God morgen! Jeg har akkurat drukket morgenkaffen min og skal stelle meg litt. I dag har jeg en hektisk dag som starter med vaksinering før Sri Lanka-turen på søndag, etterfulgt av trening og deretter skal jeg rett på noe jeg helt skulle vært foruten.
I dag skal jeg nemlig noe som jeg håpet på å slippe å gjøre igjen. Jeg skal tilbake til osteopaten min (som forresten er kjempeflink) for å behandle noen plager som har kommet snikende tilbake. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er stresset over min nåværende situasjon og livet generelt, eller om det sitter i hodet, men underlivsplagene begynner smått å komme tilbake i livet mitt. Det skal i hvert fall ikke gå lenger så da krampene begynte å komme onsdag kveld gikk jeg rett inn og booket en time hos Charlotte på Helsefabrikken som hjalp meg å bli kvitt de i utgangspunktet (til info så er ikke denne behandlingen er sponset, men jeg har fått rabattert behandling tidligere).
Jeg vil si at dette ikke er noe jeg stresser over i det hele tatt. Da jeg var under behandling ville jeg antakeligvis fått panikk, men nå tar jeg det helt med ro. Jeg føler meg frisk, men når jeg kjenner på noe av det samme som jeg har gjort tidligere så vil jeg ikke at det skal bli verre. Derfor bestilte jeg meg en time med en gang.
Jeg har merket et par ting som gjør at jeg tok den avgjørelsen. Her om dagen gjorde det plutselig litt vondt under et samleie, noe det ikke har gjort på veldig lenge. Jeg har vært veldig tissetrengt om dagen, mer enn normalt og jeg har kjent at det har vært litt svie etter samleie de siste gangene. Når jeg kjente små kramper onsdag kveld så tenkte jeg at dette må jeg faktisk ta på alvor. Når det er såpass mange ting som jeg kjenner igjen fra tidligere så tviler jeg på at det er tilfeldig.
Nå er jeg veldig spent på hva Charlotte kommer til å si og hva hun finner ut av. Jeg kjenner at det er litt anspent så det skal nok bli godt å få tøyd litt i bekkenmuskulaturen. Kanskje jeg må ta noen timer til? Jeg vet ikke enda, men uansett så ville jeg bare dele dette med dere. Både fordi jeg tenker det er greit å holde dere oppdatert på vaginisme-/vestibulitt-situasjonen når jeg har vært så åpen i utgangspunktet og for å vise at det ikke trenger å være kritisk selv om man får et lite tilbakefall (hvis det er det dette er). Jeg forteller dere mer når jeg vet mer!
God morgen! I dag er en veldig stor og spennende dag for meg. En dag jeg nesten ikke trodde kom til å komme, i hvert fall ikke før om flere år. I dag skal jeg nemlig i et møte med banken for å sjekke muligheten for å ta opp boliglån og hvis vi får lån vil det faktisk være en drøm som går i oppfyllelse! Min egen bolig, som jeg eier. Æææh. Shit, jeg føler meg voksen nå.
Morten skal selvfølgelig være med og vi ser på å ta opp lån sammen. Da vi bestemte oss for å flytte sammen var begge mest interessert i å se på muligheten for å få kjøpt leilighet, selv om jeg var ganske så skeptisk og så for meg at vi kom til å måtte leie. Det kan absolutt være at det blir realiteten, men da får vi bare spare enda mer og prøve igjen om noen år. Det er virkelig ikke verdens undergang om vi må leie i stede for å kjøpe, men herregud så deilig det hadde vært å betale ned på noe som er vårt eget i stede for å kaste flere tusen kroner ut av vinduet hver eneste måned i leie.
Før noen nevner det: Nei, vi har ikke vært sammen så veldig lenge og det å kjøpe noe sammen er veldig seriøst, men så lenge vi har ordentlige kontrakter og alt på stell så blir det ikke store problemer om ting i verste fall skulle gå til helvete med oss. Noe jeg er ganske sikker på at det ikke gjøre. Hallo, dette er drømmemannen min. Sånn på ordentlig, men igjen. Man vet aldri, så vi skal selvfølgelig ordne det slik at vi har en løsning uansett hva som eventuelt skjer eller ikke skjer i fremtiden.
Vel, jeg er i hvert fall utrolig spent på å høre hva de har å si. For å være helt ærlig med dere så tør jeg ikke håpe på ordentlig haha. Det er typisk meg. Jeg tør ikke håpe hvis jeg virkelig vil noe fordi jeg er så redd for å bli skuffet. Da er det bedre å innstille seg på at det ikke går, så blir det heller en hyggelig overraskelse enn en stor skuffelse. Uansett, kryss fingrene for oss er dere greie <3 Det hadde vært en drøm å få kjøpe min egen leilighet som faktisk var min!!!! Og Morten sin, hihi.
Hei, verdens beste lesere! Nå står jeg i gangen hos Helene eter å ha løpt mine første intervaller på et halvt år… Med andre ord er jeg helt kjørt og for å ikke dø skal vi gå en liten luft. Sprekt.
Etter å ha fått et lite panikkanfall hvor jeg gråt i en time i går kveld som følge av min nye luksustilværelse er jeg i gang i dag. Jeg fikk rett og slett helt panikk over livet mitt. Hva er det jeg har gjort? Hvorfor leser egentlig noen bloggen min? Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hva i helvete bruker bloggere all tiden sin på?
Dette kom etter at jeg forsov meg og ikke kom meg opp av sengen før ti, brukte et par timer på å skrive innlegg og redigere bilder, var i et intervju, spiste lunsj med Marius og Morten og så sånn fire timer av Game of Thrones og klokken bare var seks eller syv. Jeg bare “SKAL DETTE VÆRE LIVET MITT? HVA SKAL JEG BRUKE ALL DENNE TIDEN PÅ?”. Panikk. Livredd for å miste alt av rutine og gro fast i sofaen helt til jeg tror Game of Thrones faktisk er virkeligheten. Ekstremt overdrevent og dramatisk, men der og da var det veldig seriøst.
Det hele er bare ufattelig uvant. Jeg er vant til å gjøre ting hele tiden, være i gang fra syv om morgenen til tolv om kvelden, jobbe trene, være sosial og alltid ha noe viktig jeg må eller burde gjøre. Nå traff en helt ny hverdag meg hvor jeg har veldig mye tid. Jeg pleier å ha for lite tid, ikke for mye og etter å ha tatt det helt med ro i noen dager fikk jeg litt panikk for at jeg skulle begynne å gjøre det hver eneste dag. Jeg skjønner jo nå at det ikke er sånn og at hverdagen blir slik jeg skaper den. Alt ligger i mine hender og det er jo helt fantastisk, selv om det naturligvis også er litt skummelt og veldig uvant.
Noen ganger så er bare nye ting skummelt, men etter å ha grått fra seg i en times tid hvor jeg snakket med Marte som prøvde å roe meg ned over telefonen, samtidig som jeg tvang Morten til å holde rundt meg for trøst gikk det plutselig veldig fint og jeg satt meg heller ned og lagde en plan for i dag.
Nå har jeg absolutt nok å gjøre og jeg tror kanskje jeg bare trengte å gråte litt. Må ikke alle det innimellom?
🤫 Jeg har aldri vært på en Tinder-date. Sveipet mye, men hatet å snakke med de så hvis noen spurte om å møtes slettet jeg matchen haha.
🤫 En venninne og jeg har en rar gruppe som består av det vi mener er verdens beste menn. Den inkluderer blant annet begge foreldrene våre, Jens Stoltenberg, Mufasa, Hunlesnurr og Barack Obama hehe.
🤫 Jeg har nesten ikke kontakt med noen fra barneskolen. Jeg har to venninner derfra jeg snakket med jevnlig og en jeg snakker litt med.
🤫 Jeg har seriøs sosial angst. Den har riktignok blitt veldig mye bedre med årene. Før turte jeg ikke gå på bussen, jeg droppet skolen om jeg forsov meg eller ble forsinket av andre grunner som ville resultere i at jeg kom for sent til timen og jeg klarte ikke møte blikket til folk. Nå går det mye bedre, men jeg kjenner den enda i enkelte settinger som å gå inn i en forelesningssal, litt på bussen og hvis jeg merker at folk kikker på meg. Passer dårlig å ha sosial angst når man er en offentlig person, haha.
🤫 Jeg hater at folk forteller meg hva jeg skal gjøre eller hva eg burde gjøre med mindre jeg ber om råd. Det koker inne i meg.
🤫 Jeg spiser ikke kylling. Det er det ekleste jeg kunne tenk meg å spise, sånn bortsett fra skikkelig ekle ting som dyretunger, hjerter og andre kjempeekle ting folk spiser.
🤫 Selv om jeg har innbilt meg at jeg liker høye og mørke gutter er 4 av fem på min topp 5 liste over kjendiser blonde, haha. Ryan Reynolds, David Beckham, Chris Hemsworth, Charlie Hunnam og Harry Styles.
🤫 Jeg synes det er merkelig å ha en “fri-liste” i et forhold. Altså mennesker man får lov til å ligge med, som regel kjendiser. Jeg vil ikke ligge med noen andre enn kjæresten min jeg. Ikke min kjendiscrush nummer en, Harry Styles en gang. Nei takk.
For en liten stund siden spurte jeg dere på Instagram story om dere ville ha en spørsmålsrunde hvor vennene mine svarer på spørsmål om meg! Jeg har hatt i hvert fall en tidligere og Martine kjørte en da jeg var på Love Island. Begge så ut til å falle i smak og med rundt 90% ja så stilte Helene og Martine opp og har svart på masse spørsmål om meg! Jeg ble så rørt og gald da jeg leste svarene deres. De er så fine, herregud så heldig jeg er som har så bra venner <3
Hva synes dere er det aller beste med Andrea? Helene: At vi alltid kan stole på hun, at hun er veldig raus og at hun har masse selvironi
Hva er det mest irriterende med Andrea? Helene: Hun er veldig dramatisk, og kan til tider ha litt diva-nykker! Også er det på en måte litt irriterende noen ganger at hun er for dårlig på å slappe av og ta det med ro. I perioder holder hun et så høyt tempo, at vi blir litt bekymret for at hun skal bli helt utbrent
Fortell oss en funfact eller to om Andrea! Martine: Andrea har hatt blogg så lenge jeg kan huske og var faktisk på topplisten og fikk sponset ting allerede i 2010.
Hva synes dere om at Andrea flytter med Morten etter kun tre måneder? Helene: Det synes vi er veldig hyggelig! Vi er såå glad i Morten, og er utrolig glad for at Andrea endelig har åpnet opp for litt kjærleik <3 De flytter ikke inn med hverandre etter 3 måneder heller – De møttes i august og flytter inn nesten 1 år etter. Morten og Andrea er begge 80 år mentalt, så de kommer nok til å kose seg med å ta kvelden etter et rolig stykke napoleonskake til Kveldsnytt! (Edit Andrea: hahahaha jeg dør, dette er så on pint)
Er hun åpen som person, om for eksempel samliv, kropp, venner osv.? Martine: Hadde du spurt for et år eller to siden så ville svaret helt klart vært at hun ikke er det, men ting har virkelig skjedd på den fronten for Andrea. Hun har blitt betraktelig bedre på å snakke om ting, men jeg vil nok fortsatt si at hun har en del forbedringspotensiale altså.
Tror dere Andrea og Morten kommer til å vare livet ut? Helene: Det er veldig vanskelig å svare på, for det vet man aldri. Men så langt ser jeg på forholdet deres som veldig positivt, og jeg kan ikke se for meg at de går fra hverandre slik som ting er i dag. Det er veldig tydelig at de har det bra sammen
Har Andrea forandret seg etter oppmerksomhet med blogg og reality? I så fall hvordan? Martine: Jeg synes ikke hun har forandret seg i negativ forstand i hvert fall. Det er jo klart at livet hennes er veldig forandret etter hun ble en stor blogger, men det har bare gjort henne mer åpen og sikker på seg selv synes jeg. Hun tror på ingen måte at hun er noe bedre enn andre på grunn av det, og er fortsatt den samme gamle Andrea som bryr seg masse om alle rundt seg og er veldig lite selvhøytidelig.
Hvordan er Andrea på fest? Helene: Andrea har to forskjellige fest-personligheter! Enten er ho den fornuftige, rolige jenta som går hjem altfor tidlig – ellers er ho all over the place og ender opp med en sliten kebab på vei hjem fra nach!
Hvordan er det å ha en blogger som venn? Martine: Det er vel nesten akkurat det samme som før hun startet å blogge egentlig. De eneste forskjellene er vel at man må stille som fotograf, må være tålmodig når man er ute og spiser og at man må venne seg til at folk stirrer, hvisker og vil ta bilde med henne når man er i offentligheten.
Kommer dere til å besøke Andrea masse når hun flytter? Helene: Vi kommer definitivt til å besøke Andrea i Kristiansand! Hvor ofte det blir vet vi ikke enda, men jeg håper vi får til å besøke hun jevnlig. Også kommer hun helt sikkert noen turer til Oslo også. Vi er uansett ikke redde for å miste kontakten, for det kommer verken Andrea eller oss til å la skje.
Hva synes venninnene til Andrea om Morten sånn helt ærlig? Martine: Jeg tror faktisk jeg snakker for alle når jeg sier at vi synes Morten er helt fantastisk. Tror virkelig ingen andre kunne passet Andrea bedre og gjort henne lykkeligere enn det Morten gjør. Han virker tvers i gjennom som en bra fyr, og er nok alt Andrea har drømt om. Har virkelig ingenting negativt å si om han altså.
Nevn tre grunner til at folk i Kristiansand burde bli venn med Andrea Helene: Andrea er veldig raus, positiv og morsom å være rundt! Hun er veldig god på jentekvelder, en man kan snakke med om alt, og som sørger for at alle sammenkomster blir godt dokumentert! Hvor mange grunner skulle jeg nevne igjen?
Hva er ditt beste minne med Andrea? Martine: Å, det blir litt for vanskelig å velge bare ett. Kjører på med litt flere jeg. Håndballturen vår til herning for et par år siden var virkelig helt amazing, men vi har vært på mange andre turer sammen også som har vært veldig minnerike. Blant annet da jeg og Andrea bestilte en spontantur til Zakhyntos bare 3 timer før flyet gikk. Så må jeg også nevne alle filmkveldene vi har droppet byen for i helgene i løpet av de 3 årene vi var samboere, og den helgen vi flyttet til Oslo i 2014 og innredet hele leiligheten sammen på et par dager.
Er Andrea en venn som tar kontakt for å finne på ting eller blir kontaktet? Helene: Det går absolutt begge veier med Andrea. Det kommer veldig an på om hun har veldig hektiske perioder. Hun er uansett alltid med når jentene samles!
Synes dere Andrea fortjener å kunne leve av bloggen? Og hva synes dere egentlig om bloggere? Martine: Det er ingen tvil om at Andrea fortjener å kunne leve av bloggen som hun nå endelig kan. Hun har lagt og legger så mye tid og energi i bloggen og er mine øyne skikkelig god på dette. Jeg synes bloggen til Andrea har gjennomgående god kvalitet i motsetning til veldig mange andre bloggere på topplisten. Andrea har alltid vært god til å skrive og hatt toppkarakterer i norsk, i tillegg til at bildene hennes er skikkelig fine og at hun skriver om spennende og engasjerende temaer. Det at hun kan leve av dette har jeg ventet på helt fra vi satt hjemme i Larvik på jenterommet til Andrea i 2010 og jeg satt i sponset hairextension på henne, haha. (Edit Andrea: Hahaha, åå jeg dør hadde glemt de extentionene. PS. Du er best).
Jeg synes det er utrolig mange flinke bloggere, men synes det hos veldig mange begynner å bære preg av at alt handler om å tjene penger og dermed at de lurer leserne sine med misvisende overskrifter osv. I tillegg har jeg fått inntrykk av at en del bloggere ikke lever livet sitt og blogger om det, men heller lever livet sitt etter bloggen og at alt i livet handler om å gjøre ting som tar seg godt ut på bloggen. Som for eksempel å henge med andre kjente personer som kan få dem opp og frem og glemmer å gjøre ting man faktisk har lyst til å gjøre. Heldigvis synes jeg ikke Andrea er sånn i det hele tatt.
Hvordan ble dere kjent med Andrea? Helene: Vi ble kjent med Andrea på ungdomsskolen fordi vi begynte på håndballaget Andrea spilte på. Vi spilte egentlig på et annet lag, men byttet til hennes da vår trener sluttet.
Hva tenker dere om at ingen av de andre finaleparene bortsett fra Andrea og Morten er sammen? Martine: Tenker at det nødvendigvis ikke er så rart at det funket like bra for alle par. Det blir jo litt påtvunget i en sånn setting, og av erfaring så skal man lete litt før man finner sin perfekte match. Også tenker jeg jo at det i hvert fall var riktig par som vant, og det er jo bra!
💖 Å nå målene mine. Uansett hva det måtte være så blir jeg skikkelig lykkelig når jeg oppnår mål jeg har satt leg i livet. Det kan være store mål, som det å kunne leve av bloggen og ha det som heltidsjobb, eller å lande en avtale jeg har ønsket meg og jobbet for eller å klare et nytt treningsmål for eksempel.
💖 Bli invitert på kjøttkakemiddag til Marte. De er sykt gode.
💖 Å komme hjem til pappa. Jeg slapper ikke av så godt som jeg gjør hjemme hos han noe annet sted.
💖 Dere. Virkelig! Dere er så ufattelig fine. Jeg er helt i ekstase over hvor mange som klikker seg inn her og leser det jeg skriver, for ikke å snakke om dere som kommenterer! At dere tar dere tid til å legge igjen kommentarer betyr så mye for meg at dere aner ikke! Jeg blir så rørt. Tusen takk for at dere gjør dette til verdens beste jobb!
💖 Kjæresten min. Jeg har aldri vært så lykkelig i litt liv og han skal ha en stor del av æren for nettopp det.
💖 Små overraskelser i hverdagen. Sånn hvis jeg kommer på jobb og kollegaen min plutselig har kjøpt Pepsi Max eller favorittsjokoladen min, eller hvis jeg får blomster. Sånne små overraskelser gjør meg så lykkelig!
💖 Nyvasket leilighet, nyvasket sengetøy og nyvasket hår. Den kombinasjonen der skal det godt gjøres å slå!
💖 Hunder. Uansett, alltid. Jeg trenger en hund asap!!!
Hvis jeg får skryt for jobben jeg gjør. I denne bransjen, særlig når man står helt alene som blogger, så er det få samarbeidspartnere som gir en skikkelig tilbakemelding. I alle fall ikke på linje med hva en arbeidsgiver ellers ville gjort. Derfor blir jeg så utrolig glad når jeg får gode tilbakemeldinger og jeg skjønner at jeg gjorde en skikkelig god jobb!
💖 Kattevideoer. Herregud, jeg ler så jeg griner av kattevideoer! Elsker katter, haha de er så rare.
Okei, exciting news – Morten og jeg har blitt enige om å flytte sammen, woho! Vi er begge ganske lei av pendlingen allerede og vil helst få slutt på det så fort som mulig. Vi vil jo gjerne fortsette å se hverandre, så snakk har blitt til avtale og vi skal flytte sammen så fort som mulig i 2019. Dessverre så er jeg bundet til en leilighet her en stund, så det er ikke sikkert at vi får tatt det store steget og faktisk skaffe oss noe sammen før sommeren, men jeg håper det kan skje før den tid!
Noen mener kanskje at det er for tidlig å flytte sammen. Jeg hadde sikkert sagt det selv om det ikke gjaldt meg. Situasjonen hadde kanskje vært annerledes om vi bodde i samme by og kunne være sammen så mye vi ville uten å måtte pakke en koffert og sette oss på et tog eller fly. Nå er situasjonen som den er og jeg synes at det er ganske fint. Vi er veldig glad i hverandre, vi elsker å tilbringe tid sammen og vi bor hos hverandre hver gang vi besøker hverandre, noe som går kjempefint.
