Dro vi rett hjem etter finalen? Festet vi den kvelden? Når dro vi hjem og hvem dro vi sammen med? Dro alle deltagerne som hadde vært med i sesongen hjem sammen? Hvor si vi hade til hverandre? Alt dette skal dere få svar på nå!

Like etter finalen samlet alle seg oppe i loungen. Dette ble en veldig lang kveld. Alle skulle ned på syncrommet, der vi sitter foran en greenscreen alene, og snakke om hva som nettopp hadde skjedd og med tanke på hvor mange vi var tok det selvfølgelig lang tid. Vi ble ikke ferdige før lang på natt, og det til tross for at det var laget et ekstra syncrom for at det skulle gå raskere! Heldigvis ordnet de med en tv til oss og masse pizza så vi hadde det ganske koselig selv om alle var veldig slitne. På dette tidspunktet gledet jeg meg bare til å komme på utsiden, få telefonen min og komme meg hjem. Alt var over, og det var så trist å tenke på at jeg bare ville komme meg bort fra det hele. Sent på natten kjørte vi til et hotell et stykke utenfor hvor alle sammen skulle overnatte. Det var kun juryen og finaleparene som var igjen i Mexico på dette tidspunktet, og alle sov på samme hotell. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Vi tilbragte en dag sammen utenfor før vi reiste tilbake til Norge. Dette var faktisk en skikkelig hyggelig dag! Webben kom på besøk og vi fikk se den aller første promoen for programmet som ble sendt på TV i Norge! Det var utrolig rart og skikkelig moro. Jeg tror faktisk videoen hvor vi ser det for aller første gang ligger på Viafree! Senere gikk vi på en lokal butikk og kjøpte masse godteri og snacks, slappet totalt av og nøt å være borte fra alt av kameraer og spill. Det var så deilig å kunne slappe helt av og på en måte være bare Andrea igjen. Jeg var utrolig fokusert på spillet og at jeg var på Paradise Hotel under innspillingen, så da vi kom utenfor fikk jeg virkelig senket skuldrene. Samtidig merket jeg at jeg hadde lagt til meg noen vaner på grunn av kameraene inne på hotellet. Da jeg skulle dusje den første dagen etter at innspillingen var ferdig dekket jeg over både underliv og puppene mine med hendene i det jeg gikk inn i dusjen. Det tok noen sekunder før jeg skjønte hva jeg drev med. Altså, jeg var helt mutters alene! Jeg tar meg ennå i å dekke puppene mine om jeg for eksempel har på meg en body jeg må ta av hvis jeg skal på toalettet. Det er sånne rare vaner jeg har fått.

Den siste kvelden i Mexico samlet en god gjeng av oss seg ute rundt et bord i resepsjonen. Vi satt oppe til langt på natt, og det kunne minne om en sen sommernatt i Norge med gode venner. Vi snakket om alt som hadde skjedd inne på hotellet, tanker vi hadde rundt spillet, hvorfor vi hadde gjort som vi gjorde og absolutt alt vi kunne komme på. Det ble en del overraskelser, i hvert fall for noen, men jeg tror det var godt at vi fikk snakket om det der hvor vi kunne forklare og utdype i stede for at vi ble overrasket når vi så det på tv flere måneder senere. Det var en perfekt avslutning på det som for meg var en utrolig fin opplevelse. 

Vi jentene pluss Andrè skulle fly sammen hjem grytidlig neste morgen, og det var så rart å skulle dra fra resten av guttene. Vi hadde faktisk bodd sammen og tilbragt alle timene i løpet av døgnet sammen de siste to månedene. Jeg husker hvor rart det var å sette seg inn i minibussen sammen med jentene, men samtidig var jeg skikkelig spent! Alle fortalte oss at det er nå det virkelig begynner, og spenningen var på topp da vi gikk tilbake mobiltelefonene våre. Vi hadde fått vite på forhånd at vi startere allerede var sluppet i Norge, og at introvideoene våre lå ute på nettet! Herregud, det var så utrolig rart å åpne telefonen og se meldingene fra venner og bekjente som hadde sett den videoen. Det første jeg gjorde var å bruke opp det svindyre 4G-nettet i Mexico for å få sett videoen min, og det var så gøy! Det var skikkelig meg, og det var jeg veldig glad for. Alle sammen var helt lost i mobilen sin på den kjøreturen fra hotellet til flyplassen. Det tror jeg de fleste hadde vært i en slik situasjon. 

Vi reiste hele veien hjem sammen, og snappet med guttene nesten hele veien hjem. Det var så koselig! Vi har ennå ikke vært ordentlig fra hverandre. I hvert fall ikke jeg og de jeg ser på som mine nærmeste nå. Sofie sov hos meg nesten hver dag etter at vi kom hjem fra Mexico før vi flyttet sammen. Jeg husket da hun skulle spille inn Kollektivet, og det var skikkelig rart å plutselig ikke se henne på noen dager! Bortsett fra den tiden hvor Henote bodde i Trondheim føler jeg at jeg har hatt alle rundt meg til enhver tid. De aller fleste bor i Oslo, og Kevin er jo her nesten hver eneste uke! 

Det var selvfølgelig rart å komme hjem, og det var ikke før jeg la meg til å sove i min egen seng at jeg forstod hvor sliten jeg var. I tiden etterpå slet jeg skikkelig med å snu døgnet og med å finne en rytme i hverdagen. Heldigvis får vi tilbud om psykolog i ettertid, og alle har en like etter vi kommer hjem. Hun fortalte meg at det er helt normalt å slite med å tilpasse seg en vanlig hverdag igjen, og at ting som å rydde opp etter seg eller lage middag plutselig blir veldig tunge ting når vi har levd et luksusliv i to måneder. Jeg slet også veldig med å spise, og hadde ingen matlyst på dagtid. I tillegg sov jeg til midt på dagen og var våken til tidlig på morgenen. Jeg husker at det alltid var liv i gruppechatten i femtiden på morgenen, fordi hele gjengen heldigvis var i samme situasjon. Det jeg er mest glad for i denne perioden er at vi hadde hverandre. Hvis jeg hadde vært alene i alt dette vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Alt i alt har det gått veldig bra, og overgangen tilbake til et forholdsvis vanlig liv tok tid, men det gikk til slutt!