TIL GENERASJON PRESTASJON

Okei, nå skal jeg skrive litt om noe jeg egentlig aldri så for meg at jeg kom til å skrive om her på bloggen. Dette innlegget er til ungdomsskoleelevene her inne, og kanskje til foreldrene hvis det er noen av dere her. Det er muligens litt merkelig at jeg, som for lengst er ferdig på ungdomsskolen og som verken har søsken eller barn som går på ungdomsskolen velger å skrive om dette, men jeg klarte ikke la være.

Jeg fikk et spørsmål om karakterer etter å ha skrevet om det i ukens spørsmål. En leser lurte på om jeg fikk bra karakterer på ungdomsskolen. Jeg skrev at ja, i det meste så gjorde jeg det. Da fikk jeg et spørsmål som inneholdt følgende “siden du har så mange seksere”, og et annet spørsmål om firere og femmere er bra karakterer, fordi “fire er vel ikke så bra, eller er det?”.

Altså HÆ? Jeg har skjønt at presset er stort på skoleelever om dagen og at generasjon prestasjon skal presentere på alle plan, men seriøst… Når jeg sier at ja, jeg hadde gode karakterer så betyr ikke det at det var seksere. Fire er ikke bra? Seriøst? Fire er jo på den øvre delen av skalaen, er ikke det bra? Er ikke fem bra? Det er det nest beste man kan få! Det å få en sekser er utrolig bra. Når jeg fikk seksere var jeg strålende fornøyd fordi det er jo det aller beste, men det betyr ikke at det er det eneste som er bra.

La oss ta naturfag og matte hvor jeg er elendig. Jeg manglet totalt interesse og har ikke et snev av naturlig forståelse for fagene. I naturfag og matte var jeg fornøyd med en treer. Hvis jeg fikk en firer så var det som å få en sekser i for eksempel norsk eller samfunnsfag. Da hadde jeg jobbet bra og da var jeg fornøyd. Det er fordi dette var fag jeg synes var vanskelige, noe som gjorde det å motivere seg for å øve omtrent umulig og ikke minst ble det vanskelig å få toppkarakterer.

Så var det selvfølgelig annerledes i fag jeg likte godt. La oss ta de fagene jeg nevnte over her, som samfunnsfag og norsk. Det var to fag hvor jeg hadde interesse for pensum og jeg tok som regel ting ganske lett. I fag som det var ikke lenger fire bra nok for meg. Her ville jeg ha fem eller seks fordi det var fag jeg hadde høyere forventninger til meg selv i, nettopp fordi jeg trivdes med de og tok ting lettere! Her krevde det mindre jobb for meg å få en femmer, enn hva det gjorde å få en treer i for eksempel naturfag.

Så jeg synes en god karakter ikke trenger å være en toppkarakter, men en karakter du er fornøyd med. Det varierer kanskje fra fag til fag og ut ifra forutsetningene man har. Det er ikke sånn for alle at man må ha en sekser for å være fornøyd. I hvert fall ikke på ungdomsskolen!

Selvfølgelig er hardt arbeid og skole viktig, så absolutt. De rutinene du lager på ungdomsskolen tar du med deg til videregående og etter hvert ut i studielivet, men om du ikke går ut av tiendeklasse med et karakterkort fullt av seksere så er ikke det krise. Du er ikke dum eller lat av den grunn. Så lenge du gjør ditt beste og jobber hardt så har du gjort en knalljobb!

Vi er alle forskjellige og for alt du vet kan du ha jobbet like hardt for den treeren i naturfag som en som fikk sekser. Han eller hun har kanskje bedre bedre forståelse for nettopp det faget enn hva du har. Så jobbet kanskje du halvparten så mye som han eller hun gjorde da dere landet på samme karakter i norsk. Det vet man ikke! Det er så dumt å sammenligne seg med alle rundt seg fordi vi har alle forskjellige forutsetninger for å klare forskjellige ting. Vi er ikke like og vi må slutte å være så harde med oss selv.

Så igjen, så lenge du gjør ditt beste så er det bra nok. Ingen kan forvente noe mer av deg, og det burde du ikke gjøre selv heller.

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

9 kommentarer
    1. Veldig godt skrevet innlegg! Håper de unge tar til seg dette, for det er viktig forskjell på hva man selv er fornøyd med i forhold til egne evner og forventninger 🙂

    2. Viktig poeng. Prøver å legge fokuset bort fra karakterene, og heller ta med seg hva de fikk godt til og hva de må øve mer på.

    3. Skjønner hvor du vil med at ungdomsskolen ikke er der du må prestere, men som du sier tar man det med seg til vgs. Den brutale sannhet er at karakterene betyr noe, og mange studier har krav på 5-6, og også over det. I dag handler det, takket være karakterkrav om å prestere.

      Men bra du skriver at det er viktig å være fornøyd, men det er ikke alltid nok 🙂

    4. Enig i det du skriver. Det viktigste er at man har gjort sitt beste. Og det innebærer ikke å jobbe seg ihjel som noen gjør. Jeg ser fler og fler som går på en smell fordi de jobber så hardt pga presset de legger på seg selv. Jeg tenker at det er viktig å lage gode arbeidsrutiner. De beste arbeidsrutinene trenger ikke nødvendigvis å inneholde så lange økter. Heller litt kortere, men at konsentrasjonen er på plass. Legge vekk forstyrrelser og jobbe effektivt. Da kan man orke å ha et liv ved siden av også 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg