Akkurat nå sitter jeg foran sminkebordet mitt. Dette har blitt mitt skrivested. Jeg konsentrer meg så godt her uten at jeg helt vet hvorfor. Det er så fredelig, og med gardinene halvveis trekt for så det skinner akkurat nok lys gjennom til at jeg ikke trenger å bruke taklampen er det perfekt. Jeg tror dette er favorittstedet mitt i leiligheten, og det var egentlig det i den forrige leiligheten også.
Nå er det helt stille her, bortsett fra lyden av en fyr som plystrer på gaten utenfor. Jeg har jeg vært hjemme alene i flere dager, foruten et lite besøk av Kevin og André i går natt, og føler at jeg begynner å venne meg til det igjen. Før elsket jeg å være alene, og jeg trengte å tilbringe tid alene for å ha det bra med meg selv. Nå savner jeg å være rundt mennesker nesten hele tiden. Ikke mennesker, det blir feil, fordi det er ikke sånn at jeg kan ta meg turen ut i Storgata og føle meg bra liksom. Jeg mener at jeg savner å være rundt mine mennesker, mine venner. De gir meg inspirasjon og glede i hverdagen, og det er et utrolig deilig tilskudd i et travelt liv. Allikevel begynner jeg endelig å kjenne på gleden av stillheten igjen. Jeg merker hvor deilig det er at det kun er meg og mine tanker sånn innimellom. Det er lenge siden sist jeg kjente på den følelsen, og jeg har faktisk savnet den litt. Samtidig gleder jeg meg til enten Sofie eller Kevin kommer tilbake fordi jeg blir fort lei av stillheten. Heldigvis har jeg venner på overnattingsbesøk hver dag så jeg slipper å sove alene i leiligheten fordi det tør jeg rett og slett ikke.
Det som er veldig positivt uansett er hvor utrolig mye bedre jeg har det etter at jeg klarte å ta kontakt med egne følelser og sette ord på hvordan jeg har det. Ved å dele dette føler jeg at jeg virker er meg selv, og jeg er så glad og lettet! Det har på en måte vært en del av meg som har blitt holdt skjult, men nå som alt er ute i det åpne er det ikke noe å tenke på. I stad fant jeg et notat på mobilen min som jeg skrev for bare noen uker siden.
“Jeg er så stille om dagen. Det er som om jeg ikke har noen verdens ting å si. Når jeg er med vennene mine er jeg stille. Jeg har ingenting å komme med. Det er ulikt meg, og jeg er ikke komfortabel med det i det hele tatt. Jeg føler meg til tider som en skygge av meg selv, som en stille og innesluttet versjon av meg. Jeg vil være glad, sprudlende og full av liv, men hvor blir det av gnisten i meg? I det siste har jeg sett på det meste som negativt, og gleder meg så vidt over det positive. Jeg vet ikke om det er fordi jeg har mye å tenke på og er stresset over alt mulig rart, men det er ikke moro. Jeg har et moment i livet mitt som tar mye energi og som drar lykken ut av meg. Jeg vet at jeg må kvitte meg med det, men sånt skjer ikke over natten. Jeg håper jeg klarer å komme tilbake til meg selv ganske snart.”
Det er slik jeg har følt det fra tid til annen på grunn av det jeg holdt skjult, men nå føler jeg meg bare glad og virkelig som meg selv.
På tirsdag slang jeg sammen en skikkelig digg salat! Jeg gikk forbi en frukt- og grønt-sjappe i Torggata på vei hjem fra jobb og bestemte meg for å putte det som fristet i handlekurven. Jeg hadde i bakhodet at det lå en salatblanding hjemme, og at jeg hadde både pasta og pesto stående i kjøkkenskapet. Det er så digg med slike sjapper. De har masse og veldig godt utvalg til ganske rimelig pris. Jeg plukket med meg ananas, cherrytomater, avokado, løk og paprika for å nevne noe. Da jeg skulle starte på salaten fant jeg ut at jeg skulle slenge oppi akkurat det jeg hadde lyst på, og det ble faktisk skikkelig godt! Derfor tenkte jeg å dele oppskriften med dere. Kan man kalle en enkel salatblanding for en oppskrift egentlig? Jaja, jeg gjør det jeg.
DU TRENGER
En neve pastaskruer (jeg bruker fullkorn fordi jeg liker det best)
Grønn pesto ( cirka 2 t-skjeer)
Forskjellig salat eller eventuelt en salatmiks som jeg brukte
En halv paprika
En halv avokado
Passe mengde mais
En halv agurk
En kvart rødløk
Cherrytomater (så mange du ønsker)
To tykke skiver ananas (ikke fra boks, det er ikke like godt)
Kok opp pastaen som anvist på pakken, skyll den i kaldt vann og la den kjøle seg ned mens du lager resten av salaten. Skjør opp alt av grønnsaker, og ha i den mengden du foretrekker selv. Over her har jeg skrevet sånn cirka hva jeg brukte, men om du liker mer av noe så er det bare å hive det i. Bland alle grønnsakene med salatmiksen. Ta to t-skjeer med pesto (eller mer/mindre alt utifra hvordan du liker det) i en bolle med de avkjølte pastaskruene og blandet det godt sammen. Ha pastaskruene med pesto i salatblandingen, så er du klar for en deilig, frisk og mettende salat!
I tillegg til salaten lagde jeg en guacamole med den andre halvdelen av avokadoen. Den holder seg ikke uansett, så det var like greit å bare få brukt den opp. Jeg er veldig glad i guacamole, og kan nesten sitte og spise det med skje, hehe… Nå brukte jeg en del på salaten før jeg spiste resten med nacochips som snacks på kvelden. Nam, nam. Jeg er ingen guacamole-spesialist, men her er hva du trenger for å lage min versjon.
1/2 avokado
1 fedd hvitløk
4 Cherrytomater (i små biter)
Litt finhakket rødløk
Saften av 1/2 lime
Salt og pepper
Mos avokadoen til en jevn blanding. Finhakk hvitløk og ha i blandingen med salt og pepper før du blander alt sammen veldig godt. Skjær opp løk og cherrytomater og ha det i blandingen sammen med lime-saften. Bland alt godt sammen og derav har du en guacamole som smaker ganske så godt. Du kan også ha i litt chili, det er faktisk ganske digg.
Etter at jeg la ut sminkevideoen min er det flere som har spurt om jeg kan linke til sminken jeg har brukt! Det kan jeg selvfølgelig gjøre. Jeg har funnet frem til alt på nett bortsett fra en del av kostene, men de er ikke noe å anbefale uansett så det er like greit. Jeg må få kjøpt meg nye snart, det er bare at jeg er veldig lat når det kommer til å fornye ting, hehe.
Foundation jeg bruker er fra Guerlain og heter Parure Gold Fluid Foundation. Den har jeg brukt i flere år og jeg elsker den både fordi den dekker godt og fordi den er lett å påføre. Jeg har den i farge 03, men som jeg sa i videoen er den litt for mørk for meg nå fordi jeg merkelig nok er bleikere nå, midt på sommeren, enn hva jeg har vært på flere år tror jeg. Sånn kan det gå. Uansett så er den supergod.
Svampen jeg brukte til å påføre foundation og contouring er fra H&M og fungerer helt fint. Jeg har tidligere brukt en fra Real Techniques, og jeg tror nok jeg kommer til å gå tilbake til den neste gang jeg skal ha ny sminkesvamp. Når det kommer til resten av “verktøyet” så er det fleste kostene helt okei, og ikke noe særlig å skryte av. De er fra eBay og H&M, så de skal nok byttes ut ganske snart. Den kosten jeg faktisk er fornøyd med er den jeg brukte til å påføre alt av lyst pudder. Den er fra Frøya og kan kjøpes hos Beauty House eller via linken under bildet.
Sminkesvamp fra Real Techniques HER / Sminkekost fra Frøya HER
Jeg bruker NYX Wonder Stick for å lysne opp og markere kinnbein, altså contoure litt. Den fåes kjøpt på for eksempel H&M, de har faktisk ganske mye NYX så hvis jeg glemmer å bestille noe eller trenger noe med en gang pleier jeg å gå innom der. Der kjøper jeg også bryn-geleen, settingsprayen, translucent pudder og leppestiften. Jeg tror også de har det på Cubus, eller så kan du kjøpe alt via lenkene under bildet.
Contour Stick HER / Finish pudder HER / Bryn-gele HER / Leppestift HER / Settningspray HER
Jeg viste frem to forskjellige solpudder i videoen. Det ene er fra Benefit og heter Hoola Bronzer. Den finnes i vanlig størrelse og i en miniversjon som jeg har. Den er så liten, men drøy og den er perfekt å ha med seg i vesken på fest eller på jobb! Jeg synes den er ganske bra, men pudderet jeg brukte i videoen er fra The Balm og heter Bahama Mama. Dette har jeg brukt i flere og og er superfornøyd. Jeg viste frem og brukte en contourpalette i pudderform. Jeg bruker ofte de mørke fargene her, men i videoen brukte jeg kun de lyse for å lysne opp under øyne, på hake og i pannen. Jeg er skikkelig fornøyd med dette, og det er første gang jeg har det! Paletten er fra Revolution og heter Ultra Contour Palette. Det er også en highlighter i dette settet som er ganske bra, men jeg holder meg til Mary-Lou Manizer fra The Balm som jeg har brukt i flere år.
Hoola Bronzer HER / Bahama Mama HER / Contourpalette Revolution HER / Highlighter Mary Lou-Manizer HER
Øyenskyggepaletten er fra Viva La Diva og heter Nudie Two. Det er en palette med jord- og gullfarger og det synes jeg er veldig fint! Her har jeg farger både for hverdag og fest, og jeg er ganske fornøyd med denne. Til å tegne opp brynene brukte jeg en øyenbrynspenn fra MAC. Jeg har den i fargen SPIKE. Jeg brukte brynsfarge i pudderform fra H&M i tillegg. Den er ikke veldig bra for å være helt ærlig, men igjen er jeg for lat til å bytte hehe. Kom gjerne med tips til noen gode brynsfarger i pudderform!
Det er selvfølgelig bare å spørre i kommentarfeltet om det er noe mer dere lurer på! Dette er produktene jeg som regel bruker til hverdagssminken min, men noen dager bruker jeg kun pudderbasert sminke. Det kan jeg kanskje vise dere senere en gang om dere er interessert i det? Let me know!
Jeg kom meg faktisk ikke opp av sengen før en liten halvtime siden. Planen var å stå opp klokken åtte, komme meg på trening, få blogget litt og gjort andre ting jeg har på planen før jeg skal møte en venninne i byen halv tolv. Det kan jeg bare glemme nå fordi her sitter jeg med vått hår uten anelse om hva jeg skal ha på meg. Akkurat i dag er det faktisk ikke min latskap som er skyld i dette. Jeg ble nemlig vekt klokken halv seks i dag tidlig da Kevin og André kom hjem hit og synes det var veldig gøy å vekke meg. De hadde nemlig vært ute en tur, og da var det jo veldig gøy å plage meg litt før de fikk lagt seg hehe. Jeg ble jo faktisk liggende våken en time, og egentlig kunne jeg da bare stått opp, men jeg ville sove bittelitt til. Det ble jo noen timer da, så her sitter jeg og er egentlig dritstressa, men det klarer jeg liksom ikke gjøre om til effektivitet om dere skjønner. Jeg begynner å gjøre alt mulig annet, som for eksempel å sitte her og skrive til dere. Det er hyggelig da, men nå er jeg faktisk nødt til å få tørket håret og få i meg litt frokost. Senere i dag kommer et innlegg med link til alle produktene jeg brukte i sminkevideoen min til dere som har etterspurt det ♥
Det er bare en liten stund siden jeg var hos legen for første gang på lenge. Sist jeg var der sjekket jeg meg for alt av sykdommer før avreise til Mexico, men før det må det ha vært flere år siden sist. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler ikke for å gå til legen. Det meste som feiler meg går over etter hvert, og hvis ikke pleier jeg å lære meg å leve med det. Det er skikkelig teit fordi hvis jeg faktisk finner ut av hva det er så kan jeg jo få hjelp til å gjøre det bedre! Jeg blir for eksempel skikkelig dårlig i magen hvis jeg for eksempel spiser italiensk pizza, altså noen ganger gjør gjør så vondt at jeg nesten ikke klarer å snakke. Jeg får også masse luft i magen av leverpostei og pølser. Det er veldig rart. Jeg lurer litt på om det kan være gluten eller om det kan være egg, eller kanskje laktose? Jeg har uansett aldri sjekket det fordi jeg er for lat og lever heller med smertene. Dum meg.
Nå har jeg snakket meg veldig bort. Det jeg egentlig skal fortelle er at jeg tok noen tester sist jeg var hos legen, og jeg har endelig (etter typ 6 år med pollenallergi) fått bekreftet hva jeg faktisk er allergisk mot! Da jeg kom hjem og åpnet postkassen for første gang siden ferien raste det ut reklame og brev, og blant de var det et brev fra legekontoret. Av en eller annen grunn synes jeg det er litt skummelt med slike brev. Hva o jeg plutselig åpner det så står det at jeg er dødssyk? Da ringer de kanskje… Det minner meg på en veldig morsom historie jeg skal fortelle om senere! Uansett, det jeg fikk svar på var selvfølgelig allergitestene og jeg var heldigvis ikke dødssyk. Jeg har egentlig diagnotisert meg selv med allergi mot Bjørk- og gresspollen. Jeg hadde rett, woho! Det er egentlig ikke så mye å juble for, men nå har jeg endelig fått bekreftet dette og da kan jeg få sterkere medisiner og til og med vaksine så jeg slipper dette helvete neste sommer. Nå er jeg skikkelig glad!
Altså på Stavernfestivalen møtte jeg plutselig påAlvin! Det var han som filmet “hotellromprat” før vi dro til Mexico. Det var så hyggelig å se han igjen, og han er jo en helt amazing fotograf så han tok noen bilder av meg som babet meg så godt jeg kunne etter en flaske vin, hehe. Jeg hadde helt glemt dette frem til han sendte meg bildene i går, men nå må jeg jo dele disse med dere! Ååh, nå savner jeg Stavernfestivalen… Heldigvis er det snart Findings, det blir moro!
Jeg vil starte dette innlegget med å si tusen takk til både kjente og ikke kjente som har skrevet så mye fint til meg etter at jeg delte innlegget i går kveld. Det betyr utrolig mye, og jeg klarte ikke lese gjennom noe av det som ble skrevet da jeg gikk hjem fra butikken i går fordi tårene kom med en gang. Jeg er ikke en person som vanligvis åpner meg opp så veldig, og særlig ikke for så mange mennesker. Allikevel er jeg glad for at jeg gjorde det fordi nå føler jeg meg ti kilo lettere. Det er så teit å skulle gå rundt og skjule hvordan man har det, og å ikke tørre å være ærlig om dette. Jeg har holdt dette inne så alt for lenge. Jeg har ikke fortalt en eneste sjel hvor mye dette faktisk har påvirket meg, så det er deilig at de rundt meg nå vet hvordan ting egentlig er. Jeg er lei av å holde ting inne, fordi det hjelper ikke i det hele tatt. Så igjen, tusen millioner takk for fine meldinger og kommentarer! Det betyr så uendelig mye for meg, det skal dere vite ♥
Genser H&M // Kjole, solbriller og veske BikBok
Over til noe helt annet. Dagens irritasjonsmoment. Altså jeg hadde nesten skrevet ferdig et innlegg med link til alle produktene jeg brukte i sminkevideoen min. På en eller annen måte klarte jeg å gå ut av det og alt ble borte! Det er det verste som kan skje, fordi jeg var ganske fornøyd med hvordan det innlegget så ut til å bli. Åååh, nå må jeg begynne helt på nytt, men det rekker jeg ikke før i kveld.. Herregud, tekniske ting er veldig irriterende noen ganger. Nå skal jeg komme meg på jobb. Etter i dag har jeg fri helt frem til lørdag så det skal bli veldig deilig! Jeg passer Celine ut uken og regner med at hun blir fornøyd når jeg ikke er borte hele dagen. Hun er så selskapssyk at det er helt utrolig.
Dette er det mest åpne og personlige jeg noen gang har delt på bloggen. Ikke en gang mine nærmeste visste hvordan det var før jeg sendte dem denne teksten for noen dager siden. Jeg velger å publisere dette innlegget for meg, og for dere som har det som meg. Jeg publiserer ikke dette for å henge ut noen, men fordi jeg skulle ønske at noen hadde fortalt meg at de også har det slik sånn at jeg ikke hadde trengt å føle meg så alene. Nå vet jeg at det er mange som er i en lignende situasjon, men før det trodde jeg ikke at noen kunne forstå hvordan jeg hadde det og hvorfor ting var som det var. Jeg publiserer dette fordi jeg tror og håper det kan hjelpe for dere som dessverre kan kjenne dere igjen i det jeg skriver. Når noen nær deg er syk kan det påvirke deg så utrolig mye, og det er lett å glemme at du også kan få lov til å ha det vondt selv om andre har det verre. Dette er til dere som har en psykisk syk person i livet deres om dere er veldig glad i. Alle har sin egen historie, og dette er min.
Det er lettere for meg å ta avstand enn å faktisk være med deg… Jeg vet at mye ikke er din skyld. Du er syk, og sykdommen du har gjør at du blir slik. Allikevel klarer jeg ikke alltid å skille de to. Det blir for vanskelig, og det blir for mye.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å endre dette. Det er vel slik at jeg burde vist mer forståelse, men hvor mye skal jeg måtte tåle fordi du er syk? Belastningen på de rundt deg er nok veldig mye større enn hva du tror. Jeg har flere ganger prøvd og ønsket å kutte deg ut av livet mitt fordi jeg ikke orker mer. Det har aldri vært lett å komme frem til den avgjørelsen, og det er en grunn til at det aldri går. På en måte vil jeg ha deg her, og på en annen måte så trenger jeg deg kanskje litt? Jeg vet ikke, men jeg vil ikke trenge deg og kanskje jeg heller ikke gjør det.
Jeg har mange gode minner, men de begynner snart å falme. De hører fortiden til, og de siste årene har det ikke blitt et eneste. Det er som om en del av meg revner hver gang jeg møter deg. Det er vanskelig og det er vondt å være med deg. Jeg vet aldri når du skal bikke over, men jeg vet at det mest sannsynlig skjer. Du gråter og presser på følelsene mine. Du gjør meg så vondt, særlig når du presser på ting jeg ikke kan noe for. Det er ikke min skyld at vi ikke er en familie lenger, og det er ikke min skyld at vi ikke går sammen. Det er heller ikke min skyld at du føler deg alene, men det er meg du legger skylden på. Det har du gjort lenge, og jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg har det bra og er lykkelig på den andre siden av gata. Det gjør vondt å tenke på at du sitter alene, men etter alt så klarer jeg ikke utsette meg for deg. Det er helt jævlig å si, men jeg orker ikke dra fra deg og føle meg som dritt.
Jeg husker enda små kommentarer du kom med for å bryte meg ned. De sitter igjen, og de vil nok alltid være der. Jeg klarer ikke glemme. Det var en gang du ble med meg på shopping. Jeg sa at jeg trengte en ny bukse fordi den jeg hadde på begynte å bli for stor. Da svarte du kaldt at “den ser ikke for stor ut” og målte meg med blikket. Den var for stor, men allikevel gjorde det vondt. Hvorfor dette behovet for å dra meg ned? Er det for at du skal føle deg bedre? Når du er den du er, og jeg er den jeg er bør din eneste tanke være å løfte meg opp. Du bør sette meg først, men det gjør du ikke. Hvorfor ikke?
Da jeg var yngre likte jeg ikke nesen min, og snakket useriøst om å operere den når jeg ble eldre. Du kikket på meg med smale øyne og et hånlig uttrykk lenge, før du sa at jeg hadde en annen mye større feil i ansiktet som jeg burde operere først. “Hva da?” spurte jeg. Fordi jeg fant ingenting annet jeg var misfornøyd med, til tross for at jeg nå så etter. Nei, det ville du ikke si. Jeg fikk gå rundt med denne feilen jeg da. Det at du ikke ville fortelle meg det gjorde at jeg begynte å lete etter fei. Er du klar over hvor skadelig dette kunne vært for en ung jente?
Det at du begynner å gråte foran meg nesten hver gang jeg ser deg er en påkjenning. Du får ikke min sympati der og da, men du skal vite at det gjør forferdelig vondt. Du gjør det allikevel. Jeg trekker meg enda lenger unna. Sist du var her la jeg meg i sengen og gråt etterpå. Da var du bare blid og hjelpsom, men påkjenningen av å holde deg slik og hele tiden være redd for at det skal snu var så tung. Jeg gråter nå. Fordi jeg kjenner på dette hele tiden, og det er veldig vondt.
Jeg vet aldri hvilken versjon av deg jeg møter, og derfor kan jeg ikke ta den risken. Jeg orker ikke få de lange meldingene med glade emojis fordi jeg vet at det bare er en bølgetopp og at du snart skal seile ned igjen. Jeg klarer ikke tro på det. Jeg vil heller ikke ta telefonene av deg som gråter fordi jeg skrev at jeg var glad. Jeg vil ikke ha meldingene om at det er vondt for deg å se at jeg har det bra, fordi jeg vil ha det bra. Hvorfor kan du ikke unne meg å ha det bra selv om det ikke er hos deg? Du har ingen sperrer på hvordan du er rundt meg. Du oppfører deg ikke som den du skal være, men som en tenåring i trassalderen. Du gjør alt for å dra meg ned ved konflikter, og du gjør sjelden noe for å dra meg opp. Jeg kan ikke være fornøyd med meg selv, det er alltid noe galt som skal pekes på. Er det fordi du har det så jævlig med deg selv og vil at jeg skal være der nede med deg? Jeg forstår ingenting, men det gjør kanskje ikke du heller. Du er syk, men det kan ikke forsvare alt, alltid. Du må forstå hvorfor det er vanskelig for meg å ha deg nær. Jeg vet om andre i min situasjon som faktisk har klart å kutte personen het ut, og det er vondt, men jeg forstår dem godt. Du må faktisk sette deg selv foran, og uansett om du er den du er så skal jeg ikke behøve å måtte tåle alt.
Jeg legger mye skyld på deg, men den bør du faktisk ta. Det er faktisk din skyld at jeg noen gang føler meg ødelagt på innsiden. Det er din skyld at jeg ofte er trist og sint. Det er din skyld at jeg ikke stoler på noen. Det er din skyld at jeg er redd for å stifte familie. Jeg er rett og slett dødsredd for at barna mine skal måtte gå gjennom det jeg har gjort. Jeg er livredd for å bli som deg, og det er derfor jeg alltid prøver å være sterk. Jeg skal ikke bryte sammen som du gjorde. Jeg skal ikke bli som deg. Aldri.
Jeg vet ikke om jeg tør å publisere dette. Jeg vet heller ikke om jeg vil at du skal lese dette. Det kommer til å bli hardt, men på den andre siden trenger du det. Du trenger å forstå hvorfor jeg tar avstand, men jeg er redd for hva som kan skje om tar dette til deg. Jeg aner ikke, men jeg trengte å skrive dette. Nå er jeg faktisk lettet. Jeg har aldri satt ord på dette før, og det var godt. Jeg gråt meg gjennom hele teksten, men nå føler jeg meg lettet.
Nå har jeg akkurat gjort ferdig et intervju her hjemme hos meg. Jeg er veldig spent på resultatet, og gleder meg til å lese det! Intervjuet handlet blant annet om ungdom og drikkevaner. Jeg har skrevet en del om drikkepress og alkohol på bloggen, så jeg synes det er moro at noen har fått med seg dette og ønsker å snakke med meg om slikt! Nå skal jeg gå en liten tur med Celine før jeg skal gjøre meg klar for jobb. I kveld forsvinner Celine fra meg, og det blir så trist! Det er skikkelig hyggelig å komme hjem til en så blid, liten hund hver dag. Jaja, hun kommer heldigvis snart tilbake.
I går kveld var vi ute og spiste for å feire verdens fineste Marte som endelig ble 22 år og like gammel som resten av gjengen. Det er bare synd at jeg snart blir 23, hehe… Feeling old. Vi ble sittende veldig mye lenger enn hva vi pleier. Det er så typisk oss å hive i oss mat og vin før vi drar hjem igjen. Nå ble vi sittende i flere timer og bare nyte. Det endte opp med at jeg bestilte meg en dessert jeg har hatt lyst til å prøve lenge, nemlig Nutella Cheesecake! Den var skikkelig god, så den anbefales på det sterkeste om dere skal på Olivia.
I dag har jeg hatt en veldig produktiv og fin dag! Jeg rakk å gjøre masse i dag tidlig, blant annet å spille inn en sminkevideo til dere. Det er mange som har etterspurt dette, og jeg vil selvfølgelig gjøre noe dere synes er moro så da ble den spilt inn. Den må bare redigeres og lastes opp, så kommer den på bloggen. Jeg fikk også hengt opp bildene mine, vasket masse klær og gjort en del småting som var nødvendig. Resten av dagen har jeg brukt med Marte som har bursdag i dag! Vi har gått litt rundt i byen, Marte har shoppet litt bursdagsgaver til seg selv og like før vi dro hjem satt vi oss ned for å nyte sola som faktisk fant veien ut av skyene i en liten halvtime. Dette har rett og slett vært en veldig deilig dag, og nå skal vi på Olivia for å feire bursdagsjenta!
