Jeg har fått flere spørsmål om hva som er mitt aller beste minne fra Paradise Hotel. Først tenkte jeg at dette er umulig å svare på fordi jeg sitter igjen med utrolig mange fine minner fra oppholdet i Mexico. Jeg begynte å tenke gjennom alle disse øyeblikkene, og plutselig så slo det meg. Det er ett minne som faktisk slår knockout på alle de andre. 

Jeg pleide ofte å sitte ute på solsengene som tilhører mitt nåværende rom, Fortuna for å få litt tid for meg selv. Man er rundt mennesker hele tiden, og egentlig er jeg en ganske privat person som trenger litt tid alene. Jeg satt på solsengen, hørte på bølgene og kikket opp på stjernehimmelen. Det eneste som var litt trist var at jeg kun så rundt tre små stjerner fordi lyskasteren på hotellet gjorde at resten av stjernene ikke syntes. På Paradise Hotel filmes vi omtrent hele tiden. Det er kameraer, mikrofoner og lyskastere over hele hotellet for at produksjonen skal få med seg alt som skjer til enhver tid. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Plutselig en kveld gikk all strøm på hotellet. Det ble bekmørkt, og fordi vi ikke kunne filme i mørket så måtte alle samle seg inne på Fortuna med to av de søte deltageransvarlige. Fordi all strømmen gikk var det heller ingen av lyskasterne utenfor som fungerte, og av den grunn ble den virkelige stjernehimmelen avdekket. Det var så utrolig vakkert! Millioner av stjerner lå bredt utover den svarte himmelen. 

En del av oss samlet seg ute på min favorittplass, og vi satt der i flere timer og bare snakket. Alt av spill og intriger ble lagt bort, og vi var bare en gjeng med gode venner som snakket om livet, universet og alt mulig annet. Det var så fint. Jeg klarer ikke beskrive hvor fin den stunden var, men hele den kvelden var så ekte. Det var ærlighet, følelser og dype samtaler om livet utenfor. I noen minutter satt vi bare i stillhet og beundret den vakre stjernehimmelen i Mexico.

Det er mitt aller sterkeste, og definitivt det beste minnet jeg har fra Paradise Hotel ❤ Men jeg har også mange minner til sammen med alle de flotte menneskene jeg har vært så heldig å bli kjent med! 

Millioner elsk til dere alle ❤

La oss snakke om gårsdagens episode, for hva er vel morsommere enn Paradise Hotel? Ikke vet jeg. 

Det er alliansekrig denne uken, og det var vel på tide at det ble litt action inne på hotellet. Nå er det ikke lenger noe vits i å prøve å late som om allianser ikke eksisterer, for hver allianse er faktisk markert med et et eget bandana. Jeg er så heldig å få være i alliansen ledet av verdens beste allianseleder, Sofie! Hun og Martine ble valgt som den sterkeste jenta fra hver sin allianse av Sunny før han dro forrige uke, og jeg synes han gjorde en god jobb.

Dessverre for min del fikk Martine og hennes allianse velge om de ville bo på selve hotellet eller i bungalows, og selvfølgelig valgte de hotellet. Det hadde jeg gjort også, og jeg er ikke akkurat diskré når det kommer til å vise hva jeg mener om å måtte flytte fra Fortuna til en bungalow. Herregud, der kom furte-leppa frem med en gang! Det sier jo litt om hvor lite man har å bekymre seg for i paradis når det verste som kan skje er at jeg må bo i en kjempefin bungalow med balkong og havutsikt, haha. På toppen av det hele måtte alliansen vår bytte navn! Det var ingen som ville hete The Unicorns. Altså, hva? Så da måtte jeg jo sutre litt over det også. Ikke en bra dag i paradis for meg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Sånn går det når man er en bortskjemt drittunge som er vant med å få viljen sin (hehe).  Akkurat det er litt komisk, fordi i det daglige liv er jeg på ingen måte bortskjemt. Jeg har alltid måtte gjøre ting selv, og fra jeg fikk jobb som 15-åring har jeg betalt for absolutt alt selv, inkludert ting som tannlege og lege. På paradise ble jeg jo litt bortskjemt, så å flytte fra penthouse-leiligheten min aka. Fortuna til en hybel/bungalow ble plutselig veldig dramatisk.

