Nå skal jeg innrømme noe for dere som jeg endelig har innrømmet for meg selv. Det tok sin tid. Jeg har gått og kjent på det lenge, men jeg har ikke klart å faktisk inne det. Antakeligvis fordi jeg ikke vil. Jeg vil nemlig klare absolutt alt jeg bestemmer meg for, noe jeg egentlig tror jeg kan. Bare ikke akkurat nå. Fordi hvis jeg skal klare alt må jeg ha tro på det selv, men nå har jeg like lite tro på at jeg skal klare dette som at jeg skal bli Lotto-millionær på lørdag (jeg har ikke spilt Lotto).
Jeg har tatt å meg for mye og jeg klarer ikke lenger gå 100% inn i alt. I stede for å få den mestringsfølelsen jeg søker sitter jeg igjen med en stressende følelse og lysten til å grave meg under dyna og aldri komme opp igjen er større enn på lenge. Og jeg føler meg mislykket. Fordi det gjør jeg når jeg ikke klarer alt jeg vil og det klarer jeg ikke nå.
Tårene presser på fordi jeg er så skuffa. Jeg er skuffa over meg selv. Det har bare blitt for mye. Jeg kan ikke jobbe så mye som jeg gjør, legge like stor innsats i bloggen, samtidig studere og dra ut og feste på en mandag. Det går ikke. Jeg kjenner hvor stresset jeg er og hvor redd jeg er for å feile, noe jeg nå gjør.
De siste ukene har jeg ikke hatt lyst til stort annet enn å sove og spise sjokolade for å drukne sorg og stress. Jeg har virkelig fått kjenne hvor stresset jeg er på kroppen.
Nå er jeg bare skikkelig lost. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil rømme til en strand langt borte uten andre mennesker, internett og telefon. Jeg vil hjem til pappa og ligge under dyna uten en eneste forpliktelse. Jeg er så stressa og så forvirra og jeg aner faktisk ikke hva jeg skal gjøre nå.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Det er den verste følelsen i verden. Husk at man alltid må putte helsa først. Synes det er utrolig synd hvis du velger å droppe ut av utdanningen som du var så gira på å starte på tidligere. Jeg leser alltid blogger på morgenen og synes det er ufattelig gøy å klikke meg inn på din blogg da du blogger på morgenen så det er alltid nytt stoff å lese – ofte bra stoff også. Så jeg har ofte følt at din blogg har en bedre kvalitet enn mange andre der ute! Tror alle hadde forstått om du måtte trappe litt ned på bloggingen, i alle fall for en stund før du kan komme sterkere tilbake igjen og siden du gjør en så god jobb allerede så har leserne noe å glede seg til når den tid kommer!
Håper det går bra med deg
Det beste rådet jeg har er å lage en plan! Lag en liste for hver dag med ting du skal, og lag den overkommelig! Ikke sett opp 10 ting hvis du ser at du bare har tid og energi til 4 <3 Vi blogglesere forstår om du ikke har mulighet til å poste innlegg mer enn 1 gang om dagen! Ikke vær så streng med deg selv, du er flink og god <3 Tenk på deg selv først, og hva du ønsker å gjøre.
Kjenner meg så igjen i dette innlegget. Alle har sine begrensninger. Ja det suger å innse at man ikke kan gjøre eller være med på alt, men sånn er det dessverre. Jeg vil anbefale deg og prioritere det du synes er viktigst i hverdagen og ellers, og gi deg selv litt tid inni blandt til å bare slappe av, for det vil gjøre ting så mye lettere for deg, og det fortjener du<3 Det er så viktig å ta vare på seg selv først of fremst. Gjør man ikke det klarer man jo ikke noe, husk det!
Ta vare på deg selv Andrea! Ta deg en liten pause, nå før det går enda lenger! Tenk på deg sjøl og hver egoistisk! Det har du lov til! ❤️ Tenker på deg og vet hvordan du har det!❤️
Karoline: Dette var hyggelig å høre, Karolin! Tusen takk <3
Anonym: Åå, dere er så fine <3
mv: <333
Rebecka: Tusen takk <3
Jeg har bytta studieretning 2 ganger og gått et årsstudium som har ingenting med det jeg studerer (straks ferdig med bachelor). Du aner ikke hvor mange ganger jeg har følt meg mislykka.
Pluss at jeg ikke kan bli det jeg vil på grunn av alt for lave karakterer (juss studiet.. som er fra 4.9-5 og mer i snitt)
Det er den vondeste følelsen jeg vet om.
Jeg er endel eldre enn deg. 27 år..
Og blir ferdig med bachelor i Juni i år. Tenk så mislykka jeg egentli er i forhold til deg ❤
Jeg synes at du skal fokusere på det som er viktigst for deg. Jeg vil anbefale å ta de enkeltemnene fordi man lærer så mye man kan bruke senere uansett.
Men tenk at du er ung og trenger ikke å stresse gjennom livet ditt.
Hadde nettopp et lite break down selv fordi jeg føler at jeg ikke strekker til med bacheloren jeg skal skrive. Heldigvis bedømmes ikke vår godhet eller verdi ut i fra verken karakterer eller oppnåelse. Vi kan være (les: ER) en ressurs til samfunnet, uavhengig av en karakter, en dårlig dag på jobb eller en nedtur. Som en foreleser sa til meg i dag; Hvis jeg løper kappløp mot Usain Bolt er det jo ingen tvil om at han kommer før meg, sikkert ganske lenge også, men hvorfor skal det være viktigere enn at jeg også kommer til mål og fullfører?
Stå på!
Lotte: Det er du ikke for om jeg begynner med bachelor nå er jeg ferdig når jeg er 27 😀 <3 Men du er søt <3
Oda: Sååå godt sagt! Lykke til med bacheloren, den blir nok kjempebra <3