Nå har jeg endelig bestilt meg time for å gjøre endringen jeg har ønsket og planlagt veldig lenge. Jeg har bare ikke fått surret meg til å faktisk bestille time! Det har vært veldig hektisk i det siste, og aller helst skulle jeg ordnet det før finalefesten, men slik ble det ikke. Nå har jeg i hvert fall endelig fått bestilt meg time hos frisøren! Jeg skal få stripet vekk etterveksten min, og det er absolutt på tide. Den er meterlang, og om jeg har håret i hestehale er etterveksten alt jeg ser.
I og med at jeg har extention kan jeg ikke bare løpe avgårde til frisøren og stripe håret. Jeg må gjøre det samtidig som jeg heiser festene på extentionet. Jeg lurer litt på om jeg skal bestille meg nytt og litt lenger extention i tillegg… Det er sommer, og da er det ekstra hyggelig med langt hår. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg er så glad i å ha langt, lyst hår på sommeren! Da jeg satt på hår for første gang i begynnelsen av mars bestilte jeg meg en lengde på 30cm. Nå vurderer jeg å bytte til 40 cm. Det blir en god del lenger, men hvorfor ikke prøve? Hva tenker dere? I need your help!
Det er bare tolv dager siden jeg skrev innlegget om terrorangrepet i Machester. Tolv dager, og nå sitter jeg her og prøver å sette ord på tankene mine fordi nå har det skjedd igjen. Terroren har nok en gang rammet en av Englands storbyer, denne gangen London. Dette blir ekstra nært for meg fordi jeg faktisk har vært der. Jeg har stått og tatt bilder på London Brigde, samme sted som det første angrepet fant sted i natt. Jeg har vandret rundt i Londonds gater på samme tid som angrepet skjedde, på akkurat disse stedene!
Jeg er tom for ord, og jeg vet ikke hva jeg tenker en gang. Jeg klarer ikke sette ord på følelsene mine fordi jeg vet ikke lenger hva jeg føler og tenker om dette. Hvorfor andre har dette behovet for å skade sine medmennesker og ta seg retten til å frarøve andre livet er helt uforståelig for meg. Hva gir deg retten til å ta et annet menneskes liv? Du har ikke den retten! Ingen har den retten! Jeg er så lei meg. Jeg er lei meg på vegne av London. Jeg er lei meg på vegne av de berørte, de drepte, alle engelskmenn, alle som må lide fordi det finnes mennesker blant oss som er syke og ønsker andre ekstrem lidelse.
Det er endelig helg! Jeg skal bare bli ferdig på jobb, og så har jeg fri helt frem til tirsdag. Det er skikkelig digg og jeg krysser fingrene for at det blir strålende vær så jeg kan nyte fridagene mine. Gårsdagen var ekstremt rolig, og jeg forlot faktisk aldri leiligheten. Det er ganske sykt, men jeg var utrolig sliten og brukte halve dagen på å sove før jeg kviknet til mot kvelden. Vi hadde tacokveld og koste oss med film.
I kveld har jeg faktisk ingen planer, og det er kjempedeilig. Det har gått i ett veldig lenge nå, så det å ha en kveld hvor jeg bare tar det med ro og får gjort en del ting jeg trenger å gjøre her hjemme er helt perfekt. Jeg skal komme meg på trening etter jobb, for så å nyte kvelden fra sofakroken. I morgen blir det mer fart og spenning om man kan si det sånn. Det er flere på jobben som slutter, så vi skal ha en avslutning for to av de i morgen kveld. Da blir det i utgangspunktet både mat og vin så det blir moro! Jeg tror nok jeg står over vinen. Det har blitt litt mye fest og moro i det siste, så nå trenger jeg en liten pause.
Jeg har utrolig mange gode minner fra oppholdet mitt på Paradise Hotel. Det var en unik og fantastisk opplevelse som jeg aldri ville vært foruten. Jeg er så glad og takknemlig for å ha fått den muligheten, og det gikk jo egentlig ganske bra! Nå skal jeg fortelle dere om mine aller beste minner fra Pradise Hotel!
Da vi var på jenteutflukt den første uken. Vi fikk dra på båttur, og selv om jeg var skikkelig fyllesyk så er dette noe av det jeg husker aller best. Vi padlet rundt og fikk bade i sjøen, noe som var skikkelig digg. Etterpå fikk champagne (som jeg ikke klarte å drikke, jeg hadde brus i glasset), sjokolade og jordbær mens vi fikk bestemme skjebnen til ungkarene på hotellet. Det var en veldig fin dag.
