Helt siden mine første steg inn i det offentlige har jeg alltid tenkt at om jeg får meg kjæreste, så ønsker jeg ikke at han skal være en stor del av mitt offentlige liv. Jeg ville ha det privat. Til og med da jeg dro for å være med på Love Island så jeg for meg dette, mye fordi jeg hadde liten tro på at jeg faktisk kom til å ende opp med en kjæreste etter programmets slutt. Nå gikk jo ingenting som jeg trodde, heldigvis, og jeg endte opp med å få med kjæretse på tv og har nå et ganske så offentlig forhold hvor vi begge deler mye om oss og vår hverdag. Så hvordan er det egentlig? Er det som jeg trodde? Finnes det noen fordeler ved å ha det, eller er det bare negativt? Jeg har reflektert litt rundt dette og tenkte å dele det med dere. Det er jo litt interessant med tanke på at jeg faktisk har gått fra å ikke ønske nettopp dette til å omfavne det.

Jeg tror ikke at et offentlig forhold er for alle, og jeg tror det er små ting kan som avgjøre om man trives med det eller ikke. Personlig tenker jeg at det hadde vært mye vanskeligere for både meg og han hvis vi var et par som “ingen” likte. Hvis ingen ønsket oss noe godt ville vi nok blitt utsatt for mye mer rykter og hat, noe som etter hvert kan tære på et hvilket som helst forhold. Jeg er så ufattelig glad for at vi er så heldige å ikke være i den situasjonen. Jeg vet ikke hva “alle” tenker om oss, og det er sikkert noen som ikke liker det, men det spiller jo ingen rolle. Jeg hører ikke noe fra dem uansett, men jeg får jo masse fine medinger og kommentarer fra dere om at dere i hvert fall ønsker oss alt godt og det er kjempekoselig.

Da Morten og jeg fant tonen inne på Love Island advarte jeg han ganske tidlig om det jeg hadde sett skje med andre bloggere som hadde offentlige forhold. Ryktespredning. Jeg husker at jeg kunne sitte hjemme med Sofie og kjæresten hennes mens hun fikk kommentarer på bloggen om at kjæresten var på besøk hos den leseren og var utro. Det var bare oppspinn og kun skrevet for å være slem og slike ting skjedde fra tid til annen. Jeg tenkte at sånn er det vel for alle og nevnte for Morten at vi begge to antakeligvis kom til å få høre rykter om hverandre, særlig vi som skulle inn i et avstandsforhold.

Her har jeg virkelig blitt positivt overrasket. Jeg satt liksom og ventet litt på at disse ryktene skulle komme, men de kom vel egentlig aldri. Jeg fikk riktignok en kommentar en gang, like før vi skulle flytte sammen om at Morten var på besøk hos ei jente og var utro. Det brydde jeg meg veldig lite om fordi altså, hello. Jeg visste at det ikke var sant, men poenget mitt er at jeg har fått én slik kommentar i løpet av syv måneder. Det er ikke så gærent, særlig ikke med tanke på at han er en såpass stor del av mine sosiale medier som det han er.

Det er jo nesten litt fælt at man må advare om sånt, og at det i det hele tatt er et tema, men dessverre så er det jo enkelte som ikke klarer å la andre være lykkelige. Vel, takk for at dere er verdens beste lesere og lar meg være lykkelig!

Nei, dette offentlige forholdet har virkelig vært over all forventning. Jeg synes det er litt rart å si offentlig forhold, men det er jo faktisk nettopp det. Jeg blir ikke helt vandt med at VG ringer meg for å snakke om at vi skulle bli samboere, eller at Dagbladet tar kontakt når Morten skriver merkelige innlegg som “bolle i ovnen” på bloggen sin, haha, men sånn er det nå. Det er rart, men jeg føler at jeg har full kontroll og da går det liksom fint. Jeg tror det er mye fordi jeg fant en veldig naturlig balanse på hva jeg føler for å dele og ikke ganske tidlig. Det ble som det ble, egentlig uten at jeg tenkte over det.

For meg har det aldri vært aktuelt å dele de mest private som for eksempel en krangel. Da vi kjøpte leilighet og flyttet inn så holdt vi også det for oss selv en god stund før vi delte det, litt for at vi to skulle få ha det sammen, bare oss to før alle andre ble en del av det. Samtidig så er det naturlig å dele når det skjer noe stort i forholdet, mye fordi dere fikk følge hele reisen vår fra første gang vi møttes til vi ble kjærester. Både han og jeg vil jo at dere skal følge veien vår videre!

Så nei, det trenger ikke være negativt å ha et offentlig forhold, men det er nok ikke for alle og det er godt at jeg allerede hadde blitt vandt med å være en offentlig person før jeg hoppet ut i dette.