Heldigvis ble alt fort glemt når vi kom oss på alliansevors! Jeg var så fornøyd med heia-ropet vårt altså. Der fikk vi virkelig fått frem hvordan ståa var i La Familia, selv om de kanskje ikke ble like fornøyd. Så får vi se om vi klarte å overbevise Henote. Hun skal velge seg en allianse i morgen, og som Triana sa er hun en viktig brikke i spillet fremover… Blir det Det hvite hus (R.I.P. The Unicorns) eller blir det La Familia? 

Jeg vet så utrolig godt at jeg ikke burde klikke meg inn, fordi jeg vet at ni av ti kommentarer vil være negative. Allikevel så gjør jeg det. Jeg går i fella, klikker på “les kommentarer” og blir like provosert hver eneste gang. 

Når det kommer til voksne mennesker og Paradise Hotel er det mye negativt. Det som går igjen er at vi som er med på et slikt program er idioter. Vi kan da umulig ha noe vett i skallen! Vi er stokk dumme hele gjengen, og slageren “Paradise Hotel er for de som er lamme fra halsen og opp” går igjen. Altså, det står i cirka hver tredje kommentar. Vær litt kreative da, folkens. Kom på noe nytt i hvert fall! 

Dette har jeg faktisk irritert meg over i flere år. Lenge før jeg i det hele tatt var inne på tanken om å være med. Jeg har alltid sett på Paradise Hotel så jeg føler at jeg faktisk vet hva jeg snakker om i motsetning til alt for mange av de som ønsker å ytre sin mening om deltagere og program. Greit, det er ikke alle som er kjempesmarte og ja, folk driter seg kanskje ut i fylla. Noen har sex, andre krangler og så er det flere som bommer ganske greit på vanlige ordtak. Men vet dere hva? Det gjør vi alle sammen! Kom ikke her og fortell meg at du aldri har havnet i en krangel eller formulert en setning feil, for det kommer jeg ikke til å tro på uansett. 

Jeg nekter å tro at noen av oss er perfekte, for hva er vel et perfekt menneske? En som aldri gjør eller sier noe feil og alltid er snill og grei? Okei, lykke til med å finne den personen. Vi som er med på Paradise Hotel representerer mannen i gata, tro det eller ei. I år som i fjor, og året før det er det mange forskjellige personligheter med, men vi er helt vanlige mennesker. Det er ingen av oss som er forferdelige personer, idioter (hva enn du legger i det), mobbere eller helt ute når det kommer til kunnskap. Vi er rett og slett helt vanlige folk, akkurat som deg. Derfor provoserer det meg så utrolig mye når jeg er dum nok til å lese gjennom kommentarfeltet på saker som gjelder Paradise Hotel, fordi de godt voksne menneskene der, de er så nedlatende og slemme mot deltagerne i dette programmet. Nei, jeg burde ikke bry meg, men nå har dette irritert meg i såpass mange år at det er på tide å si ifra. 

Så er det alltid noen søte mennesker som står opp for andre på en positiv måte med gode argumenter også da ❤ PS. Jeg fikk rett på alle spørsmål i den spørsmålsrunden hehe. Det ble faktisk tatt med at jeg svarte rett på spørsmålet om Sylvi Listhaug, så få fakta på plass først, please.

Jeg tør å påstå at det kanskje er en av ti som faktisk har sett programmet. De leser overskrifter på nettet om TV-sex og drama og tenker at det er alt programmet handler om. Hva vet vel de om oss? Hvis de faktisk har sett programmet så har de vel fått med seg at det handler om så mye mer. I år har vi jo blitt så glad i hverandre at vi griner i hver tredje episode. Uansett om de har sett det eller ikke, så er det ganske drøyt å påstå at de vet noe som helst om hvordan vi er som mennesker i det daglige liv. Det aner  de ikke noe som helst om! Så hvorfor ta seg bryet med å sette seg ned foran pc-skjermen og komme med den samme negative holdningen igjen og igjen? Hvis ikke du har noe pent å si, så la være. Ta deg i hvert fall bryet med å se programmet, og ikke minst menneskene du snakker om før du gjør det. 

Jeg har prøvd meg på min første videoblogg! Altså, det var vanskeligere enn jeg trodde, men video ble det i hvert fall. Jeg fikk hjelp av Christer som stilte meg noen utvalgte spørsmål jeg har fått på snapchat den siste tiden. Flere av de har gått igjen, så jeg tenkte å samle de opp og svare på det her. 

Nå håper jeg egentlig at alle sitter og koser seg med kveldens episode, til tross for at jeg er en misfornøyd sutreunge… Men det går bra! Det gikk over dagen etterpå, haha. Til mitt forsvar er det litt kjipt å gå rundt og føle seg veldig lite pen når man vet at det skal bli vist for veldig mange tv-seere. Jeg går jo konstant uten sminke på hotellet, dere har antakeligvis sett meg mer uten sminke enn med, men det kostymet ble bare fælt altså. Allikevel, det er bare et kostyme og jeg burde ha lagt fra meg den negative holdningen litt raskere, men sånt skjer. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Håper alle får en kjempefin kveld videre og at dere liker kveldens episode ❤

Det er snart klart for ukens andre episode av Paradise Hotel. I går var det togaparty, noe jeg ble superglad for! Jeg elsker togaparty, man finner jo ikke et diggere antrekk å feste i enn det. Det blir fest med kostymer i kveld også, men jeg er mildt sagt ikke fornøyd haha. Jeg blir tidenes sutreunge i kveld, så hvis dere vil se en bortskjemt drittunge er det bare å skru på TV3 halv elleve i kveld!

Jeg har samlet sammen en del av bildene vi tok med telefonen vi fikk utgitt fra de første ukene inne på hotellet. Her får dere se bilder fra før vi går opp på fest, mens vi chiller på rommet, at vi venter på innsjekk og alt annet dere ikke får se på tv-skjermen! 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er flere som har spurt meg om hvordan alt fungerte med Paradise Hotel før vi sjekket inn, så jeg har skrevet et innlegg hvor jeg svarer på alt sammen!

Vi fem første jentene fløy ned til Mexico sammen med to deltageransvarlige. Det var altså Sofie, Soph, Rebecca, Martine og jeg som dro ned sammen. Vi fikk naturlig nok ikke lov til å bli kjent med hverandre fordi alt dette skal skje på tv, og for at vi ikke skal kunne avtale noe slags spill eller lage noen avtaler som tv-seerne da selvfølgelig ikke forstår noe av når vi sjekker inn.

Vi reiste fra Oslo, via Amsterdam til Atlanta hvor vi sov en natt alle sammen. Det var veldig koselig. Vi dro ut og spiste alle sammen, inkludert de to deltageransvarlige som (det sier seg kanskje selv) var ansvarlige for oss og passet på at vi ikke ble kjent. Dagen etter fløy vi videre til Mexico og sjekket inn på et hotell som lå rundt en time fra selve Paradise Hotel.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Dette ble tatt da vi endelig var fremme ved hotellet i Mexico. 

Som de fleste har skjønt sjekker vi ikke inn på Paradise i det vi kommer til Mexico. Vi fem jentene bodde på et hotell utenfor i fem dager først. Vi rulerte på rommene så alle fikk bo med alle i løpet av reisen og tiden før vi sjekket inn. I løpet av disse fem dagene møtte vi web, spilte inn intro, lagde prologen (det som vises i første episode når vi går mot hotellet) og hadde to dager med «fri» før det hele startet. Vi brukte mesteparten av tiden på å sole oss, lese, slappe av og se oss litt rundt i den lille mexicanske byen vi bodde i. Vi hadde alltid minst en deltageransvarlig med oss på denne tiden.

Dette er fra da vi spilte inn prologen med Triana. 
 

Det jeg opplevde var at alle mexicanerne var så glade og imøtekommende! Uansett hvor vi gikk så smilte de og hilste på, og hjalp oss så godt de kunne uansett hva det var vi trengte hjelp til. Utrolig koselig ❤

Vi var selvfølgelig konstant på utkikk etter guttene, men nei, vi møtte aldri noen av de på forhånd. Det skjedde ikke før vi gikk inn på Paradise Hotel og så nattbordsbildene deres for første gang, noe som var kjempespennende! Vi trodde jo at vi skulle sjekke inn hver eneste dag, og ble like skuffet hver gang vi skjønte at tiden fortsatt ikke var inne?Første gang vi så hotellet var i det vi gikk opp trappen for å møte guttene, eller bildene deres da.

Alt i alt var reisen ned og tiden før vi sjekket inn kjempefin. Jeg har mange gode minner herfra, og det er absolutt en del av helhetsinntrykket av opplevelsen min!

I dag var det kaos på hotellet. Morten stod uten partner etter at Martine ble låst med Grunde som kom tilbake fra utsiden, Han var lite gira på å stille seg bak Rebecca med Marcus, noe som er forståelig med tanke på at de to guttene var veldig gode venner. Av den grunn gikk han for plan nummer to – å få meg til å velge han over Petter.

Det var mye styr den dagen. Plutselig satt jeg og Sofie i gang en plan for å redde Morten. Morten som var i motsatt allianse. Morten som ville sende oss ut. Morten som jeg hadde utvekslet maks to setninger med, han skulle vi nå redde. Altså, hva? Hele greia var jo at alt de sa ga mening. Jeg ville stå sterkere i gruppen med Morten som står sterkest blant guttene, ja. “Alle” guttene vil ha Petter ut, er det lurt å stå med han? Nei. Når flere mennesker sitter og sier disse tingene til deg igjen og igjen er det veldig lett å bli påvirket.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg var på god vei til å drite meg skikkelig ut, men heldigvis tok jeg til vettet etter hvert. Jeg begynte å tenke, og det var virkelig i grevens tid. Hva er det aller viktigste på Paradise Hotel? Jo, det er å ha en partner du kan stole på. En partner du vet hvor du har, og som du vet vil velge deg over alle andre jenter på hotellet. Var jeg førstevalget til Morten? Nei, så absolutt ikke! Herregud, vi var jo i motsatte allianser. La Familia vs The Unicorns. I tillegg er det som regel ikke guttene som velger hvilken gutt som skal ut, men jentene. Så hvilken rolle spiller det at de ville ha Petter ut? Det valget har jo jeg. Altså, jeg er så utrolig glad for at jeg tok til vettet og sa til Morten at det ikke var noe vits i å gå bak meg. Jeg angrer på at jeg i det hele tatt vurderte det i et lite sekund, men sånt skjer. Nå har jeg akkurat den partneren jeg vil ha, og denne uken har ting virkelig gått The Unicorns vei ❤

For et drama! I dag var det jentenes tur til å gråte. Det ble det mye tårer og følelser på kveldens Pandoras, men jeg er såååå glad for at jeg overlevde kvelden og er med videre. Takk Martine og Sofie, masse elsk til dere <3 

Før jeg var med på Paradise Hotel selv pleide jeg å le av deltagere som gråt ved utsjekk de første fem ukene, minst! Jeg tenkte hvorfor i all verden griner dere? Mennesket dør ikke, han eller hun skal bare sjekke ut. Dere sees når dere kommer hjem, slapp av folkens. Derfor forstår jeg at mange reagere når vi jenter har en så sterk reaksjon på at en av oss skal sjekke ut. 

Selv om det ikke vises så godt på TV ble vi jentene veldig sammensveiset på kort tid. Vi elsket å få spise middag alene uten guttene, for da fikk vi “jentetid” sammen. Vi kom veldig godt overens og knyttet sterke bånd på veldig kort tid. Det som gjorde at hele Pandoras med utsjekk ble så veldig sterkt for oss var måten det skulle skje på. Det at vi selv skulle sende en av oss ut, og at vi skulle faktisk vise at “jeg vil ikke at du skal være her lenger” var så fælt. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På Paradise Hotel er man sammen 24 timer i døgnet. Du har ingen kontakt med omverdenen, ikke familie, ikke venner. De eneste du har er menneskene du er med inne på hotellet, og det tar veldig kort tid før man havner i den mye omtalte boblen og glemmer livet utenfor. Når man er inne på Paradise Hotel så er det kun Paradise Hotel og menneskene der som eksisterer. Følelsen av å ville overleve og ønsket om å ha “sine” på hotellet blir så sterk. Generelt alle følelser blir forsterket der inne. Sinne, glede, kjærlighet og sorg. Du føler alt veldig mye sterkere enn hva man ville gjort i lignende situasjoner på utsiden. Jeg kan ikke forklare dette noe bedre fordi det er helt umulig å forestille seg hvordan det er før man faktisk sjekker inn selv.

Jeg trodde aldri jeg skulle gråte om noen måtte hjem. Jeg skulle være iskald, stenge av alle følelser. Det gikk ganske dårlig, men vet dere hva? Det er helt greit! Jeg har et nytt syn på hele situasjonen nå som jeg har sittet i den selv, og det å vise følelser på TV er bare bra. Det viser at man bryr seg, og det gjør alt så ekte. Jeg vet at det er vanskelig for dere å forstå dette, men tenk på hva dere har lest nå neste gang dere ser oss hulke på tv-skjermen <3

Nå blir det veldig spennende resten av uken! Det er en gutt som skal hjem i morgen, og Grunde er låst til Martine. For en dramatisk uke, nå er det bare å glede seg til fortsettelsen og ikke minst morgendagens parseremoni <3

Herregud som jeg koste meg under kveldens episode! Den var så morsom. Sofie får prisen for tidenes mest paranoide deltager, jeg holdt på å le meg ihjel! Vi måtte ommøblere Fortuna så hun kunne sitte og følge med på døren til rommet sitt, og hun skulle seriøst låse koffertene sine. Det er så morsomt med tanke på at det faktisk ikke var noe oppdrag, haha. 

Hele seansen med skuespillet på parsplitten er jo bare utrolig komisk. Hele La Familia med Marcus på slep satt jo opp tidenes forestilling. Trodde de. Det er det verste skuespillet jeg har sett i hele mitt liv! Jeg må bare le når jeg ser reaksjonen min under seremonien. Det var veldig vanskelig å ikke begynne å le. Jeg beit meg faktisk i leppa for å holde meg. Absolutt alle skjønte at det var et skuespill, og det som ikke kom frem i dagens episode er at vi visste at dette skulle skje. Vi snakket om det på forhånd, og vi stod faktisk bare å ventet på at Aleksander skulle sette seg ned på kne for Martine. Det eneste som overrasket meg på den seremonien var hvor lang tid han brukte, haha. Det aller morsomste er definitivt at de trodde de hadde lurt hele gjengen, men neida. Jeg tror dere må ta et par skuespillertimer til før det skjer, altså. 

Dette er så langt sesongens beste episode, og jeg tør påstå at det bare blir bedre og bedre fra nå av. Spillet er virkelig i gang, og i morgen blir det tårevått på Pandoras når en av oss starterjenter må reise hjem. Jeg gruer meg litt til å se akkurat den delen, for der og da var det utrolig fælt. 

VERDENS BESTE STARTERJENTER <3

Det begynner å bli en stund siden jeg kom hjem fra Mexico og Paradise Hotel, og jeg merker stor forskjell på livet mitt før og nå. For det første er det jo utrolig mye oppmerksomhet rundt programmet, og da også meg. Alle har en mening, og jeg får høre mye forskjellig. Jeg synes dette bar er morsomt, og det aller meste er positivt! 

Det jeg merker størst forskjell på etter å ha kommet tilbake til hverdagen i Norge er egentlig meg selv. Jeg som person har forandret meg ganske mye. Jeg føler meg mye tryggere på meg selv og hvem jeg er. Jeg er ikke redd for å være meg, og jeg bryr meg utrolig lite om hva andre mennesker mener om den saken. Det er faktisk veldig deilig. Å være trygg på seg selv er utrolig viktig. 

Da jeg var yngre slet jeg veldig med sosial angst. Jeg trodde alle så på meg og tenkte ting om meg. Det var så vidt jeg turte å gå på skolebussen, og det å komme for sent på skolen var uaktuelt. Tanken på å gå inn i et fullsatt klasserom og få alle blikkene rettet mot meg var helt forferdelig. Bursdager, selskap, skoleforestillinger, ja bare det å gå på nærbutikken hvor jeg kunne møte mennesker som vet hvem jeg er var kjempeskummelt! Jeg har ingen god forklaring på dette, og jeg klarer heller ikke forklare dere hvor ille dette var. Jeg trodde jeg bare var sjenert, men etter hvert som årene gikk og det ble skrevet og snakket mer om sosial angst skjønte jeg at det var det jeg hadde. Jeg klarte heldigvis å pushe meg selv gjennom det, og etter at jeg begynte på videregående ble det bare bedre og bedre.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det å være med på Paradise Hotel, hvor jeg har vært nødt til å bli kjent med helt fremmede mennesker og leve med disse, har virkelig fjernet det som satt igjen av den sosiale angsten. Jeg merker at jeg tør å stikke meg mer frem. Før hadde jeg muligens Janteloven i bakhodet alt for ofte. Jeg tør å være meg, og jeg tør å si ifra om det er noe jeg ikke er enig i eller synes er ugreit. Jeg tør mer.

Jeg har også blitt mer åpen, og ikke så dømmende som jeg var tidligere. Jeg synes ikke lenger det er flaut å snakke om hva jeg føler og tenker, noe jeg hatet tidligere. Det er så mye med psyken min som er forandret, og jeg liker virkelig denne versjonen av meg selv. 

Jeg er så utrolig glad for at jeg ble med på akkurat denne realityserien, til tross for stempelet det har. Alt er hva en gjør det til selv, og dette har vært en opplevelse for livet som har endret så mye mer enn hva jeg trodde på forhånd!