Da jeg fikk Petter som partner. Jeg kom ikke så godt overens med mine to første partnere, så da jeg ble partner med Petter ble jeg kjempeglad. Det var lett å merke at vi kom veldig godt overens, og stemningen på rommet var en helt annen enn med de to andre. Vi hadde det så morsomt, og det var en kveld hvor vi begge lo så vi gråt av kosebamse-historiene mine som egentlig ikke er morsomme, haha.
Da all strømmen gikk på hotellet og hele gjengen samlet seg inne på Fortuna. En del av oss flyttet oss ut til solsengene og satt og snakket om livet, universet og alt under den sykeste stjernehimmelen jeg har sett i mitt liv! Dette er nok mitt aller beste minne. Det var så fint!
Da Sofie og jeg tok hattebeskytteren til Grunde (vi trodde det var søppel, hehe) og brukte det som rekvisitter til superheltkostymet vårt. Dette var så morsomt! Vi brukte håndklær som kappe og tok hattebeskytteren på hodet, før vi snek os ut i bassenget for å skremme de andre. Det hele endte med at vi kriget om en gummibåt mot Kevin og Morten i bassenget, og det var helt sykt morsomt!
Da Kevin valgte meg over Henote og jeg fikk bli med inn i finaleuken! Jeg var så glad, og så stolt over meg selv fordi jeg hadde klart å komme meg helt til finaleuken. Det var helt sykt! Vi fikk cava og de spilte We are the champions i det vi kom opp i loungen etter parseremonien, og det kommer jeg aldri til å glemme.
Da Sofie kom inn igjen! Jeg ble så utrolig glad for å se henne igjen, og det var omtrent det siste jeg forventet. Jeg var sikker på at Henote skulle komme løpende inn i loungen, så det tok litt tid før jeg faktisk skjønte at det var Sofie. Jeg begynte faktisk å gråte. Oppholdet mitt var absolutt ikke det samme uten henne, og jeg hadde hele tiden et lite håp om at hun skulle komme inn igjen. Jeg var så gald den dagen der!
Da Petter kastet kulen og ofret Isabelle for meg. Jeg ble så glad, og er evig takknemlig for at han gjorde det for meg. Han var en stor del av oppholdet mitt på Paradise, så på en måte var det helt rett at vi gikk inn i finaledagen sammen.
Jeg kunne ramset opp fem A4 sider om alle de gode minnene jeg har, men dette er de som sitter sterkest igjen av de gode. Alt i alt var det en fantastisk opplevelse som jeg er utrolig glad for at jeg nå har.
Jeg leste innlegget Martine skrev om hvor lett det er at de fine tilbakemeldingene man får havner i skyggen av de negative. Dette er noe jeg virkelig trengte å lese, fordi det gikk opp for meg at jeg er alt for dårlig til å sette pris på det gode dere skriver til meg! Jeg setter selvfølgelig kjempestor pris på det, men jeg er for dårlig på å vise det.
Jeg får utrolig mange fine tilbakemeldinger fra dere! Koselige og støttende kommentarer her på bloggen og Instagram, meldinger på sosiale medier og i tillegg er det mange av dere som kommer bort og sier det til meg. Dette er skikkelig hyggelig, og jeg blir kjempeglad hver gang! Jeg hadde ikke hatt den motivasjonen jeg har til å få til bloggen om det ikke var for dere. Dere gjør det så lett å gjøre det bra med alt det fine dere skriver til meg. Jeg lover at det gir meg ti hakk mer energi og ståpåvilje, og disse tilbakemeldingene veier femten ganger høyere enn hva en negativ gjør. Jeg vet at jeg er alt for dårlig til å svare dere, men jeg håper dere nå vet at jeg setter uendelig stor pris på dere alle sammen og er skikkelig takknemlig for at dere velger å følge med på bloggen min ❤
Jeg er utrolig fornøyd med kjolen jeg valgte til finalefesten i går! Jeg tror aldri jeg har hatt på meg en finere kjole i hele mitt liv. Den var helt perfekt, og enda finere enn hva jeg hadde sett for meg. Jeg holdt på å stresse ihjel i går, fordi klokken var tre og den hadde ennå ikke kommet. Heldigvis fikk jeg den i tide, og selv om hele kjolen var gjennomsiktig (noe jeg absolutt ikke visste) synes jeg det ble dritkult!
Kvelden i går var så utrolig bra! Det var finale på Paradise Hotel, og det skulle selvfølgelig feires med finalefest. Vi startet med å samle nesten alle jentene (pluss Morten og Kevin selvfølgelig) hjemme hos oss for et lite vors. Det var skikkelig koselig, og det var så moro å se hvor fine alle sammen var. Herregud for noen fine folk det har vært med i årets sesong. Jeg kan ikke si nok ganger hvor glad jeg er for at jeg var med i akkurat denne sesongen med de fine menneskene her!
Vi så selvfølgelig finalen på storskjerm, og det var kanskje en del som ble overrasket over resultatet. Det at Martine slapp kulen har selvfølgelig skapt reaksjoner, men jeg synes igjen det er helt utrolig hvor mye folk henger seg opp i dette. Ja, det var dårlig gjort. Det må jeg innrømme at jeg synes selv, og jeg ga uttrykk for det i selve finalen så å si noe annet nå er bare dumt. I mine øyne var Kevin den mest verdige vinneren av alle gjennom hele sesongen, så han hadde selvfølgelig fortjent en del av de pengene. Allikevel synes jeg ikke det er greit å se hvor mange stygge tilbakemeldinger Martine får. Spre kjærlighet, ikke hat ❤ Det er faktisk en del av spillet, så sånn er det bare. Hun gjorde det hun mente var best for seg selv, og ingen kan si nå hva de ville gjort eller ikke gjort før de eventuelt står der selv.
Jeg må også si hvor utrolig stolt jeg er av finaleparene! Jeg klarte ikke slutte å smile da jeg stod med juryen og så de sitte der sammen, så utrolig fine! De har jobbet så hardt alle fire, og det er virkelig fortjent. Jeg mente hvert eneste ord jeg sa da jeg gikk for å stille meg bak Sofie og Morten. De ble utpekt som de største spillerne og sett på som en trussel, men allikevel klarte de seg så bra og klarte i tillegg å gjøre så mye for de rundt seg! Altså, jeg holdt på å sprekke av stolthet!
Selvfølgelig er jeg stolt av meg selv også. Jeg kom så nære en finale man kan komme uten å faktisk stå i den, og selv om det var skikkelig surt å ryke på selve finaledagen er jeg stolt. Jeg avsluttet en skikkelig bra sesong med min fine partner og en tredjeplass på Paradise Hotel! Det er faktisk helt sykt, og jeg føler at jeg har klart meg skikkelig bra. Nå er alt over og det er skikkelig rart…
Tenk at vi allerede er inne i den aller første sommermåneden! Vi har kommet helt til juni måned, og er omtrent halvveis i 2017. Det er skikkelig sykt å tenke på. Jeg føler jeg har mistet litt av året fordi jeg var borte i de to første månedene, så tiden har gått utrolig raskt. Snart er det bikinivær og sommerlig all day every day!
Ny måned betyr selvfølgelig en oppsummering ag måneden som gikk, nemlig mai. Det skjedde en del i mai, så her er oppturer, nedturer og litt av hvert fra måneden som gikk.
Det er definitivt bloggen! I mai har det virkelig satt fart, og jeg har hatt flere lesere enn noen gang. Jeg setter så ekstremt stor pris på at alle dere fine mennesker kommer innom bloggen min hver dag. Det er dere som gjør dette gøy, og jeg har aldri hatt mer motivasjon til å fortsette enn hva jeg har nå. Jeg synes bloggingen bare blir morsommere og morsommere for hver dag som går, og jeg håper jeg klarer å gjøre dette til noe mer. Et av målene i livet mitt er å elske jobben min, og derfor har jeg satt meg som mål å kunne gjøre bloggen til en jobb jeg kan leve av! Jeg elsker virkelig å blogge og håper jeg kan fortsette så lenge som mulig ❤️ Her må jeg også legge til 17. mai for det var den beste feiringen av nasjonaldagen jeg har hatt noensinne!
MÅNEDENS SANG
Dette er definitivt remixen av Despacito-sangen med Justin Bieber! Altså, om jeg skal være helt ærlig så har jeg aldri fortsatt hva greia med Bieber er. I mine øyne er han en skikkelig ufin gutt, i hvert fall i offentligheten, og heller ikke min type utseendemessig. Jeg har allikevel likt musikken hans, men jeg må innrømme at jeg faktisk får litt halvveis crush på han når jeg hører denne sangen! Den stemmen, når han synger spansk… OMG. Sangen er jo bare skikkelig fengende og den minner meg og sol, sommer og syden! Jeg blir rett og slett skikkelig reisesyk og (dessverre) litt småforelsket i Bieber.
MÅNEDENS BESTE KJØP
Det må være kjolen jeg rasket med meg fra BikBok forrige uke. Det var så varmt ute og jeg var kledd i bukse og genser, noe som var alt for varmt! Jeg tok turen innom BikBok på vei hjem og fant en perfekt sommerkjole! Jeg har hatt lyst på en lignende kjole kjempelenge og da var deg til og med 40% på alle kjoler og skjørt, så da ble det ny kjole på meg!
MÅNEDENS NEDTUR
Au, hjertet mitt. Denne månedens nedtur er stor, og det er selvfølgelig at Pærra er over for i år! Dette er skikkelig, skikkelig, skikkelig trist. Jeg vet jeg har sutrer mye over dette, men jeg har fått gjenopplevd det som er noe av det morsomste jeg har gjort noen gang gjennom TV-skjermen de tre siste månedene. Da er det lov å sutre litt. Det blir faktisk skikkelig rart å ikke skulle samles for å se episodene sammen, få angst over ting vi gjør eller le av hva vi sier om hverandre! Hva skal jeg gjøre uten Paradise? Jeg klarer ikke tenke på neste sesong en gang. Herregud så sjalu jeg kommer til å bli når neste års deltagere går opp trappen til hotellet vårt ❤️ Det kommer til å bli så rart…
MÅNEDENS BILDE
Denne gangen ble det bildet av Morten, Sofie og meg fra da vi var i Trondheim. Vi mangler bare Celine så er hele familien samlet, haha!
Akkurat nå sitter jeg med samme følelse som jeg hadde inne på hotellet i disse episodene. Jeg var så lei, og jeg var så sliten av at uansett hva jeg gjorde så spilte det ingen rolle. Da jeg så gårsdagens episode ble jeg bare skikkelig lei. Jeg har jobbet for å være der i 12 uker, og så ryker jeg fordi jenta med finalebillett får velge fritt hvem hun vil stå med i en finale… Velge fritt. Ingen ofring, ingenting. Der og da føltes det veldig urettferdig.
Det er jo sånn spillet er. Tvister kommer når du minst venter det, en makt blir delt ut og uventede ting skjer. Det er omtrent det samme som da jeg fikk velge å sende ut en gutt. Det var ingen grunn til det annet enn at jeg fikk utdelt den makten, men herregud så kjedelig det er at sånt skjer dagen før selve finalen!
Jeg kjente at jeg ble dratt rett tilbake til denne dagen i Mexico. Da jeg sjekket ut var jeg ikke bitter, men jeg var sliten. Jeg følte at uansett hva jeg gjorde for å bli så hadde det ingenting å si. Jeg hadde ikke en sjanse den dagen. Det er så irriterende fordi jeg vet at verken jeg eller Kevin ville ofret hverandre i den kuleseremonien senere på dagen. Jeg hadde et perfekt utgangspunkt til å stå i finalen med den ultimate partner for meg, men da dette skjedde mistet jeg bare all gnisten. Jeg ville bare komme meg så fort ut av hotellet som mulig så jeg ikke skulle begynne å gråte. Det var ikke før jeg kom til huset med resten av jurymedlemmene at jeg lot meg selv reagere på at jeg måtte sjekke ut. Den første jeg såda jeg kom inn i huset var deltageransvarlig som reiste ned med oss og som jeg følte stod meg nærmest av alle i crewet. Da jeg så det sjokkerte ansiktsuttrykket hennes da hun så meg og sa “Andrea, men du skal jo ikke være her” kom tårene. I tillegg kom resten av juryen med like store øyne og gode klemmer, og da var det kjørt for min del. Jeg følte meg så ferdig.
Jeg satt utrolig stor pris på at Petter valgte å ta meg inn igjen, og det gjorde dagen veldig mye bedre. At han ofret Isabelle for meg og tok meg med inn på selve finaledagen er jeg evig takknemlig for. Nå står vi sammen, og jeg føler enn å at det er Petter som var partneren min på Paradise Hotel. Vi stod sammen i over syv uker totalt, og det er faktisk over halve oppholdet. I kveld skal vi muligens stå i finalen mot Kevin og Lunde om ikke Morten og Sofie karrer til seg plassen. Det blir spennende!
Husker dere jeg fortalte at jeg skulle på førpremieren til den nye Baywatch-filmen i går? Det var veldig mye bedre enn forventet. Vi ble en skikkelig god gjeng, og dette ble en slags forsmak på i kveld. Rebecca, Henote, Lunde, Isabelle, Martine, Kevin, Morten, Petter, Grunde og jeg møttes utenfor Vika kino hvor det skjedde masse moro. Dette er faktisk første gang jeg er på et sånt arrangement, og det var veldig moro. Alt var så gjennomført med rød løper, et stort banner, flammekaster, kokosnøttdrinker og fine biler. Vi koste oss masse selv før filmen begynte, så det var veldig moro!
Selve filmen var veldig morsom. Jeg kjedet meg ikke akkurat med å se kjekkas-Efron løpe rundt på stranden og babe seg. Det var god underholdningsverdi og vi lo masse flere ganger! Nå skal jeg på styling, så kanskje jeg klarer å bli litt ekstra fin til i kveld. Kjolen min har fortsatt ikke kommet så jeg har egentlig skikkelig panikk, men jeg kan ikke tenke på det for da kommer jeg ikke til å fungere… Kryss fingrene for meg da dere!
