God mandag! I dag starter jeg på min siste eksamen for dette semesteret. Jeg gleder meg virkelig til å bli ferdig og kunne dra hjem til jul som alle andre. Jeg er for tiden i gang med en bachelorgrad i medievitenskap ved universitetet i Oslo. Dette er forhåpentligvis et steg på veien til å jobbe innenfor mediebransjen, og mest sannsynlig en del av en journalistikkutdannelse. Problemet er at jeg lengter etter noe nytt og spennende. Noe som ikke ligner Norge. Annerledes klima, natur, bebyggelse. Andre muligheter og nye opplevelser. For all del, jeg trives veldig godt med å bo med tre av mine beste venninner, og jeg liker Oslo. I hvert fall til tider. Men jeg kjenner en stor trang til å forlate Oslo og Norge. For en liten stund, om ikke annet. Det er spesielt fristende i dag. Eksamen er nok ikke noe morsommere noen andre steder, men å kunne ta meg en tur på stranda eller feire på byen i NY er mer motiverende.

NEW YORK CITY

Denne byen er nok en opplevelse i seg selv! “The big apple”. Her vurderer jeg å søke meg inn på et PR-studie ved Berkeley Univeristy. Jeg tror absolutt ikke jeg ville kjedet meg mye mer. Det skjer jo alltid noe, og man går aldri tom for nye ting å se!

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Jeg har ingen interesse av å ta meg et friår til. Tanken på langt over 300 dager med lange arbeidsvakter er utenkelig. Jeg orker ikke bruke all tid og energi på en jobb som er helt ok. I hvert fall ikke når kroppen bokstavelig talt lengter etter å reise. Det er rart. Jeg har aldri vært en av de “jeg vil ut og oppleve verden”-menneskene. For å være ærlig har jeg oppfattet de som masete, og følgere av den såkalte strømmen. Det ble liksom “in” å skulle reise. For all del, jeg har aldri takket nei til en sydentur. Sol, varme, god mat og avslappende dager. Men sånn “la oss reise til Australia og India og Japan og Kina og Indonesia osv. osv” er ikke helt min greie. Nå sporer jeg av. Poenget er at jeg begynner å bli som de. Jeg begynner i hvert fall å nærme meg. Hva det skyldes vet jeg ikke. Kanskje de mange timene jeg bruker inne i leiligheten min hver eneste dag, fordi jeg er lei av å vandre de samme gatene, gå tur på de samme stiene, vindusshoppe i de samme butikkene(fordi jeg er en fattig student, og kan i hvert fall ikke shoppe) og fordi jeg vil kunne gå ut og spise lunsj uten å måtte leve på havregryn resten av uka. Oslo er ikke så stort, og uten penger er det heller ikke så interessant.  

GOLD COAST, AUSTRALIA

Jeg har alltid hatt en greie for Australia. Mulighetene for å studere journalistikk er mange, og det i kombinasjon med et varmt klima, lange strender + australske surfegutter og et bra byliv er amaz! Gold Coast er veldig interessant, og jeg kjenner at jeg heller ganske greit mot dette stedet…

Nå har jeg nok en gang kontaktet diverse selskaper som kan hjelpe meg med denne plutselige reisetrangen. Jeg skal forhåpentligvis (det er typisk meg å skifte mening minst førti ganger før jeg tar en endelig avgjørelse) studere i utlandet. Jeg har selvfølgelig begynt å gjøre research, og har plukket meg ut noen steder som frister. Det er viktig for meg at jeg kan studere noe som er relevant for mine fremtidsplaner, og alle disse stedene har interessante og relevante studier.

CALIFORNIA

Jeg kommer aldri utenom California når tankene begynner å vandre i denne retningen. Varmt klima, mye å se, annerledes. San Francisco, Los Angeles, Santa Barbara. Samtidig vet jeg ikke om jeg ønsker å bo her, men jeg vurderer muligheten. Det er i hvert fall mange muligheter til å studere journalistikk ved et universitet i CALI.

Nå gjenstår det bare å se om jeg faktisk tør å gjennomføre dette. Jeg skal nok sende i hvert fall en søknad, og så ta det derfra. Lysten til å studere på et av disse stedene fra høsten av er på god vei til å knuse frykten for det nye og ukjente. Jeg heier på lysten. 

Noen erfaringer med utenlandsstudier, for eksempel på et av disse stedene?