For en måneds tid siden fikk jeg en mail fra en journalist i NRK. Hun lurte på om jeg ville stille opp i et intervju om Jodel. Min første tanke var “jeg? hvorfor i all verden, jeg bruker ikke Jodel”. Det var også svaret jeg ga henne. Jeg har ikke hatt Jodel på tre år jeg, så hvor bra det blir å intervjue meg om den saken vet jeg ikke.
Hvorfor bruker jeg ikke Jodel lenger?
Jeg har ikke et behov for å oppsøke negativitet, drittslenging, ryktespredning eller hat om verken meg selv eller andre.
Det stemmer at jeg har hatt Jodel. For dere som ikke vet det så var jeg med på Paradise Hotel i 2017. Da det begynte å sendes på tv var jeg kjempenysgjerrig på hva folk mente om programmet, om det som skjedde i episode og selvfølgelig om meg. Så jeg lastet ned Jodel. Det var første gang i mitt liv.
Det som møtte meg var ikke akkurat veldig hyggelig. Det er tre år siden, men jeg husker enda mye av det. Jeg ble litt satt ut fordi jeg så det ikke komme. Det er ikke fordi jeg automatisk tror at alle skal elske meg, men fordi jeg ikke ante hvor ille det var der inne. Jeg leste om hvor stygg jeg var, hvor ekkel jeg var, hvor irriterende jeg var og jeg så bilder hvor de sammenlignet meg med animasjonsfigurer. Det var, som dere sikkert kan forstå, ikke veldig hyggelig. Allikevel så klarte jeg ikke gå ut derfra.
Var det verre å ikke vite hva som ble sagt? Jeg tror kanskje jeg trodde det på den tiden. At det var bedre å ha oversikt, selv om det var vondt. Jeg ville vite hva som ble sagt for å få en slags følelse av kontroll. De sier slemme ting, men jeg vet i hvert fall hva som står der.
Jeg tror også at en liten del av meg håpet at det skulle endre seg, at de skulle bli snillere. At de etter hvert skulle se hvordan jeg egentlig er og gi litt slipp på alt hatet. Kanskje jeg til og med håpet at noen for en gangs skyld skulle skrive noe hyggelig, eller kanskje si imot de som sa slemme ting… Det er vel lov å håpe? Men det skjedde aldri, ikke som jeg så.
Hatet fortsatte og jeg leste ting som både var sant og usant om meg selv. Hva kunne jeg gjøre? Det var ingen som kom til å tro meg uansett. Jeg forble på Jodel til Paradise var over. Så roet snakket seg og jeg klarte endelig å slette appen.
Etter det har jeg aldri lastet ned Jodel igjen. Hvorfor? Fordi jeg ikke har noe behov for å se stygge ting, falske rykter eller hat skrevet om verken meg selv eller andre. Jeg har ikke behovet for å få med meg “sladder” om andre mennesker som like gjerne kan være usant. Det er nemlig det som er greia med Jodel. Alle som vil kan skrive hva som helst om andre mennesker. Jeg kan gå inn og skrive at en annen blogger selger narkotika. Jeg kan gå inn og skrive at en kjent norsk skuespiller har voldtatt meg. Jeg kan gå inn og skrive at Morten har vært utro. Alle kan gå inn og skrive ting om hvem som helst uten noe som helst sannhet.
Skremmer ikke det dere? Synes ikke dere også at det er litt ekkelt? Synes dere det er greit at hvem som helst kan skrive hva som helst og være hundre prosent anonym?
En ting er å skrive at “Andrea er stygg”. Det bryr jeg meg fint lite om den dag i dag. Noe annet er å skrive at jeg har gjort ting jeg ikke har gjort, som folk tror på fordi “hvorfor skal noen lyve om det?”. Nei, du… Det lurer jeg også på! Hvorfor har noen behovet for å gå inn på en app og skrive usanne ting om andre? Jeg aner ikke. Jeg har ikke det behovet og det er synd at andre har det.
Jeg vet ikke om dere har fått med dere saken som til slutt ble skrevet på NRK? Jeg synes den ble veldig bra.
Jodel sier blant annet at de ikke ønsker å få i gang et system hvor administratorer og politiet enkelt kan identifisere brukerne ved at de for eksempel må knytte kontoen sin til Facebook eller logge inn via BankID. Hvorfor i all verden ikke?
Jeg tror de er redde. Redde for at disse anonyme menneskene skal rømme avgårde når de ikke lenger kan skrive hva de vil om andre mennesker uten konsekvenser. Jeg tror de er redd for å miste brukere. Forståelig, jeg tror mange hadde rømt! De vil jo ikke måtte risikere å stå til ansvar for det de skriver. En ting er de, men at Jodel ikke vil ta sin del av ansvaret…
Det er utrolig synd. Fordi det rammer nemlig ikke bare kjente mennesker. Det rammer mange andre. I mindre byer eller på tettsteder så kan det også skrives hva som helst om andre uten konsekvens. Jeg kan gå inn og skrive at nabogutten er en drug dealer. Naboen kan gå inn og skrive at jeg ligger med halve nabolaget når kjæresten er bortreist. Skjønner dere? Hvorfor skal dette være greit?
Vi maser stadig om et bedre samfunn, mer raushet og aksept. Så hvorfor gjør vi ikke noe for å faktisk bedre det? Det hjelper ikke med tomme ord, vi må ha handlinger.
Jodel, dere må ta deres del av ansvaret. Skjerp dere!
