Det er noe med dette stedet som gjør at jeg virkelig får puste. Jeg føler aldri at jeg får nok pusterom noen gang, men akkurat her er det som om kroppen min bare gir slipp på alt av stress og bare er. Jeg tenker ikke, stresser ikke og det føles som om jeg endelig får puste ut.
Island er et utrolig vakkert sted, og for meg føles dette stedet som hjemme til tross for at jeg aldri har bodd her. Jeg merket det med en gang vi gikk ut i den kjølige høstluften utenfor flyplassen, her får jeg puste. Det er så stille og fredelig. Ikke masse mas og rop. Hvis jeg går ut døren ser jeg de store snøbelagte fjellene på den ene siden og havet på den andre. Jeg går en tur i den skarpe luften og hører ingen verdens ting, annet enn en bil i det fjerne eller en dør som slås igjen. Det er så rolig og fredelig.
Denne gangen er jeg dessverre her i forbindelse med begravelsen av et kjært og nært familiemedlem. Stemningen er annerledes enn hva den pleier å være, men allikevel er det godt å være her. Det er godt å se familien igjen, og det er godt å være på Island igjen.
Hello, her er vi tilbake til singel-snakket. Det er torsdag, og det betyr et nytt innlegg i singelliv-spalten min. Det er nemlig noe jeg har gått og tenkt litt på. Jeg gjør en del ting av gammel vane, og noe av dette merker jeg at andre reagerer på. Det er litt sånn “hvorfor gjør du dette når du er singel?”. Det å vokse underlivet får jeg stadig høre andre synes er litt rart når jeg ikke har kjæreste. Noe annet jeg gjør som andre mener er unødvendig er å gå med fint, matchende og til tider sexy undertøy. Akkurat det siste der må nesten skylde på yrkesskaden min for. Etter over to å i undertøysbutikk klarer jeg ikke gå i undertøy som ikke matcher, haha.
Nå er jeg som alltid nysgjerrig på hva dere mener! Jeg har samlet sammen en del punkter hvor jeg forteller hva jeg gjør, som andre reagerer på at jeg gjør fordi jeg er singel. Synes dere dette er rart? Hva gjør dere andre single som dere merker at folk reagerer på? Fortell!
❤ Vokse underlivet. Dette elsker jeg å gjøre, rett og slett fordi jeg føler meg skikkelig fresh etterpå. Jeg hater å barbere, både fordi det er kjedelig og fordi det tar så lang tid. Hårene vokser jo ut igjen med en gang, så hvis ikke jeg vokser har jeg en tendens til å gå litt for lenge uten å shave, haha. Too much information, iknow. Vel, poenget mitt er at jeg tar brasiliansk, og det har jeg gjort i flere år, litt sporadisk. Er det rart å gjøre fordi jeg er singel?
❤ Gå med fint undertøy. Som jeg allerede har sagt er jeg yrkesskadet, haha. Jeg har etter to år i undertøysbutikk fått en god samling med fine undertøysett, og som regel bruker jeg disse sammen. Jeg klarer ikke ta meg meg en hvit truse og sort bh, nei det funker ikke. I løpet av disse årene ble jeg også veldig glad i å kjøpe fint undertøy, og da er det litt irriterende med kommentarer som “det er jo ingen som skal se det uansett” :-)))))))). Hallo, jeg føler meg fin!
❤ Tenne masse lys på soverommet. Dette er jo bare superkoselig! Jeg elsker levende lys, og tenner alt av lys på soverommet om jeg skal ha en chille-kveld der alene. Det er jo bare koselig, men Sofie ler seg ihjel fordi hun synes det er veldig spesielt å gjøre når man ikke har kjæreste.
❤ Ny-barberte legger. Okei, her skal jeg innrømme at jeg ikke alltid følger opp. Men, er det så rart å alltid ha barberte legger selv om man er singel? Kanskje nå på vinteren, eller? Det er jo deilig med glatte legger da dere!
❤ Ta et glass vin til kvelds. Dette er muligens ekstra koselig å gjøre sammen med en kjekkas, men det er jo koselig å gjøre alene også. Jeg elsker å ta et lite glass rødvin som kos mens jeg ser en film på kvelden. Det er greit at det også er hyggelig å gjøre sammen med noen, men jeg synes da ikke det er så rart å gjøre alene heller jeg da!
Hei, fine dere! Nå er jeg faktisk i lufta, og koser meg forhåpentligvis med Pepsi og film. Hvis ikke så sover jeg antakeligvis, haha. Jeg er så forferdelig trøtt i dag og har nesten ikke klart å holde øynene åpne (noe som synes på bildet over her, hehe). Det var så hardt å stå opp, men det gikk da til slutt. Jeg kom meg avgårde, og var som vanlig på flyplassen i alt for god tid. Når jeg skriver dette har jeg allerede sittet på denne benken i tre kvarter, og det er enda en time til flyet mitt går. Alt er jo svindyrt her på flyplassen, så jeg har kjøpt meg et fruktbeger og en vannflaske. Ufrivillig diett, haha. Jeg gidder virkelig ikke betale 150 kroner for en brødskive med brunost altså, der går grensa.
Nå har jeg litt tid å slå ihjel. Jeg får gå en runde i TaxFreen og se om jeg finner noe spennende, men først må jeg se enda litt til på Sons of Anarchy. Totalt avhengig! Akkurat nå er jeg her alene, men heldigvis var det en supersøt jente som kom bort og spurte om bilde. Selvfølgelig fikk hun det, og da benyttet jeg sjansen til å spørre om hun kunne leke bloggfotograf, haha. Resultatet ser dere over her! Så utrolig snilt gjort, dere er så fine ❤
Det er én ting som irriterer meg kraftig, og det er hvordan man blir blir bedt om å holde kjeft hvis man snakker om tabubelagte temaer. Hvis du får kjeft for å skrive eller snakke om noe som faktisk er ganske normalt, men som ikke så mange snakker om, da bør du i hvert fall gjøre det! Da trenger samfunnet vårt mennesker som deg. Mennesker som tør å normalisere tabubelagte temaer blir utrolig viktige, og ikke minst modige.
Jeg valgte å skrive om at jeg antakeligvis har vaginisme nettopp fordi det er tabubelagt og kanskje litt flaut. Jeg synes selv det var flaut! Det gikk lang tid før jeg turte å fortelle det til mine nærmeste venner. “Jeg klarer ikke ha sex, det går ikke”. Det var flaut, fordi alle kan vel ha sex? Jeg googlet og googlet, og fant ut at det faktisk kunne være vaginisme, men hvorfor har jeg aldri hørt om dette før? Jeg har verken lest eller hørt om noen som har dette før, så jeg trodde dette var veldig uvanlig og det gjorde det ikke bedre.
Etter at jeg skrev innlegget har jeg fått flere kommentarer fra ande som har dette og kjenner seg igjen. Til og med noen av vennene mine har slitt med dette uten at jeg har visst det! Tenk så lenge jeg gikk og ikke kunne ha sex, uten å vite hvorfor. Tenk så mange som sliter med dette uten å forstå hva det er, og skammer seg fordi de ikke klarer å ha sex. Kanskje de tror de er for trange eller ikke klarer å tenne på partneren sin. Det er ikke nødvendigvis tilfellet!
Jeg skrev om dette fordi jeg gjerne skulle likt å lest et slikt innlegg for seks måneder siden. Jeg skrev om det fordi ingen andre gjør det, og fordi jeg faktisk har muligheten til å fortelle en god del mennesker at “ja, det er jævlig kjipt, men det er ikke unormalt”.
Hola! Tilbake på til spansk i dag, ja. Noen ganger vet jeg ikke hva som skjer, haha. Jeg har akkurat kommet hjem fra jobb, og skal sette i gang med pakkingen veldig snart. Det er bare så utrolig vanskelig å komme i gang, men må man så må man. Som jeg skrev i et tidligere innlegg skal jeg en på en liten reise og drar i morgen. Jeg forteller mer om dette veldig snart!
Nå over til noe helt annet. Vi forlater favoritt-måneden min og går inn i en av de kjipeste månedene i løpet av året, nemlig november. Det blir mørkere, kaldere og det skjer ingen verdens ting. Høstfargene forsvinner og alle de fine bladene på trærne faller ned og råtner bort. Som dere forstår er ikke november en måned jeg er spesielt glad i, men vi får satse på at det går fort over.
Bursdagsantrekket mitt! Jeg elsker denne kjolen så utrolig høyt, og endelig fikk jeg anledning til å bruke den igjen. Kjolen er fra DMRetro, de har helt sykt mye fint der. Dessverre blir det alltid en del i toll når man bestiller derfra. Denne kjolen ble plutselig 800kr dyrere da jeg fikk regningen fra DHL i posten, men det var verdt det. Skoene er fra Nelly og øredobbene fra H&M.
MÅNEDENS FORBEDRINGSPOTENSIALE
Hm… Jeg føler jeg har vært god på mye denne måneden. Noen ganger må man si det også. Døgnrytmen min er fantastisk, jeg våkner mellom halv åtte og åtte av meg selv. Jeg har vært flink til å dra på trening, spiser bra og vel. Jeg har vært ganske flink! Det som har vært litt dårligere, den siste uken i hvert fall, er bloggen. Så det må vel bli at jeg må fornye meg litt her, og skrive bedre og spennende innlegg!
MÅNEDENS SANG
Denne har gått på repeat hos meg de siste tre ukene. Jeg gjenoppdaget den for cirka like lenge siden, og den er bare så utrolig vakker. Stemmen hans, innlevelsen… Man merker at han virkelig mener det han synger! Hvis dere ikke har hørt denne MÅ dere flippe opp Spotify og sette den på med en eneste gang. Den er så fiiiin. Jeg vil bare at han skal være mannen min hver eneste gang jeg hører den, haha.
MÅNEDENS OPPTUR
Det er gårsdagen! Det er en av de beste dagene jeg har hatt på lang, lang tid. To venninner av Sofie kom på besøk, og de er virkelig så herlige. Vi lagde taco og koste oss med film, samtidig som vi lo oss ihjel av vaginismen min fordi det er så trist at det er morsomt. Det ble ikke akkurat mindre morsomt da vi fant frem all vin som fantes i leiligheten og gikk over til å synge på gamle Rihanna-sanger.
Plutselig dukket Martine og venninnen hennes opp, og vi fant ut at vi skulle dra på karaokebar! Dere forstår ikke hvor lenge jeg har hatt lyst til dette, typ sånn for alltid. Vi gikk ned til SYNG ved Akerselva, og rakk én enslig sang før de stengte. Heldigvis hadde SYNG i sentrum åpent helt til klokken to, så vi spurtet opp dit og booket oss et rom. Herregud for et kaos, haha. Syv fullstendig tonedøve jenter som synger av full hals, pluss ei som faktisk kan synge. Haha, det var så morsomt og så spontant! Det var virkelig en av de beste kveldene jeg har hatt noen gang, og akkurat det jeg trengte ❤
MÅNEDENS INNKJØP
Min nye kåpe fra Mango! Den er helt fantastisk fin, myk og i tillegg er den god og varm. Perfekt både nå og i vinter. Jeg lever praktisk talt i denne kåpen om dagen.
MÅNEDENS NEDTUR
Det er ingen hemmelighet at et familiemedlem av meg gikk bort for kort tid siden. Det er selvfølgelig utrolig tungt, og definitivt en stor nedtur. Jeg skrev ikke hvem som gikk bort i innlegget, rett og slett fordi jeg skrev om følelsene mine rundt situasjonen. Det er flere som har spurt, og det er ikke noe jeg har prøvd å holde hemmelig eller noe slikt. Det er onkelen min, tvillingbroren til pappa, så det er nær familie. Jeg vil også si tusen takk for de fine ordene og tilbakemeldingene dere har kommet med! Tusen takk for forståelsen da jeg trengte en pause fra bloggen, det betyr mye for meg! ❤
MÅNEDENS INSTAGRAMBILDE
Dette bildet er sett flest ganger på min Instagramkonto denne måneden. Bursdagsbildet mitt <3
Det har vært en del skryt av min nye kåpe i det siste uten at dere har fått se den! På bursdagen min vandret jeg gjennom de aller fleste butikker i Bogstadveien uten å finne en kåpe som jeg virkelig falt for. Jeg jobbet meg videre nedover Karl Johan, og plutselig, i dét jeg ga opp gikk jeg forbi Mango og så denne i utstillingsvinduet. Jeg falt pladask for den, og da den i tillegg satt perfekt og var supergod å ha på seg ble det full klaff og kortet ble dratt. Den er så fin, herregud.
Helt siden i vår har jeg hatt et problem jeg ikke har ønsket å snakke så mye om, men som har skapt store problemer for meg. Jeg har ikke klart å ha sex. Det har gjort utrolig vondt, og virkelig ikke vært mulig de gangene jeg har prøvd. Det har vært helt lukket der nede, totalt stengt. Vet dere hvor frustrerende det er å oppdage dette i det man er i gang med et samleie?
Aller først trodde jeg at dette var et engangstilfelle, og at det bare ikke fungerte. Sånt skjer jo. Jeg prøvde igjen litt senere, men det samme skjedde nok en gang. Det var helt stengt og umulig å få en penis inn i min vagina. Jeg fortalte det til en venninne og sa at jeg ikke forstod hva som hadde skjedd, og at det var som om hele inngangen min spente seg. Det viste seg at det dessverre ikke er så langt fra sannheten.