Jeg tenker egentlig at det er like greit å flytte inn sammen nå enn om flere år. En eller annen gang må vi jo bo sammen, så hvorfor ikke bare se om det funker eller ikke med en gang? Haha, nå er jeg ganske sikker på at det kommer til å gå kjempefint, men dere skjønner hva jeg mener. Akkurat hvor det blir er ikke bestemt enda, så nå tenker jeg at både Team Sørlandet og Team Oslo kommer til å sette i gang med overtalelsene, haha.
Åhhh, jeg er skikkelig glad nå og gleder meg helt utrolig mye til å flytte inn sammen med han her, som virkelig er det beste som har skjedd meg <3
🤫Når jeg kommer hjem fra utlandet så vil jeg alltid ha kjøttkaker, til tross for at jeg egentlig bare spiser kjøttkaker når jeg har vært i utlandet haha. En merkelig greie.
Da skal jeg altså fortelle litt om tissen til kjæresten min foran et helt publikum av lesere, så dette blir jo ikke rart i det hele tatt. Men jeg skal gi det et forsøk. Andrea har jo som kjent vaginisme, og vi får stadig spørsmål om det går ut over “voksenkosingen” som jeg liker å kalle det.
Det første jeg tenkte da jeg fikk høre om vaginismen til Andrea var at det fikk vi bare ta som det kom og at det ikke var noen veldig big deal. Så lenge man kommuniserer sammen og er trygge på hverandre så går det veldig fint! Skryt til Andrea for å være flink til dette.
Det viktigste er å ta seg god tid, og varme skikkelig opp. Man starter jo heller ikke rett på en håndball eller fotballkamp uten oppvarming, for da er det fortere å skade seg/få vondt i tissen. Dette har vi vært flinke til, og så lenge vi er det så er voksenkosingen veldig kos. Hvis det plutselig skulle komme tilbake så må vi bare ikke stresse og heller være tålmodige.
Andrea er også veldig avslappet til det hele, og det virker som hun ikke tenker noe særlig over det egentlig. Og til dere gutter som skulle oppleve en kjæreste med vaginisme så er mitt viktigste tips å være tålmodig og varme godt opp før man setter i gang. Det er forresten et generelt tips uavhengig av om kjæresten har eller ikke har vaginisme.
Håper dere fikk noe ut av denne praten om tissen til kjæresten min og voksenkosen vår, og ha en fortsatt fin dag videre!
Nå føler jeg at tiden er inne for å fortelle dere noe jeg har gruet meg litt til. Det er fordi jeg synes det er veldig skummelt å si det høyt. Da blir det ekte med en gang og jeg mister den tryggheten jeg har følt at jeg har trengt så veldig lenge, men… Dere vil nok finne ut av det før eller siden så hvorfor ikke bare si det?
Noen av dere gjettet det allerede da jeg fortalte om min skumle avgjørelse. For noen uker siden satt jeg meg nemlig ned og hadde en prat med sjefen min i klesbutikken. Da fortalte jeg henne at jeg ikke blir værende i jobben fra og med 2019. Jeg har rett og slett sagt opp stillingen min og fra 2019 er det kun sosiale medier som blir jobben min. Det er kjempeskummelt! Fra tidlig i sommer har alt med bloggen min blitt veldig mye mer stabilt og når jeg i tillegg fikk en sikkerhet i premiepengene fra Love Island så kjente jeg at det er nå eller aldri.
Det å si opp noe så trygt som en fast jobb med stabil inntekt er kjempeskummelt. I bloggverden er ingenting sikkert og man vet aldri helt hva som vil skjer neste måned og måneden etter der. Allikevel så føler jeg at jeg må tørre å ta en sjanse, fordi hva hvis jeg aldri gjør det? Jeg vil ikke sitte på pauserommet i klesbutikken og angre på at jeg aldri turte å ta sjansen som gir meg mulighet til å jobbe med det jeg virkelig elsker da jeg faktisk hadde den.
Jeg sa det nemlig senest her om dagen. Tenk så heldig jeg er som trives så utrolig godt i jobben jeg har. Tenk så heldig jeg er som får bruke dagene mine på noe jeg synes er skikkelig gøy! Tenk at dette faktisk kan bli hverdagen min, sånn helt på ordentlig. Jeg må bare prøve, og går det dårlig så går det dårlig. Det er litt sånn nå eller aldri og da vil jeg heller at det skal bli nå!
