Jeg skal innrømme at jeg hadde lyst til å beholde øreproppene i da jeg åpnet dørene til Ringen kino på Løkka i går kveld. For det første har jeg aldri vært på den kinoen før, så her var det to utfordringer på en gang. Jeg hater steder hvor jeg ikke vet hvor ting er, og nå måtte jeg finne frem helt alene. Heldigvis tok jeg til vettet. Proppene havnet i vesken, telefonen ble låst og jeg løftet blikket for å skaffe litt oversikt. Kiosk! Dit skal jeg. 

I kiosken føler jeg meg alltid hjemme, omringet av deilig sjokolade og annet godt. Jeg vandret rundt og vurderte alle fristelsene. Da jeg kom til popcorn-skapet ble jeg litt oppgitt fordi jeg ville bare ha litt popcorn. Dessverre er ikke det et alternativ og jeg måtte kjøpe en stor eske som jeg fint kunne delt med en kino-venn. Synd jeg ikke hadde en. Det var jo barne-størrelsen, men den turte jeg ikke kjøpe! Se for dere meg komme til kassen med den og få beskjed om at det er aldersgrense 12 år eller noe sånt for å få lov til å kjøpe den. Jeg vet ikke, men det er så typisk å ha øvre aldersgrense på barne-greier. Jeg turte ikke prøve og endte i stede opp med en alt for stor popcornbøtte, en Cola Zero og selvfølgelig litt sjokolade.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Etter å ha revet ned et stativ med plasthansker, mistet en neve med smågodt i bakken på vei fra hyllen til posen og av den grunn blitt knall rød og veldig varm kom jeg meg endelig rem til kassen! Jeg klarte til og med å spørre om veien til kinosalen så jeg slapp å virre rundt som en forvirret høns uten å finne frem. 

Endelig! Nå kan jeg slappe av, herregud. I kiosken unngikk jeg bevisst øyekontakt med alle rundt meg og fokuserte kun på godteriet. “Ikke se på meg, ja jeg er alene!”. Jeg tenkte tydeligvis mer over dette enn hva jeg hadde trodd på forhånd. 

Jeg hadde selvfølgelig valgt å se The Big Sick, en romantisk komedie. Det er min favoritt-sjanger, så det var ikke et alternativ å se noe annet. Da jeg satt meg ned havnet jeg mellom et venninne-par og et eldre kjærestepar. “Heihei, her er jeg da. Skal bare sette meg ned på det enslige setet mellom dere”. Bærende på popcorn, en stappfull veske, Cola Zero, telefon og lommebok var det ikke akkurat lett å slå seg ned. Da jeg i tillegg skumpet borti alle rundt meg i et forsøk på å ta av meg jakken på en diskré måte skulle jeg ønske at jeg ikke var alene. Jeg ville synke ned i setet mitt, men så skjerpet jeg meg og kom på hvor mange ganger andre har skumpet borti meg i en trang kinosal. Det skjer hele tiden, slapp nå av jente!

Da filmen startet var det som om alt av stress og usikkerhet rundt det å være der alene forsvant. Det å sitte alene i salen og se filmen uten en kjæreste eller venn var ikke et problem. I en mørk kinosalen med høy lyd kunne man sittet omringet av kjærestepar uten å føle seg ensom. Det eneste jeg klarer å fokusere på er popcorn og film, og jeg fokuserte godt på filmen for å si det slik. Den var så nydelig. Trist, morsom og vakker på samme tid.

Da jeg gikk hjem dukket et viktig spørsmål opp. Tør jeg å innrømme overfor meg selv og alle andre at jeg faktisk ble litt lei meg og følte meg skikkelig alene da filmen var på sitt fineste? Vel, nå skriver jeg det her så da har vi det svart på hvitt. Det var bare så fint. De var så fine og alle rundt de var så fine. Okei, nå lyver jeg. Det var fint, men det var også trist. Jeg vil også leve i en romantisk komedie! Hvorfor er livet mitt så sykt kjedelig? Jeg vil ha det de har nå, drama, lidenskap og kjærlighet – alt inkludert! Som resultat av disse tankene begynte tårene å renne. Om det var fordi det var fint eller trist vet jeg ikke helt. Kanskje et var en blanding av begge deler. Jeg griner jo alltid av romantiske komedier, men nå var det litt vanskeligere å slutte. 

Vanligvis tørker jeg tårer i ett sett, men nå ville jeg ikke at noen skulle se meg gråte. Hvor kleint er det ikke å dra på kino helt alene for så å sitte og grine seg gjennom filmen? Da rulleteksten dukket opp var jeg klar til å gå. Jeg reiste meg raskt opp, sprintet til nærmeste toalett som selvfølgelig var stappfullt. Heisann mennesker. En gjeng med ganske unge jenter stirret på meg i det jeg gikk inn i en do-bås for å tørke tårene og pudre litt over den røde nesen min, og derav ble jeg sittende ekstra lenge. Til slutt kom jeg meg opp og ut, forsikret meg om at jeg så normal ut og gikk ut i den kalde høstluften. 

Wow. Da har jeg vært på kino alene. Det var egentlig sykt digg! Kino er egentlig ikke sosialt så hvorfor gjør man det sammen? Vel, man har noen å grine sammen med da, men sånn bortsett fra det ser jeg ingen grunn til å ikke kunne dra alene. Neste gang skal jeg muligens unngå en romantisk komedie hvor en av to er døende, men sånn sett bort ifra dette kommer jeg garantert til å gjøre dette igjen!

Nå gleder jeg meg til å teste ut det å dra på restaurant alene, og hvordan det går får dere vite neste torsdag. I mellomtiden kan dere gjerne komme med forslag til andre ting dere vil at jeg skal teste ut ❤

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER