I GÅR FIKK BLOGGLIVET MEG TIL Å GRÅTE

Reklame | Annonselenke Nelly

ØREDOBBER MONKI / JAKKE NELLY HER

Hei, verdens beste lesere! Nå står jeg i gangen hos Helene eter å ha løpt mine første intervaller på et halvt år… Med andre ord er jeg helt kjørt og for å ikke dø skal vi gå en liten luft. Sprekt.

Etter å ha fått et lite panikkanfall hvor jeg gråt i en time i går kveld som følge av min nye luksustilværelse er jeg i gang i dag. Jeg fikk rett og slett helt panikk over livet mitt. Hva er det jeg har gjort? Hvorfor leser egentlig noen bloggen min? Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hva i helvete bruker bloggere all tiden sin på?

Dette kom etter at jeg forsov meg og ikke kom meg opp av sengen før ti, brukte et par timer på å skrive innlegg og redigere bilder, var i et intervju, spiste lunsj med Marius og Morten og så sånn fire timer av Game of Thrones og klokken bare var seks eller syv. Jeg bare “SKAL DETTE VÆRE LIVET MITT? HVA SKAL JEG BRUKE ALL DENNE TIDEN PÅ?”. Panikk. Livredd for å miste alt av rutine og gro fast i sofaen helt til jeg tror Game of Thrones faktisk er virkeligheten. Ekstremt overdrevent og dramatisk, men der og da var det veldig seriøst.

Det hele er bare ufattelig uvant. Jeg er vant til å gjøre ting hele tiden, være i gang fra syv om morgenen til tolv om kvelden, jobbe trene, være sosial og alltid ha noe viktig jeg må eller burde gjøre. Nå traff en helt ny hverdag meg hvor jeg har veldig mye tid. Jeg pleier å ha for lite tid, ikke for mye og etter å ha tatt det helt med ro i noen dager fikk jeg litt panikk for at jeg skulle begynne å gjøre det hver eneste dag. Jeg skjønner jo nå at det ikke er sånn og at hverdagen blir slik jeg skaper den. Alt ligger i mine hender og det er jo helt fantastisk, selv om det naturligvis også er litt skummelt og veldig uvant.

Noen ganger så er bare nye ting skummelt, men etter å ha grått fra seg i en times tid hvor jeg snakket med Marte som prøvde å roe meg ned over telefonen, samtidig som jeg tvang Morten til å holde rundt meg for trøst gikk det plutselig veldig fint og jeg satt meg heller ned og lagde en plan for i dag.

Nå har jeg absolutt nok å gjøre og jeg tror kanskje jeg bare trengte å gråte litt. Må ikke alle det innimellom?

 

7 kommentarer
    1. Det er lov å gråte og godt er det! Det jeg liker så godt med bloggen din er at du er naturlig ærlig, man kan kjenne seg igjen i ting, ikke opptatt av fancy (dvs alt for dyre tips og ideer og alt fremstår perfekt hele tiden), men du gjør det inspirerende og morsomt å lese. Gøy med vlogg og bilder også!Nå fikk jeg faktisk lyst til å trene intervall av alle ting😂
      Tenk at du tør å følge drømmen din a, og det å skape egne rutiner og mål må vel være en god start! Heier på deg som fulltidsblogger!!

    2. Tenk så fantastisk at du har muligheten! Og tenk så fantastisk at du kan gjøre noe annet senere, om du vil det! Jeg er også et ekstremt vanemenneske, og en uvant hverdag skjønner jeg at er frustrerende, men igjen, tenk så fantastisk! Ønsker deg alt godt, Andrea! ❤️

    3. Jeg gråt også her om dagen egentlig helt uten grunn. Fint å vite at man ikke er alene selvom det ikke er noe kos og gråte<3 Godt du har Morten og gode venner!:D tror dette blir kjempebra jeg! Du er sååå flink!

    4. Kjenner meg igjen.. Det sies at det man kan ha i livet for å føle seg vellykket er rutiner. Så hvis det er det som skal til først og fremst er det ikke rart jeg har lekt Kaptein Sabeltann og depresjonen i Kjuttavika såpass mange ganger bak livets mørkeste gardiner. For jeg eier kun en sjeldnere gang døgnrytme, og i hele tatt. Så for å si det sånn, min empati, og min sympati har du nok en gang nå fått <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg