VI HANDLER GAVER FOR MILLIONER MENS ANDRE IKKE HAR RÅD TIL MAT I JULA

Det er julaften og klokken er snart tolv. Ved siden av meg ligger en liten haug med gaver. Fine, flotte og fantastiske gaver jeg ser er kjøpt med en tanke bak. En tanke om at jeg kommer til å like dette og sette pris på det. Jeg er så takknemlig, men samtidig sitter jeg igjen med en litt ekkel følelse. Ikke fordi jeg har fått og gitt bort fine gaver, men fordi jula har gått helt over styr og jeg klarte å trykke meg inn på en artikkel om hvor mange som sliter i jula. 

Jeg føler ikke skyld fordi jeg får og gir gaver. Det vil jeg være klar på, men jeg får vondt av å tenke på hvor vond jula er for mange. Ikke fordi de er ensomme eller fordi alkoholen tar overhånd på julekvelden. Jeg tenker på de som ikke har råd til å være en del av en julefeiring som har gått helt over styr. De som gruer seg til desember fordi de vet at de ikke har penger til å være med på moroa. De som ikke kan gi bort gaver til en de er glad i, tilberede julemiddag til familien eller kjøpe inn litt ekstra kos til juledagene. Hjertet mitt blør når jeg tenker på hvor vondt det må være!

Jeg tenker på foreldre som ønsker å gi barna sine en fin jul, men ikke har råd. Jeg tenker på besteforeldre som vil gi en ordentlig julegave, men ikke har penger. Jeg tenker på barna som må dra på skolen og bli spurt om hva de fikk til jul, men ikke ønsker å svare fordi de ikke fikk noe som helst. Jeg tenker på de som opplever å bli fryst ut eller ikke få være med på aktiviteter i jula fordi de ikke har økonomi til det.

Så tenker jeg på oss som samfunn og da kjenner jeg at klumpen i magen blir enda større. Når skal vi sette en stopper for julegalskapen som ser ut til å øke her til lands?

I følge NRK nyhetene lille julaften har det blitt brukt over 340 millioner kroner kun på Storo storsenter i Oslo i desember. 340 millioner kroner på ett kjøpesenter i løpet av en måned! Det sier litt om hvor ekstremt forbruket vårt er. Det er snakk om å bruke flere titusener på julegaver og unger får den nyeste iPhonen i kalendergave. Vet dere hva jeg tenker på når jeg hører sånt? Jeg tenker på at hele 150 000 nordmenn sliter med penger til mat i jula (kilde: Dagbladet). De sliter ikke med å ha nok penger til alle julegavene for de har de ikke råd til å tenke på en gang. Nei, disse menneskene sliter med å skaffe nok penger til å kjøpe mat til høytiden som skal være så varm, fin og inkluderende. Det er så vondt. 

Vet dere hva som gjør meg ekstra dårlig? Jeg brukte faktisk 500 kroner på å kjøpe en julegave til meg selv. 500 kroner jeg kunne brukt på å hjelpe noen som trenger mat i jula eller noen som ønsker seg en liten gave, men ikke har noen som kan gi dem en. Hva skjer med oss? Jeg vil ikke føle skyld for gaver jeg har fått og gitt bort, men den der… Den føler jeg faktisk skyld for. 

Derfor har jeg bestemt meg for at jeg skal bruke en del av desember neste år på å samle inn julegaver og gi de til noen som trenger det! Jeg skal støtte organisasjoner som gir bort måltider i jula og jeg skal finne på noe lurt som kan gjøre jula bedre for noen som kanskje ikke gleder seg til jul i utgangspunktet.

Jeg håper det går opp et lite lys for dere, slik som det gjorde for meg. Jeg håper dere leser tallene jeg skriver om og ser hvor sykt pengebruket vårt i desember faktisk er! Så håper jeg dere går inn i desember neste år med tanken om å gi bort noe av kjærlighet og ikke for å toppe fjoråret eller kunne skryte av det til andre. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ET ØNSKE FOR 2018

Jeg har ett ønske for 2018 og det er at vi velger kjærlighet over hat. At vi alle skal bli mer tolerante og vise mer kjærlighet og godhet overfor hverandre. Vi må slutte å dra andre ned, men heller gå sammen og løfte hverandre opp! Det er så mye negativt i verden, så hvorfor kan ikke vi bidra til å gjøre hverdagen mer positiv for alle? Nå er det jul og jeg føler at det passer perfekt å dele dette innlegget nå. 

Ikke spre hat på internett 

Smil til folk du møter på gata

Si takk

Vis forståelse for mennesker som er i en vanskelig situasjon

Ikke forhåndsdøm andre

Spre kjærlighet i stede for hat

Jeg må også jobbe for å følge noen av disse punktene og det håper jeg dere vil være med på! Den øverste er til dere nettroll som jeg ikke ønsker å møte på igjen i 2018 <3.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

200 000 KRONER INN PÅ KONTO

Er jeg den eneste som pleier å drømme om å vinne masse penger? Hvis jeg leser at det er 300 millioner i en eller annen lottogevinst starter hjernen å jobbe. Jeg planlegger inne i hodet mitt hva jeg skulle brukt pengene på om jeg hadde vunnet. Nå er det litt vanskelig å vinne om man ikke spiller, men det er lov å drømme er det ikke? 

Jeg håper flere er som meg, hvis ikke er dette et ganske kleint innlegg, haha. Nå fikk jeg nemlig en idé om å dele hva jeg ville brukt pengene på om jeg plutselig hadde fått en stor sum inn på konto. Fordi 300 millioner er alt for mye tenkte jeg å fantasere om 200 000 kroner i stede. Dette er ikke i form av lønn eller noe sånt, men fantasien om å for eksempel vinne 200 000 kroner i lotto. 

 Betale ned halvparten av studielånet. Det blir cirka 100 000,- .

❤ Betale ned kredittkortet. Jeg har det ene kredittkortet som skal klippes i stykker. Det har blitt betalt ned flere ganger, men så bruker jeg det igjen. Wopsi. Nå er det nesten makset så det ville kostet meg 23 000,-.

❤ Fylle opp BSU-kontoen – 25 000. Jeg har akkurat laget med BSU faktisk, så jeg ville brukt en del av pengene på å fylle opp den kontoen. 

❤ Kjøpe nytt kamera. Jeg ønsker meg et lite, kjempebra kamera og det blir fort dyrt så her hadde jeg satt av 30 000 kroner.

❤ Dra på en ferie. Resten av pengene ville jeg brukt på å dra på en ferie. Det trenger jeg virkelig! Jeg vet ikke helt om jeg ville dratt til et varmt, deilig sted hvor jeg kan sole meg og spise god mat… Eller om jeg ville dratt til New York. Jeg ble så inspirert av turen til Sofie. 

Hva ville du brukt pengene på om du hadde vunnet 200 000 kroner?

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

DET ER IKKE PAMELA SIN SKYLD OM JEG IKKE LIKER KROPPEN MIN

Vet dere hva? Jeg er så dritt lei av å høre at bloggere ene og alene er grunnen til at unge sliter med dårlig selvbilde. Ja, det er godt mulig at det er en faktor, men det er en av flere. 

Det som også er litt morsomt er at det alltid er voksne mennesker som uttaler seg om dette. “Dere bloggere skaper press blant unge om å ha sånn og sånn kropp, kjøpe det og det og bruke sånn og sånn sminke”. Det virker til tider som om dere har vansker for å forstå at unge tenker selv. Nå kan jeg faktisk uttale meg fra et ungt perspektiv, fordi i motsetning til 40 år gamle damene som kommenterer i vilden sky om hvor føle vi bloggere er som presser ungdomen er det ikke så lenge siden jeg var en av disse ungdommene selv. 

 Jeg vokste ikke opp med et så sterkt mediepress som det er nå i form av Instagram og Snapchat, men joda det var blogger, tv-serier og filmer på den tiden også. Som mange andre unge jenter hadde jeg soverommet fullt av plakater. Britney Spears, Jennifer Aniston og Christina Aguilera var et par av kjendisene som fylte veggene. Både Britney og Christina poserte i antrekk fra musikkvideoene sine og de var ikke akkurat fullt påkledd. Det var minskjørt og magetopp på begge to om jeg ikke husker helt feil. Dette var i deres glanstid og herregud så bra de jentene så ut! Skinny, fit og utrolig vakre. 

Vet dere hva annet som fantes da jeg vokste opp? Filmer og tv-serier. La oss se… Baywatch! Et program som egentlig går ut på at vakre, tynne mennesker (hvor minst en av jentene har silikonpupper) løper rundt og er pene. James Bond filmene er også et godt eksempel. Hvor mange ganger har dere ikke hørt om “Bond-pikene”? Vakre, unge jenter som spilte i disse filmene og ble superstjerner. Tynne og pene, sikkert litt botox og silikon inne i bildet der også.

Poenget mitt er egentlig så enkelt som at Pamela Anderson og Britney Spears kan ikke få skylden om jeg ikke liker kroppen min. Jeg har aldri sett på de og tenkt “nå hater jeg min kropp fordi deres er så fin”. SERIØST. Ungdom er ikke hjernedøde og selv om man blir vist et stort utvalg av vakre, trente og noen ganger falske forbilder så gjør ikke det at man automatisk hater seg selv.

Så slapp litt av når det kommer til å legge all skyld på bloggere fordi nummer 1 – Vi er alle forskjellige vi også. Forskjellig utseendet, forskjellig syn på livet, forskjellige verdier og forskjellig kropp og nummer 2 – Det er så mange andre faktorer som spiller inn når det kommer til å føle press på hvordan man skal og bør se ut som fra venner, foreldre, gutter og ja også bloggere, kjendiser, tv-stjerner og skuespillere. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

GI BORT EN BRUKT JULEGAVE

I dag tidlig satt jeg som vanlig og så på God Morgen Norge med kaffekoppen og Macen foran meg. Et av temaene de gikk inn på i dag var brukte julegaver. Først tenkte jeg litt sånn “men det er jo kjedelig både å få og å gi”, men så gikk det opp et lys for meg. Tenk så mye kult og unikt du kan finne på steder som Finn.no og Tise, to av stedene de nevnte som steder man kan kjøpe brukte julegaver. 

Det er stadig jeg sitter og blar meg gjennom alt det fine som ligger ute på Tise og da finner jeg alltid noe jeg har lyst på. Hvorfor kan man ikke gi bort noe slikt i gave også? Nei, da får man ikke byttet, men så lenge du kjenner personen du gir gaven til og vet at det er noe de kan like eller noe de trenger går jo det helt fint! I stede for å kjøpe og kjøpe hele tiden kan vi heller gi bort noe som andre er lei av. 


Fretex Grønland har en amazing Tise-konto hvor de legger ut så mye fint av det de har // Du kan søke og velge kategori // Følg gjerne meg på Tise @andreasveinsdottir

Jeg har handlet til meg selv på Finn flere ganger og solgt litt på begge steder. Fretex er også et sted jeg kan anbefale. De har så utrolig mye fint! Her om dagen fikk jeg snap fra en venninne som hadde kjøpt en skikkelig kul jumpsuit på Fretex for bare 70 kroner! Kameraet mitt er fra Finn.no og til jul ønsker jeg meg en ny linse. Det ligger så mye av det ute på både Finn og Tise. Jeg hadde ikke blitt skuffa om linsen til kameraet mitt var kjøpt via en brukt-app eller bruktbutikk så lenge den var i god stand. Steder som dette er perfekt om man har et trangt budsjett til jul. 

Del gjerne deres tanker om dette! Hva synes dere om å gi bort og ikke minst få en brukt julegave?

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

TIL ALLE GALE BLACK FRIDAY SHOPPERS

Jeg er helt med på å få gode tilbud. Det er absolutt ikke noe jeg takker nei til. Black Friday er på mange måter en god dag. Det er i passe tid før jul slik at man kan spare inn masse på julegaver man skulle kjøpt uansett. Det finnes mange gode tilbud der ute og så lenge man shopper med fornuften så kan man spare mye penger. Allikevel er det noe med denne dagen som får meg til å grøsse. 

Etter å ha sett filmer fra fjorårets Black Friday på enkelte outlets og kjøpesentere mister jeg troen på menneskeheten, eller retter sagt folkeskikken. Den virker å forsvinne i det man ser et godt tilbud. Jeg har sett filmer som viser damer og menn i alle aldre som går fullstendig amok i jakten på gode tilbud. Unge jenter som står og drar i samme jakke med full kraft, voksne kvinner og menn som løper ned mennesker for seg for å komme først frem, mennesker som blir dyttet og faller mens resten løper forbi som om ingenting annet enn de gode tilbudene eksistere.

Kjære Black Friday shoppers, jeg har en ting å si til dere. Når dere holder på sånn så gjør dere meg kvalm.

Å pare penger er bra, men å miste alt av folkeskikk i jakten på det er rett og slett ekkelt. Tenk om alle bare hadde oppført seg som vanlig og stått i kø, kikket etter tur og åpnet øynene for de rundt seg så kunne denne dagen ha blitt veldig mye bedre. Bare tenk på dette når du skal handle i dag. Ikke bli en av de som gjør at jeg brekker meg, vær så snill. Ha hodet på plass og folkeskikken i behold. Når det er sagt – god shopping!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG LIKER IKKE LIVET MITT

Hvordan skal jeg si dette… Det har virkelig gått opp for meg at jeg ikke liker livet mitt. Jeg er ikke fornøyd i det hele tatt. De siste dagene har jeg gått rundt og kjent på dette, og nesten fått panikk fordi jeg har blitt så stressa. Dette var ikke planen. Dette var ikke det jeg ønsket. Det gjør vondt langt inn i sjela når jeg tenker på hvordan hverdagen min ser ut, i motsetning til hva jeg så for meg. 

Jeg har ikke gjort noe av det jeg ønsket. Jeg har ikke reist masse. Jeg har ikke spart til bolig. Vel, jeg har ikke en gang en sparekonto. Jeg har ikke fullført studiene, og jeg har ikke startet å jobbe med journalistikk. Naturlig nok ikke, når jeg ikke en gang har fullført studiene. Hvorfor har jeg latt meg selv ta så dårlige avgjørelser? Nå jeg skriver dette blir jeg så lei meg fordi jeg tenker på alt som kunne vært, og hvor jeg kunne vært! 

Jeg hadde et friår hvor jeg jobbet fulltid og tjente flere hundre tusen kroner. Hvor ble disse pengene av? Jeg sløste de bort på vin og shopping det året, og resten brukte jeg etter jeg flyttet til Oslo så jeg slapp å jobbe. Da de pengene tok slutt høynet jeg grensa på kredittkortet. Så gjorde jeg det igjen og igjen. Da jeg endelig fikk betalt ned kredittkortet, startet på studiet og begynt å jobbe gikk det så bra. Jeg var på rett vei. Jeg var god i alt! Jeg var flink på jobb, jeg var snill med kroppen min ved å spise sunt og trene, jeg var på skolen og jeg likte livet mitt forholdsvis bra. Så hva faen skjedde? Jeg sluttet på skolen, og skulle fortsette i Australia. Det skjedde ikke, og nå sitter jeg her tilbake der hvor jeg var da jeg først flyttet til Oslo. Den eneste forskjellen er vel at jeg faktisk jobber, og trives med det. Jeg vil bare ha noe mer! Det er ikke nok. Det er ikke bra nok. JEG er ikke bra nok. Ikke så bra som jeg selv vil være. 

Det er så lett å tenke slik, gå rundt og sutre og synes synd på meg selv fordi jeg har fucka opp mitt eget liv. Tro meg, jeg har gjort det i to dager allerede, men så skjedde det noe. Dette er ting det går an å rette opp i. Jeg har all verdens med tid, så hvorfor stresser jeg? I stede for å fortsette sutringen tok jeg en avgjørelse. Jeg skal rett og slett skjerpe meg og få livet på plass igjen. Jeg skal ikke bruke penger, klippe kredittkortet i to og spare alt jeg har til overs hver måned. I tillegg til dette har jeg tatt en stor avgjørelse jeg skal fortelle dere om senere… Jeg rotet det til, og det er kun jeg som kan gjøre det rett igjen, noe jeg faktisk skal gjøre. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

JEG SAVNER DET…

Å BO DER JEG BODDE FØR. Jeg savner ikke leiligheten, den jeg bor i nå er mye hyggeligere. Jeg savner bare stedet! Det var så og si i Ekebergparken, og jeg brukte så mye tid der som jeg nå aldri gjør lenger. Jeg fikk virkelig ro i sjela, og startet eller avsluttet nesten hver eneste dag med enten en løpe- eller gåtur i parken. Hele stedet var bare så rolig og fint, langt utenfor alt annet. Jeg savner det skikkelig.  

ISLAND OG FAMILIEN. Det var virkelig så hyggelig å være tilbake der. Til tross for omstendighetene, eller kanskje på grunn av det, var det utrolig godt å være med familien. Det går ofte en stund mellom hver gang man ser hverandre, og nå var alle som er igjen samlet. Samtidig var det veldig rart å være der uten onkelen min. Vi bodde hjemme hos han og familien, men jeg følte på en måte at han hele tiden var en tur på butikken. Det er typisk meg å lure meg selv til å tenke slik, så kanskje det egentlige problemet er at jeg ikke vil kjenne på følelsene fordi det er så trist. Uansett var det godt å være samlet, og godt å være tilbake på fantastisk Island. 

VENNENE MINE. Det er så lenge siden vi alle har vært samlet! Jeg savner da nesten alle bodde sammen. Vel, alle bodde ikke sammen, men alle bodde med hverandre så da ble vi alltid en gjeng om vi dro på besøk til hverandre. 

MEXICO. NÅR SKAL DETTE TA SLUTT? Jeg er håpløs, savner alltid ting og bruker for mye tid på fortiden. Nå savner jeg Mexico og tiden på Paradise helt sinnsykt. Jeg klarte ikke se mer på svenske PH fordi det bare minnet meg om min tid der. Når de var på rommet mitt, løp på do for å snakke på fester… Så mange gode minner! Jeg vil skru tiden tilbake og oppleve det hele igjen. 

VIDEREGÅENDE. Åååh, jeg hadde det så fint på videregående! Jeg elsker virkelig den tiden jeg tilbragte der, og har så utrolig mange gode minner. Det var ikke bare skolen, men de tre årene var tre veldig bra år for meg. Jeg føler jeg hadde livet på stell, og alt var som det skulle. 

STARTEN PÅ HØSTEN. Nå er det bare mørkt, trist og kaldt. Jeg savner starten på høsten da det var litt skarp luft, solen skinte og hele Oslo ble farget i oransje og rødt. Det var utrolig vakkert, og definitivt min favoritt-tid på året. Med mørket kjenner jeg høstdepresjonen komme snikende, og det har jeg ikke tid til.

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HER FÅR JEG PUSTE

Det er noe med dette stedet som gjør at jeg virkelig får puste. Jeg føler aldri at jeg får nok pusterom noen gang, men akkurat her er det som om kroppen min bare gir slipp på alt av stress og bare er. Jeg tenker ikke, stresser ikke og det føles som om jeg endelig får puste ut. 

Island er et utrolig vakkert sted, og for meg føles dette stedet som hjemme til tross for at jeg aldri har bodd her. Jeg merket det med en gang vi gikk ut i den kjølige høstluften utenfor flyplassen, her får jeg puste. Det er så stille og fredelig. Ikke masse mas og rop. Hvis jeg går ut døren ser jeg de store snøbelagte fjellene på den ene siden og havet på den andre. Jeg går en tur i den skarpe luften og hører ingen verdens ting, annet enn en bil i det fjerne eller en dør som slås igjen. Det er så rolig og fredelig. 

Denne gangen er jeg dessverre her i forbindelse med begravelsen av et kjært og nært familiemedlem. Stemningen er annerledes enn hva den pleier å være, men allikevel er det godt å være her. Det er godt å se familien igjen, og det er godt å være på Island igjen. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

HVA ER NORMALT NÅR NOEN DØR?

De siste dagene har jeg tenkt mye på hva som er normalt å føle når noen dør. Du vil kanskje si at det ikke finnes normalt i en sånn situasjon, men det er vel noe som er unormalt?

Er det rart at jeg er så lei meg som jeg er? Er det rart at jeg ikke er mer lei meg? Hvor lei seg er det normalt å være? Hvor lenge er man lei seg? Når slutter det å være normalt å sørge? Det er litt sånn at jeg er redd for å være for lei meg. Jeg er redd for at noen skal reagere og tenke “hvorfor er du så lei deg?”. Det er utrolig spesielt å tenke slik, men det gjør jeg. 

I to dager jeg gikk rundt med null energi og var fjern. Jeg forstod ikke hva som hadde skjedd. Lørdag kveld gikk det opp for meg og jeg gråt. Det var vondt. På søndag var jeg tilbake til null energi og fjern, men på mandag var det bedre. I dag føler jeg meg normal. Trist, men normal. Er dette greit? 

Det er så mange tanker om hvordan man burde føle og hva som er normalt. Jeg har aldri vært i en slik situasjon før, og det jeg ikke kjenner skremmer meg. Jeg vet ikke hva jeg er redd for, men dette med følelser har alltid vært vanskelig for meg. Nå er det knyttet til noe så forferdelig, og det gjør at jeg føler jeg står midt i en stor verden som flyr av gårde mens jeg står stille uten å henge med på hva som skjer. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER