Det er én ting som irriterer meg kraftig, og det er hvordan man blir blir bedt om å holde kjeft hvis man snakker om tabubelagte temaer. Hvis du får kjeft for å skrive eller snakke om noe som faktisk er ganske normalt, men som ikke så mange snakker om, da bør du i hvert fall gjøre det! Da trenger samfunnet vårt mennesker som deg. Mennesker som tør å normalisere tabubelagte temaer blir utrolig viktige, og ikke minst modige.
Jeg valgte å skrive om at jeg antakeligvis har vaginisme nettopp fordi det er tabubelagt og kanskje litt flaut. Jeg synes selv det var flaut! Det gikk lang tid før jeg turte å fortelle det til mine nærmeste venner. “Jeg klarer ikke ha sex, det går ikke”. Det var flaut, fordi alle kan vel ha sex? Jeg googlet og googlet, og fant ut at det faktisk kunne være vaginisme, men hvorfor har jeg aldri hørt om dette før? Jeg har verken lest eller hørt om noen som har dette før, så jeg trodde dette var veldig uvanlig og det gjorde det ikke bedre.
Etter at jeg skrev innlegget har jeg fått flere kommentarer fra ande som har dette og kjenner seg igjen. Til og med noen av vennene mine har slitt med dette uten at jeg har visst det! Tenk så lenge jeg gikk og ikke kunne ha sex, uten å vite hvorfor. Tenk så mange som sliter med dette uten å forstå hva det er, og skammer seg fordi de ikke klarer å ha sex. Kanskje de tror de er for trange eller ikke klarer å tenne på partneren sin. Det er ikke nødvendigvis tilfellet!
Jeg skrev om dette fordi jeg gjerne skulle likt å lest et slikt innlegg for seks måneder siden. Jeg skrev om det fordi ingen andre gjør det, og fordi jeg faktisk har muligheten til å fortelle en god del mennesker at “ja, det er jævlig kjipt, men det er ikke unormalt”.
Hola! Tilbake på til spansk i dag, ja. Noen ganger vet jeg ikke hva som skjer, haha. Jeg har akkurat kommet hjem fra jobb, og skal sette i gang med pakkingen veldig snart. Det er bare så utrolig vanskelig å komme i gang, men må man så må man. Som jeg skrev i et tidligere innlegg skal jeg en på en liten reise og drar i morgen. Jeg forteller mer om dette veldig snart!
Nå over til noe helt annet. Vi forlater favoritt-måneden min og går inn i en av de kjipeste månedene i løpet av året, nemlig november. Det blir mørkere, kaldere og det skjer ingen verdens ting. Høstfargene forsvinner og alle de fine bladene på trærne faller ned og råtner bort. Som dere forstår er ikke november en måned jeg er spesielt glad i, men vi får satse på at det går fort over.
Bursdagsantrekket mitt! Jeg elsker denne kjolen så utrolig høyt, og endelig fikk jeg anledning til å bruke den igjen. Kjolen er fra DMRetro, de har helt sykt mye fint der. Dessverre blir det alltid en del i toll når man bestiller derfra. Denne kjolen ble plutselig 800kr dyrere da jeg fikk regningen fra DHL i posten, men det var verdt det. Skoene er fra Nelly og øredobbene fra H&M.
MÅNEDENS FORBEDRINGSPOTENSIALE
Hm… Jeg føler jeg har vært god på mye denne måneden. Noen ganger må man si det også. Døgnrytmen min er fantastisk, jeg våkner mellom halv åtte og åtte av meg selv. Jeg har vært flink til å dra på trening, spiser bra og vel. Jeg har vært ganske flink! Det som har vært litt dårligere, den siste uken i hvert fall, er bloggen. Så det må vel bli at jeg må fornye meg litt her, og skrive bedre og spennende innlegg!
MÅNEDENS SANG
Denne har gått på repeat hos meg de siste tre ukene. Jeg gjenoppdaget den for cirka like lenge siden, og den er bare så utrolig vakker. Stemmen hans, innlevelsen… Man merker at han virkelig mener det han synger! Hvis dere ikke har hørt denne MÅ dere flippe opp Spotify og sette den på med en eneste gang. Den er så fiiiin. Jeg vil bare at han skal være mannen min hver eneste gang jeg hører den, haha.
MÅNEDENS OPPTUR
Det er gårsdagen! Det er en av de beste dagene jeg har hatt på lang, lang tid. To venninner av Sofie kom på besøk, og de er virkelig så herlige. Vi lagde taco og koste oss med film, samtidig som vi lo oss ihjel av vaginismen min fordi det er så trist at det er morsomt. Det ble ikke akkurat mindre morsomt da vi fant frem all vin som fantes i leiligheten og gikk over til å synge på gamle Rihanna-sanger.
Plutselig dukket Martine og venninnen hennes opp, og vi fant ut at vi skulle dra på karaokebar! Dere forstår ikke hvor lenge jeg har hatt lyst til dette, typ sånn for alltid. Vi gikk ned til SYNG ved Akerselva, og rakk én enslig sang før de stengte. Heldigvis hadde SYNG i sentrum åpent helt til klokken to, så vi spurtet opp dit og booket oss et rom. Herregud for et kaos, haha. Syv fullstendig tonedøve jenter som synger av full hals, pluss ei som faktisk kan synge. Haha, det var så morsomt og så spontant! Det var virkelig en av de beste kveldene jeg har hatt noen gang, og akkurat det jeg trengte ❤
MÅNEDENS INNKJØP
Min nye kåpe fra Mango! Den er helt fantastisk fin, myk og i tillegg er den god og varm. Perfekt både nå og i vinter. Jeg lever praktisk talt i denne kåpen om dagen.
MÅNEDENS NEDTUR
Det er ingen hemmelighet at et familiemedlem av meg gikk bort for kort tid siden. Det er selvfølgelig utrolig tungt, og definitivt en stor nedtur. Jeg skrev ikke hvem som gikk bort i innlegget, rett og slett fordi jeg skrev om følelsene mine rundt situasjonen. Det er flere som har spurt, og det er ikke noe jeg har prøvd å holde hemmelig eller noe slikt. Det er onkelen min, tvillingbroren til pappa, så det er nær familie. Jeg vil også si tusen takk for de fine ordene og tilbakemeldingene dere har kommet med! Tusen takk for forståelsen da jeg trengte en pause fra bloggen, det betyr mye for meg! ❤
MÅNEDENS INSTAGRAMBILDE
Dette bildet er sett flest ganger på min Instagramkonto denne måneden. Bursdagsbildet mitt <3
Det har vært en del skryt av min nye kåpe i det siste uten at dere har fått se den! På bursdagen min vandret jeg gjennom de aller fleste butikker i Bogstadveien uten å finne en kåpe som jeg virkelig falt for. Jeg jobbet meg videre nedover Karl Johan, og plutselig, i dét jeg ga opp gikk jeg forbi Mango og så denne i utstillingsvinduet. Jeg falt pladask for den, og da den i tillegg satt perfekt og var supergod å ha på seg ble det full klaff og kortet ble dratt. Den er så fin, herregud.
