DET AT ALLE ER VENNER ETTER PARADISE ER EN LØGN

Det kommer daglig spørsmål fra alle hold om jeg er venn med den og den deltageren fra Paradise Hotel. Har dere kontakt? Er dere uvenner? Hva synes du egentlig om den og den? Jeg forstår godt at dere er nysgjerrige, for det skjer alltid mye i kulissene når man kommer hjem som ikke havner på blogg, Instagram og Snapchat. Det har nok skjedd litt mer dramatikk i større grad enn hva vi har gitt uttrykk for, men det er faktisk mellom oss som privatpersoner. 

Nå er det ikke snakk om at det har skjedd noe som gjør at noen er uvenner, i hvert fall ikke så vidt jeg vet. Allikevel er det med at alle er venner kanskje ikke helt korrekt. Det er ikke slik at noen er bitre fiender eller hater hverandre, men alle kan ikke være like gode venner. Vi er en stor gjeng med mange forskjellige, sterke personligheter og det sier seg vel selv at ikke alle blir bestevenner.Jeg fant på en måte mine nærmeste ganske raskt, og merket fort hvem det var etter at vi kom hjem. I tillegg er det mange jeg er god venn med og som jeg liker å henge med, selv om vi ikke har tid så ofte som vi kanskje skulle ønske! Så er det selvfølgelig noen jeg aldri snakker med, annet enn om jeg møter de tilfeldigvis på gata. Jeg vil ikke beskrive det som venner, men heller som bekjente. 

Vi har en gruppechat på facebook med hele gjengen, og vi jentene har en egen. Det er stadig vi snakker her om å finne på noe, men det å samle alle blir som regel vanskelig. Vi har våre egne liv, og det skjer mye hos alle sammen nå tror jeg. Personlig synes jeg det er veldig koselig de gangene vi jentene henger sammen, og det kan være alt fra kosekveld med chips og potetgull til vors og bytur. Det er ikke alle jentene jeg snakker med hver dag, eller hver uke for den saks skyld, men det er ikke akkurat unormalt. Jeg tror det er få som har god kontakt med absolutt alle.

Det jeg er veldig glad for er at det alltid er koselig når hele gjengen møtes, som for eksempel på finalefesten. Jeg har hørt rykter om at det tidligere har vært drama på slike fester fordi deltagerne er såpass sinte på hverandre, eller uvenner. Slik er det heldigvis ikke med oss, og jeg tror helt ærlig at vi kunne hatt det kjempegøy om hele gjengen dro tilbake til Mexico med eller uten kameraer. Alle er ikke nære venner, men det er heller ikke noe uvennskap og det er jeg utrolig gald for. 

DETTE ER JEG STOLT AV Å HA GJORT PÅ PARADISE HOTEL

I dag er det en uke siden den siste episoden av årets Paradise Hotel ble sendt på tv. Det er faktisk veldig rart å ikke skulle logge seg inn på Viaplay for å se dagens episode, eller å vente i spenning på hva som kommer til å bli vist frem og ikke. Jeg savner det skikkelig, jeg! Det er så mange av de andre som synes det er deilig at det er over, men jeg er faktisk ganske trist. Det er noe som mangler i hverdagen min akkurat nå, og det er rett og slett Paradise Hotel. Når sant skal sies skjer dette hvert år PH er over, men det er selvfølgelig ekstra trist når det er min sesong med mine fine venner. I sorg over at jeg ikke lenger er å se på tv-skjermen (hehe) har jeg laget dette innlegget hvor jeg forteller dere hva jeg er stolt av å ha gjort i løpet av oppholdet mitt!

❤ Jeg stod med min første partner seks uker i strekk, noe som ikke er så veldig vanlig inne på Paradise. Dette er jeg veldig fornøyd med, og i de seks ukene var det ingen andre jeg heller ville stå med. I begynnelsen hadde jeg et veldig fint partnerskap med Petter, og det er på en måte synd at valget hans i uke seks ødela synes mitt på han som partner såpass mye… 

❤ I løpet av hele oppholdet dolket jeg aldri partneren min i ryggen. Jeg var 100% trofast mot Petter da vi stod sammen og mot Kevin da vi stod sammen. 

❤  Jeg klarte å komme med så nære en finale det er mulig å komme uten å faktisk være i den. Selvfølgelig ville jeg stå i finalen selv, men jeg må faktisk innrømme at jeg er fornøyd med å ha kommet meg helt til finaledagen og havnet på en tredjeplass på Paradise. 

❤ Jeg klarte nesten 12 uker uten å ryke ut.. Her skulle jeg ønske jeg kunne skrive at jeg aldri røk ut, men jeg var dessverre ute av hotellet i en liten time da Martine Lunde fikk velge seg en partner å stå med i finalen og valgte Kevin. Da røk jeg dessverre ut, men kom heldigvis inn igjen like etterpå. Allikevel må jeg si at jeg er ganske fornøyd med å ha kommet meg helt til siste uke uten å være ute av hotellet. So close! Jeg var med i alle episodene da ❤

❤ Jeg fikk det som regel som jeg ville. Det er ganske gøy at vi i de første åtte ukene av oppholdet på Paradise fikk det akkurat som vår allianse ønsket det! Vi var flinke og jobbet hardt og lurt for å oppnå det vi ønsket, og bortsett fra da Sofie røk ut, Isabelle fikk sitteplass og jeg misset finaleplassen gikk det ganske så greit med tanke på spillet. 

❤ Jeg hadde ikke sex på TV! Dette sa jeg at jeg absolutt ikke skulle ha før jeg sjekket inn, og jeg er veldig glad for at jeg klarte å holde dette løftet til meg selv. Samtidig hadde det ikke vært krise. Jeg ser nå at det å ha sex på TV ikke er en big deal lenger. Hvis man for eksempel ser på Aleks og Lunde så var de utrolig glad i hverandre og da er det bare koselig med litt sengehygge, eller hva?

❤  Jeg fikk utrolig mange gode venner som jeg er kjempeglad i den dag i dag!

REISEN FRA MEXICO OG OVERGANGEN TILBAKE TIL HVERDAGEN

Dro vi rett hjem etter finalen? Festet vi den kvelden? Når dro vi hjem og hvem dro vi sammen med? Dro alle deltagerne som hadde vært med i sesongen hjem sammen? Hvor si vi hade til hverandre? Alt dette skal dere få svar på nå!

Like etter finalen samlet alle seg oppe i loungen. Dette ble en veldig lang kveld. Alle skulle ned på syncrommet, der vi sitter foran en greenscreen alene, og snakke om hva som nettopp hadde skjedd og med tanke på hvor mange vi var tok det selvfølgelig lang tid. Vi ble ikke ferdige før lang på natt, og det til tross for at det var laget et ekstra syncrom for at det skulle gå raskere! Heldigvis ordnet de med en tv til oss og masse pizza så vi hadde det ganske koselig selv om alle var veldig slitne. På dette tidspunktet gledet jeg meg bare til å komme på utsiden, få telefonen min og komme meg hjem. Alt var over, og det var så trist å tenke på at jeg bare ville komme meg bort fra det hele. Sent på natten kjørte vi til et hotell et stykke utenfor hvor alle sammen skulle overnatte. Det var kun juryen og finaleparene som var igjen i Mexico på dette tidspunktet, og alle sov på samme hotell. 

Vi tilbragte en dag sammen utenfor før vi reiste tilbake til Norge. Dette var faktisk en skikkelig hyggelig dag! Webben kom på besøk og vi fikk se den aller første promoen for programmet som ble sendt på TV i Norge! Det var utrolig rart og skikkelig moro. Jeg tror faktisk videoen hvor vi ser det for aller første gang ligger på Viafree! Senere gikk vi på en lokal butikk og kjøpte masse godteri og snacks, slappet totalt av og nøt å være borte fra alt av kameraer og spill. Det var så deilig å kunne slappe helt av og på en måte være bare Andrea igjen. Jeg var utrolig fokusert på spillet og at jeg var på Paradise Hotel under innspillingen, så da vi kom utenfor fikk jeg virkelig senket skuldrene. Samtidig merket jeg at jeg hadde lagt til meg noen vaner på grunn av kameraene inne på hotellet. Da jeg skulle dusje den første dagen etter at innspillingen var ferdig dekket jeg over både underliv og puppene mine med hendene i det jeg gikk inn i dusjen. Det tok noen sekunder før jeg skjønte hva jeg drev med. Altså, jeg var helt mutters alene! Jeg tar meg ennå i å dekke puppene mine om jeg for eksempel har på meg en body jeg må ta av hvis jeg skal på toalettet. Det er sånne rare vaner jeg har fått.

Den siste kvelden i Mexico samlet en god gjeng av oss seg ute rundt et bord i resepsjonen. Vi satt oppe til langt på natt, og det kunne minne om en sen sommernatt i Norge med gode venner. Vi snakket om alt som hadde skjedd inne på hotellet, tanker vi hadde rundt spillet, hvorfor vi hadde gjort som vi gjorde og absolutt alt vi kunne komme på. Det ble en del overraskelser, i hvert fall for noen, men jeg tror det var godt at vi fikk snakket om det der hvor vi kunne forklare og utdype i stede for at vi ble overrasket når vi så det på tv flere måneder senere. Det var en perfekt avslutning på det som for meg var en utrolig fin opplevelse. 

Vi jentene pluss Andrè skulle fly sammen hjem grytidlig neste morgen, og det var så rart å skulle dra fra resten av guttene. Vi hadde faktisk bodd sammen og tilbragt alle timene i løpet av døgnet sammen de siste to månedene. Jeg husker hvor rart det var å sette seg inn i minibussen sammen med jentene, men samtidig var jeg skikkelig spent! Alle fortalte oss at det er nå det virkelig begynner, og spenningen var på topp da vi gikk tilbake mobiltelefonene våre. Vi hadde fått vite på forhånd at vi startere allerede var sluppet i Norge, og at introvideoene våre lå ute på nettet! Herregud, det var så utrolig rart å åpne telefonen og se meldingene fra venner og bekjente som hadde sett den videoen. Det første jeg gjorde var å bruke opp det svindyre 4G-nettet i Mexico for å få sett videoen min, og det var så gøy! Det var skikkelig meg, og det var jeg veldig glad for. Alle sammen var helt lost i mobilen sin på den kjøreturen fra hotellet til flyplassen. Det tror jeg de fleste hadde vært i en slik situasjon. 

Vi reiste hele veien hjem sammen, og snappet med guttene nesten hele veien hjem. Det var så koselig! Vi har ennå ikke vært ordentlig fra hverandre. I hvert fall ikke jeg og de jeg ser på som mine nærmeste nå. Sofie sov hos meg nesten hver dag etter at vi kom hjem fra Mexico før vi flyttet sammen. Jeg husket da hun skulle spille inn Kollektivet, og det var skikkelig rart å plutselig ikke se henne på noen dager! Bortsett fra den tiden hvor Henote bodde i Trondheim føler jeg at jeg har hatt alle rundt meg til enhver tid. De aller fleste bor i Oslo, og Kevin er jo her nesten hver eneste uke! 

Det var selvfølgelig rart å komme hjem, og det var ikke før jeg la meg til å sove i min egen seng at jeg forstod hvor sliten jeg var. I tiden etterpå slet jeg skikkelig med å snu døgnet og med å finne en rytme i hverdagen. Heldigvis får vi tilbud om psykolog i ettertid, og alle har en like etter vi kommer hjem. Hun fortalte meg at det er helt normalt å slite med å tilpasse seg en vanlig hverdag igjen, og at ting som å rydde opp etter seg eller lage middag plutselig blir veldig tunge ting når vi har levd et luksusliv i to måneder. Jeg slet også veldig med å spise, og hadde ingen matlyst på dagtid. I tillegg sov jeg til midt på dagen og var våken til tidlig på morgenen. Jeg husker at det alltid var liv i gruppechatten i femtiden på morgenen, fordi hele gjengen heldigvis var i samme situasjon. Det jeg er mest glad for i denne perioden er at vi hadde hverandre. Hvis jeg hadde vært alene i alt dette vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Alt i alt har det gått veldig bra, og overgangen tilbake til et forholdsvis vanlig liv tok tid, men det gikk til slutt!

MINE BESTE MINNER FRA PARADISE

Jeg har utrolig mange gode minner fra oppholdet mitt på Paradise Hotel. Det var en unik og fantastisk opplevelse som jeg aldri ville vært foruten. Jeg er så glad og takknemlig for å ha fått den muligheten, og det gikk jo egentlig ganske bra! Nå skal jeg fortelle dere om mine aller beste minner fra Pradise Hotel!

Da vi var på jenteutflukt den første uken. Vi fikk dra på båttur, og selv om jeg var skikkelig fyllesyk så er dette noe av det jeg husker aller best. Vi padlet rundt og fikk bade i sjøen, noe som var skikkelig digg. Etterpå fikk champagne (som jeg ikke klarte å drikke, jeg hadde brus i glasset), sjokolade og jordbær mens vi fikk bestemme skjebnen til ungkarene på hotellet. Det var en veldig fin dag. 

Da jeg fikk Petter som partner. Jeg kom ikke så godt overens med mine to første partnere, så da jeg ble partner med Petter ble jeg kjempeglad. Det var lett å merke at vi kom veldig godt overens, og stemningen på rommet var en helt annen enn med de to andre. Vi hadde det så morsomt, og det var en kveld hvor vi begge lo så vi gråt av kosebamse-historiene mine som egentlig ikke er morsomme, haha. 

Da all strømmen gikk på hotellet og hele gjengen samlet seg inne på Fortuna. En del av oss flyttet oss ut til solsengene og satt og snakket om livet, universet og alt under den sykeste stjernehimmelen jeg har sett i mitt liv! Dette er nok mitt aller beste minne. Det var så fint!

Da Sofie og jeg tok hattebeskytteren til Grunde (vi trodde det var søppel, hehe) og brukte det som rekvisitter til superheltkostymet vårt. Dette var så morsomt! Vi brukte håndklær som kappe og tok hattebeskytteren på hodet, før vi snek os ut i bassenget for å skremme de andre. Det hele endte med at vi kriget om en gummibåt mot Kevin og Morten i bassenget, og det var helt sykt morsomt! 

Da Kevin valgte meg over Henote og jeg fikk bli med inn i finaleuken! Jeg var så glad, og så stolt over meg selv fordi jeg hadde klart å komme meg helt til finaleuken. Det var helt sykt! Vi fikk cava og de spilte We are the champions i det vi kom opp i loungen etter parseremonien, og det kommer jeg aldri til å glemme. 

Da Sofie kom inn igjen! Jeg ble så utrolig glad for å se henne igjen, og det var omtrent det siste jeg forventet. Jeg var sikker på at Henote skulle komme løpende inn i loungen, så det tok litt tid før jeg faktisk skjønte at det var Sofie. Jeg begynte faktisk å gråte. Oppholdet mitt var absolutt ikke det samme uten henne, og jeg hadde hele tiden et lite håp om at hun skulle komme inn igjen. Jeg var så gald den dagen der!

Da Petter kastet kulen og ofret Isabelle for meg. Jeg ble så glad, og er evig takknemlig for at han gjorde det for meg. Han var en stor del av oppholdet mitt på Paradise, så på en måte var det helt rett at vi gikk inn i finaledagen sammen. 

Jeg kunne ramset opp fem A4 sider om alle de gode minnene jeg har, men dette er de som sitter sterkest igjen av de gode. Alt i alt var det en fantastisk opplevelse som jeg er utrolig glad for at jeg nå har. 

KULA GIKK I BAKKEN

Kvelden i går var så utrolig bra! Det var finale på Paradise Hotel, og det skulle selvfølgelig feires med finalefest. Vi startet med å samle nesten alle jentene (pluss Morten og Kevin selvfølgelig) hjemme hos oss for et lite vors. Det var skikkelig koselig, og det var så moro å se hvor fine alle sammen var. Herregud for noen fine folk det har vært med i årets sesong. Jeg kan ikke si nok ganger hvor glad jeg er for at jeg var med i akkurat denne sesongen med de fine menneskene her!

Vi så selvfølgelig finalen på storskjerm, og det var kanskje en del som ble overrasket over resultatet. Det at Martine slapp kulen har selvfølgelig skapt reaksjoner, men jeg synes igjen det er helt utrolig hvor mye folk henger seg opp i dette. Ja, det var dårlig gjort. Det må jeg innrømme at jeg synes selv, og jeg ga uttrykk for det i selve finalen så å si noe annet nå er bare dumt. I mine øyne var Kevin den mest verdige vinneren av alle gjennom hele sesongen, så han hadde selvfølgelig fortjent en del av de pengene. Allikevel synes jeg ikke det er greit å se hvor mange stygge tilbakemeldinger Martine får. Spre kjærlighet, ikke hat ❤ Det er faktisk en del av spillet, så sånn er det bare. Hun gjorde det hun mente var best for seg selv, og ingen kan si nå hva de ville gjort eller ikke gjort før de eventuelt står der selv.

Jeg må også si hvor utrolig stolt jeg er av finaleparene! Jeg klarte ikke slutte å smile da jeg stod med juryen og så de sitte der sammen, så utrolig fine! De har jobbet så hardt alle fire, og det er virkelig fortjent. Jeg mente hvert eneste ord jeg sa da jeg gikk for å stille meg bak Sofie og Morten. De ble utpekt som de største spillerne og sett på som en trussel, men allikevel klarte de seg så bra og klarte i tillegg å gjøre så mye for de rundt seg! Altså, jeg holdt på å sprekke av stolthet!

Selvfølgelig er jeg stolt av meg selv også. Jeg kom så nære en finale man kan komme uten å faktisk stå i den, og selv om det var skikkelig surt å ryke på selve finaledagen er jeg stolt. Jeg avsluttet en skikkelig bra sesong med min fine partner og en tredjeplass på Paradise Hotel! Det er faktisk helt sykt, og jeg føler at jeg har klart meg skikkelig bra. Nå er alt over og det er skikkelig rart… 

DET VAR URETTFERDIG

Akkurat nå sitter jeg med samme følelse som jeg hadde inne på hotellet i disse episodene. Jeg var så lei, og jeg var så sliten av at uansett hva jeg gjorde så spilte det ingen rolle. Da jeg så gårsdagens episode ble jeg bare skikkelig lei. Jeg har jobbet for å være der i 12 uker, og så ryker jeg fordi jenta med finalebillett får velge fritt hvem hun vil stå med i en finale… Velge fritt. Ingen ofring, ingenting. Der og da føltes det veldig urettferdig. 

Det er jo sånn spillet er. Tvister kommer når du minst venter det, en makt blir delt ut og uventede ting skjer. Det er omtrent det samme som da jeg fikk velge å sende ut en gutt. Det var ingen grunn til det annet enn at jeg fikk utdelt den makten, men herregud så kjedelig det er at sånt skjer dagen før selve finalen!

Jeg kjente at jeg ble dratt rett tilbake til denne dagen i Mexico. Da jeg sjekket ut var jeg ikke bitter, men jeg var sliten. Jeg følte at uansett hva jeg gjorde for å bli så hadde det ingenting å si. Jeg hadde ikke en sjanse den dagen. Det er så irriterende fordi jeg vet at verken jeg eller Kevin ville ofret hverandre i den kuleseremonien senere på dagen. Jeg hadde et perfekt utgangspunkt til å stå i finalen med den ultimate partner for meg, men da dette skjedde mistet jeg bare all gnisten. Jeg ville bare komme meg så fort ut av hotellet som mulig så jeg ikke skulle begynne å gråte. Det var ikke før jeg kom til huset med resten av jurymedlemmene at jeg lot meg selv reagere på at jeg måtte sjekke ut. Den første jeg såda jeg kom inn i huset var deltageransvarlig som reiste ned med oss og som jeg følte stod meg nærmest av alle i crewet. Da jeg så det sjokkerte ansiktsuttrykket hennes da hun så meg og sa “Andrea, men du skal jo ikke være her” kom tårene. I tillegg kom resten av juryen med like store øyne og gode klemmer, og da var det kjørt for min del. Jeg følte meg så ferdig. 

Jeg satt utrolig stor pris på at Petter valgte å ta meg inn igjen, og det gjorde dagen veldig mye bedre. At han ofret Isabelle for meg og tok meg med inn på selve finaledagen er jeg evig takknemlig for. Nå står vi sammen, og jeg føler enn å at det er Petter som var partneren min på Paradise Hotel. Vi stod sammen i over syv uker totalt, og det er faktisk over halve oppholdet. I kveld skal vi muligens stå i finalen mot Kevin og Lunde om ikke Morten og Sofie karrer til seg plassen. Det blir spennende! 

SEX PÅ PARADISE HOTEL

I gårsdagens episode skjedde det mye på Paradise. Det er finaleuke og da er det selvfølgelig mange uforutsette hendelser, som for eksempel at vi plutselig ble fire par i stede for tre. Vi som allerede var på hotellet tok nok litt for lett på hele situasjonen, og det kan virke som at vi nesten glemte hvor vi var en liten stund. Nå skulle vi bare seile frem til finalen, men så enkelt er det selvfølgelig ikke. Grunde og Isabelle fikk som det svakeste paret hente hjem to gamle deltagere som ble deres nye partner, og de tok med Sofie og Petter! Altså jeg ble så utrolig glad da jeg så at det var Sofie som kom hoppene inn i loungen. Jeg var helt sikker på at det var Henote som skulle komme, så det tok lang tid før jeg klarte å se at det faktisk var Sofie! Jeg hadde omtrent gitt opp alt håp om å se henne igjen inne på Paradise, så jeg ble utrolig overrasket og skikkelig glad!

Nå over til det innlegget faktisk skal handle om. Hadde Kevin og jeg sex i gårsdagens episode? Det er veldig lett å forstå at man drar den konklusjonen ut ifra hva man ser på TV. Hadde ikke jeg visst hva som egentlig skjedde hadde jeg garantert trodd at det var snakk om sex. Når sant skal sies så hadde vi faktisk ikke sex. Jeg hadde ikke hatt et problem med å innrømme det om det hadde skjedd, men vi hadde altså ikke det. Vi hadde det hyggelig, men det er ikke snakk om noe samleie, nei.Nå håper jeg det er oppklart, så får vi se hva som skjer videre denne uken! Nå er det bare noen få dager igjen til den store finalen!

Hvem håper dere vinner?

 

FINALEUKE PÅ PARADISE

Æææææ! Dette er så utrolig moro. Jeg har klart å komme meg helt til finaluken på Paradise Hotel. Det er helt sykt, og jeg er så utrolig glad og stolt av meg selv. Jeg har klart å holde meg der inne hele tiden uten en eneste ekstra sjanse, og jeg fikk faktisk min første fordel denne uken. Ikke at jeg egentlig trengte den når det viste seg at Martine hadde merket menneskene hun skulle ta som demon på forhånd, men uansett. 

Jeg står igjen som den siste av starterjentene etter at Sofie røk i uke ni, og nå er jeg bare en liten Paradise-uke fra den store finalen! Tenk at jeg faktisk har klart dette. Jeg er utrolig glad, og takknemlig overfor menneskene som har hjulpet meg med å holde meg der inne. Jeg var helt sikker på at jeg skulle hjem i kveld da Henote og jeg havnet sammen bak Kevin. Jeg hadde ikke et lite håp en gang, fordi jeg fikk verdens dårlige følelse på det hele. Magefølelsen min pleier som regel å stemme, og den fortalte meg at jeg skulle ryke ut i kveld. Heldigvis tok den feil for kanskje første gang og nå går jeg inn i finaleuken med den partneren jeg har ønsket å stå med i en finale ganske lenge. Det kunne nesten ikke blitt bedre.

Det eneste som mangler er egentlig Sofie. Vi skulle stå mot hverandre i en finale, og jeg må innrømme at det fortsatt er ganske trist at hun ikke går inn i finaleuken sammen med meg. Se for dere Kevin og meg mot Sofie og Morten i en finale! Hvem tror dere hadde gått av med seieren?

MINE FORVENTNINGER TIL PARADISE

Da jeg først takket ja til å bli med på Paradise Hotel var jeg skikkelig gira. Adrenalinet bruste gjennom kroppen. Jeg var utrolig spent, men også litt redd. Hva var det jeg egentlig skulle gå til? Jeg kunne aldri se for meg hvordan det faktisk skulle bli og hva som ville skje. Når fikk jeg sjekke inn, ville jeg være med fra start eller komme inn senere? Ville jeg ryke ut med en gang? Kom jeg til å få noen venner? Hvordan kom livet til å bli når jeg kom hjem? Alle disse spørsmålene surret rundt i hodet mitt i det jeg sa ja. 

Jeg var aller mest spent på de andre deltagerne. Kom jeg til å være det eneste oppegående mennesket? Jeg trodde at jeg kanskje ville møte en eller to andre som jeg kom til å komme overens med. Jeg hadde også mine fordommer mot programmet og deltagerne, til tross for å ha vært fan siden start. Da jeg møtte de andre jentene på vei ned skjønte jeg fort at dette ville bli en fin opplevelse uansett hvordan ting kom til å gå inne på hotellet. Vi hadde det så morsomt sammen i løpet av tiden vi tilbragte sammen før vi sjekket inn. 

Når det kom til selve oppholdet på Paradise Hotel var jeg superspent. Tidligere deltagere har snakket om hvor syk opplevelsen var, men hvor sykt ville det egentlig være? Jeg ville selvfølgelig spille, det er jo det programmet handler om. Det å legge en strategi på forhånd ville være umulig, men jeg hadde planer om å spille på å være sånn passe interessert i spillet med fokus på å være snill mot alle. Jeg var så usikker på hvordan det kom til å gå! Selvfølgelig ønsket jeg å komme meg lengst mulig, finalen og seier var målet. Det jeg ikke visste før jeg sjekket inn var at opplevelsen og minnene skulle være så utrolig bra. Jeg hadde aldri i verden forestilt meg hvor morsomt det faktisk er å være med! Jeg elsker Paradise, og har alltid tenkt at det ville vært skikkelig kult å være med. Allikevel var jeg ikke i nærheten av å se for meg hvor utrolig bra det faktisk var! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg var med, og dette er en av de absolutt beste opplevelsene i mitt liv. 

Nå sitter jeg her hjemme i leiligheten jeg deler med Sofie som jeg møtte på Paradise. Jeg har fått flere utrolig gode venner, og flere nye venner. Jeg har fått være med på en utrolig opplevelse som ikke mange andre får oppleve. Jeg har lært å kjenne meg selv bedre, og jeg har blitt mye tryggere på hvem jeg er og hva jeg står for. Jeg tør å stå opp for meg selv og bryr meg mindre om hva andre mener. Jeg er i semifinaleuken på Paradise Hotel, og det er så sinnssykt kult! Nå må dere bare følge med videre for å se hvor langt jeg kan klare å komme meg. Neste uke er finalen og hele Paradise Hotel 2017 er over… Det blir så rart da dette har vært en skikkelig stor del av livet mitt de siste tre månedene. 

JEG HAR KJÆRLIGHETSSORG

Hvis jeg skal være helt ærlig så har jeg skikkelig kjærlighetssorg om dagen. Det er så trist, og jeg har helt seriøst litt vondt i hjertet mitt. Jeg savner tiden i Mexico så utrolig mye, og det er like før jeg begynner å gråte når jeg hører sanger som minner meg om tiden der. Jeg sitter virkelig igjen med kun gode minner, og det er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. 

Det er ikke nødvendigvis alt som skjedde inne på hotellet som gjør at jeg sitter igjen med denne følelsen, men alt som skjedde rundt. Da vi dro til Trondheim var jeg på Gardermoen for første gang siden vi dro til Mexico, og jeg ble nesten litt lei meg. Jeg ble tatt rett tilbake til den natten vi fem starterjentene reise ned til Nord-Amerika. Alle var så spent. Det var egentlig ingen av oss som kjente hverandre, men vi endte opp med å ha en utrolig fin tur! Etter å ha tilbragt noen dager på utsiden tullet vi med at vi bare skulle bli igjen på det hotellet fordi vi var på en morsom jentetur. Jeg husker da vi spilte inn introene, og tilbragte en hel dag sammen på et kjempefint feriehus i sola! Vi har fått oppleve så utrolig mye morsomt, som kanskje ikke så mange andre får og jeg savner alt sammen.

Jeg savner jentene. jeg savner tiden før vi sjekket inn. Jeg savner å ha alle disse menneskene rundt meg. Jeg savner å ha null forpliktelser og leve et luksusliv på et fantastisk hotell i strålende sol i Mexico. Jeg savner absolutt alt, og det som gjør at jeg savner dette så mye er at jeg vet at jeg aldri får oppleve det samme igjen. Dette var virkelig once in a lifetime, og akkurat nå vil jeg bare spole tiden tilbake og oppleve alt en gang til!