Aller først vil jeg begynne med å si tusen takk til alle som kom med fine kommentarer etter gårsdagens episode, og innlegget jeg postet i etterkant. Det var mye negativt å lese i går kveld og i natt. Vi fikk alle kjørt oss ganske hardt på de fleste sosiale medier, så jeg setter ekstra pris på alle fine kommentarer og meldinger jeg fikk inn! Dere er best ❤
Jeg har frihelg, noe som er skikkelig digg! Det er sjelden jeg har fri hele helgen, så det å nå ha hele fredag og lørdag ledig er fantastisk. Ikke at jeg har masse tid til overs uansett. Det blir fort slik at når man først har fri må man ordne alt man egentlig skulle ha fikset i løpet av uken. Jeg har full timeplan i dag. Nå skal jeg først en tur til gamlebyen for å vaske ut av den gamle leiligheten min, før jeg endelig skal få fikset neglene mine klokken tolv. Nå har jeg igjen tre stygge, nedklipte gelenegler, så dette skjer ikke en dag for tidlig!
Jeg har lyst til å begynne grine etter å ha sett dagens episode. Måten Sofie, Morten, Kevin og jeg blir fremstilt på er helt forferdelig urettferdig. Jeg blir skikkelig provosert samtidig som jeg blir ordentlig lei meg.
Jeg reagerer utrolig sterkt på den scenen hvor vi fire sitter i en Bungalow og snakker om at Morten bør velge en av oss over Soph. For det første er det naturlig at vi prøver å overbevise Morten om å velge oss, og da sende ut Soph. Paradise Hotel handler om å ha en partner, og om å bli valgt på parseremonien. Det er hele poenget med programmet, så naturligvis ønsker vi heller Soph ut enn noen i vår egen allianse.
Det som faktisk skjedde i Bungalowen var at Soph stod utenfor og lyttet, før hun snek seg inn i gangen hvor hun ble stående og lytte videre helt til Kevin oppdaget henne. Da dette skjedde kom hun smilende inn i rommet og etter noen ekstreme kleine minutter ville at vi skulle fortelle henne hva vi snakket om. Sofie og jeg forklarte da at vi selvfølgelig prøvde å redde meg, noe hun forstod. Vi tre hadde en fin samtale, hvor vi snakket om at det hadde vært vanskelig å få ha en samtale med Morten alene, at både Soph og jeg burde få lik mulighet til å redde oss inn hos han og at vi begge skulle respektere dette. Det var ikke sånn at Soph kom inn i rommet, og at vi ble stille og lo av henne før vi bare gikk. Det er HELT feil, og jeg synes vi blir fremstilt som helt forferdelige mennesker som utestenger og omtrent mobber andre. Jeg må fortelle dere dette, fordi jeg synes ikke det er greit og dere fortjener å vite hva som faktisk skjedde.
Det at det i etterkant blir vist scener av Soph som sitter og ser trist ut med meldinger tikkende inn om at hun må ut gjør det hele enda verre, både for henne og for oss. Hvorfor fremstille noen av oss på en slik måte? Her blir sannheten forvrengt så til de grader, og det synes jeg er skikkelig dårlig gjort. Vi må takle alle reaksjoner som kommer på dette den dag i dag som privatpersoner. Hvis jeg hadde sett dette som tv-seer hadde jeg reagert kraftig fordi vi fire i Bungalowen virker som slemme utestengere, og er det noe jeg ikke takler så er det mobbing og utestengning. Det er ikke greit i det hele tatt, og jeg tar så sterk avstand fra slikt. Derfor ble jeg utrolig lei meg når jeg så hvordan ting ble fremstilt i dagens episode. Jeg satt og så den med Morten og Sofie, og jeg begynte nesten å gråte når jeg så det. Jeg ble oppriktig lei meg, og hadde jeg ikke hatt de å snakke med om dette og faktisk fått en bekreftelse på hvordan ting egentlig var vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.
Vi har vist tidligere at vi ikke vil at noen skal føle seg alene. Stemningen har alltid vært god på hotellet hvis vi ser bort ifra direkte spill. Jeg vil bare minne dere på første gang Soph sendte seg selv på solo, før hun kom og sa at hun følte seg helt alene og utenfor. Da tok Sofie, Lunde og jeg ansvar og snakket med henne fordi vi ble utrolig lei oss da vi hørte at hun følte det slik. Vi jentene har alltid hatt fokus på at vi skal ta vare på hverandre og at ingen noen gang, uansett allianse, skal føle seg alene eller utenfor. Vi har gjort vårt beste for å inkludere alle til enhver tid, og de jobben synes jeg vi har gjort bra.
Det at hun til slutt valgte å sende seg selv hjem var fordi hun ikke ville bli sendt ut av noen andre. Det å si at hun frivillig sendte seg selv hjem blir egentlig veldig feil, fordi det var lang ifra frivillig. Det ser vi jo på hvordan hun reagerer tidligere i episoden når Morten og Sofie faktisk er så ærlige og forteller henne om avgjørelsen så hun skal være forberedt og ikke få et sjokk på seremonien. Alle var enige om at hun skulle få vite det fordi i motsetning til hva de to planla først ville ikke vi lure noen inn i en “felle”. I tillegg må alle ha i bakhodet hva som har skjedd tidligere i uken. Det er en grunn til at Morten endret planen sin, og det er fordi hun med gjorde seg upopulær ved å spre dårlig stemning med vilje noe som satt henne i en utrolig svak posisjon i gruppen. Man må tenke på seg selv inne på Paradise Hotel, og han gjorde det beste for sin egen fremtid der inne.
Hvis ikke du har noen å stå med på du forlate Paradise Hotel, og av den grunn måtte Soph sjekke ut i dag.
Jeg vil legge til at vi er alle venner den dag i dag. Det er ingen som er sure for noe som skjedde i Mexico, og vi har alle hengt sammen etter at vi kom hjem i Norge. Dette er ikke et innlegg som er ment rettet mot Soph som person på noen som helst måte, men en forklaring og utdyping av hva som skjedde under epiosden i dag.
Jeg husker denne dagen så utrolig godt og jeg blir faktisk lei meg når jeg tenker på det. Petter valgte å låse seg med Teele i dagens episode, og med det sette meg uten partner og i en veldig usikker posisjon. Jeg ble smått stresset i det jeg fikk vite at Teele som Noora valgte Petter som William, for vi har vel alle sett SKAM og da vet vi at Noora og William er ment to be. De skal være sammen, så når min partner ble valgt ut til å være en av de to sjelevennene ble jeg selvfølgelig litt stressa. I tillegg ble jeg Vilde, og ja. Altså, jeg burde sett alt dette komme fra lang avstand, men det gjorde jeg ikke. Fordi jeg stolte på Petter.
Jeg husker at jeg hadde en dårlig følelse mens guttene var på utflukt. Sofie og Lunde sa at jeg skulle slappe av, for Petter kom aldri i verden til å bytte meg ut, men jeg hadde i bakhodet hvor lett han var å overtale. Det at han fikk muligheten til å ta et sånt valg alene med guttene gjorde at jeg satt igjen med en skikkelig dårlig følelse. Derfor ble ikke jeg, i motsetning til noen av de andre, veldig overrasket da de kom tilbake fra utflukten og Petter fortalte at han hadde valgt å låse seg.
Vi har nå vært partnere i nesten seks uker. Vi har delt rom, seng, taktikk og tanker. Vi har stolt på hverandre, og hele tiden sagt at vi skal stå sammen til finalen. Jeg stolte på Petter, selv om tilliten ble svekket når han fortalte at han vurderte å velge Rebecca over meg for to uker siden, valgte jeg å stole på han. Han var jo partneren min. Det var ingen andre på hotellet jeg heller ville stå med enn han. Jeg hadde aldri vurdert å bytte han ut, så da han valgte å låse seg med Teele ble jeg så utrolig skuffet. Jeg ble lei meg, og jeg ble sint. Ja, vi gikk hverandre på nervene til tider, og vi småkranglet stadig etter festene, men det var som regel glemt dagen etterpå og vi var like gode venner igjen. Det aller viktigste var at vi kunne stole på hverandre. Eller, han kunne stole på meg da.
Hvorfor i all verden var dette taktisk lurt? Han valgte å bytte ut meg som han visste han kunne stole på, som han kjente, som var i samme allianse og som aldri i verden hadde byttet han ut for noen som helst fordel, mot en ny jente han ikke ante hvor han hadde eller om han kunne stole på. Da han skulle forklare valget for meg ble jeg bare irritert, fordi det var den dummeste unnskyldningen eller planen jeg hadde hørt i hele mitt liv. I tillegg var jeg skikkelig skuffet og lei meg, så han kom med den idiotiske forklaringen måtte jeg bare gå.
Jeg husker at jeg ikke klarte å se på han hele dagen. Hele situasjonen var så kjip, fordi jeg var så lei meg og det eneste jeg egentlig ville var å snakke med Petter og få en skikkelig god klem, men nå var jo han grunnen til det så det ble bare feil. Denne dagen var definitivt den verste i løpet av de seks ukene jeg har vært på hotellet.
Tillit er så utrolig viktig inne på Paradise Hotel, og når den først ryker er det omtrent umulig å bygge den opp igjen. I hvert fall for min del. Nå får vi se om jeg overlever uken.
Dette har vært en veldig lang dag, men veldig fin! Etter jobb dro jeg hjem en liten tur for å skifte, så kom Emilie på besøk en tur. Hun fikk dratt meg med ut en tur for å dra på et eller annet Fretex-salg, men vi endte opp med å gå en liten tur på Løkka i stede fordi den køen var way to long. Nå sitter vi hjemme hos meg og Sofie med Charlotte og har laget oss min favoritt-rett taco! Jeg har skaffet meg Viaplay for å få sett Paradise litt tidligere, så nå skal vi sette på dagens episode. Jeg både gruer og gleder meg til å se denne episoden, fordi det skjedde en god del og det var mye følelser. Spennende!
I did it! Jeg kom meg på trening i går etter ei litta powernap. Nå har jeg sikret meg både mandag og tirsdag, så jeg vil si at det er en god start på uken rent treningsmessig. Jeg liker å se på det som små steg tilbake til mitt vanlige liv.
I går kveld kom Sofie endelig hjem igjen! Det var så koselig å se henne, og ikke minst å få en roomie. Jeg må innrømme at jeg har begynt å trives veldig godt med å ha mennesker rundt meg. Før elsket jeg all tid jeg fikk alene, men nå har jeg lyst til å være rundt andre mennesker nesten hele tiden så jeg setter stor pris på å ha min nye samboer hjemme igjen. Nå skal vi ordne masse i leiligheten, så tar vi turen på trening før jeg skal på jobb senere i dag. Det er så mye lettere å få gjort ting når vi er to om det!
Jeg er SÅ glad for at jeg kjøpte denne bodyen! Jeg var litt usikker, men heldigvis dro jeg den på meg og prøvde den. Den satt jo skikkelig fint, og er perfekt til en kveld på byen. Egentlig er det undertøy, men det gjør vel ikke noe? Den dekker det den skal dekke, så det går fint. Se så kul den er!
Nå ligger jeg hjemme på sofaen og ser dagens episode av Paradise. Jeg skal ikke røpe noe, men herregud for en partner jeg har den uken her… Dette kan bli spennende. Jeg må få i meg noe mat og slappe av litt før jeg skal på trening veldig snart. Håper jeg. Neida, jeg skal ha litt viljestyrke og tvinge meg bort på Fresh. Det er ikke noe hast, så jeg kan ligge her litt til. Jeg må bare passe på at sofaen ikke blir for komfortabel. Det er den dørstokkmila som står i veien hver gang, men i dag skal jeg ikke tenke så mye over det, og bare dra.
I dette øyeblikk er jeg på jobb. Det er første dag tilbake etter ferien, og vi kan vel alle innrømme at det å ha mandag på en tirsdag ikke føles noe bedre enn mandag på en mandag. Skjønte noen hva jeg mente der? Haha. Det går noen dager så er man tilbake, og da er det helt greit igjen.
Om noen korte timer er arbeidsdagen over for min del, og da skal jeg bare en rask tur innom leiligheten for å skifte og hive i meg noe mat før jeg drar videre på trening. Nå er det tilbake til gamle rutiner, og da er det ikke snakk om å skulke trening, selv ikke etter en hard arbeidsdag. Sofie kommer hjem snart (hvis hun ikke bare blir i Trondheim for alltid), og da starter vi hardkjøret sammen. Den Paradise-kroppen skal bort, og vi skal tilbake til der vi en gang var.
Det er SKAM-uke på Paradise Hotel, og jeg er super happy! Jeg elsker den serien. Den serien er både utrolig bra, og ikke minst utrolig viktig for både unge og voksne i dagens samfunn. Jeg har faktisk skrevet om SKAM for den svenske nettsiden Filmtopp.se, dere kan lese det jeg har skrevet HER og HER om dere vil det ❤
Hele hotellet ble gjort om til en videregående skole, og det er kjempemoro! Teele sjekket inn som Noora, noe som var veldig koselig. Hun er supersøt, og som Soph så fint sa så skled hun rett inn blant jentene i alliansen vår. Hun fikk litt av en jobb å gjøre. For det første skulle hun velge hver enkelt av oss som en av karakterene fra SKAM. Jeg ble så glad når jeg så at jeg ble Vilde! Okei, Noora er favoritten min, men siden hun var opptatt var Vilde en veldig god nummer to. Jeg elsker den jenta, hun er så søt og morsom. Jeg tror aldri jeg har sett noen bli så glad for et kostyme noen gang (kanskje jeg gjør opp litt for surmulingen i uke to nå).
Så fikk hun også et hemmelig oppdrag. Hun skulle prøve å stå med min partner Petter, som hun valgte ut til å være William. Selvfølgelig ble jeg ikke helt fornøyd med at min partner ble valgt ut til å være William, for som han selv sier… “Noora og William ender opp sammen”. I tillegg ytrer han jo et lite ønske om å bytte meg ut her, fin partner… Hehe. Altså, hvis han faktisk skal velge ut partner ut ifra størrelse på puppene så er jeg i hvert fall ganske fucked, haha. Vi får se hva som skjer videre, og om Teele klarer oppdraget sitt. Det kommer en dag i morgen!
Det jeg synes er best med denne episoden er redigeringen! Herregud, så flinke folk som jobber med det programmet her. De gjør det så utrolig morsomt! En liten appreciation til redigerings-teamet til Paradise Hotel, det må til innimellom.
I dag har jeg satt i gang uken skikkelig selv om det er en fridag. Mandag er mandag, og i morgen er påsken over så det er like greit å komme inn i en ordentlig rytme med en gang. Jeg slumret riktignok i en time før jeg klarte å stå opp. Det var så koselig å være hjemme igjen i går, så jeg ble sittende oppe litt for lenge og kose meg med tente lys og film, men siden det har jeg vært ganske flink! Jeg har gjennomført den første treningsøkten på alt for lenge. I det jeg kom tilbake til Norge hadde jeg en uke med fri før jeg satt igang med treningen igjen, og det gikk kjempebra helt til jeg ble syk, noe som varte alt for lenge. Heldigvis er jeg frisk igjen, og det var ordentlig deilig å gå gjennomført en skikkelig økt på mølla.
Nå er Marte på besøk, og vi har laget oss en deilig lunsj. Det er så koselig å bo i sentrum, for nå er nesten alle vennene bare en gåtur unna! Det gjør det så mye lettere å dra på besøk, og å få besøk. Jeg kjenner at jeg trenger masse besøk frem til Sofie kommer hjem. Det er så kjedelig å være hjemme alene! Heldigvis tok Marte turen nå, Petter kom på besøk i går kveld, og så får jeg besøk av Martine i kveld og vi skal se dagens episode av Paradise sammen. Det er SKAM-uke, og jeg kan love at det skjer en god del uventede ting denne uken. Spennende!
Jeg merker at jeg trenger å lufte litt tanker, så her kommer et ordentlig ufiltrert innlegg hvor jeg bare skriver det som dukker opp i hodet mitt. Det er derfor jeg skriver, fordi det noen ganger blir for mange tanker og jeg trenger å sortere de ut. Jeg trenger denne bloggen til nettopp dette, men jeg merker at jeg har holdt litt igjen siden jeg kom hjem fra Mexico. Nå er det slutt, og jeg skal begynne å bruke bloggen til å lufte tankene mine så ofte jeg trenger det, for det er faktisk derfor jeg startet den!
Det å gå fra å være helt ukjent, og bare vanlige, lille meg, til å plutselig bli gjenkjent på gata av totalt fremmede er veldig rart… Jeg trodde jeg var forberedt på hvordan det ville bli, men det var jeg så absolutt ikke. Det er så lett å se for seg hvordan en situasjon vil være, men når man faktisk står der er det som regel helt annerledes enn hva man trodde på forhånd. Slik har det i hvert fall blitt for meg.
Jeg klarer ikke bli helt komfortabel med det å bli gjenkjent, men det er kanskje fordi det er såpass nytt. Jeg håper det, for hvis jeg skal være så utilpass hele veien kan det bli ganske slitsomt. Nå er jeg der at jeg må ha ørepropper i ørene og solbriller på hvis jeg går ute alene. Går jeg sammen med andre er det ikke et problem, men hvis jeg går alene føler jeg meg på en måte veldig liten. Jeg føler meg stirret ned, selv om det kanskje er en av tjue som faktisk kjenner meg igjen. I tillegg føler jeg at jeg må ta på meg sminke om jeg skal ut av døren. Jeg er egentlig veldig chill på akkurat dette, og pleier aldri å bruke sminke, i hvert fall ikke mye, med mindre jeg skal noe. Jeg prøver å “ta tilbake” livet mitt og gå uten sminke om jeg bare skal et ærend i byen, men jeg føler jeg skikkelig dårlig noe som er veldig ulikt meg og totalt unødvendig. For det første går jeg uten sminke omtrent hele tiden på Paradise, og i tillegg er det faktisk sånn jeg ser ut så det er ingen grunn til å føle meg dårlig, men det har blitt sånn i det siste og jeg liker det ikke.
Det er veldig mange søte der ute som kommer bort for å ta bilde eller snakke med meg, og det synes jeg bare er skikkelig koselig! Jeg blir veldig glad, og setter stor pris på alt det fine dere sier til meg. Det er veldig mye bedre når dere kommer bort og sier hei, i stede for å stirre og hviske. Da blir jeg faktisk veldig ukomfortabel fordi jeg aner ikke hva dere sier om meg. Har jeg glemt å ta på maskara på et øye? Henger det dopapir fast i skoen min? Jeg blir så stressa! Antakeligvis er det ikke noe farlig i det hele tatt, men jeg overtenker alltid alt.
Det som er enda verre er når dere bare roper ut “Paradise Hotel”, eller går bak meg og snakker høyt om det. Jeg har propper i ørene og later som om jeg ikke hører det, men det gjør jeg som regel og det er ikke moro. Kom heller bort og snakk med meg eller ikke si noe. Jeg er et helt vanlig menneske, og bare tenk om noen skulle holdt på sånn med deg selv. Du hadde nok blitt ganske ukomfortabel.
Nå skal det sies at alle jeg snakker med bare sier positive ting, og det er veldig koselig! Det betyr mye mer for meg enn negative kommentarer som blir postet på bloggen, Instagram eller Jodel. Meningen til dere som faktisk møter meg og får et inntrykk av hvordan jeg faktisk er betyr veldig mye mer enn en anonym kommentar på et nettsted.
Jeg tror jeg bare trenger å slutte å tenke en liten stund, bare være meg selv og glemme alle rundt meg som jeg ikke kjenner. Jeg er fortsatt meg, og jeg må faen meg klare å dra på trening, gå på butikken eller gjøre et ærend i byen uten sminke om det er det jeg vil. Jeg må rett og slett bare skjerpe meg, for nå begynner jeg å bli ganske oppgitt over meg selv.
