Altsååå for en dag. Jeg har virkelig hatt reisen fra helvete og det tok lang tid før jeg klarte å komme over irritasjonen min etter at jeg endelig satt føttene innenfor døren hjemme. Jeg vet ikke om dere har fått med dere at det er 30 grader ute og ingen luft? Det hjalp ikke akkurat på, haha.
Først og fremst så var bussen jeg skulle ta tilbake til Oslo 50 minutter forsinket. Jeg forstår at det er mye pågang, men hallo. Det å være nesten en time forsinket er ikke greit. Vi fikk ikke noe som helst beskjed en gang. Jeg prøvde å ringe kundeservice til busselskapet, men der var det ingen tok tok telefonen. Så jeg og en gjeng andre stakkarer sto ute på busstoppet i stekende sol i nesten en time og ventet i spenning. Jeg var så svett og sliten da jeg kom på den bussen at jeg heldigvis sovnet, men det stopper ikke der.
Noen får seriøst diaré på bussen, noe som selvfølgelig er kjipt for dem, men det er også ganske kjipt for resten av oss når lukta spres seg… Så jeg våknet til den lukta og fikk plutselig panikk fordi jeg ikke fant nøklene mine. Perfekt, låst ute av leiligheten når jeg kommer frem og Sofie er i Tromsø. Det var faktisk like før jeg begynte å gråte bare fordi jeg var så sliten og lei. Dere vet når alt du vil bare er å komme hjem?
Jeg ringte pappa, de var ikke hjemme. Jeg leita gjennom bagen og vesken min uten hell så da vi kom frem til bussterminalen i Oslo satt jeg både kofferten og meg selv ned på gulvet for å lete. Opp med vesker, ut med klær og et helvetes kaos. HELDIGVIS så fant jeg den til slutt i treningsbagen min av alle steder. ÅH, jeg var så letta. Hva gjør man seriøst hvis man låser seg ut på den måten? Jeg orket ikke finne ut av det og heldigvis slapp jeg. Så da satt jeg meg oppå kofferten min midt inne på bussterminalen med hundrevis av mennesker som publikum å prøvde å lukke den alt for fulle (og nå ødelagte) kofferten min. Svett, sliten, sur og utrolig lei hoppet jeg opp og ned på kofferten for å få den igjen og la hele vekten på. Etter det som føltes som en time, men i virkeligheten var sånn maks fem minutter fikk jeg igjen to av låsene og da kjente jeg at jeg ga blanke i den siste.
Så jeg trillet den ødelagte kofferten hjem gjennom Oslo, dro den etter meg opp trappen og da jeg endelig var inne så la jeg meg rett ned på gulvet, haha. Jeg er jo en mester i å synes synd på meg selv, men dette var faktisk mye verre enn det høres ut som (jeg lover).
Nå er ting mye bedre. Jeg har pakket ut absolutt alt, vasket alle skitne klær, pakket på plass alt av ting og rene klær og til og med fikset viften min. Nå er livet så mye bedre her jeg sitter i undertøyet med vifta rett bak meg fordi alt annet er for varmt. En positiv ting oppi alt det negative er at jeg gadd å skifte sengetøy før jeg dro hjemmefra så jeg har helt rent og nyvasket sengetøy på <3 Det er faktisk hverdagslykke.
Det eneste som mangler nå er mat og egentlig trenger leiligheten en vask, men det må bli senere. Nå er jeg så sulten at Kiwi blir førsteprioritet. Vil dere se hva jeg handler? Kjøleskapet er nemlig helt tomt så denne gangen blir den en del!
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
