“HAR DERE ET LEDIG BORD TIL ÉN?”

En ting er å dra på kino alene. Da kan jeg sitte der med popcornet mitt og nyte filmen. Det er lett å glemme at jeg ikke sitter hjemme alene i stua. Når det er snakk om å dra ut å spise er det annerledes. Hva gjør man egentlig på en restaurant alene? Man spiser og nyter et godt glass vin, men hva gjør man utover dette? Jeg vil ikke sitte og se på mobilen mens jeg venter på maten, men det er da man vanligvis konverserer med bordvennene. Vel, alt dette skulle jeg få svar på da jeg dro ut for å spise på restaurant alene i går!

Jeg har lyst til å starte med å si akkurat hvordan jeg følte det var, men jeg skal la dere vente i spenning litt til. Vi må jo fortelle historien først! Jeg hadde spurt etter et koselig og litt romantisk sted i gruppechatten, og fikk tips om Taverna’n på Yongstorvet. Der har jeg vært før, og det er både superkoselig og skikkelig god mat. Jeg nærmet meg og så at det var stappfullt inne i lokalet. Herregud, det her klarer jeg ikke. Hva om de plasserer meg på et langbord ved siden av noen? De kommer sikkert til å synes synd på meg når de skjønner at jeg er der alene og vil sosialisere. Det vil jeg jo IKKE. Nei, jeg leter etter et sted med færre folk. Jeg tok i ørepropper og gikk videre. Det er onsdag kvelde hvorfor er folk så jævla sosiale?

Jeg gikk bortover mot Torggata, men av en eller annen grunn snudde jeg. Skjerp deg, Andrea det her skal du klare! Plutselig stod jeg utenfor inngangsdøren til Taverna’n igjen, og denne gangen skulle jeg inn. Hvis jeg skal være ærlig var jeg livredd. Jeg synes det var så skummelt. Hjertet banket en million ganger i minuttet og synes mitt ble faktisk litt uklart. Jeg synes det var så skummelt. Nå stod jeg innenfor dørene og gikk skrittene bort til en slags bar hvor man tydeligvis får bord. Det var i hvert fall ingen som møtte meg i døren.

“Hei, har dere et ledig bort til én?”. Jeg ville legge på et haha, men holdt det inne. En hyggelig servitør viste meg til et enslig bord, heldigvis på trygg avstand fra andre mennesker, og der slo jeg meg ned. Nå var det egentlig helt greit. Jeg var på plass, begynte å kikke på menyen og vel, det var ikke så skummelt lenger. 

Det ble selvfølgelig et glass vin mens jeg prøvde å bestemme meg for hva jeg skulle spise. Jeg vet at de har utrolig god pizza, eller skorpe som de selv kaller det for, men det er onsdag og jeg er inne i denne “hold kosen til lørdag”-greia. Vel, jeg kom frem til at om jeg skal sitte her alene en kveld skal jeg i hvert fall kunne kose meg med akkurat det jeg vil ha. Servitøren kom og tok bestillingen min, og jeg stirret ut i luften mens jeg prøvde å finne ut hva jeg skulle bedrive tiden frem til pizzaen kom med.

Det første prosjektet ble å få det ene glasset med vin til å vare frem til maten kom. Det ble fort problematisk med tanke på at det glasset var min eneste venn for kvelden. En annen servitør kom og avbrøt tankene mine og spurte om jeg ville ha litt vann til vinen. Ja, hvorfor ikke da har jeg to ting jeg kan gjøre – drikke vann og drikke vin. Woho, tidsfordriv. Jeg måtte holde latteren inne da hun kom tilbake med vannet. Hun hadde nemlig fylt en karaffel og tatt med to vannglass. Hehe, det trengs ikke her er det nemlig bare meg!

Det var faktisk det morsomste som skjedde i løpet av de under 40 minuttene jeg tilbragte på restauranten. Like etter hendelsen med de to vannglassene fikk jeg maten min. Det jeg derimot ikke fikk var bestikk og aiolien jeg hadde bestilt. Jeg måtte da gjøre det jeg hater aller mest når jeg er ute og spise, og som jeg alltid får noen andre til å gjøre meg. Jeg måtte huke tak i en servitør. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hater det! Det er så skummelt, men nå hadde jeg ingen andre jeg kunne tvinge til å gjøre det for meg. Heldigvis skulle nabobordet få servert dessert, og jeg klarte å presse ut et lavt “unnskyld”. Heldigvis hørte hun meg og jeg fikk både bestikk og aioli til slutt.

Det var en del som fortalt meg historier om at restauranten trodde de var en mat-kritiker eller restaurantanmelder fordi de kom og spiste alene. Vel, det var det ingen som trodde her da. Ingen som spurte hvordan maten smakte eller om jeg ville ha påfyll av vin, noe som var like greit, men skal man ikke liksom spørre om sånt underveis?

Da satt jeg nå der med pizza og vin. Jeg koste meg jeg altså, men jeg prøvde å kjenne litt på hva jeg følte underveis. Rundt meg var bordene fylt med vennegjenger som lo og koste seg. Jeg lyttet litt på samtalene deres, snappet litt med mine venner og på ett tidspunkt vurderte jeg å dra opp Tinder. Hvorfor? FORDI JEG HOLDT PÅ Å KJEDE MEG IHJEL! Det er ikke gøy å dra ut og spise alene. Det er en sosial ting man gjør med venner, kollegaer, familie, kjæreste, dates eller hvem som helst. Du gjør det ikke for å kose deg alene. Det er så forbanna kjedelig og jeg ville helst bare bli ferdig så jeg kunne dra ut og møte et par venninner for å ta ett glass vin til. Nei, jeg følte meg ikke ensom. Jeg kjente ikke på noe tristhet. Den eneste følelsen jeg satt med hele kvelden, foruten da jeg gikk inn og var livredd og da jeg lo av vannglassene, var kjedsomhet. 

Det er ingen å snakke med. Jeg spiser og så hva? Det som er hyggelig med å dra ut og spise er selskapet. Man kan sitte i timesvis og le, snakke og kose seg. Nå var jeg inne i restauranten i nøyaktig 37 minutter, og da jeg hadde tømt alt av aioli og rødvin satt jeg der og tenke “hva gjør jeg nå?”. Det var så koselig der, men jeg kan jo ikke sitte og stirre ut i luften bare fordi stemningen der er hyggelig. Jeg fikk lyst til å invitere hele vennegjengen fordi dét hadde vært koselig. Det å sitte der alene er som sagt bare utrolig kjedelig.

Jeg fikk på meg jakken og gikk bort til baren for å betale for det som var et veldig godt måltid. Maten skal jeg ikke si noe på, men servicen var så der. Det må jeg faktisk skyte inn her altså. Uansett så kom jeg meg ut i friheten. Jeg dro for å møte et par venninner og tok det som ble tre glass vin og en shot. Om ikke annet gjorde denne alene-middagen at jeg fikk lyst til å sosialisere meg, så sånn sett var det hyggelig. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

12 kommentarer
    1. Vet du…Jeg skal med én gang innrømme at jeg har vært én av dine største kritikere. Hvorfor? Jo, ene og alene p.g.a det puppestuntet ditt.
      MEN: så leste jeg inne på “Blogg om Toppbloggere” at du faktisk virket ålreit. Og nettopp derfor tok jeg meg tid til å lese såvidt av bloggen din, deriblant dette innlegget nå.
      Jeg må faktisk gi deg kreditt for dette altså. Det var utrolig bra skrevet og flott at du delte. Du skiler deg dermed ut blant toppbloggerne i så måte, hvorav du skildrer noe såpass personlig og nært på en såpass folkelig måte. Man klarer å leve seg inn i følelsen din. Veldig bra.
      Og bare til slutt: du trenger IKKE å kle av deg fysisk for å få tilhengere.😉

    2. Kaja Storemyr: Hvis du leser det så handler det om at jeg dro på restaurant alene 🙂 Det hele er en del av “Andrea tester singellivet” hvor jeg gjør ting man ofte gjør på en date eller med kjæresten alene og ser hvordan det får meg til å føle!

    3. Å gå ut alene er kjedelig? Ja kunn om man ikke trives i eget selskap. D er ikke kritikk mot deg. Men min sannhet. Elsker å sitte og ta meg en øl,spise og lese nyheter,titte på andre mennesker og bare observere:)

    4. Har spist alene flere ganger enn jeg kan telle, er bare å ta med en bok. Jeg har ikke venner å gå ut med, så alt gjør jeg alene, og disse bøkene er gull verdt. Fra å se ut som en ensom stakkar til å se ut som en utilnærmelig intelektuell:-)

    5. Kine: Jeg synes det er gøy å dra på café alene, eller om jeg kan gjøre noe samtidig. Det å dra ut en sen kveld hvor jeg helst vil være sosial var såå kjedelig…

    6. Jeg jobber på resturant, og her har vi stadig gjester som spiser alene! Vi er så vant med dette at ingen reagerer på dette, og syntes det er ‘rart’ på noen måte. Om noe, er tonen at det er innmari kult med folk som går ut og koser seg med en bedre middag, med forrett, dessert, borddekning og ‘the whole escelada’ i eget selskap. -Og mange av disse er oxo ‘gjengangere’ som vi kjenner igjen fra gang til gang. Det gjøres ingen forskjell på folk hvorvidt de kommer alene eller i en gruppe, så her kan en trygt komme i ensom majestet uten at det blir kleint!..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg