VALPEKURS OG TÅRER

Reklame | annonselenker Monki / Nelly

OVERDEL MONKI HER / BUKSE HER / SKO HER

Hei, fineste dere! Hvordan har dagen deres vært? Jeg kan si at dagen i dag var hundre ganger bedre enn dagen i går. I dag har jeg kost meg skikkelig. Jeg dro til byen klokken tolv og møtte en venninne, vi skravlet lenge, spiste en deilig lunsj, kikket i butikker og spiste enda mer 😉

Det var ordentlig godt etter dagen jeg hadde i går. Den startet bra med jobb og jeg har spilt inn masse gøy sammen med frisøren min som jeg skal få redigert og lagt ut til dere. Morten og jeg spiste en skikkelig god lunsj på favorittstedet Panda Panda og dro hjem til den fine lille valpen vår.

Selv om jeg gjorde morsomme og koselige ting så gikk jeg hele tiden med en vond følelse. Jeg gruet meg så ufattelige mye til å dra på valpekurset jeg skulle på senere på kvelden. Det er noe med slike settinger som jeg ikke takler så bra…

Jeg visste ikke hvor det var, jeg skulle gå inn i et rom med fremmede hvor vi skal presentere oss for hverandre og dele. Jeg hater slike ting. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske. Jeg gruet meg alltid til første skoledag selv om jeg likte skolen. Hvis jeg forsov meg til noe så droppet jeg det heller enn å komme for sent, tanken på å komme inn i et fullt rom og få alles øyne på seg… Jeg nektet å være med på det såkalte sonelaget med håndballen hvor man sendte en eller to spillere hva hvert lag fordi jeg fikk vondt inne i meg av tanken på å samles på den måten, masse fremmede, hva hvis jeg var for dårlig, hva hvis jeg dummet meg ut.

Det var også en av grunnene til at jeg ikke klarte å fortsette studiet. Det ble verre å verre å gå inn døren til forelesningssalen. De siste gangene stod jeg bare utenfor, men turte ikke åpne og endte opp med å gå hjem.

Det der har fulgt meg hele livet, og mange synes det er rart fordi jeg har jo klart å være med på realityprogram med vilt fremmede, jeg klarer å snakke på intervjuer, jeg er jo blogger! Jeg vet det. Jeg synes det er skikkelig rart selv og jeg har ikke noe svar til dere. Det er liksom noe helt annet, men jeg kan ikke forklare dere hvorfor. Jeg vet virkelig ikke hvorfor det blir sånn, men det er helt grusomt.

Hele gårsdagen var forferdelig fordi alt jeg tenke på var hvor mye jeg gruet meg til å dra på valpekurs. Jeg gråt og gråt like før jeg skulle dra. Jeg gråt i bilen på vei dit, men denne gangen hadde jeg ikke noe valg. Denne gangen er det ikke bare meg det går utover om jeg ikke drar, slik som med studiet eller sonelaget. Denne gangen kom det også til å gå ut over Trulte og derfor visste jeg at jeg kom til å klare å gå inn den døren, men det var mildt sagt en kamp med meg selv.

Det gikk som det alltid gjør, veldig fint, så jeg vet ikke hvorfor det blir sånn hver gang. Da jeg kom hjem var jeg helt utslitt. Kroppen min var tung, hodet verket og jeg var så trøtt. Det å kjempe så mye med seg selv er skikkelig tungt, men heldigvis vant jeg denne kampen og jeg skal vinne flere. Husker dere målet mitt for 2020? Si JA til mer og ikke trekke meg. Det skal jeg klare.

DET BESTE OG VERSTE MED Å VÆRE HJEMME ALENE

Skal jeg fortelle dere noe morsomt? Dette er første gang jeg er hjemme alene uten Morten siden vi flyttet sammen, haha. Det er hele åtte måneder siden vi flyttet inn og jeg har vært borte en helg her og der, et døgn innimellom og vært på Bali i to uker. Heldigvis er det jeg som har resit!!! Jeg hater jo å være alene hjemme, så jeg har vært utrolig glad for at Morten ikke har vært borte i mer enn noen timer, men det var vel på tide at jeg fikk prøvd meg på hjemme alene-tilværelsen jeg også 🙂

Nå kommer Morten hjem i natt og det skal bli veldig godt, men det har gått overraskende bra uten han også. Jeg har tenkt litt og skrevet ned hva som har vært digg og hva som har vært kjipt med å være hjemme alene.

😍 Det er alltid ryddig! Det meste som er av rot er lekene til Trulte som ligger strødd og klærne til Morten som han la fra seg i en haug på hundeburet før han dro hehe. Nå er det faktisk brettet og lagt til side fordi jeg ikke orket å se på dem mer. Så det er utrolig deilig. Jeg rydder som regel alltid ting med en gang, mens han tar det litt mer chill. Jeg er en rydde-freak innerst inne så det er litt godt å ha orden rundt meg 24/.

😍 Jeg har ikke barbert leggene mine siden han dro og det er så digg å la håret gro, haha. Det er egentlig bare latskap fordi jeg liker å ha silkemyke legger, men jeg hater å barbere. Det er så utrolig kjedelig. Så nå lot jeg barberhøvelen få en liten ferie, men nå er ferien over og det er på tide å komme seg tilbake på jobb.

😍 Jeg får se på alle seriene jeg vil, uten å høre en eneste klage! Morten og jeg sliter litt med å bli enige om serier. Når vi først treffer på en begge liker er de som regel veldig bra og vi blir totalt hekta, men jeg vil gjerne se litt sånne enkle serier innimellom også. Jeg elsker å ha en serie jeg ikke må følge med på, men som fungerer som bakgrunnsstøy. Nå har jeg også fått sett ferdig alle seriene han ikke gadd å se med meg som hjem til jul, mellom oss og Grey’s Anatomy.

😍 Jeg kan ta på selvbruning uten å få klager. Benyttet meg faktisk av det i går kveld og kunne legge meg uten en eneste klage om at jeg luktet rart, haha. Okei, den var ganske tynn, men jeg går faktisk tom for fordeler med å være hjemme alene her…

😔 Det er utrolig trist å legge seg alene! Dette kommer fra meg som i utgangspunktet elsker å sove alene, men etter at jeg møtte Morten er det mye koseligere å legge seg med han. Sengen ble plutselig veldig stor, kald og tom. Det endte med at jeg lå og holdt rundt en pute…

😔 Jeg kjeder meg ekstremt mye! Jeg er alltid sånn at jeg synes det er digg å være alene i noen timer, men så begynner jeg å kjede meg. En dag går fint, men mer enn det er så utrolig kjedelig. Jeg trenger å snakke med noen, gjerne plage Morten litt og bare ha noen (noen er Morten) i samme rom som meg.

😔 Ingen av putene i sofaen er like digge som Morten-puten min. Når jeg sitter og ser på serie alene på kvelden er det ganske mye kjedeligere og ikke fullt så deilig å ligge på putene i sofaen som det er å bruke Morten som pute. Putene i sofaen pjusker ikke med håret mitt liksom.

😔 Jeg hadde glemt hvor kjedelig det er å lage middag til en. Hvorfor skal jeg gidde å bruke masse tid på kjøkkenet for å lage mat til meg selv. Det blir alltid for mye uansett. Nei, det er så mye koseligere å lage et måltid man kan dele med noen, som i går da jeg fikk besøk av en venninne og lagde deilig gulrot- og søtpotet suppe. Nam, nam!

😔 Ingen bloggfotograf. Sorry Morten, men denne måtte med. Det er ikke til å stikke under en stol at Morten hjelper meg masse med bloggen min, hovedsakelig som fotograf. Nå har han reist avgårde og jaggu tatt med seg kameraet også. Det har blitt en del arkivbilder her de siste dagene så jeg gleder meg veldig til han og kameraet er tilbake på jobb hihi.

EN GRUSOM BESKJED OG MASSE TÅRER

Reklame | annonselenker Nelly / Monki

ANTREKK MONKI

Hei, fra Amsterdam! Nå sitter jeg i hotellsengen min med Modern Family på tv-skjermen foran meg. Jeg er helt utmattet etter denne dagen, og egentlig uken.. Jeg tror allikevel det var godt å komme seg litt bort.

Da jeg kom frem til hotellet gikk jeg rett ned i restauranten og bestilte all mat jeg fikk lyst på. Det ble bruschetta til forrett, etterfulgt av pasta og til slutt en deilig dessert. Nam, nam.

For en gangs skyld klarte jeg å kose meg skikkelig med maten og spise i et normalt tempo. Vanligvis hiver jeg i meg maten, men nå var jeg så sliten at jeg ikke orket å rushe. Jeg hadde heller ingen plan om hva jeg skulle gjøre etter jeg var ferdig med middagen, så hvorfor ikke bare slappe av og nyte.

Nå er jeg tilbake på rommet mitt, har tatt den deilig varm dusj og tatt på meg en av disse vakre sheet-maskene som gjør at jeg kunne fått rollen som morder i en hvilken som helst skrekkfilm. Dere får forresten 25% på disse maskene og alt annet på Nelly.com ved å bruke koden SVEINSDOTTIR25 (gyldig ut dagen). Måtte bare skyte inn det, hehe 😉

Sååå over til hvorfor det føles som om livet suger litt i dag. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg er helt nedbrutt. De siste dagene, egentlig den siste uken har vært ganske kjip(e). Det har vært feil på feil og utsettelse på utsettelse med kjøkkenet. Det viser seg at vi ikke får den siste essensielle delen vi mangler før 20. desember… Det har vært uforutsette utgifter og så mange feil. Både Morten og jeg har vært preget av dette, men vi har liksom alltid klart å snu det og se det vi har som er positivt i situasjonen, men det toppet seg virkelig i dag tidlig.

Jeg fikk en beskjed som satt meg helt ut. Det var skikkelig dårlige nyheter og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har grått fra klokken ni i dag tidlig og helt frem til jeg tørket de siste tårene i det jeg gikk inn dørene til flyplassen. Det var liksom den siste dråpen. Nei, ikke dråpe, mer som en forbanna foss som plutselig kom ut av det blå. Så nei, hva skal jeg si. Ting går ikke akkurat på skinner i dag.

Nei, ingen har dødd og det er ikke noe sånt, men det var en ekstremt dårlig beskjed å få på toppen av alt annet. Det er som om denne uken er full av tester, at vi bare må lide oss gjennom dette så blir ting bra igjen 😂 På den positive siden får jeg et ordentlig avbrekk nå og hvis jeg er heldig rekker jeg en tur inn til sentrum av Amsterdam i morgen så jeg kan da på Primark, haha.

Nå skal jeg kose meg med serie og legge meg tidlig så jeg kan starte dagen i morgen med masse energi! Det er jo ikke annet å gjøre enn å prøve å kose seg så mye man kan.

Håper dere har hatt en fin starte på uken i all fall!

SJOKKBESKJED FRA GYNEKOLOGEN

Jeg kommer hjem og tar ut den store bunken med post fra postkassen. Vi har ikke vært hjemme på en uke så den er full av brev, reklame og noen pakker. Jeg lurer alltid på hvordan postmannen klarer å trykke alt det der inn i min bittelille postkasse.

Jeg slenger alt ned i en handlepose og fortsetter turen inn til leiligheten min. Posen plasseres på kjøkkenbenken, varene legges på plass og jeg kikker raskt over posten. Bla, bla, bla, HVA? Et brev fra gynekologen? Nei, nei. Jeg skulle ikke høre noe hvis alt var i orden. Dette betyr at noe er galt? Hva i all verden skal det være?

Halvveis i panikk og tar jeg med meg brevet inn i stua. Morten står ganske så forvirret igjen på kjøkkenet og prøver å spørre om alt er bra. Nei, selvfølgelig er ikke alt bra. Det er tydeligvis noe som er galt med meg. Noe som gynekologen har funnet mens jeg har gått rundt her og ant fred og ingen fare. Jeg hadde faktisk glemt at det kunne være noe galt. Det er jo aldri noe galt. Det er bare noe de sier, “vi tar kontakt hvis det er noe”, men så tar de aldri kontakt. Ikke før nå…

Jeg åpner brevet og skummer gjennom. Bla, bla, bla celleforandringer. Celleforandringer? Nei. Det kan ikke stemme. Jeg har jo tatt HPV vaksinen. Jeg har ikke celleforandringer jeg? Jeg sjekket jo dette for et års tid siden og da var alt fint.

Jeg begynte å tenke tilbake på en melding jeg fikk for noen uker siden. Den fortalte meg at jeg må begynne å sjekke celleforandringer jevnlig fordi jeg fyller 25 i år. Nå har jeg tydeligvis disse celleforandringene og det gjør meg redd. Betyr ikke dette at jeg er mer utsatt for å få kreft? Kommer jeg til å få kreft? Hvor alvorlig er dette? Hva skjer nå? Hva gjør jeg?

Alle disse spørsmålene raste gjennom hodet mitt mens jeg satt og prøvde å skjønne hva jeg nettopp hadde lest. Jeg måtte lese det igjen, lette celleforandringer, oppfølging anbefales. Okei, men hva faen betyr dette? Jeg tok et bilde av brevet og sendte til en venninne av meg som er sykepleier. Bare bildet og teksten “hva betyr dette?”.

Det tok ikke lang tid før jeg fikk svar. “Du har lette celleforandringer, det er ganske vanlig. Det betyr at du må dra og sjekke deg jevnlig, hvert år.” Okei, så det er ikke direkte farlig? “Nei, det er ikke det”. Det beroliget meg. Jeg ble lettet, men var fortsatt ganske satt ut så jeg Googlet og leste.

Så begynte jeg å bli ganske irritert. Hvordan kan man sende ut et så enkelt brev uten noe mer form for kommunikasjon? Hvorfor er det ingen som ringte meg og forklarte dette? Hvorfor ble jeg ikke innkalt til en time og fortalt hva dette innebærer og hva jeg burde gjøre videre? Hvorfor får jeg et slikt brev som forteller meg at det er noe galt med meg, som potensielt kan utvikle seg til å bli noe alvorlig, og må Google og spørre meg frem til svaret? Hvorfor får jeg ingen oppfølging?

Jeg vet ikke med dere. Det er kanskje jeg som overreagerer, men å få en slik beskjed og å sitte igjen med så mange spørsmål var ganske skummelt. Jeg hører, leser og ser hvordan celleforandringer kan utvikle seg til å bli noe farlig. Selvfølgelig blir jeg redd! Jeg vet ikke hva lette celleforandringer betyr. Det sier meg ingenting. Jeg ser ordet celleforandringer i et brev fra gynekologen og blir livredd.

Så, ja… Nå har det gått noen uker. Jeg har fått summet meg litt, men hvis jeg skal være helt ærlig med dere så er jeg fortsatt redd. Jeg synes dette er skummelt og jeg føler meg enda som et stort spørsmålstegn. Jeg så det virkelig ikke komme. Ikke i det hele tatt.

Jeg krysser fingrene for at alt går bra og kanskje de til og med går tilbake av seg selv, men jeg skal ikke legge skjul på at tankene vandrer og det går fort fra å tenke at dette går fint til å tenke på det verste som kan skje. Jeg skal dra til legen min og få svarene jeg ønsker meg, som gynekologen tydeligvis ikke klarte å gi meg eller i det hele tatt tilby meg. Jeg skal i hvert fall sjekke meg jevnlig og det burde du også ❤️

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT 

25 TING JEG ALDRI VIL GJØRE IGJEN

I og med at jeg blir 25 så har jeg tenkt litt. Jeg vurderte å lage et innlegg med 25 ting jeg har lært, men jeg synes det var litt kjedelig. I stede har jeg laget en liste over 25 ting jeg aldri vil gjøre igjen og som jeg skal gjøre alt jeg kan for å unngå. Det er ikke alt som er totalt krise, men ting som jeg bare ikke har lyst til å gjøre igjen, måtte oppleve igjen, kjenne på igjen eller ja…

🤦🏼‍♀️Danse på bordet på Heidis. Angst.

🤦🏼‍♀️ Dra på Heidis. Angst igjen.

🤦🏼‍♀️Være med på Paradise Hotel. Det holdt med en gang.

🤦🏼‍♀️Bruke Tinder, Happn eller andre datingapper.

🤦🏼‍♀️Jobbe på Gunerius. Sorry, men nei.

🤦🏼‍♀️ Ha kjærlighetssorg.

🤦🏼‍♀️ Bytte taklampe på egenhånd. Ikke lurt. 

🤦🏼‍♀️ Høyne grensen på mastercardet. Dummeste avgjørelsen ever.

🤦🏼‍♀️ Bruke mastercardet utenom reise. Generelt ikke bruke penger jeg ikke har.

🤦🏼‍♀️ Takke ja til «gode» avtaler fordi jeg ikke kjenner min egen bedrifts verdi.

🤦🏼‍♀️ Bo fem meter fra Storgata i Oslo. Så slitsomt. 

🤦🏼‍♀️ Bruke tid på dårlige relasjoner som ikke gir annet enn negativitet. Bort, bort.  

🤦🏼‍♀️ Bruke falsk legitimasjon. Hehe wopsi.

🤦🏼‍♀️ Drikke ren vodka. Jeg spyr av tanken.

🤦🏼‍♀️ «Glemme» å si fra meg studiestipendet når jeg slutter så jeg ender opp med unødvendig mye studielån. Tenk at jeg har vært så dum, herregud.

🤦🏼‍♀️ Bestille ting på kreditt når jeg egentlig ikke har råd. Wopsi.

🤦🏼‍♀️ Lage en «Andrea kjøper alt Morten klarer å gjette prisen på»-video😂

🤦🏼‍♀️ Ignorere smerter i kroppen så det går for langt og krever dyrere og lengre behandling.

🤦🏼‍♀️ Jobbe som servitør. Jeg var elendig og hatet hvert sekund.

🤦🏼‍♀️ Tro at oppussing faktisk tar den tiden man beregner at det skal ta på forhånd. Har det noen gang skjedd? 

🤦🏼‍♀️ Dra på Grabbarna Grus. Angst.

🤦🏼‍♀️ Sende melding til Se&Hør i beruset tilstand. Dette snakker vi ikke om, haha.

🤦🏼‍♀️ Dra på partytur til Rhodos. Så harry, jeg kjenner angsten komme.

🤦🏼‍♀️ Betale over 7500 kroner i husleie.

🤦🏼‍♀️ Bleke håret med hjemmebleking.

🤦🏼‍♀️ Få en stripper i bursdagsgave. Jeg nekter å ta imot den gaven noen gang igjen!

 

7 TING SOM IRRITERER MEG

Reklame | annonselenker Nelly / Nunoo

BLAZER HER / BUKSE MONKI HER / VESKE NUNOO

😡 Papirsugerør. Det er så sykt idiotisk! De smuldrer jo opp så man ikke klarer å drikke drikken. Jeg var et sted i Oslo hvor jeg kjøpte en smoothie, måtte BETALE EKSTRA for et elendig papirsugerør som gikk i oppløsning så jeg måtte drikke fra PLASTbegeret. Plis, bruk heller pappbeger og kjøp plastsugerør, det der er så elendig.

😡 Tilskuere på fotballkamp som leker trener fra tribunen. Jeg orker ikke. Orker ikke!!!! Jeg var på Norge-Spania og like bortenfor meg satt det en fyr som ropte til spillerne og lekte treneren deres. «Mer fart, det blir for stillestående», gjør sånn og sånn, Kåre. Altså dere skjønner greia. Sykt irriterende å høre på i 90 minutter.

😡 Folk som ikke klarer å holde seg bak den hvite oppmerkede stripen som går rundt bagasjebåndet. Det står seriøst at du skal holde det bak den streken. HVORFOR må du stå helt inntil bagasjebåndet? Hvis alle hadde stått bak streken hadde alle hatt oversikt og det hadde vært superenkelt å hente ut bagasjen sin. Når du står der som en idiot og blokkerer sikten er det irriterende, men når du i tillegg blokkerer veien til bagasjebåndet for å få tak i kofferten er det SYKT irriterende. Skjerpings folkens!

😡 Ordet skam. Jeg er så sykt lei av folk som skal legge skam på andre fordi de ikke er enig i valgene deres. Åherregud spiser du kjøtt??? SKAM PÅ DEG! Hva, du flyr? SKAM!!!! Ånei, du kjøper vel ikke klær? Herregud så sykt, SKAM DEG! Kan dere gi dere med den shamingen? Når kom det noen gang noe godt ut av det? Tror dere folk får lyst til å bli det som i deres øyne er et bedre menneske av å kaste skam på dem? Eh nei, personlig får det motsatt virkning haha. Jeg får lyst til å bade i kjøtt, flyreiser og klær jeg. Kanskje vi heller skal begynne å snakke sammen som oppegående mennesker og dele tips, komme med positive oppfordringer og heller rose det som faktisk blir gjort enn å rope skam på det som ikke blir gjort? Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe ❤️❤️❤️

😡 Folk som skal starte en lengre samtale på kollektivtransport når jeg sitter med ørepropper… Hallo, er ikke ørepropper selve beskrivelsen på at man ikke ønsker kontakt med andre folk? 

😡 Kundeservicen på Kjevik. Jeg skal ikke dra alle over en kam her, men det har vært ganske lunken service ved flere anledninger. Da jeg skulle til Bali toppet det seg da jeg «fikk hjelp» av den sureste og frekkeste damen! Det var helt sykt hvor sur hun var og hvor lite hun ønsket å hjelpe til. Nei, det var helt sykt. Det er så rart fordi sørlendinger ellers er så sykt hyggelige, men ikke på Kjevik…

😡 Kroppen min. Jeg HATER den, seriøst. Den tåler jo ingenting og det er så frustrerende at det alltid er noe galt. Jeg er kjempeallergisk mot pollen, dødsallergisk mot peanøtter, tåler ikke støv eller pelsdyr (overser den siste der), har slitt masse med vaginisme og vestibulitt og nå er det jaggu irritabel tarm også. Nevnte jeg at jeg har store problemer med knærne mine og at jeg heller ikke tåler jordbær og sitrusfrukter noe særlig? Ja, også får jeg alltid eksem på vinteren. Må jo bare elske denne kroppen 😫 

😡 Alle som kjøper følgere på Instagram. Det er så mye bullshit at jeg orker ikke. Det verste er at de ofte tjener på det fordi selskap uten erfaring ikke tenker på eller vet hvordan man sjekker det, også ser det selvfølgelig mer attraktivt ut å ha masse følgere. Det er bare at det er så lett å se. Hvis du har 100 000 følgere så får du ikke 400 likes, haha. Jeg orker ikke. Det er sykt irriterende fordi det går faktisk utover det fåtallet som er ærlige og jobber hardt for følgerne sine. Slutt å kjøp!!!

 

Hva irriterer deg?

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT 

SLIK GIKK DET PÅ SYKEHUSET

Reklame | annonselenke Nelly

KÅPE HER 

Hei, verdens beste dere! Som dere antakeligvis har fått med dere så var jeg hos en ernæringsfysiolog på sykehuset på tirsdag. Grunnen til det er jo denne magen min da. Den er virkelig ikke samarbeidsvillig. Jeg har irritabel tarm noe som betyr at magen min er veldig sensitiv og reagerer på veldig mye mat. Det er alt fra løk og blomkål til eple og laktose. Listen er lang, men den skal jeg ikke ramse opp for dere her. Dere som sliter med det samme vet det jo og for dere andre så er det ganske kjedelig lesing.

Det som skjer med magen min når jeg reagerer på mat (noe som er typ hele tiden) er at den blir oppblåst, jeg får magekramper, jeg kan få forstoppelse eller så kan det gå helt motsatt vei og maten må ut med en eneste gang. Det er luftsmerter, mye gass, noen ganger ikke noe som helst. Magen reagerer helt forskjellig, alt etter hva jeg spiser. Det er ikke farlig, men ufattelig slitsomt så det jeg nå prøver på er å finne et kosthold som gjør at magen har det helt greit og at jeg kan spise så normalt som mulig.

Så, tilbake til besøket på sykehuset. Jeg var ganske spent på hva jeg skulle få ut av timen, men ante helt ærlig ikke hva jeg gikk til. Jeg skjønte at jeg skulle få hjelp med kost som magen min tåler, men ikke hvordan dette skulle foregå eller hva som faktisk kom til å komme ut av det.

Mitt hovedproblem med lavfodmap har vært at jeg som regel ikke spiser kjøtt. Et kosthold basert på lavfodmap betyr at jeg ikke kan spise bønner, linser, kikerter eller soya, noe som gjør at mange av mine kjøtterstatninger faller ut. Det var dette jeg håpet å få hjelp til, samt litt sånn hvor streng må jeg faktisk være i streng periode, kan jeg spise det og det osv.

Jeg kan si at det var en ting som gjorde meg veldig lettet og glad på den timen. Det var at jeg ikke trenger å være i streng fase, altså spise 100% lavfodmap i åtte uker. Det holder nemlig med to til seks! Jeg klarte jo faktisk tre-fire uker sist, og hadde jeg visst dette så kunne jeg bare fortsatt derfra. I stede ga jeg opp så nå må jeg begynne litt på nytt.

Jeg fikk også en link til en side hvor det er oppdatert forskning, masse gode tips som hjelper meg å forstå hele dette lavfodmap-greiene samt noe som for meg har vært et savn, masse gode oppskrifter til både middag og lunsj. Det sammen med min nye lavfodmap kokebok gjør at dette kommer til å bli lettere. Jeg har også funnet en erstatning for kjøttdeig som jeg tåler og i to uker skal jeg klare meg uten mine gode gamle erstatninger, så kan jeg heller prøve meg på litt og litt av de når jeg er ferdig med den strenge fasen.

For å være helt ærlig så var det kun den linken som virkelig hjalp meg. Det var jo greit å få litt oversikt, men det aller meste visste jeg jo fra før. Allikevel så var det greit å dra dit, jeg fikk som sagt link til en veldig gode side (denne for dere andre irritabel tarm-mennesker) som kommer til å hjelpe meg når jeg starter på streng fase igjen. Det blir ikke før etter bursdagen min som er neste uke. På bursdagen min skal jeg spise akkurat hva jeg vil, haha.

Så etter 26. oktober prøver jeg meg igjen på streng fase og gleder meg til resultatene som jeg da vet kommer. Sist ble magen mye mindre oppblåst og jeg hadde mindre vondt, men jeg fikk ikke til kostholdet. Nå tror jeg det skal gå litt bedre i hvert fall, så jeg krysser fingrene! I mellomtiden skal jeg prøve å holde meg unna det aller verste som for meg og så gleder jeg meg faktisk til å starte på nytt.

Kryss fingrene for meg 🙂

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT 

DET ER NOE JEG MÅ FORTELLE DERE

Det jeg skal fortelle dere nå har jeg tenkt lenge på, eller jeg føler i hvert fall at jeg har tenkt på det i en evighet. Hvis jeg skal de ordentlig på det så er det nok to-tre måneder siden at jeg virkelig begynte å kjenne på det. 

Jeg har alltid elsket å skrive! Helt siden jeg var liten har jeg skrevet og skrevet. Jeg skrev fortellinger, jeg skrev dikt, jeg skrev sangtekster og ikke minst så skrev jeg ut veldig mange dagbøker. 

Etter hvert som jeg ble eldre tok jeg dagbokskrivingen et steg opp. På skolen skulle vi lære å lage hjemmesider og det ble min nye dagbok. 

Plutselig begynte blogg å bli en greie. Jeg kastet meg på og tok enda en vei videre fra den gode gamle dagboken.

Jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg har blogget, men det begynner å bli en god stund. Denne bloggen er fra 2014, men jeg hadde en blogg før den tid også, og før det hjemmesiden som alt i alt egentlig var akkurat det samme som en blogg.

Hele tiden har jeg gjort det fordi jeg synes det er gøy! Jeg har kost meg med å dele, med å leke med ordene, med å få følelsene mine ned på et «ark». Jeg har hele tiden utviklet meg. Jeg har lært meg å lage enkle videoer, jeg har blitt bedre med foto og redigering. Jeg har skrevet bedre. 

Den siste tiden har jeg verken følt noen glede eller noen fremgang, og jeg tror at de to tingene henger sammen. Så lenge jeg ikke føler glede ved å gjøre det jeg gjør, hvordan skal jeg da kunne utvikle meg? Hvordan skal jeg bli bedre? 

Nå føler jeg at jeg både har stagnert og gått flere steg tilbake. Både innhold og særlig tekst er dårligere og mindre inspirert, jeg synes ikke lenger det er gøy. Det er ikke gøy å levere noe man ikke er fornøyd med og uansett hvor mye jeg prøver blir jeg ikke fornøyd. Jeg vet ikke om det er jeg som har begynt å sette for strenge krav for meg selv, om jeg har mistet troen på hva jeg kan få til eller om jeg rett og slett har blitt dårligere på det jeg driver med.

Uansett grunn så klarer jeg ikke fortsette slik jeg gjør nå uten at det gir meg noen form for glede. Glem pengene og oppmerksomheten, jeg har drevet med dette fordi jeg har elsket det! Jeg har kost meg hver eneste dag, men nå er alt jeg vil å få en pause. Jeg vil bare logge av alt, jeg vil ikke mer.

Så nå blir det annerledes. Jeg sier ikke at jeg skal slutte og jeg sier heller ikke at dere ikke kommer til å høre fra meg. Jeg skal bare jobbe på en helt annen måte, ta bort alt presset jeg har lagt på meg selv og med det skal jeg prøve å finne tilbake til gleden jeg en gang hadde. Nå skal jeg kun dele når jeg føler jeg har noe å dele, kun være på når jeg vil være på også får vi se hvordan det går. Det kan være at jeg kommer med innlegg hver dag, eller så blir det litt lenger mellom hver gang.

Jeg tror det kan ta to veier. Jeg kan savne det så mye og etter å ha fått litt pusterom kommer jeg tilbake bedre enn noen gang, proppfull av energi og inspirasjon. Eller så kjenner jeg hvor deilig det er å bare være meg, uten bloggen og uten sosiale medier. Kun tiden vil vise, men jeg håper dere forstår at dette er noe jeg må gjøre.

Til slutt vil jeg si tusen takk for at dere klikker dere inn her hver dag, annenhver dag eller en dag innimellom. Takk for at dere leser, takk for at dere engasjerer dere og takk for at dere har gitt meg muligheten til å leve av noe jeg egentlig synes er skikkelig moro! Tusen takk❤️

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

ETT ÅR MED DEG

Kjære fineste kjæresten min. Jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal begynne, fordi jeg tror neppe ord kan beskrive hvordan dette året med deg har vært. Det jeg kan si er at ingen noen gang har fått meg til å føle meg som du gjør.

Ingen har noen gang fått meg til å le så mye og så ofte som du gjør. Ja, vi ler jo faktisk hver eneste dag. Enten av at jeg er rar, eller at du er rar, eller at vi begge er rare haha.

Ingen har noen gang fått meg til å føle meg så fin som du gjør. Du sier det hele tiden og selv om jeg ikke tror deg akkurat på de dagene hvor jeg står der med hovne pollenøyne, morgensveisen med hår til alle kanter og en rennende nese, så tror jeg deg som regel ellers 😉

Ingen har noen gang følt meg så trygg som du gjør. Jeg har ikke tvilt på deg et eneste sekund. Jeg trenger aldri bekymre meg for hva du gjør når vi ikke er sammen, og det trenger heller ikke du. Jeg har aldri klart å snakke så fritt og åpent om meg selv og hva jeg føler som jeg gjør til deg. Med deg så er det ikke skummelt, det er bare trygt og godt.

Ingen har noen gang elsket meg som du gjør. Jeg synes kjærligheten vår er så bra. Det er en fin, glad, morsom og herlig kjærlighet. Det er liksom bare godt. Det er slik det skal være.

Du og jeg, vi.

Tusen takk for at du alltid tar vare på meg, at du alltid klarer å snu en dårlig dag til en god en, at du utfordrer meg, setter meg på plass, men løfter meg opp på en måte som bare du kan. Takk for at du tar meg med på ting du synes er gøy og vil at jeg skal bli med deg på dine ting, og takk for at du blir med meg på mine ting. Du er alltid her når jeg trenger deg og du har vist meg hvordan kjærlighet burde være og knust idéen min om at ingen holder sammen for alltid. For det skal vi, du og jeg.

Tusen takk for et fantastisk første år som kjærester. Jeg kunne ikke ha bedt om noe mer. Jeg elsker deg så mye og jeg gleder meg til resten av livet vårt sammen ❤️

 

FØRSTE GANG MORTEN OG JEG…

Jeg leste dette innlegget på bloggen til Isabelle og synes det var et skikkelig morsomt innlegg! Så Isabelle, jeg håper det går fint at jeg lånte det med et par forandringer 😉

Første gangen vi møttes 

Dette har nok de aller fleste fått med seg. Vi møttes for første gang på innspillingen av Love Island, den aller første dagen da de første deltakerne flyttet inn i villaen.

Første gangen vi kysset 

Ting går fort på Love Island, haha. Det var samme natt som vi sov i daybed sammen i stede for å sove nede med de vi egentlig var i par med. Det var så koselig, og jeg tror det var litt over en uke etter at vi møttes.

Første gangen vi var på date 

Vi fikk jo ikke dratt på en ordentlig date før etter sånn fem uker der inne, men vår første date i Norge hadde vi den andre dagen da Morten besøkte meg i Oslo for første gang. Vi gjorde noe så uromantisk som å spise burrito på Steen & Strøm.

Første gangen vi hadde sex 

Nok en gang Love Island, men heldigvis var det ingen som fikk det med seg!

Første gangen vi var ute på byen sammen 

Det må ha vært på bursdagen min. Jeg feiret den i Oslo med vennene mine og Morten selvfølgelig, og da dro vi ut på byen etterpå. Kamerarullen min var full av klissete bilder av oss to.

Første gangen vi var i utlandet sammen 

Vi møttes jo i utlandet, men den første utenlandsturen etter at vi kom hjem var til Barcelona! Det var veldig moro fordi vi snakket om det inne på Love Island. “Hvis vi vinner drar vi til Barcelona”, så vant vi jaggu meg og da ble det tur. Det var en fantastisk tur og jeg føler litt at det ble vår by, hihi.

Første gangen vi kjøpte noe av verdi sammen

Det var leiligheten det. Den kjøpte vi i slutten av mars og siden det har vi kjøpt en god del ting av verdi sammen og jeg har jo kjøpt meg inn i bilen hans, men leiligheten er definitivt det største.

Første gangen vi kranglet 

Hm… Første gang vi kranglet ordentlig var ganske sent ute i forholdet. Det var morsomt nok innspillingen av en Youtube-video som utløste det. Jeg hadde så sykt lite lyst til å lage den, men hadde sagt ja sikkert tjue ganger og Morten ble naturlig nok lei av det. Så det ble faktisk til en liten krangel.

Første gangen vi var på kino 

Vi har enda ikke vært på kino!!! Vi har prøvd det flere ganger, til og med bestilt billetter to ganger og ikke dratt. Det er jo så mye koseligere å se på film hjemme i stua, da kan man kose!

Første gangen vi møtte familien til hverandre 

Jeg møtte hans ganske tidlig. Da vi kom hjem fra Love Island dro han hjem i tre-fire dager før han kom til Oslo hvor vi var i tre-fire dager. Så ble jeg med han hjem til Lindesnes og møtte foreldrene hans, broren hans og kjæresten til broren, tror jeg møtte mormoren også faktisk. Noen uker senere dro vi til familien hans i Nord-Norge og jeg møtte onkler, tanter, fettere og besteforeldre. Morten møtte søsteren min på den turen til Nord-Norge fordi hun studerte der, også møtte han pappa ordentlig for første gang i oktober i forbindelse med bursdagen min da han kom til Oslo.

Første gangen Morten kjøpte blomster til meg 

Første og eneste gang jeg har fått blomster av Morten var på bursdagen min. Jeg synes egentlig det er helt greit, jeg trenger ikke blomster i hytt og vær, da hadde jeg bare blitt skeptisk og lurt på om han hadde gjort noe shady bak ryggen min 😉

Det første jeg tenkte om Morten

At han var veldig kjekk! Jeg husker jeg tenkte det da han gikk inn inn villaen, noe som gir mening fordi han er veldig kjekk.