HER KOMMER SVARET PÅ DET ALLE LURER PÅ

Jeg ser at det har blitt skrevet mye i sosiale medier om restylane-leppene mine, og flere har også spurt meg om de så derfor tenkte jeg å oppklare den saken med en gang. Har jeg sprøytet restyane inn i leppene mine for at de skal bli større? JA.

Men det var i november 2015. Jeg har tatt restylane to ganger i mitt liv. Jeg var veldig nysgjerrig på dette, og det var en periode hvor “alle” bloggere tok dette. Jeg synes de hadde så utrolig fine lepper, og har alltid synes det er spennende med slike ting. Derfor tenkte jeg hvorfor ikke bare prøve det? Jeg og en venninne satt oss i bilen og kjørte til nærmeste storby for å forstørre leppene våre for første gang sommeren for fire år siden. Jeg hadde nemlig veldig lyst på duckface og fylte i 1ml med restylane. Når jeg ser tilbake på det nå så det helt forferdelig ut, men der og da synes jeg det var kjempefint. Faktisk synes jeg det var så fint at jeg fylte på igjen et år senere når alt var ute. Det er 15 måneder siden, og det er helt ærlig siste gang jeg fylte på og noen gang kommer til å fylle på noe som helt i leppene mine. 


Slik så leppene mine ut med restylane i 2015. 

Jeg nekter ikke for at det sitter igjen noe selv om det er litt rart med tanke på at restylane skal sitte i leppene i ca. seks måneder… Jeg ser selv hvordan de ser ut på tv, og at det er lett å tenke at de er falske, men de er faktisk mine. Jeg har alltid hatt store lepper, og derfor fikk jeg mye kritikk far venner og familie da jeg fylte på mine. Jeg trengte jo virkelig ikke det. Når jeg ser tilbake på det nå ser jeg at det var utrolig stygt. Jeg kledde det ikke i det hele tatt, og synes selv de er mye finere nå. Jeg angrer ikke på at jeg prøvde det, men jeg kommer heller aldri til å gjøre det igjen. 

PRAY FOR PARIS

Jeg var i gang med å forhånd-skrive et morgen-innlegg til dere om kaffevanene mine og det nye albumet til One Direction. Det hadde vært helt feil å publisere det og late som ingenting med tanke på hva som skjer i Paris akkurat nå.

Jeg klarer ikke legge meg. Jo mer mediene deler fra den franske hovedstaden, jo vanskeligere blir det. Jeg blir nok sittende våken til langt på natt i håp om å få en slags forklaring. Hvem har gjort dette? Hvorfor? Hva i all verden vil de oppnå med å drepe flere titalls uskyldige mennesker? I stede ser jeg tallene på omkomne stige. Antall angrep stiger. 

For meg er det helt uforståelig hvordan andre mennesker setter seg som mål å skade flest mulig. At de ønsker å skape frykt. De burde ikke omtales som mennesker, for handlingene de gjør strider i mot alt som er menneskelig. Hvor har det gått galt? Tenker de ikke på at disse menneskene vil bli savnet? At de har familie og venner som får livet ødelagt! At menneskene de rev bort fra livet egentlig hadde masse tid igjen. Så mye å se. Så mye å gjøre. Så mye å leve for. Fordi de hva? Ønsker å fremme et politisk poeng? Skape frykt? Demonstrere? 

Jeg liker å tro at det er en mening med alt i livet. Det er vanskelig. Spesielt når ting som dette skjer. Hva skulle meningen med dette liksom vært. Jeg forstår ikke hva som skjer. Hvorfor slikt skjer. 

Terrorisme er så jævlig. Det er et helvete. 

Hjertet mitt blør for Paris, for Frankrike og for alle berørte! Ingen i verden bør oppleve slike grusomheter. 

NOAHs FAKKELTOG MOT PELS

Over en million dyr lider fordi mennesker ønsker seg en varm og fin pelskåpe. Det finnes mellom 200 og 300 pelsdyrfarmer i Norge. Her drives oppdrett av mink og rev, dessverre lovlig. Løfter om å beskytte dyrene mot lidelser har blitt gitt mange ganger. Til tross for dette avdekkes det stadig brudd på regler for oppdretten. Dyrevernere har flere ganger avdekket ekstremt dårlige forhold på pelsdyrgårder i Norge. I 2010 ble over 800 videopptak levert inn til NRK med bilder av dyr som var brutalt skadd. Åpne sår, øyesykdommer og avrevne kroppsdeler er noe av det som ble vist. Videoopptakene viste også døde dyr.

Har det bedret seg? Nei. Det er bare noen uker siden flere titalls dyr måtte avlives på en pelsdyrfarm fordi forholdene var så dårlige. Jeg får så utrolig vondt av å lese slikt. Det er så urettferdig! Dyrene kan ikke stå opp for seg selv. De kan ikke fortelle noen at de har det vondt. De kan ikke gå til media og vise de dårlige forholdene de lever under for å sette søkelys på saken. Derfor må vi som faktisk kan gjøre noe stå opp for deres sak!

Nå skal det sies at å beskytte dyrene mot lidelser på en pelsdyrfarm er umulig. Dyrene blir født i fangenskap, og må leve i små bur i stede for å kunne løpe omkring i det fri som de er ment til å gjøre. Både rev og mink er i utgangspunktet dyr som lever fritt i naturen. Selv om burene på pelsdyrfarmene er innenfor kravene som stilles, takler mange av dyrene tilværelsen dårlig. Både mink og rev får stadig mentale skader som følge av den lille plassen de har fått tildelt. I verste fall begynner dyrene å skade seg selv, de kan drepe valpene sine og noen dyr ender opp med å sitte i et hjørne med tomt blikk. 

Peldyrnæringen må avskaffes! 

Vi nordmenn liker å tro at vi er langt fremme når det kommer til å være et godt land med gode holdninger. Hvorfor er vi da så langt etter når det kommer til dyrenes velferd? Hadde du godtatt at hunden din hadde blitt brukt til oppdrett? At hennes valper skulle bli født inn i fangenskap, og vokse opp i et lite bur kun for å bli drept når pelsen deres er fin nok? At hunden din og hennes valper skulle dø fordi noen ønsket seg en ny pelskåpe til jul? NEI! Så hvorfor er det greit for deg at hundretusenvis av rev og mink, som faktisk er ville av natur, må lide den skjebnen? Hvordan kan du ta på deg minkkåpen din? Hvorfor er det greit? 

“I dag er det å gå med pels ikke lenger et statussymbol, men et tegn på uvitenhet og tankeløshet. Kun den som ikke har kunnskap eller medfølelse vil bidra til at dyr sperres inne og dør bare for at man skal kunne finne igjen kroppene deres som en pelskant langs ermet på en jakke.” – NOAH 

Hendene mine skjelver. Jeg har fysisk vondt i brystet mitt når jeg skriver dette. Jeg er så sint! Så skuffet. Jeg vet at det er fjernt for mange, og at det dermed er vanskelig å se alvoret. Men det gjør det fortsatt ikke greit å se bort i stede for å hjelpe. Du vet at det skjer. Du vet at det er der. Du vet at uskyldige dyr lider! 

Jeg er oppvokst med mange forskjellige dyr, og har alltid hatt så mye kjærlighet til disse fantastiske skapningene. Alle sammen, uansett. Jeg oppfordrer alle til å tenke seg om minst to ganger før de velger å skaffe seg plagg som uskyldige dyr har lidd for.

Samtidig vil jeg oppfordre alle som ønsker å avskaffe denne barbariske næringen å møte opp i NOAHs fakkeltog mot pels førstkommende lørdag 14. November. Fakkeltoget arrangeres flere steder i landet, og du kan finne all informasjonen du trenger her. I Oslo starter toget på Youngstorget klokken17.30 og ender utenfor Stortinget for appeller fra kjente mennesker og politikere! Jeg er dessverre på jobb, og fikk ikke byttet vakten min, men håper så mange som mulig møter opp ♥♥♥

 

 

IT’S ABOUT GETTING AWAY

God mandag! I dag starter jeg på min siste eksamen for dette semesteret. Jeg gleder meg virkelig til å bli ferdig og kunne dra hjem til jul som alle andre. Jeg er for tiden i gang med en bachelorgrad i medievitenskap ved universitetet i Oslo. Dette er forhåpentligvis et steg på veien til å jobbe innenfor mediebransjen, og mest sannsynlig en del av en journalistikkutdannelse. Problemet er at jeg lengter etter noe nytt og spennende. Noe som ikke ligner Norge. Annerledes klima, natur, bebyggelse. Andre muligheter og nye opplevelser. For all del, jeg trives veldig godt med å bo med tre av mine beste venninner, og jeg liker Oslo. I hvert fall til tider. Men jeg kjenner en stor trang til å forlate Oslo og Norge. For en liten stund, om ikke annet. Det er spesielt fristende i dag. Eksamen er nok ikke noe morsommere noen andre steder, men å kunne ta meg en tur på stranda eller feire på byen i NY er mer motiverende.

NEW YORK CITY


Denne byen er nok en opplevelse i seg selv! “The big apple”. Her vurderer jeg å søke meg inn på et PR-studie ved Berkeley Univeristy. Jeg tror absolutt ikke jeg ville kjedet meg mye mer. Det skjer jo alltid noe, og man går aldri tom for nye ting å se!

Jeg har ingen interesse av å ta meg et friår til. Tanken på langt over 300 dager med lange arbeidsvakter er utenkelig. Jeg orker ikke bruke all tid og energi på en jobb som er helt ok. I hvert fall ikke når kroppen bokstavelig talt lengter etter å reise. Det er rart. Jeg har aldri vært en av de “jeg vil ut og oppleve verden”-menneskene. For å være ærlig har jeg oppfattet de som masete, og følgere av den såkalte strømmen. Det ble liksom “in” å skulle reise. For all del, jeg har aldri takket nei til en sydentur. Sol, varme, god mat og avslappende dager. Men sånn “la oss reise til Australia og India og Japan og Kina og Indonesia osv. osv” er ikke helt min greie. Nå sporer jeg av. Poenget er at jeg begynner å bli som de. Jeg begynner i hvert fall å nærme meg. Hva det skyldes vet jeg ikke. Kanskje de mange timene jeg bruker inne i leiligheten min hver eneste dag, fordi jeg er lei av å vandre de samme gatene, gå tur på de samme stiene, vindusshoppe i de samme butikkene(fordi jeg er en fattig student, og kan i hvert fall ikke shoppe) og fordi jeg vil kunne gå ut og spise lunsj uten å måtte leve på havregryn resten av uka. Oslo er ikke så stort, og uten penger er det heller ikke så interessant.  

GOLD COAST, AUSTRALIA


Jeg har alltid hatt en greie for Australia. Mulighetene for å studere journalistikk er mange, og det i kombinasjon med et varmt klima, lange strender + australske surfegutter og et bra byliv er amaz! Gold Coast er veldig interessant, og jeg kjenner at jeg heller ganske greit mot dette stedet…

Nå har jeg nok en gang kontaktet diverse selskaper som kan hjelpe meg med denne plutselige reisetrangen. Jeg skal forhåpentligvis (det er typisk meg å skifte mening minst førti ganger før jeg tar en endelig avgjørelse) studere i utlandet. Jeg har selvfølgelig begynt å gjøre research, og har plukket meg ut noen steder som frister. Det er viktig for meg at jeg kan studere noe som er relevant for mine fremtidsplaner, og alle disse stedene har interessante og relevante studier.

CALIFORNIA


Jeg kommer aldri utenom California når tankene begynner å vandre i denne retningen. Varmt klima, mye å se, annerledes. San Francisco, Los Angeles, Santa Barbara. Samtidig vet jeg ikke om jeg ønsker å bo her, men jeg vurderer muligheten. Det er i hvert fall mange muligheter til å studere journalistikk ved et universitet i CALI.

Nå gjenstår det bare å se om jeg faktisk tør å gjennomføre dette. Jeg skal nok sende i hvert fall en søknad, og så ta det derfra. Lysten til å studere på et av disse stedene fra høsten av er på god vei til å knuse frykten for det nye og ukjente. Jeg heier på lysten. 

Noen erfaringer med utenlandsstudier, for eksempel på et av disse stedene?