Jeg har sveipet nok på Tinder til å finne ut hva jeg ikke gidder å bruke tid på. Det skal faktisk ikke mye til for at du blir gjort totalt uaktuell i mine øyne innen et par sekunder har tikket forbi. Det er egentlig ganske enkelt. Bruk et godt bilde hvor jeg ser ansiktet ditt med klær på. Da blir du aktuell. Alt annet blar jeg rett forbi og gidder ikke en gang gi deg en sjans ved å trykke inn for å se flere bilder. Her kommer noen av grunnen til at jeg velger å sveipe forbi deg på Tinder!
❤ Man kan ikke se ansiktet ditt. Enten står du langt unna eller så kikker du ned. Kanskje du har ansiktet ditt trykt inn i en hund eller en pute? I don’t care. Hvis jeg ikke ser ansiktet ditt så gidder jeg ikke ta meg bryet med å gå inn for å se mer.
❤ Bar overkropp. Nei, nei og nei! Ta et bilde av ansiktet ditt, og hvis du skal ha med kropp så får dra på deg noe tøy. Ikke stå der i bar overkropp og poser i speilet. Da gidder jeg ikke, du er helt uaktuell.
❤ Gullkjede. Seriøst? Vi lever ikke på 90-tallet, og gullkjeder er kjempekleint. Jeg vet ikke hvorfor, men en gullenke rundt halsen forbinder jeg med sånne halvfeite, ekle, eldre menn på beach clubs.
❤ Stor vennegjeng. Jeg gidder rett og slett ikke ta meg bryet med å finne ut hvem av de som er deg. Ta et bilde alene!!! Jeg blir uansett kjempeskuffa om jeg går inn fordi 6 av 8 etter kjekkaser, og de to siste er uaktuelle så viser det seg at du er en av de to uaktuelle…
❤ Bilde med en jente. Du klarer vel å finne et bilde av deg uten en jente? Tenk på at det første bildet du har på Tinder er førsteinntrykket du gir til oss jenter, og da tar du ikke et bilde med en annen jente!
❤ Selfie i speilet på badet. HVORFOR? For det første er et bilde i speilet verdens verste førstebilde på en dating-app. For det andre kan du i det minste ta det i stua eller gangen, ikke på badet med tørkestativet i bakgrunnen.
❤ Poserer med våpen. Det er så kvalmt! Enten betyr det at du er wannabe gangster eller at du jakter, og da takker jeg pent nei.
❤ Dårlig bilde. Hvis man ser at bildet er fra 2009 og er skurrete, liksom. Det går bare ikke. Jeg regner med at du har en smarttelefon med tanke på at vi lever i 2017 og du faktisk har appen Tinder. Jeg anbefaler deg å spørre en venn om han kan være så grei å ta et ordentlig bilde av deg, så kanskje du får noen flere matcher!
Jeg skal innrømme at jeg hadde lyst til å beholde øreproppene i da jeg åpnet dørene til Ringen kino på Løkka i går kveld. For det første har jeg aldri vært på den kinoen før, så her var det to utfordringer på en gang. Jeg hater steder hvor jeg ikke vet hvor ting er, og nå måtte jeg finne frem helt alene. Heldigvis tok jeg til vettet. Proppene havnet i vesken, telefonen ble låst og jeg løftet blikket for å skaffe litt oversikt. Kiosk! Dit skal jeg.
I kiosken føler jeg meg alltid hjemme, omringet av deilig sjokolade og annet godt. Jeg vandret rundt og vurderte alle fristelsene. Da jeg kom til popcorn-skapet ble jeg litt oppgitt fordi jeg ville bare ha litt popcorn. Dessverre er ikke det et alternativ og jeg måtte kjøpe en stor eske som jeg fint kunne delt med en kino-venn. Synd jeg ikke hadde en. Det var jo barne-størrelsen, men den turte jeg ikke kjøpe! Se for dere meg komme til kassen med den og få beskjed om at det er aldersgrense 12 år eller noe sånt for å få lov til å kjøpe den. Jeg vet ikke, men det er så typisk å ha øvre aldersgrense på barne-greier. Jeg turte ikke prøve og endte i stede opp med en alt for stor popcornbøtte, en Cola Zero og selvfølgelig litt sjokolade.
Etter å ha revet ned et stativ med plasthansker, mistet en neve med smågodt i bakken på vei fra hyllen til posen og av den grunn blitt knall rød og veldig varm kom jeg meg endelig rem til kassen! Jeg klarte til og med å spørre om veien til kinosalen så jeg slapp å virre rundt som en forvirret høns uten å finne frem.
Endelig! Nå kan jeg slappe av, herregud. I kiosken unngikk jeg bevisst øyekontakt med alle rundt meg og fokuserte kun på godteriet. “Ikke se på meg, ja jeg er alene!”. Jeg tenkte tydeligvis mer over dette enn hva jeg hadde trodd på forhånd.
Jeg hadde selvfølgelig valgt å se The Big Sick, en romantisk komedie. Det er min favoritt-sjanger, så det var ikke et alternativ å se noe annet. Da jeg satt meg ned havnet jeg mellom et venninne-par og et eldre kjærestepar. “Heihei, her er jeg da. Skal bare sette meg ned på det enslige setet mellom dere”. Bærende på popcorn, en stappfull veske, Cola Zero, telefon og lommebok var det ikke akkurat lett å slå seg ned. Da jeg i tillegg skumpet borti alle rundt meg i et forsøk på å ta av meg jakken på en diskré måte skulle jeg ønske at jeg ikke var alene. Jeg ville synke ned i setet mitt, men så skjerpet jeg meg og kom på hvor mange ganger andre har skumpet borti meg i en trang kinosal. Det skjer hele tiden, slapp nå av jente!
Da filmen startet var det som om alt av stress og usikkerhet rundt det å være der alene forsvant. Det å sitte alene i salen og se filmen uten en kjæreste eller venn var ikke et problem. I en mørk kinosalen med høy lyd kunne man sittet omringet av kjærestepar uten å føle seg ensom. Det eneste jeg klarer å fokusere på er popcorn og film, og jeg fokuserte godt på filmen for å si det slik. Den var så nydelig. Trist, morsom og vakker på samme tid.
Da jeg gikk hjem dukket et viktig spørsmål opp. Tør jeg å innrømme overfor meg selv og alle andre at jeg faktisk ble litt lei meg og følte meg skikkelig alene da filmen var på sitt fineste? Vel, nå skriver jeg det her så da har vi det svart på hvitt. Det var bare så fint. De var så fine og alle rundt de var så fine. Okei, nå lyver jeg. Det var fint, men det var også trist. Jeg vil også leve i en romantisk komedie! Hvorfor er livet mitt så sykt kjedelig? Jeg vil ha det de har nå, drama, lidenskap og kjærlighet – alt inkludert! Som resultat av disse tankene begynte tårene å renne. Om det var fordi det var fint eller trist vet jeg ikke helt. Kanskje et var en blanding av begge deler. Jeg griner jo alltid av romantiske komedier, men nå var det litt vanskeligere å slutte.
Vanligvis tørker jeg tårer i ett sett, men nå ville jeg ikke at noen skulle se meg gråte. Hvor kleint er det ikke å dra på kino helt alene for så å sitte og grine seg gjennom filmen? Da rulleteksten dukket opp var jeg klar til å gå. Jeg reiste meg raskt opp, sprintet til nærmeste toalett som selvfølgelig var stappfullt. Heisann mennesker. En gjeng med ganske unge jenter stirret på meg i det jeg gikk inn i en do-bås for å tørke tårene og pudre litt over den røde nesen min, og derav ble jeg sittende ekstra lenge. Til slutt kom jeg meg opp og ut, forsikret meg om at jeg så normal ut og gikk ut i den kalde høstluften.
Wow. Da har jeg vært på kino alene. Det var egentlig sykt digg! Kino er egentlig ikke sosialt så hvorfor gjør man det sammen? Vel, man har noen å grine sammen med da, men sånn bortsett fra det ser jeg ingen grunn til å ikke kunne dra alene. Neste gang skal jeg muligens unngå en romantisk komedie hvor en av to er døende, men sånn sett bort ifra dette kommer jeg garantert til å gjøre dette igjen!
Nå gleder jeg meg til å teste ut det å dra på restaurant alene, og hvordan det går får dere vite neste torsdag. I mellomtiden kan dere gjerne komme med forslag til andre ting dere vil at jeg skal teste ut ❤
Selv om jeg sverger på at jeg elsker singellivet og ikke kunne tenkt meg en kjæreste kan det være at jeg lyver bittelitt. Det hender jo jeg tenker at det å få seg kjæreste hadde vært koselig. Det virker jo som de fleste synes det er ganske greit, så hvorfor ikke prøve det ut selv en gang? Jeg har satt meg ned og tenkt litt over dette. Resultatet ble en liten liste over grunner til at jeg faktisk kunne tenkt meg kjæreste.
❤ Det at noen andre elsker meg mer enn jeg elsker meg selv virker jo hyggelig. Kan bli vanskelig å få til, men tanken er fin da.
❤ Å ha noen å kose med. Det er hyggelig! Jeg liker egentlig ikke å kose, men om jeg liker noen er det jo annerledes da. Det å ligge i armkroken mens vi ser på filmen jeg velger på lørdagskvelden høres bra ut.
❤ Det å ha en man kan fortelle absolutt alt til, som ikke dømmer deg og som elsker deg uansett. Bare det å ha en som kjenner meg bedre enn noen andre og vet hva jeg trenger, tenker og føler uten at jeg faktisk må si det.
❤ En å dele opplevelser med! Den er fin. Jeg vil dra på kjærestetur og oppleve nye steder sammen.
❤ Sove sammen med noen. Det er faktisk veldig undervurdert hvor hyggelig det er å sove sammen med en kjekkas altså.
❤ En bloggfotograf! Haha, jeg tenker jo det hadde vært sykt kjekt å ha en som må ta bilder av meg akkurat når jeg vil. Det er helt genialt! Vi gjør jo alt sammen så da kan han ta bilder av meg. Wow, nå gikk det opp et lys for meg her. Favoritt-punktet mitt så langt (etter kjæresteturer).
❤ Ha sex tilgjengelig 24/7. Det er jo sykt chill å ha tilgang på sex akkurat når man vil i stede for å ende opp med et random, og ofte dårlig ligg etter byen.
Nå skal jeg fortelle noe jeg synes er veldig gøy. Jeg har bestemt meg for å virkelig teste ut singellivet! Det er ikke akkurat en hemmelighet at jeg er forever alone, og alltid har vært singel. Allikevel har jeg liksom ikke testet ut hvordan det er. Nå skal jeg begynne å gjøre typiske par-ting som å dra på kino, gå ut og spise og gjøre andre koselige ting, men jeg skal gjøre det helt alene! Alt skal dokumenteres, og jeg skal dele følelser, tanker og absolutt alt om opplevelsen min med dere.
Det hele starter den kommende uken. Jeg skal dra på kino HELT ALENE! Jeg er litt rar så dette har jeg ofte hatt lyst til, men aldri helt turt. Er det ikke teit å dra på kino alene liksom? Nei, vet dere hva. En kveld skal jeg dra og se en film all by myself. Det blir så spennende å se hvordan det får meg til å føle meg. Jeg kommer nok til å møte vennegjenger og kjærestepar som snakker om forventninger til filmen, mens jeg sitter der med popcornet mitt og lurer på hvordan dette faktisk skal gå.
Nå håper jeg dere vil hjelpe meg med dette prosjektet! Del gjerne erfaringer og fortell meg hva dere vil at jeg skal teste ut for dere. Det kan være kjempeskummelt å gjøre ting helt alene, så nå har dere muligheten til å la meg teste det ut for dere. Legg igjen en kommentar så kanskje det blir det jeg gjør neste uke!
Det er endelig helg, og med det starter mange planleggingen av helgens festligheter. Kanskje du skal feire en bursdag, ut og spise eller ta deg en tur på byen? Jeg skal sitte hjemme denne helgen, og det er jeg egentlig glad for. Om ikke annet så slipper jeg i hvert fall unna de utrolig irriterende guttene som verken tar et hint eller klarer å oppføre seg på byen. Jeg vet at ikke alle en gang forstår hvor irriterende de er, så her har jeg noen tips til dere gutter som skal ut på byen i helgen:
Ikke følg etter meg når jeg sier klart ifra at jeg ikke er interessert. Sånn seriøst når skal du skjønne at nei er nei? Jeg blir i hvert fall ikke mer interessert av at du følger etter meg rundt i hele lokalet. Jeg er ikke interessert så det er egentlig fint om du kan holde deg et godt stykke unna meg, takk.
Du kan ikke forvente at en drink kjøper deg et ligg, et kyss eller en lenger samtale. Dette er så utrolig irriterende! Du eier ikke meg for resten av kvelden selv om du tilbyr deg å kjøpe en drink til meg og jeg takker ja mens vi står i barkøen. Vet du hva, det spiller egentlig ingen rolle om vi står i barkøen eller har sittet sammen ved et bord og snakket i en halvtime. Jeg kan fortsatt forlate deg og utestedet akkurat når jeg vil selv om du har vært kjempehyggelig og spandert en drink eller to på meg! Ikke misforstå, jeg setter pris på det.
Si hei før du begynner å jokke på meg på dansegulvet. Dette er bare kleint og gjør deg totalt uinteressant med en eneste gang. Den verste måten du kan gå frem for å få kontakt på er å komme bak meg på dansegulvet og gnikke penisen din mot ryggen min. ÆSJ, det er ekkelt!
Hvis vi sitter fem jenter rundt et bord og du får avslag hos en av oss, for så å hoppe videre til resten av jentene rundt bordet blir du antakeligvis ledd av. Jeg beklager, men det virker så desperat og får ikke akkurat noen av oss til å føle oss veldig spesielle. Særlig ikke om du bruker samme sjekketriks på hele gjengen.
Hvis jeg avslår deg er det ikke fordi jeg er en hore, men fordi jeg ikke er interessert. Det er så barnslig å gå rundt og kalle andre for hore! Om du gjør det fordi du blir avslått på byen er det bare utrolig tragisk. Jeg er ikke en hore fordi du ikke er interessant, og tydeligvis en drittsekk.
Det er kjempebra at du er fornøyd med den skikkelig fancy, superkule jobben din som selger, men jeg gidder ikke høre deg skryte av det i en time. Jada du er sjef for blablabla. Sånn høres det ut i mine ører når du har gjentatt deg selv fire ganger og fortsatt snakker om jobben din. Hadde du reddet barn fra å dø i et u-land hadde det kanskje vært interessant å snakke om i mer enn fem minutter, men at du jobber som selger, eiendomsmegler, advokat eller noe annet helt vanlig er ikke SÅ interessant.
“Du er sikkert lei av at folk snakker om dette” Det mest irriterende jeg vet om er når en gutt kommer bort og skal være så annerledes fra alle andre. “Ja, du opplever sikkert dette hele tiden fordi du var med der, men jeg er ikke sånn altså og jeg så ikke på en gang”. Ånei, så hvorfor tar du det opp? Du snakker om at jeg antakeligvis er lei av at alle snakker om PH-deltagelsen min på byen, men så gjør du ikke annet enn å snakke om det? Forresten så er det kun et fåtall som nevner det fordi det er ikke så utrolig interessant, og de aller fleste forstår at jeg er mer enn det. I tillegg er det så irriterende at du tror du kjenner meg og vet hva jeg er lei av og ikke. Du vet ingenting om meg :-).
