Akkurat nå sitter jeg med samme følelse som jeg hadde inne på hotellet i disse episodene. Jeg var så lei, og jeg var så sliten av at uansett hva jeg gjorde så spilte det ingen rolle. Da jeg så gårsdagens episode ble jeg bare skikkelig lei. Jeg har jobbet for å være der i 12 uker, og så ryker jeg fordi jenta med finalebillett får velge fritt hvem hun vil stå med i en finale… Velge fritt. Ingen ofring, ingenting. Der og da føltes det veldig urettferdig. 

Det er jo sånn spillet er. Tvister kommer når du minst venter det, en makt blir delt ut og uventede ting skjer. Det er omtrent det samme som da jeg fikk velge å sende ut en gutt. Det var ingen grunn til det annet enn at jeg fikk utdelt den makten, men herregud så kjedelig det er at sånt skjer dagen før selve finalen!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg kjente at jeg ble dratt rett tilbake til denne dagen i Mexico. Da jeg sjekket ut var jeg ikke bitter, men jeg var sliten. Jeg følte at uansett hva jeg gjorde for å bli så hadde det ingenting å si. Jeg hadde ikke en sjanse den dagen. Det er så irriterende fordi jeg vet at verken jeg eller Kevin ville ofret hverandre i den kuleseremonien senere på dagen. Jeg hadde et perfekt utgangspunkt til å stå i finalen med den ultimate partner for meg, men da dette skjedde mistet jeg bare all gnisten. Jeg ville bare komme meg så fort ut av hotellet som mulig så jeg ikke skulle begynne å gråte. Det var ikke før jeg kom til huset med resten av jurymedlemmene at jeg lot meg selv reagere på at jeg måtte sjekke ut. Den første jeg såda jeg kom inn i huset var deltageransvarlig som reiste ned med oss og som jeg følte stod meg nærmest av alle i crewet. Da jeg så det sjokkerte ansiktsuttrykket hennes da hun så meg og sa “Andrea, men du skal jo ikke være her” kom tårene. I tillegg kom resten av juryen med like store øyne og gode klemmer, og da var det kjørt for min del. Jeg følte meg så ferdig. 

Jeg satt utrolig stor pris på at Petter valgte å ta meg inn igjen, og det gjorde dagen veldig mye bedre. At han ofret Isabelle for meg og tok meg med inn på selve finaledagen er jeg evig takknemlig for. Nå står vi sammen, og jeg føler enn å at det er Petter som var partneren min på Paradise Hotel. Vi stod sammen i over syv uker totalt, og det er faktisk over halve oppholdet. I kveld skal vi muligens stå i finalen mot Kevin og Lunde om ikke Morten og Sofie karrer til seg plassen. Det blir spennende!