SPA ER IKKE FOR ALLE

«Åh, jeg elsker spa». Den løgnen glipper stadig ut av munnen min uten at jeg vet hvorfor. Kanskje fordi det føles som et brudd mot menneskeheten å ikke like spa. 

Det er ikke det at jeg nødvendigvis misliker det, men jeg blir mer stressa en avslappet. Alt skal være så rolig og jeg føler at jeg bør kunne de skrevne spa-reglene, men de kan jeg ikke. Hele greia stresser meg og jeg blir mer anspent enn hva jeg var før jeg kom. Jeg føler meg som en stor klump som har kommet inn i rommet og ødelagt idyllen med alt kløneriet mitt. 

Jeg gledet meg så mye til vi skulle på spa da vi var i Kaunas, men da vi kom dit husket jeg hvor lite jeg egentlig liker det. Skift til slippers, okei. Kan man snakke mens man venter på å komme inn? Hva er det i den hvite skåla, skal man drikke det eller vaske seg i det? Altså jeg føler meg som en komplett idiot som aldri har satt en fot i en spaavdeling i hele mitt liv – hver eneste gang. 

Så er det massasjen da. Ja, det er digg, men herregud så dårlig jeg er på å slappe av. Det er litt rart at et fremmed menneske skal ta på HELE meg. Intimsonen min er nok litt bredere enn andres og det meste går helt fint, men noen ganger tenker jeg bare at dette blir for intimt. Det er rare ting. Jeg kan godt bli massert på rumpa og brystet, det er superdigg. Men hendene og under føttene? Det er RART. 

Da jeg ble massert i Kaunas var det full kroppsmassasje. Massøren var forøvrig utrolig flink og det var sykt digg helt til vi kom til hendene. Plutselig skulle han liksom holde hender med meg. Jeg bare altså what is this? Da han tok sine fingre inn i mine ble det alt for intimt for min del. Skal vi holde hender liksom? Det er sånn jeg blir ukomfortabel av å gjøre med en venninne for å ikke falle på isen, såpass rart synes jeg det er. Nå var det riktignok en del av massasjen, men nei. 

I tillegg ligger jeg og tenker på alt mulig rart. Hm, lurer på om skoene du har på deg er digge siden du står hele dagen. Det må være tungt å massere så mye i en time. Oi, der rumlet det litt i magen din, stakkars er du sulten? Håper du får pause. Mat, jeg lurer på hva jeg skal spise etterpå. Hvordan ser det ut i kjøleskapet hjemme? Jeg må handle inn. Sant, jeg skal jobbe på mandag. Lurer på om det snør. SERIØST. Hvis hodet mitt bare kunne holdt kjeft så hadde jeg nok nytt hele massasjen ganske mye mer, men jeg blir sliten av stillheten. 

Nå skal jeg slutte å late som jeg liker spa. Massasje fra tid til annen, ja takk, men da skal det være forbeholdt alt utenom hender og føtter. Og mage. En gang ble magen min massert i en evighet i Polen og herregud så slitsomt det var å holde meg fra å le. Det kiler! Så nei, nå skal jeg slutte å leve på denne løgnen om at jeg liker spa. Sorry Society. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

Å VÆRE SYK I KOLLEKTIVET


Vakre syke meg <3 Takk for blinkskuddet, Morten. 

På dager som dette, hvor jeg ligger i senga med en verkende kropp og smaken av forkjølelse fyller munn og nese pleier jeg å savne tiden da jeg bodde hjemme. Å kunne ringe pappa på jobb så han kom hjem med Paracet, nesespray, boller og sjokolademelk til meg. Eller å få noen til å legge en kald klut på pannen min og pakke meg godt inn i dyna.

Å ha noen som passer på meg mens jeg er syk, det er vel egentlig det jeg pleier å savne. Fordi når jeg blir syk blir jeg som et lite barn igjen og synes ufattelig synd på meg selv.

Heldigvis bor jeg sammen med så fine mennesker, at akkurat i dag ble ikke det savnet så stort. Først kom Sofie inn for å høre hvordan det gikk og om jeg trengte noe. Senere, da jeg endelig fikk krøpet ut i sofaen og la meg i et hjørne i morgenkåpen min med Celine som kosebamse var ting ganske greit. Morten kom med en kop varm kakao til meg og Martine ringte og spurte om hun skulle kjøpe med noe fra butikken. Det ble både Paracet, skolebrød og sjokolademelk. 

Jeg er så takknemlig for å ha så fine og gode venner i livet mitt som alltid passer på. De gjør til og med sykedager ganske så fine! Nå kom Sofie og Martine hjem fra butikken og skal lage taco. Altsåååå, elsker vennene mine. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

DETTE HAR JEG GRUET MEG SKIKKELIG TIL

I dag hadde jeg min aller første forelesning i et av enkeltemnene jeg skal ta dette semesteret og det har jeg gruet meg skikkelig til. Jeg våknet opp i dag tidlig og kom på at i dag var dagen. Det førte egentlig bare til at jeg ville bli liggende under dyna. Spørsmålet om jeg virkelig trenger en utdannelse dukket opp i hodet mitt, men ble raskt fortrengt fordi jeg vil jo ha en utdannelse, haha.

Det er bare så skummelt, hele greia med utdanning. Det å skulle dukke opp i en forelesningssal full av fremmede mennesker. Jeg vil helst bare være usynlig. Jeg hater sånt! Frykter for å feile, for å stryke eller generelt for å ikke klare det. Herregud, tenk om jeg stryker når alle vet at jeg skal studere! 

Heldigvis kom jeg meg opp av sengen og inn på t-banen. Turen opp til Blindern husker jeg nesten ikke fordi jeg var så stressa. Jeg sleit plutselig litt med pusten og holdt på å begynne å grine da jeg nærmet meg selve universitetet. Herregud, så patetisk! Men jeg er seriøst kjemperedd for sånne sosiale settinger. Jeg har litt sosial angst, sånn på ordentlig. Uff. Etter litt mental støtte fra gruppechatten på Snpachat tok jeg mot til meg, gikk inn døren og til min store lettelse var jeg en av de første som kom og kunne dermed plassere meg langt bak i rommet. 

Etter det gikk det egentlig kjempebra! Utrolig vanskelig stoff, men det blir nok bedre når jeg får satt meg inn i det. Heldigvis dro jeg og det er jeg veldig glad for. Jeg har nemlig nesten bestemt meg for hvordan veien vider skal se ut, men for å klare det må jeg gjennomføre dette. Det skal jeg få til!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

UKEN SOM GIKK #18

AKKURAT NÅ: Jeg sitter på gulvet i stua til Marte for øyeblikket. Macen gikk tom for strøm og ut ifra lademuligheter virket dette som det beste alternativet. Jeg har vært her siden tidligere i dag og vi har kost oss med både lunsj, middag og serier. Det er jo alt for kaldt til å gå ut! Uff… Planen er å dra på trening sammen senere, men ikke helt enda.

UKENS TANKE: Jeg tenker så mye om dagen at det bare er kaos i hodet mitt. Jeg har blant annet tenkt mye på hvordan folk orker alt drama? Altså slapp av mennesker. Man må ikke blåse opp små bagateller og gjøre det om til tredje verdenskrig. 

UKENS SERIE: Nå er jeg på Modern Family-kjøret, haha. Det er noe med slike enkle, morsomme serier som man kan ha i bakgrunnen uten å faktisk se på, men som alltid får en i godt humør!

UKENS CRAVING: SJOKOLADE. Det har vært helt insane den siste uken. Jeg føler jeg tørster etter sjokolade likso, haha herregud jeg burde dra på avvenning. 

UKENS HØYDEPUNKT: Det var å komme hjem og ikke minst det spontane møte med en venninne jeg ikke har sett på flere år! Som alltid skulle jeg ønske jeg ar hjemme lenger fordi det er så koselig. Plutselig var en venninne av meg i Larvik også så vi klarte endelig å møtes for å catce up (noe vi har prøvd på i evigheter). Ett glass vin ble til tre, men det var så verdt det! En skikkelig koselig lørdag hjemme. 

UKENS IRRITASJONSMOMENT: At jeg aldri blir 100% frisk. Er det irriterende at jeg irriterer meg over dette hver eneste uke? Vel, det synes jeg også. Kan det bli vår så jeg kan bli frisk?

UKENS SEIER: At jeg tok til vettet, lyttet til meg selv og dro fra Vixen i stede for å gjøre alt verre ved å bli i en situasjon jeg ikke taklet.

UKENS MEST LESTE INNLEGG: Los Angeles-turen er avlyst, Spørsmålsrunde Paradise Hotel og Er jeg bra nok nå?

UKENS MATRETT: Mmmm, lasagnen jeg lagde på lørdag! Jeg har helt glemt at dere skal få oppskriften, wopsi. Jeg skal sette meg ned og jobbe med det med en gang jeg kommer hjem i kveld. 

UKENS SANG: Happier – Ed Sheeran (samme sang også, sorry tror jeg er litt stuck om dagen). 

UKENS FAVORITT-BILDE: Wiii jeg synes dette bildet er så kult! Takk til Pappa som var fotografen. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

GRUNNEN TIL AT JEG FORLOT VIXEN FØR ALLE ANDRE

I går var jeg på min aller første Vixen Awards. Jeg hadde gledet meg masse og var veldig spent! Jeg, på et arrangement med så mange flotte og inspirerende mennesker, pressevegger, kjendiser og alt som hører med. Men… Som mange fikk med seg dro jeg hjem før alle andre og nå forteller jeg hvorfor. 

Jeg følte meg bare skikkelig utilpass, malplassert og liten. Jeg stod plutselig midt i en mengde av sterke, kjente og jeg får lyst til å si mektige kjendiser og influencers. Så var det lille meg som egentlig ikke helt forstod hva jeg gjorde der. Hvorfor er jeg her? Etter kort tid oppdaget jeg at det ikke var noe for meg. 

Det er kanskje dumt å si, men jeg føler at jeg gikk inn i et eget univers. Et univers hvor alt er overfladisk og alt handler om hvem du er. Jeg følte at for mange var jeg bare luft. Jeg visste ikke hvor jeg skulle se eller hva jeg skulle gjøre om jeg fikk øyekontakt med noen, så jeg gikk og kikket ned i bakken. Livredd for å møte blikket til noen og enten bli totalt oversett eller ikke vite hva jeg skulle gjort.

Samtidig er det rart fordi alle jeg faktisk møtte, ble introdusert for og hilste på var kjempehyggelige. Jeg tror bare ikke at jeg kanskje var det tilbake. Ikke fordi jeg ikke ville være det, men fordi jeg var så utilpass at jeg ville synke ned i jorden og forsvinne. 

Så mange mennesker. Så mange innflytelsesrike og kjente mennesker. Så mange mennesker jeg har sett opp til, fulgt med på og heiet på. Plutselig stod jeg der sammen med de og følte meg som en idiot. Jeg følte ikke at jeg fortjente å være der. Jeg følte meg dum. 

Ved siden av meg stod Sofie og skinte. Hun er virkelig i sitt ess i slike situasjoner og det ble bare enda mer tydelig at jeg ikke var det. Der og da skulle jeg ønske jeg var som henne. Utdadvendt og fryktløs. Men det er jeg ikke. Og i går ble det bare alt for mye for meg. 

Det er gøy å ha opplevd det, men etter å ha gått rundt med en ekkel følelse i kroppen siden jeg tok mitt første skritt inn i velkomsthallen bestemte jeg meg for å dra.

Jeg vlogget fra Vixen og snakket litt mer om følelsene mens det skjedde, så kanskje dere forstår mer da. Jeg vet ikke helt… Det er bare noe med meg og visse sosiale settinger jeg ikke klarer. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

FÅ VIPPESERUMET JEG BRUKER PÅ SALG

ANNONSE for Komorebi/Nelly – alle lenker er annonselenker

Hei, fininger! Jeg håper dere koser dere masse denne søndagskvelden. Jeg er bare innom for å informere dere om at vippeserumet jeg bruker fortsatt er på salg hos Nelly! Det koster kun 199 kroner og holder til en hel måneds bruk. Du kan kjøpe det HER.

Det er superenkelt å bruke og er ikke like rennende som andre vippeserum jeg har prøvd tidligere, noe jeg ser på som en fordel.

Påfør Komorebi Beauty Eyelash Serum på øyevippene (uten sminke) en gang hver kveld i minst 30 dager. Påfør øyevippeserumet langs med den øvre kanten som en eyeliner. 

Det varierer litt fra person til person hvor fort man får effekt, men jeg så forskjell etter cirka en måned. Det ble hyppig brukt like etter at jeg tok av vippeextension for å gi de næring og styrke de igjen. 

Det er som sagt fortsatt salg på serumet og du får hele 60% rabatt akkurat nå! Hvis dere er usikre kan dere ta en titt i kommentarfeltet til Nelly for å lese flere tilbakemeldinger.

Min personlige erfaring er at det fungerer godt på meg og jeg fikk tilbake de fyldige vippene jeg hadde før extensionet svekket de. 

Kjøp serumet HER.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

IKKE HENG UT BLOGGKOLLEGAENE DINE

Jeg føler dette innlegget passer ekstra godt i dag med tanke på at det er Vixen i kveld og hele bloggNorge skal samles.

I går ble jeg oppmerksom på et innlegg som fikk meg til å reagere. Det var et gammelt innlegg jeg trodde fra fjernet og en sak jeg trodde var død, som fikk nytt liv etter å nok en gang ha blitt delt på sosiale medier.

Det er noe jeg har sett meg så utrolig lei av her i Norge og det er at vi til stadighet skal gå til angrep på hverandre. Med vi så mener jeg vi bloggere. Vi skriver stikk på stikk til hverandre og jo, mange av leserne våre får det med seg. Men det er vel også meningen?

I den bransjen vi er i finnes det mye misunnelse og desperasjon. Alle vil nå toppen, men ikke alle har en grense for hva de er villig til å gjøre for å komme seg dit. Vi kan kritisere hverandres måte å gjøre ting på og vi kan være uenige. Det er helt greit, fordi hvem er vel enig i alt andre gjør?

Når det er sagt så trenger vi ikke ta det over bloggene våre. Vi kan ha saklige debatter på tvers av blogger og være uenige i innlegg som har blitt skrevet av andre. Vi kan skrive vår egen mening om saken og vår egen opplevelse av situasjoner, men det vi virkelig må slutte med er å direkte henge ut andre bloggere, mennesker og kollegaer på bloggen. 

Fordi det er på mange måter å henge ut når man konstant kritiserer og dømmer et annet menneskes handlinger i innlegg med bloggerens navn til overskrift. Jeg er dypt uenig i måten ting ofte blir gjort på her i bloggverden. Mange situasjoner drar meg rett tilbake til dramaet på ungdomsskolen, men i motsetning til mange andre la jeg det igjen der. Jeg tok det i alle fall ikke med inn i offentligheten.

Hvis jeg har et problem har jeg lært meg å ta det opp direkte med personen. Hvis jeg er uenig i hvordan ting blir gjort kan jeg gjerne skrive et innlegg om det på generelt grunnlag, sånn som jeg gjør nå.

Dette er meg som sier ifra at vi alle må slutte. Slutte å henge ut hverandre. Slutte å gå ut mot hverandre i offentligheten. Vi har en jobb som gjør at vi mottar så mye hat og negativitet fra omverdenen, så kan vi ikke heller prøve å stå sammen mot det enn å dra hverandre ned i gjørma?

PS. Jeg har tatt kontakt med og sagt ifra til de jeg mener har tråkket over streken de siste dagene. Igjen så vil jeg påpeke at dette gjelder det jeg ser på som en ukultur i bloggNorge og ikke går på enkeltindivider.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

NÅR ETT GLASS VIN BLIR TIL TRE

For en kveld det plutselig ble i går! Jeg føler jeg har vært her en hel helg, når sannheten er at jeg har vært her i rett over 24 timer. I går kveld fikk jeg plutselig en melding av en venninne som også var hjemme.

Vi har ikke sett hverandre på over to år, til tross for flere forsøk hvor det ikke har klaffet med tiden. Endelig fikk vi det til og det som skulle bli ett glass vin ble plutselig til tre og fire. Det var utrolig koselig og neimen kom det ikke masse kjentfolk etter hvert også! 

Nå sitter jeg på bussen hjem og er egentlig klar for en powernap. Det rekker jeg jo fint. Jeg skal møte Sofie og Anne Brith på Grand Hotell rundt klokken tre, så det blir bare en raks tur hjemom, en dusj for å gjøre de stikkete leggene mine silkemyke og for å finne frem klær.

I kveld er det jo Vixen! Det blir skikkelig moro og jeg gleder meg masse, men aller først… En powernap på bussen, haha. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

MÅNEDEN SOM GIKK: JANUAR

ANNONSE – alle lenker er annonselenker

God februar! Tenk på det da, dere. Vi er allerede ferdig med den aller første måneden av 2018. Tiden flyr virkelig avgårde, men det har gått overraskende greit. Jeg fikk en kjempefin start på dette året og har hatt mye energi og overskudd (frem til nå, men det går bra). Da er det bare å satse på at februar går samme vei og blir enda bedre. Jeg har også nesten bestemt meg for noe veldig moro som jeg skal fortelle om hvis alt går som det skal. 

