Jeg har tatt dere med på mye når det kommer til vaginismen/vestibulitten. Da jeg fikk vite at dette var noe jeg hadde så fortalte jeg dere det. Siden den gang har dere blitt tatt med gjennom behandlingen, fremgang, hard motgang og det at jeg nesten ble frisk.

Det er lenge siden jeg har skrevet noe særlig om dette, men det er fordi jeg ikke har hatt så mye å si. Det har vært en litt avventende periode. Som jeg skrev for en stund siden så er jeg omtrent friskmeldt. Kroppen har begynt å samarbeide, ting har løsnet og krampene er nesten ikke til stede lenger. Samtidig har jeg har trengt tid til å bli klar mentalt og faktisk forstår at ting er ganske bra og nesten tilbake til normalen. Jeg sier nesten fordi det ikke er 100%, men det begynner å nærme seg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Helt siden jeg fortalte at var mye bedre har jeg fått det som faktisk er et ganske naturlig spørsmål. Har jeg hatt sex? Vanligvis hadde jeg ikke skrevet om akkurat dette, men fordi det er relatert til en ganske tabubelagt sykdom velger jeg å skrive om det denne gangen. Jeg har selv følt meg håpløs, ødelagt og skamfull. Jeg har stadig tenkt at jeg aldri kommer til å bli frisk, at jeg aldri skal kunne ha sex igjen i mitt liv. Derfor vil jeg gjerne fortelle dere som er der jeg var at det blir bedre! Det er mulig å bli frisk og jeg har faktisk blitt så godt som det. Så med andre ord, ja jeg har hatt sex igjen.

Jeg fortalte dere at det ikke kom til å skje før jeg følte meg klar og at det kun kom til å skje med en jeg føler jeg trygg på i en trygg situasjon. Selv om jeg er veldig mye bedre, så er det ikke mye som skal til før ting skjærer seg, særlig hvis jeg pusher meg selv eller spenner meg fordi jeg er usikker eller nervøs. Nettopp derfor var dette veldig viktig for meg og det er det beste tipset jeg kan komme meg til andre i en lignende situasjon. Ikke stress det, vent til du er klar. 

Her går vi litt i detalj, men dere som ikke vil lese slutter nå. Dette er hovedsakelig til dere med vaginisme og vestibulitt som forstår hva jeg mener. 

Jeg følte meg trygg og jeg klarte i stor grad å slappe av. Selvfølgelig var jeg litt nervøs i det ting skulle skje, men han jeg hadde sex med var fullstendig klar over situasjonen. Han visste godt hvordan jeg følte det og hva det hele gikk ut på. Det hjalp veldig å vite det, samtidig som han var oppmerksom, tok hensyn og passet på at jeg var klar. Jeg tror det er mye av grunnen til at det gikk så bra som det gikk. Fordi ja, det gikk veldig bra! Det var litt svie og litt vondt akkurat med en gang, men det hadde kanskje vært det uansett med tanke på hvor lenge det er siden sist. Etter det var ting helt som normalt og det er så deilig å vite!

Det neste steget var tiden etterpå. Jeg gikk hele dagen derpå og ventet på å få en krampe, at det skulle begynne å svi eller å få den brennende følelsen nederst i magen. Jeg ventet og ventet, men vet dere hva? Det kom ikke! Jeg kjente det litt dag nummer to, men det var så lite at det kan jeg fint leve med. 

Alt i alt tror jeg dette var en veldig god ting. Det gikk fint og nå sitter jeg igjen med en god følelse og en bra sex-opplevelse, i motsetning til minner om at det sier stopp og er utrolig smertefullt. Jeg kommer fortsatt til å være ganske forsiktig og heller utforske litt etter litt hva kroppen min er klar for, men dette er så nære frisk jeg kan komme før jeg kan si at det faktisk er 100%. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER