. Jeg slipper ut luft som lukter gift. Jeg blir så trøtt og sliten. Dette har jeg opplevd hver dag i snart to år nå, og jeg skal innrømme at jeg ikke har tatt det helt på alvor før nå i det siste.
Mildt sagt misfornøyd etter å ha prøvd alle klær i kofferten / Kjole Nelly her
Da legen sa at jeg antakeligvis har irritabel tarm så skjønte jeg ikke helt hva det innebar. Han sa at jeg måtte kutte ut en og en matvare i en måneds tid for å se hva jeg tåler og ikke. Det virket som et umulig prosjekt for meg så jeg bare la det fra meg. Det var også den eneste informasjonen jeg fikk om irritabel tarm. Ikke noe særlig mer enn det. Så jeg tok det ikke helt seriøst.
Jaja, det er sånn det er . Det får bare være. Jeg spiser det jeg vil så får dette bare skje. Det er først nå de siste ukene jeg har prøvd å ta skikkelig tak i dette. Hvorfor? Fordi dere har gitt meg veldig mange gode tips og fordi jeg er dritt lei av å føle meg som dritt. Fordi jeg har skjønt at det tydeligvis er enklere måter å forbedre situasjonen min på enn hva jeg trodde.
Når jeg er tilbake fra ferien skal jeg gå ordentlig inn for å teste ut lav foodmap, selv om det betyr at jeg må holde meg unna en god del ting jeg er glad i. Det er nok verdt det hvis jeg kan slippe å gå rundt med gravidmage og magesmerter hver eneste dag. Det blir nok ganske så vanskelig med tanke på at jeg skal på to reiser til i løpet av de neste fjorten dagene, men jeg skal prøve.
Jeg har skjønt at utrolig mange sliter med det samme som meg. De gangene jeg har vist frem magen på sosiale medier renner det inn med meldinger fra folk som sliter med det samme og vil ha tips, eller folk som sliter med det samme og har tips som har funket for dem! Jeg kan dessverre ikke gi dere noen tips fordi jeg har ikke så mye å komme med enda.
Jeg vet at jeg får det verst av gluten og laktose, men at det er mye annet jeg også reagerer på. Jeg må bare prøve meg frem og jeg vurderer også å få hjelp av en kostholdsveileder med peiling på nettopp dette. Sånn sett er det egentlig det eneste tipset jeg kan gi videre: prøv å få hjelp av noen som har skikkelig peiling på dette, eller prøv dere frem. Hvis noen har noen gode tips så del veldig gjerne i kommentarfeltet så kanskje det kan hjelpe både meg og andre som sliter med dette grusomme greiene.
God morgen, fine dere! Jeg har merket at jeg har fått en del nye lesere og følgere den siste tiden ut ifra spørsmål som ofte går igjen. Det er så hyggelig at dere vil følge med, men jeg tenkte at det er koselig å bli litt bedre kjent. Derfor spurte jeg dere hva dere lurer på om meg og her kommer svarene!
Jeg er fra Larvik og bodde der frem til 2014, da flyttet jeg til Oslo hvor jeg bodde frem til 1. april i år.
Hvor bor du og hvorfor?
Jeg bor i Kristiansand. Kjæresten min og jeg ville flytte sammen. Han er fra Lindesnes så det var snakk om enten Kristiansand eller Oslo. Jeg var litt lei av Oslo og ville ha forandring samtidig som det er mye lettere for meg å flytte med min fleksible jobb, enn for han som er student i Kristiansand. I tillegg er boligprisene mye lavere i Kristiansand så vi fikk kjøpt en kjempefin leilighet 🙂
Hvor gammel er du?
Jeg er 24, men blir 25 år i oktober.
Sivilstatus?
Samboer <3
Hva er favorittfilmen din?
The Notebook og Løvenes Konge.
Hva jobber du med?
Jeg jobber med sosiale medier, hovedsakelig blogg og Instagram.
Har du studert?
Jeg startet på medievitenskap, men det var ikke slik jeg hadde sett for meg så jeg sluttet etter bare ett semester. Deretter begynte jeg på en bachelor i journalistikk og tok et år av den før veien bar meg videre til Paradise Hotel og siden har jeg tatt de mulighetene jeg har fått og jobber nå som blogger. Jeg har lyst til å studere medier og kommunikasjon i fremtiden, kanskje neste høst!
Hvor lenge har du og kjæresten din vært sammen?
I litt over åtte måneder.
Når vil du ha barn?
Antakeligvis aldri, i hvert fall ikke på mange, mange, mange år.
Hvilke tre ting klarer du deg ikke uten?
Pepsi Max, sjokolade og mobilen min.
Har du noen søsken?
Jeg har en lillesøster som er to år yngre enn meg.
Det er forresten veldig hyggelig om dere vil legge igjen alder og hvor dere er fra i kommentarfeltet, kan absolutt være anonymt, men det er litt gøy å se hvem som leser bloggen min! Spør gjerne om det er noe mer dere lurer på.
Andrea sier jo at hun ikke vil ha barn, men vil du det?
Det er et stort ansvar å få et lite menneske som du skal lære å bli et bra menneske. Men hvis vi begge er gira på det om noen år så kan det være vi får oss en baby, enten via et adopsjonsbyrå eller gjennom Andrea sin kropp.
Tror du at dere kommer til å bo i leiligheten lenge?
Vi blir nok mest sannsynlig i leiligheten i noen år ja. Minst ut studietiden min, og kanskje ut Andrea sin også hvis hun bestemmer seg for å studere etterhvert.
Har du vært sammen med mange før Andrea?
Jeg har vært i to litt lengre forhold, og noen perioder på et par mnd som jeg vil kalle litt lengre flørter.
Hva gjør dere når dere kjeder dere?
Da finner vi på noe før vi kjeder oss for lenge. Går en tur, kjører et sted eller trener feks.
Hvordan gikk Farsund maraton?
Farsund halvmaraton gikk strålende første 10km. Jeg har bare hatt to løpeturer siste 4mnd, og det fikk jeg virkelig kjenne midtveis i løpet. Tror jeg datt fra rundt 20 plass til langt ned på 40 plass cirka. Men jeg skal være fornøyd med å fullføre når jeg har trent så lite løping som jeg har.
Hva er din beste og verste vane, og hva er Andrea sin?
Hvis jeg først setter meg et mål, så går jeg veldig inn for å gjøre det bra. Min verste uvane er at jeg ofte tenker at jeg har bedre tid enn jeg egentlig har. Bare de to siste konkurransene jeg har deltatt på som var et skiløp og halvmaraton så måtte jeg løpe til start for å rekke det. Andrea sin beste vane er at hun er veldig strukturer og den verste er at hun stresser veldig over små og store ting.
Når har Andrea bursdag og hva tenker du å gi i gave?
26.10.94. Så i år blir hun halvveis til 50, woho! Jeg skal fri! Men ikke si det til noen, det er hemmelig.
Hvem er sjefen av dere?
Jeg kaller henne sjefen, men jeg tror vi er litt som Kong Harald og Erna. Jeg tror jeg er litt sjef, men så er det egentlig Andrea som får ting til å skje.
Bruker dere klærne til hverandre?
Andrea er god til å låne gensere og t-skjorter av meg. Mens jeg har lånt en oversized genser av henne av og til.
Føler du at dere er like nyforelska nå som dere var på Love Island?
Det er nok en grunn til at det heter nyforelska. Jeg kjenner nå at vi er mer normalt forelska, og ikke fullt så kliss klassete når vi er ute blant folk. Men vi blir bare mer og mer sikre på at vi skal være sammen til vi kommer på gamlehjem selv om nyforelskelsen har roet seg.
Hvordan er det å bo sammen?
Det fungerer veldig bra så langt. Vi har endelig kommet ordentlig på plass, og vi begynner å komme inn i noen fine rutiner sammen. Jeg kjenner jeg kan like hverdagen med Andreamor.
Hva tenkte du om at Andrea aldri hadde hatt kjæreste før?
Tenkte ikke så mye på det annet et at jeg følte meg ekstra heldig som fikk muligheten til å være den første kjæresten og forhåpentligvis den siste.
Så du på Paradise da Andrea var med?
Nei, jeg husker bare såvidt jeg så en episode da jeg var på besøk hos en kompis. Da hadde de presidentvalg, men jeg kan ikke huske å ha sett Andrea der da. Siste sesongen jeg orket å se sånn type reality var sesongen før Andrea. Nå orker ikke hjernen det lenger, den har blitt for gammel for å orke det.
Krangler dere mye?
Nei, vi krangler veldig lite. Av og til, heldigvis. Det hadde vært rart å aldri krangle, så det synes jeg bare er bra. Jeg tror det er umulig å bo sammen med noen og aldri ha en liten krangel i ny og ne. Det tror jeg bare en sunt.
Hvor lenge har dere vært sammen?
Nå tror jeg vi nærmer oss 8mnd! Så om 4mnd må vi kanskje ut og feire sammen med god drikke og mat?
Har du noen tips til de som er i avstandsforhold?
Hvis dere begge virkelig er ment to be så kan det funke med avstand. Da er det viktig å besøke hverandre så ofte man kan. På lang sikt ville jeg vurdert å flytte nærmere hverandre. Avstand er virkelig ikke lett, både Andrea og jeg kjente at et halvt års tid med avstand var mer enn nok. Selv om vi var flinke til å besøke hverandre flere ganger i mnd. Tvi tvi til alle avstandsforhold!
Hva er deres topp fem reisedestinasjoner som dere har vært på og vil til sammen?
Hei, fine dere! I dag har jeg hatt totalt skrivesperre og begynte jeg å rydde på kontoret i stede for å jobbe. Det er noe av det lureste jeg har gjort på lenge. Jeg fant nemlig noe jeg hadde glemt at jeg hadde, nemlig dagboken jeg skrev da jeg ventet på å komme inn på Love Island
Nå begynner det sakte, men sikkert å nærme seg et år siden jeg satt meg på Gran Canaria for å være med på Love Island. På denne tiden i fjor visste jeg allerede at jeg skulle være med og det var ganske så mange tanker som surret rundt i topplokket på den tiden. Det ble ikke akkurat færre da jeg var fremme på Granca, ble etterlatt på et hotell alene og alle kommunikasjonsmidler ble erstattet med en gammel Nokia som kun inneholdt Snake og muligheten til å kommunisere med produksjonen. Så som den kreaive sjelen jeg er fant jeg frem en tom notatbok og begynte å skrive ned tanker og hendelser hver eneste dag. Her kommer et lite utdrag:
16/8/18, den første dagen på Gran Canaria. “Det har vært en lang dag, men en utrolig morsom dag. Vi startet med en shoot til vignetten på et helt sykt fint hotell på et luksusrestort i andre enden av øya (jeg bor i Las Palmas btw). Det var de samme jeg jobbet med til ambassadør-vignetten så det var koselig! De er så hyggelige og dyktige. Jeg følte meg komfortabel med en eneste gang og vi gjorde så mye gøy. Gleder meg så til å se resultatet!
Deretter dro vi tilbake til Las Palmas hvor det var shoot og intervju til portrettet. Shooten var helt ok, men jeg følte meg litt utilpass. Fotografen foreslo en del poseringer som jeg følte var mer Vi Menn enn Love Island, men heldigvis var både jeg og en ansvarlig enig om at det ikke var helt riktig hehe. Merkelig nok følte jeg meg best da vi hadde bikinishoot. Like etterpå bar det rett til portrettintervju og det var SÅ moro. Herlige mennesker! Jeg elsket alt og jeg sa så mye gøy, haha. Ah, en herlig dag, men jeg er så sliten. Det ble McDonald’s takeaway på vei hjem, og litt sjokolade og chips hehe. Levva livet, snakkes i bikini på tv.”
18/8/18. God morgen! Etter frokost tok jeg med meg en kaffekopp opp på hotelet og satt ny rekord på snakes. Nå ser jeg et uinteressant program om økonomi, kun fordi det er det eneste som ikke er dubbet. Klokken 10:40 blir jeg hentet til pressedag å jeg har egentlig veldig god tid. Spørsmålet er hva jeg skal ha på. … Tilbake på hotellet! Intervjuene gikk bra. Det første var med God Kveld Norge og det gikk aller best. Numer tovar med Se og Hør, gikk også bra. Det siste var med VGTV og de spurte om så sykt mye forskjelig. Jeg måtte blant annet svare på spørsmål om Ex on the beach, greit nok da fikk jeg sagt min mening om den grusomme produksjonen. Heldivis følte jeg at eg svarte bra på alt så jeg tror det går fint!
19/8/18. I dag møtte jeg produsenten for et møte med litt praktisk info. Ha nnevnte også at det er viktig å fokusere på guttene og ikke på å bli venn med jentene, slik at jeg faktisk holder meg der. Drømmemannen kan jo dukke opp om noen uker, sant? Altså eg vil gjerne bli der hele veien, og hello, ofc vil jeg vinne hvis muligheten byr seg! Gjerne iført den røde gallakjolen eller den gule Donna-kjolen. Nå tviler jeg på at jeg kommer til å ende opp der, men det er lov å drømme.
20/8/18. Jeg er helt utslitt. I går fikk jeg noe lignende et sammenbrudd. Jeg fikk helt vondt i sjela av tanken på at jeg ikke kan bruke mobilen, sjekke blogg eller snakke med vennene mine. Det er like før jeg går ut på gata og spør en fremmed om å låne mobilen deres for å sjekke Instagram og VG. Fordi ja, det er også en greie. Det er antakeligvis saker om meg ute og det er grusomt å ikke få anledning til å se hva de har valgt å ta med. Så vel… I et forsøk på å sove begynte jeg å tenke og endte opp med å gråte masse, masse, masse og gråt meg til slutt i søvn. Altså det er like før jeg sender produksjonen melding og sier at jeg vil hjem, isolasjon er grusomt. Jeg orker ikke dette!
21/8/18. Status: Gråt meg i søvn igjen i går. Vurderer å stjele alle iPhones jeg ser eller jakte på nordmenn for å spørre om å få sjekke nyheter og Instagram. Vil sove og sole. Er redd for å lese ut boken min. Jeg har også begynt å snakke høyt med meg selv og fjernkontrollen har sluttet å funke.
23/8/18. Last day in hell! Forhåpentligvis, man vet aldri med slike produksjoner.
Haha, det er ganske gøy å se tilbake på dette nå etter alt som skjedde da jeg faktisk flyttet inn i Love Island-villaen. Som dere kanskje skjønner ut ifra disse utdragene så var tiden på utsiden ganske slitsom, men også morsom. Jeg reiste 15. og det gikk vel live 25. eller 26. hvis jeg ikke tar helt feil. Det var lenge å være alene, uten mulighet for å kommunisere med kjente og kjære, uten egne penger. Det var ganske kjipt, men jeg er så glad for at jeg ikke gjorde alvor av tanken om å trekke meg.
Det hele endte jo med en fantastisk morsom opplevelse og jeg møtte faktisk drømmemannen min. Hvem hadde trodd det? Nå sitter jeg her i leiligheten vi eier sammen og planlegger fremtiden vår. Gøy!
Helt siden mine første steg inn i det offentlige har jeg alltid tenkt at om jeg får meg kjæreste, så ønsker jeg ikke at han skal være en stor del av mitt offentlige liv. Jeg ville ha det privat. Til og med da jeg dro for å være med på Love Island så jeg for meg dette, mye fordi jeg hadde liten tro på at jeg faktisk kom til å ende opp med en kjæreste etter programmets slutt. Nå gikk jo ingenting som jeg trodde, heldigvis, og jeg endte opp med å få med kjæretse på tv og har nå et ganske så offentlig forhold hvor vi begge deler mye om oss og vår hverdag. Så hvordan er det egentlig? Er det som jeg trodde? Finnes det noen fordeler ved å ha det, eller er det bare negativt? Jeg har reflektert litt rundt dette og tenkte å dele det med dere. Det er jo litt interessant med tanke på at jeg faktisk har gått fra å ikke ønske nettopp dette til å omfavne det.
Jeg tror ikke at et offentlig forhold er for alle, og jeg tror det er små ting kan som avgjøre om man trives med det eller ikke. Personlig tenker jeg at det hadde vært mye vanskeligere for både meg og han hvis vi var et par som “ingen” likte. Hvis ingen ønsket oss noe godt ville vi nok blitt utsatt for mye mer rykter og hat, noe som etter hvert kan tære på et hvilket som helst forhold. Jeg er så ufattelig glad for at vi er så heldige å ikke være i den situasjonen. Jeg vet ikke hva “alle” tenker om oss, og det er sikkert noen som ikke liker det, men det spiller jo ingen rolle. Jeg hører ikke noe fra dem uansett, men jeg får jo masse fine medinger og kommentarer fra dere om at dere i hvert fall ønsker oss alt godt og det er kjempekoselig.
Da Morten og jeg fant tonen inne på Love Island advarte jeg han ganske tidlig om det jeg hadde sett skje med andre bloggere som hadde offentlige forhold. Ryktespredning. Jeg husker at jeg kunne sitte hjemme med Sofieog kjæresten hennes mens hun fikk kommentarer på bloggen om at kjæresten var på besøk hos den leseren og var utro. Det var bare oppspinn og kun skrevet for å være slem og slike ting skjedde fra tid til annen. Jeg tenkte at sånn er det vel for alle og nevnte for Morten at vi begge to antakeligvis kom til å få høre rykter om hverandre, særlig vi som skulle inn i et avstandsforhold.
Her har jeg virkelig blitt positivt overrasket. Jeg satt liksom og ventet litt på at disse ryktene skulle komme, men de kom vel egentlig aldri. Jeg fikk riktignok en kommentar en gang, like før vi skulle flytte sammen om at Morten var på besøk hos ei jente og var utro. Det brydde jeg meg veldig lite om fordi altså, hello. Jeg visste at det ikke var sant, men poenget mitt er at jeg har fått én slik kommentar i løpet av syv måneder. Det er ikke så gærent, særlig ikke med tanke på at han er en såpass stor del av mine sosiale medier som det han er.
Det er jo nesten litt fælt at man må advare om sånt, og at det i det hele tatt er et tema, men dessverre så er det jo enkelte som ikke klarer å la andre være lykkelige. Vel, takk for at dere er verdens beste lesere og lar meg være lykkelig!
Nei, dette offentlige forholdet har virkelig vært over all forventning. Jeg synes det er litt rart å si offentlig forhold, men det er jo faktisk nettopp det. Jeg blir ikke helt vandt med at VG ringer meg for å snakke om at vi skulle bli samboere, eller at Dagbladet tar kontakt når Morten skriver merkelige innlegg som “bolle i ovnen” på bloggen sin, haha, men sånn er det nå. Det er rart, men jeg føler at jeg har full kontroll og da går det liksom fint. Jeg tror det er mye fordi jeg fant en veldig naturlig balanse på hva jeg føler for å dele og ikke ganske tidlig. Det ble som det ble, egentlig uten at jeg tenkte over det.
For meg har det aldri vært aktuelt å dele de mest private som for eksempel en krangel. Da vi kjøpte leilighet og flyttet inn så holdt vi også det for oss selv en god stund før vi delte det, litt for at vi to skulle få ha det sammen, bare oss to før alle andre ble en del av det. Samtidig så er det naturlig å dele når det skjer noe stort i forholdet, mye fordi dere fikk følge hele reisen vår fra første gang vi møttes til vi ble kjærester. Både han og jeg vil jo at dere skal følge veien vår videre!
Så nei, det trenger ikke være negativt å ha et offentlig forhold, men det er nok ikke for alle og det er godt at jeg allerede hadde blitt vandt med å være en offentlig person før jeg hoppet ut i dette.
BUKSE MONKI HER / SKO HER / GENSER modell fra en strikkebok som kommer til høsten
Hva er din største skrekk?
Terror, jeg har en sånn weird angst for akkurat det. Store folkemengder, tbaner og alt sånt gjør meg helt dårlig. Da vi var i Berlin og jeg måtte ta tbanen så begynte jeg å svette, fikk helt panikk og gråt. Jeg var gjennomvåt av svette etterpå. Så definitivt terror og det å miste noen nær meg.
Hvilken levende person beundrer du mest, og hvorfor?
Wow, det er så mange å beundre jeg klarer ikke velge! Jeg kan nevne noen jeg digger da. Jeg elsker Michelle Obama (enda mer etter å ha lest boken hennes) som har jobbet seg opp her i livet og ikke er redd for å si det hun mener og stå for det, Angelica Blick fordi hun gjør en ufattelig god jobb, er sinssykt inspirerende og virker dødskul og så synes Jennifer Aniston er ganske kul.