MÅNEDENS ANTREKK


Jakke Lindex / Bukse og t-skjorte BikBok / Sko og veske Mango / Øredobber CMYK

 

MÅNEDENS FORBEDRINGSPOTENSIALE 

Å dra på forelesning, haha. Jeg har enda ikke vært der, men neste uke er jeg i gang! Det med studier burde vært litt mer gjennomtenkt, men jeg skal nå klare å karre meg gjennom. Jeg håper i hvert fall det. Det blir uansett spennende å starte ordentlig til uken!

Her vil jeg også ha med et punk til og det er å si hva jeg faktisk føler og tenker. Jeg har en vond tendens til å gå rundt og gnage på ting, noe som bare gjør at jeg tenker mer på det og eventuelt irriterer meg mer. Det er en dårlig egenskap og jeg må rett og slett bli litt tøffere når det kommer til å si hva jeg føler. 

GENSER HER / ØREDOBBER HER / LIGNENDE BUKSE HER

MÅNEDENS SANG

I can’t fall in love without you – Zara Larsson / Happier – Ed Sheeran

 

MÅNEDENS OPPTUR

Det er definitivt Kaunas-turen til Martine og meg! Det var virkelig godt å komme seg bort fra Oslo en stund. Jeg trengte en tur og Martine var den perfekte reisepartner. Det var god stemning gjennom hele turen og vi fikk gjort masse blogg i tillegg! Jeg har skrevet en del om det under kategorien “reise” og det kommer også en reiseguide og en vlogg til. 

MÅNEDENS INNKJØP

 

Denne buksen jeg kjøpte på salg hos Zara i Kaunas. SÅ KUL!

 

MÅNEDENS NEDTUR

Dette går igjen. Jeg er stadig i dårlig form og det er helt sykt irriterende. Det er alt for ofte at jeg føler meg skikkelig dårlig, kroppen verker, hodet verker og halsen er vond. Jeg er så utrolig lei!

I tillegg må jeg slenge på at vi fikk en regning på fem tusen fra den forrige leiligheten med ekstra strøm vi må betale nå fordi vi betalte for lite og jeg er blakk :))))). Moro!

 

MÅNEDENS INSTAGRAMBILDE

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

LAVKARBO, MINNER OG EGET FORETAK

Happy Saturday! For et vær det har vært her i Larvik i dag. Solen har vært fremme siden i dag tidlig og lyst opp byen på en klar blå himmel. Jeg fikk lyst til å dra på ridetur eller noe slikt, men vel. Det har jeg ikke gjort på mange år og ikke hadde jeg tid heller. 

Etter å ha sløvet i sofaen med kaffe og Friends dro pappa og jeg ut en tur. Han skulle handle litt bygg-greier. Ikke spør meg hva det er en gang, men et aller annet til leiligheten tror jeg. Det tok to minutter og etter det tok vi en liten kjøretur.

Vi dro til Tjølling der vi har bodd i alle år før vi flyttet like før jul. Vi kjørte forbi det gamle huset og ut til sjøen for å se på gården vi bodde i da jeg var liten. Det var skikkelig koselig! På veien passerte vi mange steder som satt i gang flashbacks, blant annet barne- og ungdomsskolen jeg gikk på, veien hjem til bestevenninnene jeg hadde da jeg var små og mye mer. Det er så koselig å gjøre sånt innimellom!

Nå er vi nok en gang tilbake i sofaen. Pappa har hjulpet meg med enkeltmannsforetaket mitt og vist meg hvordan jeg skal ordne med merverdiavgift og alt slikt. Jeg har også bestemt meg for å delta på et av kursene skatteetaten holder for nyoppstartede bedrifter så jeg kan lære enda mer om det.

Jeg føler meg faktisk skikkelig bra når jeg gjør slikt på egenhånd. Fører regnskap, registrerer merverdiavgift og får skikkelig kontroll på det som faktisk er mitt eget lille foretak. Det er gøy!

Vi skal slappe av litt til før det er middagstid. Pappa og stemor har begynt på lavkarbo (sjokoladenissen er en gave fra meg så den ble han dessverre nødt til å innta, haha) så da blir det lavkarbolasagne til middag. Spennende (not, jeg skulle gjerne hatt vanlig, men men). Så det skal jeg prøve meg på å lage det da. Hvis det blir vellykket kommer oppskriften på bloggen. 

Ønsker dere en super lørdag videre!

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER