Det er bare tolv dager siden jeg skrev innlegget om terrorangrepet i Machester. Tolv dager, og nå sitter jeg her og prøver å sette ord på tankene mine fordi nå har det skjedd igjen. Terroren har nok en gang rammet en av Englands storbyer, denne gangen London. Dette blir ekstra nært for meg fordi jeg faktisk har vært der. Jeg har stått og tatt bilder på London Brigde, samme sted som det første angrepet fant sted i natt. Jeg har vandret rundt i Londonds gater på samme tid som angrepet skjedde, på akkurat disse stedene!
Jeg er så lei. Jeg er så sint.
Jeg er så dritt lei av terror.
Jeg er tom for ord, og jeg vet ikke hva jeg tenker en gang. Jeg klarer ikke sette ord på følelsene mine fordi jeg vet ikke lenger hva jeg føler og tenker om dette. Hvorfor andre har dette behovet for å skade sine medmennesker og ta seg retten til å frarøve andre livet er helt uforståelig for meg. Hva gir deg retten til å ta et annet menneskes liv? Du har ikke den retten! Ingen har den retten! Jeg er så lei meg. Jeg er lei meg på vegne av London. Jeg er lei meg på vegne av de berørte, de drepte, alle engelskmenn, alle som må lide fordi det finnes mennesker blant oss som er syke og ønsker andre ekstrem lidelse.
Det gjør bare vondt.
Hei!
Ser at det har blitt en “trend” hos flere toppbloggere å skrive om terror, og poengene dine er naturlig nok gode, men vær likevel bevisst på ulempen ved å skrive om det. Terrorister ønsker å skape frykt og de ønsker publisering, noe slik innlegg dessverre bidrar til.
Det betyr ikke at man ikke skal skrive om det i det hele tatt, men kanskje tenke over hvor mye oppmerksomhet det skal gis og hvor hyppig 🙂 Vet ikke om du er enig, men det tenker i hvert fall jeg 🙂
Ingvild: Ser ikke at så mange toppbloggere skriver om dette…. Jeg er helt enig i poenget ditt, og jeg er enig med de som sier at det å skrive om terroren gir det akkurat de de vil ha – oppmerksomhet. Allikevel føler jeg det er annerledes når jeg, en liten blogger i lille Norge skriver om det på denne måten, uten å nevne hvem som er ansvarlig eller noe slikt, men kun snakker om hendelsen og mine tanker rundt det enn når de store mediene slår opp “IS STÅR BAK TERROERN”. Da får terrorgruppen det de ønsker seg. Dette er litt annerledes og fokuserer ikke på dem, men på min reaksjon og mine tanker om det som skjedde.
Jeg er så lei av terroren jeg også, håper vi en dag skal få en fin verden uten krig og dritt,men skjer nok ikke så lenge vi lever
er så lei jeg også ..
Som svar på din kommentar over her: Ja, jeg er forsåvidt enig i det du skriver! Det er noe annet når en stor avis lager saker om dette (og særlig måten det gjøres på). Men kanskje teller alle plattformer litt, og når terroren overrapporteres får vi et litt uheldig bilde av virkeligheten. Trusselbildet kan virke større enn det er, og det skaper frykt. Videre er det kanskje nettopp dette som får poltikere til å handle (og så kan vi jo diskutere hvorvidt man er for eller i mot tiltakene som iverksettes, hvordan dette kan gå på bekostning av våre demokratiske verdier osv.) MEN for all del, ikke misforstå, jeg mener ikke at du ikke skal skrive om dette. Kanskje kan man noen ganger nyansere litt! Uansett er det kult at du engasjere deg, virkelig :-)!
Tommel opp for at du bruker stemmen din til å si at dette ikke er greit!
Det er helt ufattelig hvordan det er blitt, nettopp at jeg daglig hører i nyhetene om nye drap og nye terrorangrep. Jeg er så lei meg, og selv om man hele tiden snakker om at man ikke skal gi terror så mye oppmerksomhet, tror jeg det er viktig at folk snakker om det til en viss grad.
Ingvild: Ja, det stemmer nok det du sier her. Det er ingen hemmelighet at fordi det nå skrives mer om så øker inntrykket av trusselbildet, og det til tross for at det faktisk var mer terror i Europ før (særlig i Storbritannia pga. IRA osv.)! Jeg er enig i det su skriver altså, og jeg vet selv at fordi det har blitt skrevet om så har jeg blitt ekstra redd. Nei, absolutt ikke <3 Jeg synes det er flott med slike tilbakemeldinger, og særlig når du virker veldig engasjert og vet hva du snakker om <3