Det er lørdag, noe som betyr jobb for min del. Vi er jo godt i gang med jule-rushet, så det blir nok en hektisk, men morsom dag på jobb! Tiden går jo alltid raskere når det er noe å gjøre. Jeg gleder meg i hvert fall veldig til å tilbringe dagen med mine fine kolleger og alt det fine undertøyet jeg kan sikle på… Etter at jeg begynte å jobbe i undertøysbutikk har en viss skuff fylt seg opp ganske så raskt. Det blir vel litt sånn når store deler av hverdagen plutselig begynner å dreie seg om undertøy, haha.
Formen min er utrolig mye bedre, så vi feiret rett og slett min friskmeldelese med en deilig lunsj. Neida, det var egentlig ikke derfor. Roomies er ferdig med skole for dette semesteret, og feiret juleferie. Jeg for min del har en eksamen igjen (som jeg ikke har begynt på, krise) og noen forelesninger til før jeg kan ta julefri. Derfor later jeg som om vi feirer at feberen er ute av kroppen min!
Været var jo nydelig. Iskaldt, men nydelig. Vi hadde noen ærend å gjøre på Majorstuen, så vi trikket opp dit i formiddag. Etterhvert ble vi jo sultne som alltid, og kom oss inn i varmen hos Olivia i Hegdehaugsveien. Det er så koselig stemning der! Og utrolig god mat, selvfølgelig. Vi hygget oss med både mat, vin og dessert før vi trikket de tjue minuttene tilbake til Gamlebyen.
Haha sykdommen har satt sine spor. Jeg ser dødssliten ut. Det er jeg jo egentlig. Jeg har jo nesten ikke klart å spise på tre dager. Det blir det ikke mye energi av. Nå skal jeg rett og slett ta en powernap. Det blir sååå deilig!
Gårsdagen var forferdelig. Jeg lå i sengen hele dagen og sov sikkert fem ganger. Halsen ble bare verre etter hvert som timene gikk, men heldigvis forsvant feberen. Formen er naturlig nok ikke på topp, men jeg er i hvert fall frisk nok til å jobbe! I skrivende stund spiser jeg en deilig frokost som forhåpentligvis er med på å drive bakteriene ut av kroppen min. Jeg har ikke tid til å bli ordentlig syk. Det går rett og slett ikke.
Jeg er for øyeblikket stuck med en gammel Nokia. Min fantastiske iPhone er sendt inn til reparasjon etter at den knuste og ble helt ødelagt i slutten av forrige uke. Det er så utrolig trist. Jeg har jo absolutt alt på den telefonen! Kalenderen er jo det som får meg til å henge med i hverdagen. Nå husker jeg ikke når legetimen min er en gang. Når jobber jeg? Når og hvor har jeg forelesning? HVOR OG NÅR GÅR TRIKKEN FRA? Det er det verste. Hvis jeg er i byen må jeg bare gå til Jernbanetorget og lete meg frem til en trikk som får meg dit jeg skal i stede for å slå opp Ruter-appen på telefonen. Luksusproblemer, ja jeg vet. Men det er veldig frustrerende når man er vandt til å ha hele verden i lommen. Det er i hvert fall slik det føles.
Noe av det jeg savner mest er kameraet mitt. Jeg var på julebord med jobben i helgen, og lette stadig frem telefonen for å ta bilder, men neida. Jeg gleder meg så utrolig mye til telefonen er ferdig og jeg får den tilbake. Fine iPhonen min ♥ I mellomtiden mimrer jeg tilbake med de siste snappene jeg fikk lagret før den forferdelige hendelsen.
Jeg gikk faktisk 24 timer uten å ha telefon i det hele tatt, og nei, jeg synes på ingen måte det var befriende med telefon-pause som så mange andre synes. Det var forferdelig!
I skrivende stund sitter jeg på trikken i retning Tinghuset. Jeg skal nemlig i rettssak! Nei, jeg har ikke begått en eller annen form for lovbrudd. Jeg skal bare se og høre på. Og skrive. Det er nemlig i forbindelse med skolen. Jeg studerer journalistikk, og et av emnene vi har er retts- og kriminaljournalistikk. I forbindelse med eksamen skal vi skrive et rettsreferat, og da må vi jo selvfølgelig være tilstede under en rettssak. Jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å bli. Det er en lang dag, men jeg får kjøpe kaffe i hver pause så holder jeg meg nok våken og skjerpet!