Hvilket trekk avskyr du mest i deg selv?
Hm… Jeg lar ofte min frustrasjon eller mitt sinne gå utover mine nærmeste og det er jo ikke så veldig snilt, men det er noe jeg jobber med.
Når var du lykkeligst?
Skal vi se, lykkeligst… En peak da, eller? Jeg er generelt veldig lykkelig, men jeg husker enda det øyeblikket da Morten spurte om jeg ville bli kjæresten hans som et av de fineste, beste og lykkeligste øyeblikkene i livet så da får det bli det.
Hva gjør deg ulykkelig?
Hvis noen jeg er glad i er lei seg, ensomme mennesker synes jeg er helt forferdelig, dyr som ikke blir behandlet bra og hvis noen jeg er veldig glad i skuffer meg så blir jeg jo lei meg.
Hva ville du bli da du var liten?
Popstjerne frem til at jeg skjønte hvor tonedøv jeg er og dyrlege frem til jeg forstod at jeg måtte avlive dyr.
Hvem eller hva er ditt livs store kjærlighet?
Min kjære, fine, fantastiske kjæreste selvfølgelig!
Hvordan føles kjærlighet?
Det er vanskelig å sette ord på, men noe bra, godt, som noe sprudlende som skjer inne i meg. Det er nesten som om jeg holder på å sprekke noen ganger fordi det er så mye kjærlighet som vil ut, haha. Litt sånn, kanskje.
Hvis du kunne bringe noe utryddet tilbake, hva ville det vært?
Mammut!
Hva ville vært din superkraft?
Å lese tanker, haha. Jeg er så nysgjerrig!
Hva var ditt flaueste øyeblikk?
Ånei, må jeg velge.. Det er dessverre en del å velge mellom, men i anledning 17. mai så får jeg vel dele fjorårets grusomme hendelser. Jeg er egentlig sterk motstander av å drikke seg full i bunad og det har aldri skjedd, før i fjor… Krise. Vi tok det egentlig ganske rolig og det begynte å bli sent på dagen da vi endte opp på Lawo terasse i Oslo etter å ha hatt en champagnefrokost, vært innom et par steder på veien, men så bestemte vi oss for å dra og møte noen kjentfolk. Jeg husker at jeg og Marte gikk på do, så kom vi opp igjen og da ble vi servert en shot hver og etter det så smalt det altså. Jeg ble dessverre full, ble bedt om å forlate utestedet, endte opp på middag med alle vennene til Sofies Morten, uten både Sofie og Morten før jeg tok med alle disse hjem til Sofie og meg hvor jeg hade lovet at det var masse alkohol. Vi hadde ikke noe alkohol. Så ja, det er definitivt et av mine flaueste øyeblikk. Jeg er enda skamfull for at jeg lot det der skje altså. I år skal dere absolutt IKKE få se en beruset Andrea i bunad på 17. mai. Aldri igjen, haha.
Hva får deg til å gråte?
Dyr som lider eller er forlatt, ensomme mennesker, triste filmer og serier, talentkonkurranser og jeg gråter hvis jeg blir skikkelig sint.
Hvem ville spilt deg i filmen om ditt liv?
Reese Whiterspoon, eller nei. Kanskje jeg må si hun som spiller Piper fra Orange is the new black siden alle mener jeg ligner på henne, haha. Taylor Schilling heter hun vel! Jeg ser jo hva folk mener, vi har en del like trekk.
Hva anser du som din største prestasjon?
Det er faktisk å ha klart å jobbe meg til drømmejobben, samt å eie min egen leilighet.
Hvor ofte har du sex?
Deter veldig varierende, men jeg har det jevnlig 🙂
Hvis det er én ting som kan forbedre livskvaliteten din, hva er det?
En hund! Jeg er helt obsessed med dette om dagen og maser på Morten hele tiden hihi. Jeg vil ikke ha en hund nå uansett, men kanskje neste år?
Hva er yndlingslukten din?
Jeg elsker duftlys som lukter bomull fordi det lukter så rent.
Hvordan slapper du av?
Jeg slapper sjelden mer av enn hva jeg gjør på en solseng i syden med en god bok! Eller hjemme på sofaen med seriemaraton 😉
Hvem vil du gjerne be om unnskyldning og hvorfor?
Akkurat nå så må jeg be om unnskyldning til den flinke dama som fikser brynene og vippene mine. Jeg hadde helt glemt timen og planla allerede i kvelden før at jeg skulle sove lenge dagen etterpå, så gjett hvem som våknet opp en og en halv time etter at timen i utgangspunktet skulle startet med melding hvor hun lurte på om jeg kanskje hadde glemt den… Så panikk er det lenge siden jeg har hatt. Fyyyyy altså. Jeg hater å komme for sent og jeg har forsovet meg til jobb sånn en gang i mitt liv og da rakk jeg det så vidt. Det er det verste jeg vet om, så her må jeg unnskylde og unnskylde og unnskylde.
Hvilken lærdom har livet gitt deg?
Ting tar tid og man må aldri gi opp drømmene sine.
Fortell en hemmelighet om deg selv! .
La oss se… En hemmelighet. Jeg vet ikke om jeg har noe særlig hemmeligheter akkurat nå. Jeg vet ikke om jeg har sagt dette før, men den dagen jeg fikk lappen så klarte jeg å kræsje bilen. Eller bulke den da, men uansett. Ikke veldig kult. Det var en dårlig hemmlighet, men jeg har ikke så mye å skjule haha.
Fortell oss en vits:
Altsååå jeg hater vitser. Vitser er ikke morsomme.
🌸 Jeg er veldig lite glad i fargen lilla… Det finnes noen fine lilla-farger og jeg har faktisk ett plagg (tror jeg) i en slags rosa-/lillatona, men på generelt grunnlag er jeg veldig lite glad i den fargen.
🌸 Før klarte jeg ikke kvitte meg med noe som helst fordi jeg fikk dårlig samvittighet. “Ånei, den fikk jeg av den og den” eller “ånei, den kjolen brukte jeg da det og det skjedde”. Heldigvis har jeg skjerpet meg de siste årene og nå er jeg dronningen av å rydde i ting.
🌸 Apropos punktet over her… Da Morten og jeg flyttet sammen hadde han helt utrolig mye ting. Det var mye småting, altså jeg husker nesten ikke hva det var en gang. Jeg var veldig streng og sa at her må du kvitte deg med sånn cirka halvparten, hehe. Det høres slemt ut, men det var ikke det altså. Han endte faktisk opp med å kvitte seg med nesten alt fordi det var ubrukelige ting han omtrent ikke visste at han hadde.
🌸 Da jeg ventet på å komme inn på Love Island hadde jeg ikke tilgang på verken telefon, PC eller sosiale medier generelt. Alle bodde helt alene på forskjellige hotell. En av de siste dagene før jeg skulle sjekke inn i villaen oppdaget jeg at det stod en PC i lobbyen til hotellet og satt meg livredd ned foran den, logget inn på Facebook og snakket med vennene mine og søsteren min haha. Det var sååå skummelt, men jeg fikk jo sett alle deltakerne som skulle være med da. Jeg husker jeg sendte bilde av Morten og bare “han her var kjekk da”, men så fikk jeg en advarsel om å holde meg unna han og la han i glemmeboka i en ukes tid 😉
🌸 I løpet av barndommen min hadde vi flere katter, et par hunder, kaniner, mus, dverghamster, hamster (tror jeg) og en del kuer, griser og høner i tillegg da vi bodde på gård. Jeg husker at det var veldig rart å flytte til Oslo og plutselig ikke ha dyr rundt meg fordi jeg var jo ikke vandt med å bo uten dyr, haha.
🌸 Da jeg gikk på videregående bestemte jeg meg for å farge håret mitt brunt hjemme, men angret samme uke og fikk en blivende frisør-venn til å bleike håret tilbake til blondt hjemme. Vi bleket det vel sånn fire ganger på noen dager og det resulterte selvfølgelig i at jeg ikke hadde hår igjen. Det var en ulldott som ikke kunne røres fordi i det man tok på det falt det hår av, så ikke gjør den feilen.
🌸 Jeg var faktisk på intervju til Paradise Hotel året før jeg var med. Da kom jeg helt til slutten og var faktisk reserve i tilfelle noen trakk seg. Heldigvis gjorde ingen det og jeg fikk bli med i den sesongen jeg hørte hjemme i.
🌸 Da lillesøsteren min og jeg var små skulle vi til fotografen. Begge hadde fått musefletter for anledningen, men jeg ville antakeligvis ikke dele rampelyset og klipte rett og slett av den ene fletten hennes, haha. Hvem gjør sånt??? Stakkars jenta endte opp med en rar liten tutt på hodet i stede for to søte fletter.
🌸 Jeg blir skikkelig fort sliten av folk. Selv om jeg har det utrolig koselig når ting skjer, så blir jeg veldig sliten etterpå og trenger noen dager uten mennesker hvor jeg bare gjør mine egne ting.
🌸 Jeg elsker potet, alt av og med potet. Vanlig kokte poteter, saltbakte poteter, fløtegratinerte poteter, chips, stekte poteter, bakte poteter, aaaalt.
I forrige uke spurte Morten om vi kunne snu om på rollene, og om jeg kunne skrive et gjesteinnlegg på hans blogg. Det sa jeg selvfølgelig ja til både fordi det er moro og fordi han har gjestet min blogg en del ganger allerede. Jeg ble såpass fornøyd med innlegget at jeg stjeler det tilbake og publiserer det her også! Jeg har endret på ett punkt, men hvis dere vil leser originalen finner dere det her. Et enkelt feelgood-innlegg på en torsdag. Er ikke gærent det vel?
😍 Han er veldig flink til å ta vare på meg. Han spør alltid om jeg har det bra, om det er noe jeg trenger og passer generelt veldig godt på meg.
😍Hvis han merker at jeg er litt nedfor så finner han alltid en måte å muntre meg opp på, om det så bare er å legge seg inntil meg og holde rundt meg (som er noe av det beste jeg vet om).
😍 Han ser utrolig flott ut. Altså han er så kjekk! Og han blir bare kjekkere og kjekkere for hver dag som går. Menn er vel kanskje på sitt kjekkeste i 30-årene og han begynner jo å nærme seg, haha. Nei, han er SÅ fin.
😍Han drar meg med på ting jeg ikke har prøvd før. Dette er kjempegøy! Jeg blir dratt med på skitur, sykkeltur, vannscooter og mye annet rart. Nå prøver han å få meg til å løpe et halvmarton. Vi får se om det går, men uansett så er det veldig moro å bli utfordret til å gjenoppta gamle “kunster” som ski og sykkel og ikke minst å prøve nye ting.
😍Han har blitt en utrolig dyktig blogg-assistent. Han skriver gjesteinnlegg, hjelper meg med idéer og han stiller alltid opp som fotograf.
😍 Han får meg til å le masse, hver eneste dag. Det er noe av det jeg setter aller mest pris på. Jeg ler mer enn jeg har gjort noen gang tidligere både fordi han er rar og fordi han er morsom, haha.
😍 Jeg går ikke lei av han. Vi er omtrent sammen døgnet rundt og jeg savner han med en gang han går ut døren uten meg eller omvendt.
😍 Han får meg til å føle meg skikkelig bra. Morten er så god på å løfte meg opp. Han sier ofte at han er stolt av jobben jeg gjør, roser enkelte innlegg på bloggen som han mener er bra, skryter alltid hvis jeg gjennomfører noe jeg var skeptisk til (som de mange aktivitetene han drar meg med på) og er veldig flink til å ja, booste selvfølelsen.
😍 Han er kanskje det rareste, men samtidig det fineste mennesket jeg vet om. Det er helt utrolig hvordan vi matcher akkurat der, haha. Jeg trenger en som er rar fordi jeg er kjemperar selv, og han er en perfekt kombinasjon av rar og nydelig.
😍Jeg elsker han. Det er jo en grei grunn til å være sammen med noen, haha. Han er alt, om ikke mer enn hva jeg noen gang kunne håpe på å finne. Han er snill, morsom, ærlig, sexy, rar, interessant, smart og bare ubeskrivelig perfekt i mine øyne. Jeg er så ufattelig glad for at han var like håpløs som meg og endte opp på Love Island. Han er faktisk det beste som har hendt meg <3