For meg som ikke har kjæreste var det ikke akkurat veldig moro da forsøkene på å ha sex gikk rett i dass. Nei, du dette går ikke hehehe sorry, kos deg med bonern din hadebra. Altså. Jeg visste jo ikke hva det var og trodde bare det var et engangstilfelle første gang det skjedde, men så skjedde det jo igjen og igjen… med samme fyr. Det burde kanskje vært et hint til at noe faktisk var galt.
Etter å ha gått uten et sexliv siden i sommer skjønte jeg at noe måtte gjøres. Jeg tok tak og dro til Sex og Samfunn for å se om de kunne finne ut hva som var galt. Etter en vond gynekologisk undersøkelse og flere tester fant de ikke svaret, og anbefalte meg å dra til legen om det ikke ble bedre. I tillegg ga hun med sex-forbud fordi det ikke gjør annet enn å forverre problemet. Vel, i dag tidlig hadde jeg legetime for å finne ut mer om dette. Det endte med nok en gynekologisk undersøkelse og henvisning til en faktisk gynekolog, men vi kom nærmere svaret på hva som gjør at sex har blitt vondt og umulig å gjennomføre.
Resultatet ble at jeg mest sannsynlig har vaginisme. Hva i all verden er det? Vel, la meg forklare det kort og greit. Vaginisme er en tilstand som kan komme i løpet av livet, og utløses av alt fra tidligere hendelser som smertefull sex, manglende tillit og tiltrekning til parter til angst for forpliktelse. Jeg vet ikke hva som har utløst dette hos meg, men det kan fort være en kombinasjon av mye. Det er da ingen hemmelighet at jeg har totalt angst for forpliktelse, haha. Nei, jeg skal ikke tulle det bort fordi det er en helt jævlig tilstand. Musklene ved skjedeinngangen strammer seg så samleie faktisk ikke er mulig. Det er krampelignende spenninger, og for noen er det faktisk så ille at de ikke kan få inn en bomullspinne en gang! For meg er det ikke så ille, men nå har jeg heller ikke behov for å få inn en bomullspinne. Jeg vil ha inn en penis! Åh, dette er så frustrerende, og så trist.
Det kan behandles ved blant annet botox og litt spesiell fysioterapi, men først må vi finne ut om det faktisk er dette. Jeg har tatt saken i egne hender og startet en slags behandling, men det skal jeg fortelle mer om siden.
De siste dagene har jeg tenkt mye på hva som er normalt å føle når noen dør. Du vil kanskje si at det ikke finnes normalt i en sånn situasjon, men det er vel noe som er unormalt?
Er det rart at jeg er så lei meg som jeg er? Er det rart at jeg ikke er mer lei meg? Hvor lei seg er det normalt å være? Hvor lenge er man lei seg? Når slutter det å være normalt å sørge? Det er litt sånn at jeg er redd for å være for lei meg. Jeg er redd for at noen skal reagere og tenke “hvorfor er du så lei deg?”. Det er utrolig spesielt å tenke slik, men det gjør jeg.
I to dager jeg gikk rundt med null energi og var fjern. Jeg forstod ikke hva som hadde skjedd. Lørdag kveld gikk det opp for meg og jeg gråt. Det var vondt. På søndag var jeg tilbake til null energi og fjern, men på mandag var det bedre. I dag føler jeg meg normal. Trist, men normal. Er dette greit?
Det er så mange tanker om hvordan man burde føle og hva som er normalt. Jeg har aldri vært i en slik situasjon før, og det jeg ikke kjenner skremmer meg. Jeg vet ikke hva jeg er redd for, men dette med følelser har alltid vært vanskelig for meg. Nå er det knyttet til noe så forferdelig, og det gjør at jeg føler jeg står midt i en stor verden som flyr av gårde mens jeg står stille uten å henge med på hva som skjer.
Tusen takk for forståelsen med tanke på min lille pause. Det var nødvendig, hvis ikke hadde jeg aldri gjort det. Jeg elsker å blogge, og dere må ikke tro at dette er min vei ut av bloggverden fordi det er det ikke i det hele tatt. Jeg er tilbake for fullt! I dag har jeg fri og starter dagen med et legebesøk, deretter står trening og bloggbilder, samt et par ærend i byen for tur før jeg må sette meg ned og booke flybilletter. på torsdag reiser jeg ut av landet, men det skal jeg fortelle mer om siden.
Som følge av min lille pause kommer uken som gikk en dag for sent, men nå er det på plass!
Nå sitter jeg med kaffekoppen foran meg og skal snart gjøre meg klar for å gå ut døren. Treningsbagen er pakket, fordi jeg skal nemlig til legen og så rett på en treningsdate med Marte. Jeg er kjempestresset for legebesøket. Dere husker at jeg var på legevakten for noen uker siden? Vel, etter det har jeg vært hos legen en gang allerede, og nå skal jeg en runde til. Det er ikke lett å finne ut hva som feiler meg, men det er åpenbart noe! Jeg håper denne legen kan klare å finne ut hva som er galt, og ikke minst gjøre det bedre asap.
UKENS TANKE:
Tanke og tanke… Jeg har ikke hatt like mye motivasjon for trening denne uken, og det har jeg jo faktisk tenkt mye på. Akkurat nå er det litt tiltak å komme seg dit, men selv om jeg gjør det blir det ikke de superbra øktene jeg hadde så sent som uken før. Det går opp og ned, men jeg tenker at det viktigste er at jeg kommer meg dit og gjør så godt jeg kan, så komme jeg vel over denne kneika. Det jeg ikke skal gjøre er å gi opp! Nope. 4 økter i uka skal jeg ha, gjerne fler :-).
UKENS SERIE:
Wiii,jeg kan glede dere med at jeg er ferdig med Friends for denne gang. Nå har jeg gått tilbake til en annen gammel kjenning, nemlig Sons of Anarchy. Den serien er så forbanna bra, sånn helt seriøst. Det er greit den er spennende, men det er ikke før man ser siste episode at man virkelig forstår hvor bra den er. Absolutt alt som skjer i serien har en mening, og det er en rød tråd fra start til slutt. Love it! Se den, alle sammen.
UKENS CRAVING:
Potetgull og dip. Det har fristet mer enn sjokolade denne uken, noe som skjer veldig sjelden. Noen ganger får jeg lyst til å bare helle i meg en hel skål med dip, haha. Jeg har litt kontroll da, så akkurat det gjør jeg ikke, men det frister.
UKENS HØYDEPUNKT:
Bursdagen min! Selve dagen var litt rar, og humøret svingte helt sykt, men det å ha bursdag er så koselig! Jeg brukte hele dagen med mine fine venner, noe som er ekstremt hyggelig. Bursdagsmiddagen på kvelden var definitivt høydepunktet. God mat og gode venner, det blir vel ikke bedre enn det? Jeg må også legge til at jeg endelig fikk shoppet litt! Jeg husker virkelig ikke sist jeg gikk i butikker for å handle, så det var rett og slett en fantastisk følelse! Det siste jeg kjøpte til meg selv var vel et skjørt i sommer, men nå ble det ny kåpe, veske, bukse, genser, bluse, sko og en fuskepels. Woho!
UKENS IRRITASJONSMOMENT:
Denne uken har det ikke vært ett irritasjonsmoment, men jeg har generelt vært ekstremt irritabel. Det er bare skikkelig kjedelig, særlig når jeg har vært litt sånn “hvorfor er jeg så utrolig irritabel”? Så blir jeg irritert over det. Sånn sett blir vel ukens irritasjonsmoment at jeg er såpass irritabel, haha.
OMG! Dette blir definitivt burgeren jeg spiste på Døgnvill på bursdagen min. Jeg elsker burger, og den de har der er skikkelig digg. Det blir ekstra godt når de til og med har søtpotetchips og aioli som tilbehør, namnam. Da koste jeg meg skikkelig, herregud den maten der er så god. Jeg ble ordentlig lei meg da jeg var for mett til dessert. Døgnvill har nemlig en helt sykt digg sjokolademousse laget på mørk kakao og avokado om jeg ikke tar helt feil. Ekstremt god er den i hvert fall!
Som dere sikkert forstår har jeg ikke så mye å komme med i dag. Jeg prøver å skrive, men det går rett og slett ikke. Man hører ofte at man skal lytte til kroppen, er den sliten trenger den hvile. Vel, sånn er det med psyken også. Er man sliten så må man hvile, og det er det jeg trenger i dag. Kanskje i morgen også, hvem vet.
Jeg har gjort ting jeg alltid gjør når jeg er trist. Det er veldig rare ting som å vaske, så leiligheten er ren og pen. Jeg har trent, det pleier også å hjelpe. Kanskje det er fordi når jeg gjør disse tingene rekker jeg ikke tenke på noe annet. Jeg er en person som tenker alt for mye, hele tiden. Analyserer og overtenker hver minste detalj, og i situasjoner som dette blir det ekstra slitsomt. Nei, beklager for en depressiv bloggdag, men det er en del av livet det også.
Håper dere forstår! Jeg kommer sterkere tilbake når jeg har noe å komme med ❤
