For et par uker siden hadde jeg turn on som tema i singelliv & dating-spalten min og denne uken blir det motsatt. Dere vet når alt virker bra med en gutt, men så gjør han noe som bare ødelegger alt? Åh, skikkelig turn off. Her er min liste: 

SNAKKER KUN OM SEG SELV. Hvem orker å være rundt et menneske som kun ser seg selv? Det er bare slitsomt og irriterende. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

ER UHYGENISK. Blæh, denne trenger jeg vel ikke utdype. Vask deg. 

NULL SELVTILLIT. Det er ikke tiltrekkende på noen som helst måte, sorry. Jobb med deg selv. 

POSERER MED DØDE DYR. NEI! Dette orker jeg ikke. Det er kvalmt. 

ER FOR SØT/NEEDY. Jeg orker ikke needy mennesker. For mye kos og meldinger hele tiden er bare slitsomt. Alt med måte!

HAR HELT ANDRE VERDIER ENN MEG. For all del, ha egne meninger. Jeg takler ikke folk som ikke står for noe som helst og som ikke klarer å ha egne meninger. Når det er sagt kunne jeg aldri holdt ut med en som er uenig i alle de grunnleggende verdiene jeg har. Det blir helt feil. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, liker du Donald Trump for eksempel er det helt uaktuelt. 

INGEN PLANER FOR FREMTIDEN. Ha en drøm i det minste. Jeg mener ikke at du må ha hele livet planlagt, men å ha en drøm eller et ønske for fremtiden er vel ikke for mye å forlange?

SNAKKER NEDLATENDE OM ANDRE. Der taper du meg, bye bye. 

LIGGER MED ALT PÅ TO BEIN. Er det bare jeg som synes det er litt ekkelt med gutter som ligger med sånn to forskjellige på en kveld her helg, samt får besøk av ei ny jente hver eneste kveld i løpet av uka? Det blir sånn okei, ha fem-seks fuck friends da. Jeg vet man ikke skal dømme andre sånn, men jeg synes helt ærlig det er ganske så usexy. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

Reklame – sponset medlemskap og PT hos EVO 

Forrige uke hadde jeg den siste av fem timer med Idar som er personlig trener hos Evo Grünerløkka. Normale mennesker gjennomfører i løpet av en måneds tid (noe som var planen for meg også), men jeg brukte vel heller fem måneder. Når livet kommer i veien, dere vet. Heldigvis har jeg hatt en utrolig tålmodig PT som har vist forståelse for både sykdom, reiser og andre ting som har dukket opp underveis. 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Forrige tirsdag hadde vi det som var den aller siste av de avtalte timene sammen. På den tiden har jeg kommet en ganske lang vei og vil gjerne dele det med dere!

❤ Jeg er tilbake i en god treningsrutiner og har funnet tilbake til treningsgleden.

❤ Jeg klarer å motivere meg selv til å jobbe hardere og komme meg på trening.

❤ Jeg har blitt utrolig mye sterkere i løpet av denne tiden, noe som er kjempegøy!

❤ Kroppen har faktisk strammet seg ganske godt opp! Dette er noe jeg ikke klarer å se i speilet, men heldigvis ba PT-en min meg ta før-bilder som jeg kunne sammenligne med underveis. Jeg tok (jeg vil ikke kalle det for etterbilder fordi altså dette skal være en ny livsstil og bildene er kun til for å faktisk se fremgangen og motivere meg selv) underveis-bilder for et par uker siden og der var det jaggu meg forandring!

❤ Jeg har generelt mye mer energi, sover bedre og er gladere. 

Hvis jeg skal være helt ærlig med dere har jeg vært litt skeptisk til personlig trener. Jeg har sittet på min høye hest og trodd at jeg kan klare alt selv og ikke trenger andres hjelp, noe som er typisk meg og en ganske dårlig egenskap. Heldigvis tok jeg til vettet og prøvde. Det viste seg at det å ha personlig trener var noe jeg virkelig trengte fordi jeg hadde slitt med å komme i gang igjen så lenge uten hell. 

Så da vi var klare for å si takk og farvel forrige tirsdag kjente jeg at, nei. Jeg var ikke klar for å gi slipp på Idar og kunnskapen hans helt enda. Så… Jeg skal ha fem PT-timer til! Wihuuu! Den første er allerede på fredag, men denne gangen skal vi gjøre det litt annerledes. 

Det jeg liker best med å ha en PT er at han legger opp et program til meg, viser meg hvordan jeg skal utføre alt rett og presser meg til rett vekt. Derfor fant vi ut at han skal legge opp et nytt program til meg som vi kjører gjennom. Denne skal jeg utføre et gitt antall ganger i uken i fire til fem uker, før vi møtes igjen, ser på fremgangen og starter på et nytt program. Jeg føler at det passer meg bedre og som han også sa, så trenger jeg ikke at noen står og passer på meg hver gang jeg skal trene fordi det klarer jeg fint selv. Det jeg trenger er nytt input, litt veiledning og litt ekstra motivasjon!

Så nå er jeg supergira og klar for mitt nye program på fredag! 

Hvis dere ønsker å komme i kontakt med Idar, som er en superflink PT kan dere gjøre det HER.

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ANNONSE – alle lenker er annonselenker

Nå lengter jeg så utrolig mye til vår, sol og sommer! Jeg har lyst til å kle meg i fargerike sommerkjoler, vandre rundt i sandaler og kunne bruke solbriller med god grunn. 

KJOLE HER / JAKKE MANGO / ØREDOBBER CMYK / SKO HER

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Denne kulda og dette mørket begynner å tære på kropp og sjel. Jeg klarer virkelig ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til lyse vårdager, men jeg gjøre et forsøk ved å dele noen punkter som forteller hva jeg gleder meg til med våren som snaaaaart kommer. 

❤ Kunne bruke solbriller fordi det faktisk er sol og ikke bare for å skjule de mørke ringene under øynene etter gårsdagens vinkveld

❤ Gå i fine sommerkjoler med en lett skinnjakke over

❤ Spise is i sola, mens jeg egentlig fryser litt uten at det gjør noe fordi det endelig er vår

❤ Se de første blomstene dukke opp langs veikanten

❤ Kjenne lukten av vår

❤ Sitte på brygga og sole ansiktet i varmen fra solen men beina hengende over kanten

❤ Gå søndagstur i vårsola 

❤ Slippe å være redd for å skli på skøytebanen som brer seg over hele Oslo sentrum fordi isen endelig har smeltet!

❤ Kunne ta lyse, fine bilder ute uten å fryse ihjel

❤ Drikke vin utendørs på Aker Brygge

❤ Endelig kunne trene ute igjen! Løpetur i Ekebergparken og trappeløp i den friske lufta

❤ Påske! Jeg får alltid skikkelig vårfølelse av påsken hjemme i Larvik

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

Nå vil jeg snakke om noe jeg tror alle kan ha godt av å høre. I alle fall alle som noen gang har sett eller har planer om å se et reality-program. 

Før jeg var med på Paradise Hotel lot jeg meg selv danne et inntrykk av mennesker i reality-program ut ifra hva jeg så på TV. Jeg elsket å sitte foran tv-skjermen og dømme, rette pekefinger og mene noe om hver enkelt deltager. “Han er jo bare sur”, “herregud for ei jente, kan hun slutte å være så drama” og “ååh, jeg elsker innstillingen hans, kun positivitet”! Det var slik jeg trodde de var på ordentlig. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På et tidspunkt skrudde jeg av tv-skjermen under en sesong av Paradise Hotel fordi jeg ikke taklet en av deltagerne. Jeg gikk så langt at jeg ikke brukte ordet “hater” i samtale med venner. Det er helt forferdelig og herregud som jeg skammer meg nå! Fordi nå vet jeg hvordan det er. Jeg vet hvordan det er å stå på andre siden av det hele, hvordan det er å være den som er på tv-skjermen. Jeg har fått kjenne på kroppen hvordan det er å være den som blir hatet for den jeg blir vist frem som gjennom klipping av et reality-program og for å være ærlig så er det ikke særlig kult. 

Jeg har begynt å se tv på en helt annen måte. Farmen, Paradise Hotel, Robinson, ja hva enn det måtte være. I det jeg tar meg selv i å tenke negativt om en av deltagerne kun ut ifra hva jeg blir vist på tv så stopper jeg. I stede minner jeg meg selv på hvor mye klipping som er med og hvordan man selvfølgelig ender opp med en slags rolle i en fortelling som produksjonen ønsker å fortelle. Slik er det jo faktisk i alle realityprogram. Vi har ikke noe manus og alt er fritt, men når 24 timer hver dag i 2 måneder skal klippes ned til fire ukentlige episoder på 40 minutter må man plassere og velge ut hvem som skal få hvilken rolle ut ifra hva de har gjort og hva de sier. 

Jeg har ikke tall på hvor mange kommentarer jeg har fått her på bloggen som starter med “Jeg likte deg ikke på Paradise, men…” ofte etterfulgt av “etter å ha lest bloggen din har jeg fått et nytt og bedre inntrykk av deg”. Det er jeg selvfølgelig glad for fordi bloggen gjenspeiler hvem jeg er på en mye bedre måte enn det lille som ble vist av meg på tv. Her er jeg 100% meg selv. Dere får lese om tanker, følelser, hverdag og meninger. Dere får ikke bare se “Paradise-versjonen” av meg som ja, var kynisk og kald fordi jeg ville vinne og spille spillet, men dere får se hvem jeg er som menneske. 

Til slutt vil jeg komme med en liten oppfordring til dere alle, særlig dere som mener dere har fått et nytt inntrykk av meg gjennom bloggen: Husk på dette når dere ser den kommende sesongen av Paradise, den neste Farmen-sesongen eller hvilket som helst annet reality-program. Husk at deltagerne er mye mer enn hva dere får se på tv og det gjelder både på godt og vondt. Ikke sett noen i en bås ut ifra de minuttene du ser av dem hver eneste kveld og vær åpne for å gi dem en sjanse til å vise hvem de faktisk er i ettertid!

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

«Åh, jeg elsker spa». Den løgnen glipper stadig ut av munnen min uten at jeg vet hvorfor. Kanskje fordi det føles som et brudd mot menneskeheten å ikke like spa. 

Det er ikke det at jeg nødvendigvis misliker det, men jeg blir mer stressa en avslappet. Alt skal være så rolig og jeg føler at jeg bør kunne de skrevne spa-reglene, men de kan jeg ikke. Hele greia stresser meg og jeg blir mer anspent enn hva jeg var før jeg kom. Jeg føler meg som en stor klump som har kommet inn i rommet og ødelagt idyllen med alt kløneriet mitt. 

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Jeg gledet meg så mye til vi skulle på spa da vi var i Kaunas, men da vi kom dit husket jeg hvor lite jeg egentlig liker det. Skift til slippers, okei. Kan man snakke mens man venter på å komme inn? Hva er det i den hvite skåla, skal man drikke det eller vaske seg i det? Altså jeg føler meg som en komplett idiot som aldri har satt en fot i en spaavdeling i hele mitt liv – hver eneste gang. 

Så er det massasjen da. Ja, det er digg, men herregud så dårlig jeg er på å slappe av. Det er litt rart at et fremmed menneske skal ta på HELE meg. Intimsonen min er nok litt bredere enn andres og det meste går helt fint, men noen ganger tenker jeg bare at dette blir for intimt. Det er rare ting. Jeg kan godt bli massert på rumpa og brystet, det er superdigg. Men hendene og under føttene? Det er RART. 

Da jeg ble massert i Kaunas var det full kroppsmassasje. Massøren var forøvrig utrolig flink og det var sykt digg helt til vi kom til hendene. Plutselig skulle han liksom holde hender med meg. Jeg bare altså what is this? Da han tok sine fingre inn i mine ble det alt for intimt for min del. Skal vi holde hender liksom? Det er sånn jeg blir ukomfortabel av å gjøre med en venninne for å ikke falle på isen, såpass rart synes jeg det er. Nå var det riktignok en del av massasjen, men nei. 

I tillegg ligger jeg og tenker på alt mulig rart. Hm, lurer på om skoene du har på deg er digge siden du står hele dagen. Det må være tungt å massere så mye i en time. Oi, der rumlet det litt i magen din, stakkars er du sulten? Håper du får pause. Mat, jeg lurer på hva jeg skal spise etterpå. Hvordan ser det ut i kjøleskapet hjemme? Jeg må handle inn. Sant, jeg skal jobbe på mandag. Lurer på om det snør. SERIØST. Hvis hodet mitt bare kunne holdt kjeft så hadde jeg nok nytt hele massasjen ganske mye mer, men jeg blir sliten av stillheten. 

Nå skal jeg slutte å late som jeg liker spa. Massasje fra tid til annen, ja takk, men da skal det være forbeholdt alt utenom hender og føtter. Og mage. En gang ble magen min massert i en evighet i Polen og herregud så slitsomt det var å holde meg fra å le. Det kiler! Så nei, nå skal jeg slutte å leve på denne løgnen om at jeg liker spa. Sorry Society. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

Vakre syke meg <3 Takk for blinkskuddet, Morten. 

På dager som dette, hvor jeg ligger i senga med en verkende kropp og smaken av forkjølelse fyller munn og nese pleier jeg å savne tiden da jeg bodde hjemme. Å kunne ringe pappa på jobb så han kom hjem med Paracet, nesespray, boller og sjokolademelk til meg. Eller å få noen til å legge en kald klut på pannen min og pakke meg godt inn i dyna.

Å ha noen som passer på meg mens jeg er syk, det er vel egentlig det jeg pleier å savne. Fordi når jeg blir syk blir jeg som et lite barn igjen og synes ufattelig synd på meg selv.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Heldigvis bor jeg sammen med så fine mennesker, at akkurat i dag ble ikke det savnet så stort. Først kom Sofie inn for å høre hvordan det gikk og om jeg trengte noe. Senere, da jeg endelig fikk krøpet ut i sofaen og la meg i et hjørne i morgenkåpen min med Celine som kosebamse var ting ganske greit. Morten kom med en kop varm kakao til meg og Martine ringte og spurte om hun skulle kjøpe med noe fra butikken. Det ble både Paracet, skolebrød og sjokolademelk. 

Jeg er så takknemlig for å ha så fine og gode venner i livet mitt som alltid passer på. De gjør til og med sykedager ganske så fine! Nå kom Sofie og Martine hjem fra butikken og skal lage taco. Altsåååå, elsker vennene mine. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

I dag hadde jeg min aller første forelesning i et av enkeltemnene jeg skal ta dette semesteret og det har jeg gruet meg skikkelig til. Jeg våknet opp i dag tidlig og kom på at i dag var dagen. Det førte egentlig bare til at jeg ville bli liggende under dyna. Spørsmålet om jeg virkelig trenger en utdannelse dukket opp i hodet mitt, men ble raskt fortrengt fordi jeg vil jo ha en utdannelse, haha.

Det er bare så skummelt, hele greia med utdanning. Det å skulle dukke opp i en forelesningssal full av fremmede mennesker. Jeg vil helst bare være usynlig. Jeg hater sånt! Frykter for å feile, for å stryke eller generelt for å ikke klare det. Herregud, tenk om jeg stryker når alle vet at jeg skal studere! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Heldigvis kom jeg meg opp av sengen og inn på t-banen. Turen opp til Blindern husker jeg nesten ikke fordi jeg var så stressa. Jeg sleit plutselig litt med pusten og holdt på å begynne å grine da jeg nærmet meg selve universitetet. Herregud, så patetisk! Men jeg er seriøst kjemperedd for sånne sosiale settinger. Jeg har litt sosial angst, sånn på ordentlig. Uff. Etter litt mental støtte fra gruppechatten på Snpachat tok jeg mot til meg, gikk inn døren og til min store lettelse var jeg en av de første som kom og kunne dermed plassere meg langt bak i rommet. 

Etter det gikk det egentlig kjempebra! Utrolig vanskelig stoff, men det blir nok bedre når jeg får satt meg inn i det. Heldigvis dro jeg og det er jeg veldig glad for. Jeg har nemlig nesten bestemt meg for hvordan veien vider skal se ut, men for å klare det må jeg gjennomføre dette. Det skal jeg få til!

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

AKKURAT NÅ: Jeg sitter på gulvet i stua til Marte for øyeblikket. Macen gikk tom for strøm og ut ifra lademuligheter virket dette som det beste alternativet. Jeg har vært her siden tidligere i dag og vi har kost oss med både lunsj, middag og serier. Det er jo alt for kaldt til å gå ut! Uff… Planen er å dra på trening sammen senere, men ikke helt enda.

UKENS TANKE: Jeg tenker så mye om dagen at det bare er kaos i hodet mitt. Jeg har blant annet tenkt mye på hvordan folk orker alt drama? Altså slapp av mennesker. Man må ikke blåse opp små bagateller og gjøre det om til tredje verdenskrig. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

UKENS SERIE: Nå er jeg på Modern Family-kjøret, haha. Det er noe med slike enkle, morsomme serier som man kan ha i bakgrunnen uten å faktisk se på, men som alltid får en i godt humør!

UKENS CRAVING: SJOKOLADE. Det har vært helt insane den siste uken. Jeg føler jeg tørster etter sjokolade likso, haha herregud jeg burde dra på avvenning. 

UKENS HØYDEPUNKT: Det var å komme hjem og ikke minst det spontane møte med en venninne jeg ikke har sett på flere år! Som alltid skulle jeg ønske jeg ar hjemme lenger fordi det er så koselig. Plutselig var en venninne av meg i Larvik også så vi klarte endelig å møtes for å catce up (noe vi har prøvd på i evigheter). Ett glass vin ble til tre, men det var så verdt det! En skikkelig koselig lørdag hjemme. 

UKENS IRRITASJONSMOMENT: At jeg aldri blir 100% frisk. Er det irriterende at jeg irriterer meg over dette hver eneste uke? Vel, det synes jeg også. Kan det bli vår så jeg kan bli frisk?

UKENS SEIER: At jeg tok til vettet, lyttet til meg selv og dro fra Vixen i stede for å gjøre alt verre ved å bli i en situasjon jeg ikke taklet.

UKENS MEST LESTE INNLEGG: Los Angeles-turen er avlyst, Spørsmålsrunde Paradise Hotel og Er jeg bra nok nå?

UKENS MATRETT: Mmmm, lasagnen jeg lagde på lørdag! Jeg har helt glemt at dere skal få oppskriften, wopsi. Jeg skal sette meg ned og jobbe med det med en gang jeg kommer hjem i kveld. 

UKENS SANG: Happier – Ed Sheeran (samme sang også, sorry tror jeg er litt stuck om dagen). 

UKENS FAVORITT-BILDE: Wiii jeg synes dette bildet er så kult! Takk til Pappa som var fotografen. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

I går var jeg på min aller første Vixen Awards. Jeg hadde gledet meg masse og var veldig spent! Jeg, på et arrangement med så mange flotte og inspirerende mennesker, pressevegger, kjendiser og alt som hører med. Men… Som mange fikk med seg dro jeg hjem før alle andre og nå forteller jeg hvorfor. 

Jeg følte meg bare skikkelig utilpass, malplassert og liten. Jeg stod plutselig midt i en mengde av sterke, kjente og jeg får lyst til å si mektige kjendiser og influencers. Så var det lille meg som egentlig ikke helt forstod hva jeg gjorde der. Hvorfor er jeg her? Etter kort tid oppdaget jeg at det ikke var noe for meg. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er kanskje dumt å si, men jeg føler at jeg gikk inn i et eget univers. Et univers hvor alt er overfladisk og alt handler om hvem du er. Jeg følte at for mange var jeg bare luft. Jeg visste ikke hvor jeg skulle se eller hva jeg skulle gjøre om jeg fikk øyekontakt med noen, så jeg gikk og kikket ned i bakken. Livredd for å møte blikket til noen og enten bli totalt oversett eller ikke vite hva jeg skulle gjort.

Samtidig er det rart fordi alle jeg faktisk møtte, ble introdusert for og hilste på var kjempehyggelige. Jeg tror bare ikke at jeg kanskje var det tilbake. Ikke fordi jeg ikke ville være det, men fordi jeg var så utilpass at jeg ville synke ned i jorden og forsvinne. 

Så mange mennesker. Så mange innflytelsesrike og kjente mennesker. Så mange mennesker jeg har sett opp til, fulgt med på og heiet på. Plutselig stod jeg der sammen med de og følte meg som en idiot. Jeg følte ikke at jeg fortjente å være der. Jeg følte meg dum. 

Ved siden av meg stod Sofie og skinte. Hun er virkelig i sitt ess i slike situasjoner og det ble bare enda mer tydelig at jeg ikke var det. Der og da skulle jeg ønske jeg var som henne. Utdadvendt og fryktløs. Men det er jeg ikke. Og i går ble det bare alt for mye for meg. 

Det er gøy å ha opplevd det, men etter å ha gått rundt med en ekkel følelse i kroppen siden jeg tok mitt første skritt inn i velkomsthallen bestemte jeg meg for å dra.

Jeg vlogget fra Vixen og snakket litt mer om følelsene mens det skjedde, så kanskje dere forstår mer da. Jeg vet ikke helt… Det er bare noe med meg og visse sosiale settinger jeg ikke klarer. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

ANNONSE for Komorebi/Nelly – alle lenker er annonselenker

Hei, fininger! Jeg håper dere koser dere masse denne søndagskvelden. Jeg er bare innom for å informere dere om at vippeserumet jeg bruker fortsatt er på salg hos Nelly! Det koster kun 199 kroner og holder til en hel måneds bruk. Du kan kjøpe det HER.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Det er superenkelt å bruke og er ikke like rennende som andre vippeserum jeg har prøvd tidligere, noe jeg ser på som en fordel.

Påfør Komorebi Beauty Eyelash Serum på øyevippene (uten sminke) en gang hver kveld i minst 30 dager. Påfør øyevippeserumet langs med den øvre kanten som en eyeliner. 

Det varierer litt fra person til person hvor fort man får effekt, men jeg så forskjell etter cirka en måned. Det ble hyppig brukt like etter at jeg tok av vippeextension for å gi de næring og styrke de igjen. 

Det er som sagt fortsatt salg på serumet og du får hele 60% rabatt akkurat nå! Hvis dere er usikre kan dere ta en titt i kommentarfeltet til Nelly for å lese flere tilbakemeldinger.

Min personlige erfaring er at det fungerer godt på meg og jeg fikk tilbake de fyldige vippene jeg hadde før extensionet svekket de. 

Kjøp serumet HER.

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER