Det er vanskelig å slippe noen så nært innpå meg og la de elske meg, når jeg har blitt såret så hardt over så lang tid av en jeg kanskje har elsket. En jeg i hvert fall burde ha elsket.
Når det som skal være trygt ikke har vært det og betydningen av ordet kjærlighet er uklart så er alt vanskelig.
Når det å la noen være nær vanligvis har vært vondt er det vanskelig å se hvordan det skal kunne være godt.
Jeg har en sjel og et hjerte som er så beskyttet fordi det er så skjørt. Det er vegg på vegg på vegg og jeg forstår ikke hvordan de noen gang skal kunne rives ned. Fordi hver gang jeg har litt lyst til å gi etter ringer det i varsellampene.
Dette er farlig. Dette er skummelt. Dette kommer til å gjøre så inderlig vondt.
Jeg vet ikke om jeg er vanskelig å elske. Jeg tror egentlig ikke det. Problemet er heller det at jeg nekter å la noen komme nær nok til å kunne elske meg. Jeg lar egentlig ingen komme nær nok til å bli kjent med meg.
Jeg tror jeg kan elske. Jeg tror egentlig jeg har mye kjærlighet å gi, men jeg er så redd.
Det er en konstant smerte jeg går og gjemmer helt bakerst i hjertet mitt. Noen ganger, ofte nå om dagen, så kommer den frem og da gjør hele meg vondt. Det er ikke lenger bare den lille, bakerste delen, men absolutt hele meg.
Det gjør vondt å puste.
For meg er det å elske å ha vondt. Det er brutalt, men det er ærlig.
Jeg bare håper det en gang skal ta slutt og at jeg og kan elske og bli elsket som alle andre. Med sommerfugler og hele pakka. Uten å være redd. Uten å ha vondt. Uten å være som deg.
Nå føler jeg at det har vært litt mye negativt på bloggen i det siste, men sånn er det jo noen ganger. Jeg orker ikke gå rundt og late som om alt er bra og at jeg er sykt lykkelig når jeg ikke har det helt tipp topp. Ærlighet varer lengst, eller hva?
Uansett så er jeg ikke bare negativ og for å få frem at jeg også har det bra innimellom slang jeg sammen en liten liste over ting som gjorde meg lykkelig forrige uke!
❤Gåturen hjem fra kinoen på lørdag med Martine. Det var akkurat passe kaldt og hele veien var lyst opp så det var rett og slett skikkelig koselig.
❤ At mannen på den søndagsåpne Jokerbutikken pakket ned alle varene mine for meg. Haha, små gleder!
❤ Jeg fikk snap av en leser som hadde testet ut lasagnen min og elsket den. Så utrolig hyggelig!
❤ Tacoen på søndagskvelden smakte helt SYKT godt.
❤ PT-timen min (sponset) gikk over all forventning og jeg elsker det nye programmet! Et lite minus er at jeg var så støl at jeg så vidt klarte å gå i tre dager etterpå, men igjen – deilig å kjenne at jeg har brukt kroppen.
❤ Jeg klarte å holde meg unna godis da vi skulle på kino på lørdag.
❤ Denne kjolen var så mye finere på enn hva jeg trodde på forhånd.
❤ At Martine og Sofie kjøpte godis til meg da jeg var syk i begynnelsen av uken!
Jeg holder pusten mens tårene triller. Få kontroll på stemmen, Andrea. “Ja, det går bra. Jeg skal dra”. Tårene fortsetter å trille, men stemmen er stødig. Jeg mener det jeg sier.
Før jeg kom hit fikk jeg skikkelig angst. Vel, egentlig har jeg kjent på angsten helt siden i går kveld fordi jeg visste hva som ventet i dag. Det er noen settinger jeg virkelig hater. Klasserom/forelesningssaler og kollektivtransport. Det å gå inn i lukkede rom med mange og fremmede mennesker er noe jeg virkelig hater. For å være ærlig synes jeg heller ikke det er særlig moro å gå inn i fulle, lukkede rom med mennesker jeg kjenner heller.
I dag satt jeg hjemme og så på ski. Jeg er egentlig ikke så interessert i ski, men det ble plutselig uhyre viktig å få med seg sprinten i OL. Hvis jeg drar hjemmefra nå så får jeg ikke sett hvem som vinner. Som om det er så viktig å se live liksom…
Jeg tok opp telefonen og ringte bestevenninnen min fordi jeg visste hva som lå bak. “Jeg vil ikke på forelesning, Marte. Jeg vil bli her hjemme”. Så er vi tilbake til de fem første setningene i dette innlegget. Fordi hun skjønte hva som foregikk, selv om hun kanskje ikke skjønte at jeg gråt. Hun sa det til meg “Du har jo sosial angst på ordentlig” og ja, jeg har nok det.
Jeg gråt meg ferdig. Tørket tårene og gikk ut døren. Jeg bestemte meg for å gå opp til Blindern. Det tar cirka en time, men tanken på kollektivtransport i tillegg ble for mye. Så jeg gikk. Solen skinner, barnehagebarn blir fulgt over veien i store flokker, fuglene synger og egentlig er dette en dag jeg har lengtet etter i lang tid. Det er vårstemning.
Dessverre ga dette null effekt. Angsten tok helt overhånd. Jeg fikk ikke puste. Jeg var svimmel. Jeg var gjennomvåt av svette. Og jeg ville gråte. Men det gjorde jeg ikke. Jeg holdt det halvveis sammen og kom meg hit.
Nå sitter jeg her like før forelesningen starter og er like svimmel og kvalm, med en ekkel stikking i brystet mens fremmede mennesker er over alt. Men jeg er her og jeg vet det blir bedre. Eller jeg tror og håper det blir bedre. Fordi uansett så må jeg gjennom dette. Fordi jeg har en plan for fremtiden og dette er bare noe jeg må klare.
I morgen er det duket forValentine’s Day, den fryktede dagen for alle single rundt om i verden. ÅHERREGUD, IKKE ENDA EN DAG SOM MINNER MEG PÅ AT JEG ER ALENE????
Vel, litt overdramatisk spør du meg. For det første er denne dagen ekstremt overdrevet i form av kjøpepress og for det andre har det blitt trendy med store planer man kan vise frem i sosiale medier. Personlig ville jeg foretrukket en hyggelig kjærestekveld, i stede for en fancy dyr middag, gaver til flere tusen, en romantisk tur til månen og alt annet merkelig folk finner på nå om dagen for å kunne skryte av det til omverdenen.
Egentlig er dette bare en dag som er ment som en feiring av kjærligheten og det kan være kjærlighet mellom venner, familie og også kjæreste. Så slapp helt av, mine kjære singel-venner. Denne dagen skal du komme deg gjennom akkurat som alle andre dager. Jeg har null planer utenom det vanlige fordi igjen – det er en helt vanlig dag, men hvis noen av dere synes denne dagen er litt vanskelig skal jeg komme med noen tips som muligens gjør det enklere!
INNSE AT DU ER ALENE. Tøff kjærlighet, sorry (utrolig dårlig, direkte oversettelse, men pytt pytt). Du er alene i dag og det er du også ale andre dager i året. Denne dagen er egentlig ikke noe verre enn bursdager, julaften og nyttårsaften som på lik linje med Valentine’s day er dager man ofte tilbringer med sin bedre halvdel.
…MEN IKKE GRAV DEG NED AV DEN GRUNN. Selv om du ikke har funnet mannen i ditt liv betyr ikke det at livet ditt suger. Hvis livet ditt er dritt, så handler det om mer enn at du ikke har funnet den store kjærligheten, så slutt å bruk det som en patetisk unnskyldning. Lev livet! Hvis du er redd for å bli deprimert av å sitte hjemme alene så lag en avtale med familie eller venner.
HA EN DEG-KVELD. Gjør noe du har hatt lyst til å gjøre lenge, men ikke hatt tid til. Les den boka du har hatt liggende i et halvt år. Ta en lang, varm dusj. Plei deg selv, kur håret, book time til massasje (for dere som liker det) eller gjør noe annet du synes er moro! Det hjelper ikke å sitte hjemme og sutre mens du blar deg gjennom mystorien til alle de lykkelige parene der ute.
IKKE DRA PÅ EN DATE. Hvorfor i all verden skal du dra på en date akkurat i dag? Det er bare kleint og i tillegg er det unødvendig å bruke tiden på fremmede mennesker på en slik dag. Det er kjærlighetens dag så bruk heller tiden med noen du er glad i.
SELVMEDLIDENHETS-PAKKEN. Okei, hvis du absolutt må så får du ty til selvmedlidenhets-pakken som i mitt tilfelle består av av en flaske rødvin, en stor boks med favoritt-iskremen (som selvfølgelig inntas rett fra boksen), Bridget Jones’ dagbok og en mørk stue full av levende lys, bare sånn for å sette stemningen. Jeg må bare advare om at dette hjelper lite, men da kan du kjenne litt på ensomheten hvis det er det du vil.
ALLIER DEG MED DINE SINGLE VENNINNER. Dette er jo et godt alternativ da. Hvis alle er like håpløse og ensomme og ingen klarer å være alene på Valentine’s Day kan dere jo slå dere sammen! Ha en venninnekveld. Her er det mange alternativer altså. Dere kan lage middag sammen, ha vinkveld, chille med en film, dra ut og spise (mens dere analyserer alle kjæresteparene som er på samme restaurant, spennende), dra på kino, dra på byen (hallo karakoebar) eller noe helt annet. Det er et uendelig antall alternativer!
HOLD DEG UNNA SOSIALE MEDIER. Hvis du virkelig synes at dette er en skikkelig kjip dag så vil jeg anbefale deg å holde deg unna sosiale medier. Kjærestekvelder, kjærestemiddager, kjæresteturer, kjærestekino og frierier vil antakeligvis prege både Instagram, Snapchat og Facebook hele kvelden.
AKKURAT NÅ: Jeg sitter nå her og prøver å manne meg opp til å dra på trening da. Det er lettere sagt enn gjort når jeg er så støl at jeg så vidt klarer å gå, haha. Dette er dag tre. Hvor lenge skal jeg bruke det som unnskyldning tro? I mellomtiden koser jeg med med Oslo S på tv-skjermen. Det er en sååå spennende serie! Jeg elsker å følge med på alt dramaet som skjer der, særlig fordi det er så nærme og et sted jeg stadig er innom. Anbefales!
UKENS TANKE: Jeg begynner å lure på om jeg er deprimert eller har en eller annen sykdom legen ikke har funnet ut av enda. Det er ikke normalt å være trøtt 24 timer i døgnet, stadig svimmel og kvalm, tom for energi og gå rundt med en slags trist eller tom følelse. Noe er galt. Kanskje vinterdepresjonen omsider har tatt meg? Hvem vet.
UKENS SERIE: Modern Family! Jeg var så godt igang med mitt nye maraton, men i går kveld fikk jeg plutselig beskjed om at Netflix ikke er betalt. Det er ikke min Netflix så jeg får ikke gjort så mye med akkurat det, haha. Jeg satser på at vedkommende betaler snart så jeg kan fortsette snyltingen.
UKENS CRAVING: Alt som har sukker og karbohyderater i seg. Det er helt sykt hvor fysen jeg er på sånt. Bakevarer er liksom det nye, gjerne sammen med sjokolade. Det er alt jeg vil ha, hele tiden.
UKENS HØYDEPUNKT: Lørdagskvelden! Det var skikkelig hyggelig med en rolig lørdag. Kino og chill med venninner er aldri feil.
UKENS IRRITASJONSMOMENT: At treningsmotivasjonen ikke er helt på topp om dagen. Det er en dum unnskyldning, men sannheten er at det å komme seg på trening når hele veien enten er en stor skøytebane eller en innsjø er ganske så liten. Jeg vil liksom holde meg mest mulig inne.
UKENS SEIER: Wow, godt spørsmål. Det er ikke så mange av de om dagen hehehe. Det får vel bli at jeg klarte å komme meg på forelesning på mandag!
Helt fra den dagen jeg flyttet hjemmefra har jeg bodd sammen med andre. Det har alltid vært venner jeg har kjent fra før, men allikevel får man en del overraskelser. Mennesker man trodde var ryddige var kanskje ikke det allikevel og de man trodde rotet er egentlig superstrenge på hvordan de vil ha ting.
I løpet av disse (snart) fire årene har jeg lært meg en god del ting om det å bo sammen med andre og hva jeg ser på som en god samboer!
IKKE RYDD OPP ETTER DE ANDRE. Det er greit å rydde opp etter andre innimellom, men om man alltid gjør det blir det fort en vane både for deg og de du bor med. Hvis du alltid tar oppvasken som står på benken, alltid rydder opp frokost-tallerkenen som står igjen på stuebordet og alltid tørker opp sølet på komfyren blir de andre blinde på det. De kommer ikke lenger til å tenke over at dette er oppgaver som må gjøres og du kommer til å irritere deg over at du står igjen og må gjøre det hver eneste gang. Si heller ifra om det blir en vane for de andre å ikke rydde opp etter seg enn å stadig ta ryddingen selv.
HA KLARE REGLER. Hvor ofte skal det vaskes og hav skal egentlig vaskes? For noen er vaskedag å dra støvsugeren over gulvet, mens andre ligger på alle fire og skrubber listene. Skal dere bytte på å handle inn felles-ting som dopapir og vaskepulver, ha en egen konto til dette eller har alle egne ting ?Vær på bølgelengde hele veien så det ikke blir unødvendig irritasjon.
VASK OG RYDD OPP ETTER DEG SELV. Dette burde si seg selv, men dessverre gjør det ikke det for alle. Hvis du lager middag så vask opp kjeler og stekepanner med en gang så det er klart om nestemann kommer hjem fra jobb sulten og vil lage middag. Sett ting i oppvaskmaskinen om den er skitten og om den er ren, ta ut av den for så å sette det skitne inn. Tørk opp smulene dine, vask doen etter du har bæsja og tørk opp om du søler ketchup på gulvet.
IKKE OKKUPER FELLESAREALENE MED BESØK HELE TIDEN. Selvfølgelig er det koselig med besøk, men om du har fem venner på besøk i en trang stue hver eneste kveld blir det litt slitsomt. Kanskje noen andre også vil ha besøk eller bare kunne dra hjem i sin egen leilighet for litt fred og ro en gang innimellom.
VIS FORSTÅELSE OG RESPEKTER AT ALLE HAR FORSKJELLIGE MENINGER. Dere har kanskje forskjellig syn på hvordan ting skal gjøres og det er både normalt og helt greit. Det blir kun et problem om dere ikke snakker sammen og respekterer hverandres forskjellige meninger. Ikke kjøp inn nye møbler til hele stua og forvent at resten av beboerne skal vippse deg om de ikke en gang har vært med på avgjørelsen. Det er ikke sikkert at de mener dere trenger å renovere stua selv om du kanskje gjør det.
ERSTATT TING SOM ØDELEGGES. Hvis du kommer i skade for å ødelegge felles-ting eller noe som er en av de andre sitt så erstatt det. Om varen ikke finnes lenger får du i det minste vippse penger. Dette burde være en selvfølge! For eksempel klarte jeg å knuse pynte-ananasen til Sofie en gang hun var på tur. Det var jo selvfølgelig ikke meningen og jeg fikk så dårlig samvittighet! Heldigvis stod prisen på så jeg fikk erstattet den med penger, men uansett kjedelig. Bare tenk om hun hadde kommet hjem og funnet ananasen knust uten en form for forklaring eller unnskyldning, ikke greit.
IKKE KLAG PÅ SAMBOERNE DINE. Det finnes antakeligvis områder hvor du ikke strekker til og som de er bedre på, akkurat slik er det også omvendt. Uansett er det så slitsomt å bo med noen som konstant klager og mener de gjør alt perfekt, mens resten av leiligheten er håpløse amøber som ikke klarer noe som helst. Hvis det er så ille får du heller flytte, eller for eksempel jobbe med deg selv :-))))).
“Du spiser mye mer om dagen”. Jeg snur meg og ser på han, men svarer ikke. Mener han det jeg tror han mener? Jeg skal gi han en sjanse til å utdype eller eventuelt redde seg inn. “Jeg ser på deg at du har spist mye mer i det siste”. Ånei, han mente det jeg trodde ja, okei.
På lørdag stod jeg på jobb. Dagen min var egentlig helt super! Plutselig stod en kunde som har vært innom ukentlig foran bordet hvor jeg holdt på å jobbe. Etter litt småprat fant hendelsen over her sted. Like etterpå fulgte han opp med at jeg sikkert var lykkelig. Det var nemlig hans erfaring at kvinner ble tjukke og spiste masse når de var lykkelige. Jepp, koselig ikke sant?
Fy faen. Jeg ble faktisk skikkelig såra. Står du virkelig her og sier rett ut at jeg har blitt tjukk siden sist?
Det er vanligvis en kommentar jeg ville feid avgårde som idioti. Når sant skal sies er kommentarer som går på utseendet mitt vanligvis det minst sårende jeg kan få, både når det gjelder blogg og i virkeligheten. Gudene vet hvor mye rart jeg fikk høre om meg selv da jeg var på TV fire ganger i uka, men det var liksom ikke så ille. Så hvorfor tar jeg plutselig en vekt-kommentar fra en smått ustabil og fremmed fyr innpå meg?
De fleste av oss kan nok kjenne seg igjen i det å ha perioder hvor man ikke føler seg på topp. Jeg innså nok ikke hvor dårlig jeg ser på meg selv om dagen før Martine skulle ta noen bilder av meg. Jeg klarte ikke se inn i linsa på kameraet. Jeg holdt blikket festet, men i det bildet skulle tas snudde jeg meg enten til siden, eller så kikket jeg ned i bakken. Jeg klarte bare ikke. Jeg følte meg så stygg.
Like etterpå skulle jeg finne et bilde å poste på Instagram. Det hadde jeg nå prøvd på i en ukes tid. Problemet var at alle bilder jeg ville poste var bilder hvor jeg kikket ned i bakken eller til siden. Kan jeg ikke bare se inn i kameraet for helvete?
Martine sa det rett ut og det var nok en liten vekker. «Det er et tydelig tegn på at du ikke føler deg bra når alle bilder du vil poste ser slik ut» og refererte til det som har blitt mine to favoritt-positurer om dagen.
Det er så sant. Jeg har ikke klart å ta et selfie uten filter på flere uker (ja, det er forbanna overfladisk, men det er faktisk en del av et større bilde her), alt jeg vurderer å poste av meg selv på både blogg og andre sosiale medier er alder hvor jeg så vidt synes og sist, men ikke minst så tar jeg en slik idiotisk kommentar innpå meg.
Sannheten er at jeg har følt meg så dritt de siste ukene. Jeg føler at hele meg har forfalt selv om jeg innerst inne vet at det ikke er helt sant. Jeg er sliten, jeg har vært syk, jeg har spist mer usunt og da føler jeg meg ikke så bra, noe som egentlig er ganske naturlig. Jeg har hatt en litt tung periode, rett og slett. Det tærer på mye, også selvbildet.
Heldigvis vet jeg at det går over og jeg vet at jeg egentlig er kjempefin, fordi det er jeg! Mennesket meg er noe jeg er fornøyd med på generell basis og det må jeg hele tiden ha i bakhodet, særlig når tilfeldige idioter føler for å fortelle meg at jeg spiser mer og at det synes.
EDIT: Jeg skrev dette innlegget lørdag kveld. I dag skulle jeg finne et bilde til og da var det plutselig helt naturlig å velge et bilde med popcorn-bøtta fordi nå er “fuck deg-attituden” min tilbake ;-).
Det er søndag og den store filmdagen. Personlig elsker jeg å få filmtips fra andre så nå tenkte jeg å “gjengjelde” tjenesten med å tipse dere om åtte av mine absolutte favorittfilmer gjennom tidene.
Jeg sitter alltid og blar meg gjennom diverse strømmetjenester i evigheter før jeg klarer å finne noe jeg vil se. Ofte ender jeg opp med noe jeg har sett før, men det er ikke alltid så dumt. Det er noen filmer jeg kan se igjen og igjen uten å gå lei og dette er noen av dem. Som dere ser er alle romantiske filmer, haha. Er det rart jeg noen ganger stiller høye krav til min fiktive drømmemann, eller?
It’s Complicated – En herlig historie om et skilt par og en storfamilie som rett og slett er en skikkelig hyggelig film! Perfekt for en filmkveld med familien.
Pretty Woman – En av de beste filmene gjennom tidene! Jeg elsker denne filmen og vi har vel alle hørt tittelen. En nydelig kjærlighetshistorie som passer like godt til kjæretekvelden som til venninne- eller familiekos.
The Nootebook – Må jeg utdype? Denne filmen har jeg snakket om en million ganger før fordi den er en av mine absolutte favoritter! En helt fantastisk nydelig og sår kjærlighetshistorie som du bare MÅ se.
Grease – Enda en gammel klassiker. Denne er så fin, morsom og selv om du ikke er en fan av musikaler er denne verdt å se.
How to loose a guy in 10 days – Kanskje min favorittfilm! Denne er helt herlig og selvfølgelig inneholder den en søt kjærlighetshistorie.
The Holiday – Denne ser jeg hele året, men ekstra mye rundt juletider. En skikkelig feelgood-film som passer for alle filmkvelder.
Løvenes Konge – #1 FAVORITTFILM EVER. Jeg elsker Disney og jeg elsker Løvenes Konge. Ingenting slår denne.
Notting Hill – Åh, denne er det lenge siden jeg har sett, men den er helt nydelig! En romantisk og søt film du burde få med deg.
God morgen, alle fyllesyke og ikke fyllesyke mennesker. På søndager føler jeg at Norges befolkning deles inn i to kategorier, haha. Jeg tilhører heldigvis den siste kategorien i dag og egentlig de aller fleste helger (husker ikke sist jeg var ute en gang).
Min lørdagskveld ble nemlig brukt på kino med Pepsi Max og venninner i stede for på byen med vonde sko, irriterende mennesker og shots.
Såpass fornøyd med popcorn-bøtta jeg endte opp med å sette tilbake etter disse bildene, haha. Fant ut at jeg klarer meg like fint på kino uten å spise på automatikk gjennom hele filmen uten å egentlig smake noe som helst (er forkjøla).
Vi skulle selvfølgelig se den siste Fifty Shades-filmen. For å være ærlig så er jeg ikke stor fan av filmene, men jeg synes de to første har vært ganske greie. Når jeg først har sett de må jeg jo få med meg den siste, til tross for at den har blitt slaktet av alle anmeldere.
Jeg gikk inn med en litt lunken innstilling og den ble ikke akkurat bedre jo lenger ut i filmen jeg kom. De første 15 minuttene var helt ok, men etter det ble det bare tragisk. Altså jeg føler at de bare har satt sammen forskjellige klipp fra forskjellige filmer og prøvd å lage en slags sammenheng. Det hele virker som en parodi på en miks av romantiske komedier og skrekkfilmer. Jeg satt bare og tenkte “er dette seriøst?”.
Twilight-vibes og kleinhet til TUSEN! Dette er faktisk en av de verste filmene jeg har sett i hele mitt liv. Handlingen vekket følelser én (1!!!!!) gang i løpet av hele filmen og det hadde ikke noe å gjøre med Anastasia og Christian en gang. Nei, herregud. Spar pengene deres eller gå og se en ekte film. Dette var bare skikkelig skuffende.
Det som er fantastisk med kinoen i Vika er at man kan drikke vin! Det er jo så koselig. Jeg har ikke vært i form i det siste og turte ikke innta alkohol, men de andre koste seg litt med det da.
Jeg tenker at dette er en perfekt kino å dra på om man skal på date! Da kan man dele en liten flaske vin til filmen, så utrolig koselig. Sånn i teorien kan man faktisk ta vorset i kinosalen om man ikke klarer å bestemme seg for kino eller vors en lørdag. Så mange muligheter.
Martine dokumenterte at jeg tar selfies i kinosalen, sååå da må jeg jo poste det. Megx2 liksom.
Nytt år, nye muligheter og en tid hvor det er viktig å tenke litt på seg selv. Når man er i 20-årene er det så utrolig mye som foregår og det er lett å miste seg selv i en verden som virker stor og forvirrende.
Det er mange måter man kan få mest mulig ut av det som faktisk er en veldig kult tid! Jeg må bli flinkere til å tenke over disse punktene selv fordi det er så lett å glemme i en hektisk hverdag.
INVESTER I DEG SELV. Du er i en flott alder og selv om det kan virke unødvendig å investere i egen helse nå vil det lønne seg i fremtiden. Spis sunt og tren selv om du ikke føler du trenger å gå ned i vekt. Det handler om hva du putter i kroppen din, tenk på hvordan du ser ut på innsiden! Trening og sunn mat er også gull verdt for din mentale helse.
Bruk penger på en personlig trener eller kostholdsveileder om du føler det er det som skal til. Kjøp sunn mat selv om det kanskje er litt dyrere. Betal de 300 kronene det koster å være medlem på et treningssenter i måneden. Betal for psykologtimer om du sliter og trenger noen å snakke med. Det er ikke bortkastede penger. Det er en investering i deg selv!
STØTT DE SOM FØLGER DRØMMENE SINE. Selv om du synes det er kjedelig at bestevenninnen din skal flytte til andre siden av jorden for å starte i en spennende jobb, så bør du absolutt støtte henne! Hun er modig nok til å gjøre en så stor forandring i livet sitt og du gjør det ikke noe lettere ved å si at du synes det er kjedelig at hun skal være så langt borte. Ja, selvfølgelig er det det og du kan si det, men pass på å følge opp med at du støtter valget hennes og hvor kult det er at hun følger drømmen sin!
Det kan være andre ting også. Hvis en venn av deg satser alt på å starte opp sin egen bedrift bør du støtte og backe opp alt du kan selv om du kanskje ikke har tro på ideen. Vi må bli flinkere til å støtte de modige menneskene rundt oss som ikke bryr seg om hva andre tenker, men gjør det de selv vil!
VÆR TAKKNEMLIG FOR DET DU HAR NÅ. Vi er så opptatt av fremtiden i 20-årene. Vi studerer og jobber for å nå mål langt frem i tid. Vi skal få drømmejobben etter studiene, vi skal få en forfremmelse i jobben vi har nå, vi skal bli fit, vi skal reise jorden rundt, vi skal, vi skal, vi skal. Men hva med det vi gjør nå? Tenk så fri du er i 20-årene! Du har frihet til å gjøre akkurat hva du vil.
Mange av oss er så mye friere enn hva vi tror. Vi har verken barn, mann, hus eller slike forpliktelser å forholde oss til. Hvis vi vil ta oss to uker fri og dra til Afrika for å jobbe med ville dyr så kan vi som regel det. Vi er unge, vi er friske og vi kan gjøre akkurat hva vi vil. Husk på dette når du stresser for å nå fremtiden som også innebærer alle de nevnte forpliktelsene. Vi har det faktisk ganske så greit nå.
LÆR DEG Å SI NEI. Det kommer ingenting godt ut av å i ja til ting du ikke ønsker å gjøre fordi du ikke tør å si nei. Dette handler også om å velge bort mindre viktige ting i en hektisk hverdag så du får tid til å gjøre det du faktisk synes er morsomt og viktig! Kanskje du må utsette treningen en dag da så du rekker å være med på den spontane middagsdaten du blir invitert med på. Det var ikke egentlig en del av planen, men sånt skjer.
Ikke bruk masse tid på ting som ikke gjør deg lykkelig når du vet hva som faktisk får deg til å føle deg bra. Du er ikke et forferdelig menneske selv om du sier nei til å være med venninnene dine på byen når det du trenger er en rolig kveld inne. Du er den viktigste personen i ditt liv. Gjør det som gjør deg lykkelig! Det å gå rundt å føle seg som dritt fordi man faktisk må si nei gjør ingen godt. Do what makes you happy.
GJØR “JEG BURDE” TIL “JEG SKAL”. Tro meg, det kommer så mye godt ut av dette. Det kan være så enkle ting som at du burde ta ut av oppvaskmaskinen. Vel, bare gjør det! Så slipper du å gå rundt med det i bakhodet hele dagen. Du burde dra på trening, vel dra på trening! Du burde lese til eksamen, les til eksamen! Jeg tror dere skjønner hvor jeg vil med dette, men det gjelder alt – også større ting. Du burde spare penger så du kan reise jorda rundt. DO IT! Gjør alt du føler du burde gjøre.
IKKE UNNGÅ Å PRØVE NOE FORDI DU ER REDD. Kanskje du får tilbud om en jobb som vil se fantastisk ut på CVen din og gi deg masse erfaring, men den er i et annet land eller langt borte fra alt og alle du kjenner? Ta den! Ikke unngå gode tilbud og muligheter fordi du er redd. Ta sjanser. Livet er virkelig for kort.
Tror dere ikke jeg var redd da jeg dro til Mexico? Jeg var livredd og freaket ut minst 20 ganger den dagen jeg skulle dra. Til og med da jeg hadde dratt var jeg så redd, men angrer jeg den dag i dag? NEI! Det var en helt sykt morsom opplevelse og en fantastisk erfaring å ha med seg videre i livet.
DRA STEDET HVOR DU IKKE KJENNER NOEN. Gå utenfor komfortsonen! Det er skikkelig skummelt der og da, men når panikken forsvinner blir det fort ganske moro. Bare tenk hvor mye jeg koste meg på kino alene! Nå frister det stadig å gå inn i kinosalen helt alene, kun i selskap av popcornbøtta og en brus. Prøv et helt nytt treningssenter, dra ut og spis alene (kanskje du liker det selv om jeg ikke gjorde det), dra på en fest alene, reis alene, bare gjør noe alene. Plutselig møter du andre som er alene og det viser seg at dere har masse til felles.
TA ANSVAR FOR EGET LIV. Du må faktisk ta ansvar for det livet du har nå hvis du skal få det livet du ønsker deg i fremtiden. Dra på skolen, gjør oppgavene dine, les til eksamen, møt opp på jobb, still opp de gangene du trengs som ekstrahjelp, spar penger. Hvis ikke du gjør dette kan du ikke skylde på noen andre enn deg selv om livet ditt går til helvete og du ender opp uten drømmejobben.
Ja, det føles godt å sove en time lenger og droppe forelesningen mandag morgen, men hvis du gjør det til en rutine kan du ikke klage når du stryker på eksamen. Skjønner dere? Ta ansvar for eget liv og egen lykke. Det er kun du som kan stå igjen som syndebukk.
HUSK AT DETTE KUN ER EN LITEN DEL AV LIVET DITT. Vi har et kort, men langt liv. 20-årene, denne forvirrende perioden i livet som virkelig er en berg- og dalbane er bare en kort del av et langt liv. Det skjer så utrolig mye, men du har fortsatt lenge igjen etter at denne perioden i livet ditt er over. Det meste kan rettes opp igjen med tid og det er aldri for sent å satse på drømmen sin.
