For noen dager siden kom det ut en sak om at flere av oss deltagere søkte psykolog-hjelp etter oppholdet på Paradise Hotel. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om overgangen tilbake til hverdagen, som var ganske mye hardere enn hva jeg hadde forventet. Jeg har nesten utelukkende snakket positivt om oppholdet og opplevelsen jeg hadde på Paradise Hotel. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg var med, men det er viktig å informere om at det også har en bakside. 

Vi går gjennom en obligatorisk psykologtime under intervjuprosessen til programmet. Det er naturlig nok fordi castingen trenger å vite om vi er rustet til det som venter oss. Alle reagerer forskjellig på ting, og det er vanskelig å se på forhånd hvordan enkelte reagerer på opplevelsen og tiden etterpå. Vi hadde også en time med den samme psykologen på hotellet på Gardermoen kvelden før vi dro til Mexico. Personlig synes jeg dette var veldig deilig, fordi akkurat der og da var jeg kjempe-nervøs. Det var flere ganger den dagen hvor jeg vurderte å trekke meg, fordi jeg fikk noia og tenkte “hva er det du driver med?”. Heldigvis fikk jeg svar på mange av spørsmålene som surret rundt i hodet mitt under denne siste psykolog-samtalen. Det roet meg veldig, og for meg er det er den viktigste samtalen jeg hadde i løpet av hele prosessen. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da vi kom hjem ble vi også tilbudt en psykologtime, og vi har fortsatt tilgang på det nå i ettertid. Jeg dro på denne timen, og det var ganske lettende. Dette var samme helg som vi kom hjem, og dagen etter alle var ute sammen i Oslo for første gang. Da jeg kom dit tenkte jeg at dette egentlig ikke er noe jeg trenger, men da jeg først satt meg ned i sofaen og vi begynte å snakke sammen så var det utrolig deilig. Vi snakket om hva som hadde vært det hardeste med å være der, hvordan ting gikk der og hvordan ting var nå. Vi snakket om forholdet mellom deltagerne, forventninger, hva som kom til å komme i fremtiden og mye jeg plutselig skjønte at jeg trengte å snakke om. På dette tidspunktet slet jeg veldig med å sove, jeg hadde null energi og orket ikke spise. Jeg lå våken til klokken fem om morgenen, var sulten klokken tre på natten og orket ikke plukke opp en genser som lå på gulvet på rommet mitt en gang. Jeg hadde levd i luksus i to måneder uten å måtte gjøre noe som helst selv, og det er nesten skummelt å se hvor lett man venner seg til slikt. Heldigvis fortalte hun meg at dette er helt normalt, og jeg må gi det tid. Det er normalt at jeg ikke får sove, at jeg ikke orker å rydde og at jeg ikke har energi til å lage middag. Jeg trengte å høre dette.

Det å oppleve en så stor forandring i livet er ikke enkelt, og til dere som vurderer å melde dere på eller allerede har gjort det så må dere ha i bakhodet at det kan bli tungt etterpå. Uansett så angrer jeg som sagt ikke et sekund på at jeg ble med, fordi dette er den beste opplevelsen jeg har hatt! Det var så moro, og nå i ettertid har jeg fått gode venner og sitter igjen med mange flotte minner fra en unik og utrolig kul opplevelse som få andre får oppleve. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT