SERIENE JEG ALDRI BLIR LEI AV

23.06.2017 - 17:06 11 kommentarer

Jeg er et vanemenneske uten like, og en av de tingene jeg driver med er å se de samme seriene om og om igjen. Det er ikke fordi jeg ikke er åpen for nye serier, og egentlig er det rundt femten seier jeg vil begynne på. Problemet er bare at jeg faller av med en gang jeg må vente på en ny sesong. Jeg glemmer det bort, og jeg er så lei av å se serier fra streaming-sider med dårlig kvalitet som samtidig fyller pcen min med virus. Derfor har jeg fått over til å faktisk se det som ligger på Netflix, men allikevel er det sjelden jeg begynner på en ny serie. Det er sjelden jeg setter meg ned kun for å se en serie. Jeg gjør det som regel samtidig som jeg driver med noe annet, som for eksempel å blogge. Av den grunn er det greit å ha på noe jeg kjenner til som jeg ikke alltid må følge med på. Jeg har noen serier jeg bytter på å se om og om igjen, og hvilke det er skal dere få se nå!

FRIENDS



Jeg blir faktisk aldri lei av denne serien. Da jeg hadde friår etter videregående kjøpte jeg samleesken med alle de ti sesongene og så de om og om igjen. Jeg så altså alle de ti sesongene på repeat. Allikevel er jeg ennå ikke lei, og hvis jeg vil ha en serie i bakgrunnen eller ikke vet hvilken serie jeg vil begynne på så ender jeg alltid opp med Friends. Det er noe med den gjengen som bare er helt fantastisk. Alle er så rare, egne og morsomme og sammensettingen er rett og slett fantastisk. Jeg ler fortsatt høyt mens jeg ser på serien, og det skal i utgangspunktet mye til når man ser samme episode for femtende gang. Så er det jo hele greia med Ross og Rachel som aldri finner ut av det, men som vi hele veien ser at er ment to be! Nei, dette er favoritten over alle favoritter.
 

GOSSIP GIRL



Dette var favoritt-serien min i mange år etter at siste episode ble sendt. Jeg elsket alt med den. Jeg lengtet etter å leve et liv som Blair, Chuck, Nate og Serena gjorde med luksus og rikdom. Jeg følte med Dan og Jenny, og jeg var nesten forelsket i ideen om Chuck og Blair. Det er faktisk favorittparet mitt over alle fiktive par. Jeg elsker de to, og jeg ble så glad da de endelig fant ut av det. I tillegg ville jeg jo være Blair, sånn seriøst. Jeg digger den dama, hun er helt amazing og på et tidspunkt var hun faktisk et forbilde for meg. Nei, jeg blir aldri lei av denne serien heller.

WHITE COLLAR

Denne serien har jeg også sett en del ganger, og det er faktisk den serien jeg ser på nå. Den handler om Neal som er dømt for forfalskning av kunst, og soner nå ut straffen sin ved å hjelpe FBI og spesialagent Burke med å løse saker. Denne er skikkelig spennende, fordi det er mye fra Neals fortid som stadig dukker opp og skaper problemer. Jeg må innrømme at det er hyggelig å se på Neal, han er utrolig kjekk og ikke minst sjarmerende. Denne serien er ganske spennende, samtidig som den er morsom så jeg anbefaler alle som ikke har sett den å prøve den ut!

Har du noen serier du ser om og om igjen?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

DRIKKEPRESS SOM VOKSEN

23.06.2017 - 12:52 4 kommentarer

Det virker som om flere kjente seg i igjen i innlegget jeg skrev om mitt første møte med alkohol. Noe jeg også la merke til blant kommentarene jeg fikk var at flere som nå er i voksen alder føler det samme presset om de ikke drikker. Det kan være at man er avholds eller at man velger å ikke drikke på en fest eller to. Jeg begynte å tenke over hvordan jeg føler det nå som jeg har blitt 22 år gammel. Føler jeg drikkepresset enda?

I fjor drakk jeg nesten aldri alkohol. Det kunne gå flere måneder mellom hver gang jeg ble med ut på byen, rett og slett fordi jeg ikke trivdes med det. Jeg likte ikke hvordan jeg ble av alkoholen, og jeg likte heller ikke hvor mye den ødela for treningen som jeg var veldig fokusert på der og da. Dette var en tid hvor jeg hadde mye annet som foregikk i livet mitt, og det å feste ga meg ingen verdens ting. Jeg holdt meg hjemme i helgene selv om vennene mine ofte dro ut. Det hendte at jeg en sjelden gang ble med på vors, men som regel lagde jeg meg en god lørdagsmiddag og koste meg i sofaen med en film.

Når jeg tenker over det nå så ble jeg på en måte mindre sosialisert av at jeg ikke drakk. De gangene vennene mine dro ut ble jeg sittende hjemme alene fordi jeg hadde ingen venner i Oslo som ikke festet. Ikke at det er noe galt med det, fordi det var mitt eget valg og jeg trives godt i eget selskap. Det er bare noe jeg ikke har tenkt over før, det at jeg faktisk var veldig lite sosial i helgen med mindre en eller annen venninne ville ta det rolig og bytte ut vinen med Pepsi Max for en gangs skyld. Jeg tror aldri jeg følte på presset for å drikke, men jeg merket vel at jeg etter hvert begynte å savne å være med de. Om jeg dro på et vors ga det meg veldig lite, fordi vi har en tendens til å bli ganske fulle veldig fort hele gjengen, så etter en times tid følte jeg for å dra hjem. Det var på en måte litt ensomt, men samtidig ikke. Jeg husker at jeg skulle ønske at lysten til å feste var der, men når den ikke var å spore så fikk jeg mer ut av å bli hjemme. Jeg satt i hvert fall ikke med den samme følelsen som da jeg var yngre, og dette var faktisk mitt valg. Forskjellen på da og nå er at dette er mine ekte venner, og selv om jeg velger å legge bort alkoholen en periode er det ingen som forsvinner av den grunn. Den var nok litt mas i begynnelsen om at jeg måtte bli med ut, og spørsmål om hvorfor jeg ikke skulle drikke alkohol. Allikevel var det aldri noen som presset meg. Vi har blitt voksne, vet å respektere hverandre selv om vi er forskjellige og vil forskjellige ting. 

Den dag i dag føler jeg aldri noe press. Jeg drikker alkohol om jeg vil det, og har det kjempegøy! Samtidig kan jeg komme helt edru på vors og bli der til resten av gjengen drar ut uten at jeg føler på at jeg er edru. Det handler nok om at jeg har endret meg som person og blitt mer trygg på meg og mine valg. Det er ingen vits i å prøve å presse meg for det vil ikke ha noen effekt. Jeg vet nå hvem jeg er og hva jeg står for, og hvis jeg bestemmer meg for å ikke drikke så skal jeg ikke drikke. 

MINE MORGENRUTINER

23.06.2017 - 07:45 Én kommentar

Morgenen min ser omtrent lik ut hver eneste dag, med noen unntak selvfølgelig. Jeg er veldig glad i å ha litt tid på morgenen til å våkne ordentlig, kose meg med kaffen min og gjerne se en eller to episoder av en serie før jeg må komme meg avgårde. Derfor pleier jeg alltid å stå opp i god tid før jeg skal noe, uansett om det er jobb, trening eller noe helt annet. 

Favorittplassen min i leiligheten er foran sminkebordet, og her pleier jeg å tilbringe de aller fleste morgener. Jeg slumrer et par ganger før jeg kommer meg opp av sengen, og etter dette elsker jeg å ta en varm dusj for å våkne ordentlig. Jeg hopper rett inn i en morgenkåpe og et par myke sokker før jeg går inn på kjøkkenet og setter på kaffen. For dere som ikke har fått det med dere så elsker jeg kaffe, og etter at jeg fikk kaffemaskin har jeg blitt skikkelig bortskjemt. Nå smaker ikke vanlig traktekaffe like godt lenger, og jeg har blitt helt avhengig av kapslene med mørk kaffe, namnam. 

Det kommer litt av på hvor god tid jeg har, men noen ganger lager jeg frokosten min samtidig som kaffen. Jeg spiser faktisk havregrøt til frokost nesten hver eneste dag. Den er skikkelig god, og jeg elsker å starte morgenen min med det. Havregrøt metter godt utover dagen også, så jeg kan gå mye lenger mellom frokost og lunsj med en god porsjon grøt i magen enn for eksempel knekkebrød. Det er veldig greit på de dagene jeg skal jobbe, for da vet jeg aldri helt når jeg får tid til å ta lunsj. Jeg spiser selvfølgelig ved sminkebordet mitt hvor jeg har satt opp pcen klar for å fortsette på neste episode av serien jeg ser på for øyeblikket. Her koser jeg meg med grøt, kaffe og serie samtidig som jeg begynner å ordne meg så smått. Jeg kjeder meg lett når jeg sminker meg, så da er det godt å ha en serie å se på, litt mat å spise og å kunne sippe litt i kaffen min når det passer seg. 







Jeg er utrolig glad i disse morgenstundene hvor det er helt stille i leiligheten og i bakgården. Det er bare meg i verden på denne tiden, og jeg klarer virkelig å slappe av. Det er absolutt verdt å stå opp i god tid før jeg må dra fra leiligheten for å få tid til dette! Jeg gjør det samme nesten hver eneste morgen, og det er min lille Andrea-tid ❤

THOSE SUMMER NIGHTS

22.06.2017 - 19:49 3 kommentarer

Noe av det beste med sommeren er sene kvelder ute i det solen er på vei ned. Det er så vakkert, og med varmen liggende i luften blir det en spesiell stemning. Jeg får litt lyst til å finne på noe gøy, noe gærent. Ikke at det så ofte skjer, men jeg kommer i et spesielt humør som jeg ikke er i ellers. Sommernetter er også helt fantastiske! Jeg har så mange minner rundt det å vandre bortover tomme gater midt på natten, under en lys sommerhimmel i en kort kjole, litt brisen på vei hjem fra en super kveld. Jeg klarer ikke sette ord på dette, men det er noe spesielt og utrolig vakkert med kvelden og natten på sommeren. 





FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

DET BESTE MED Å BO MED SOFIE

22.06.2017 - 14:39 4 kommentarer

Siden jeg flyttet til Oslo har jeg alltid bodd med andre. Jeg har bodd med tre venninner, en venninne og en venn og nå bor jeg med en venninne som dere kjenner ganske godt til, nemlig Sofie! Det er både fordeler og ulemper med å bo sammen med noen, men jeg føler det absolutt er flere fordeler. I hvert fall når jeg har verdens beste roomie. Ja, for hvordan er det egentlig å bo med Sofie?

Det å bo med Sofie har virkelig gått over all forventning. Vi møttes jo først for noen måneder siden, og det er helt sykt å tenke på. I det vi begynte å snakke sammen på hotellrommet på Gardermoen før avreise til Mexico merket jeg at dette var ei jente jeg kom til å like! Jeg føler faktisk at jeg har kjent henne for alltid, og jeg vet akkurat hvor jeg har henne på en måte. Det er deilig å kunne være helt ærlig og vite at det jeg sier blir hos henne uansett hva det gjelder.

Vi kan dele alt med hverandre uten at noen av oss dømmer, vi ler av de samme tingene og vi finner alltid på mye moro. Det beste med å dele leilighet med Sofie er nok at vi er såpass like, og det gjør at vi fungerer godt som roomies.

Vi liker begge to å ha det ryddig, selv om hun har sterke tendenser til OCD, og er litt mer pirkete enn meg, haha.

Vi bruker samme størrelse i klær og sko, og har ganske lik stil, noe som gjør at jeg egentlig sitter igjen med et dobbelt så stort klesskap. Jeg bruker hennes klær nesten like ofte som jeg bruker mine, rett og slett fordi går fort lei av mine egne og hun har jo så mye fint! 

Vi spiser mye av den samme maten, og er like avhengig av Pepsi Max. Det er faktisk veldig deilig at jeg ikke føler at jeg må sjekke inn på Pepsi-rehab siden hun er minst like avhengig som meg. Kjøleskapet vårt er konstant fullt av Pepsi Max, og i dette øyeblikk tror jeg vi har sånn syv flasker stående. Det er ganske sykt egentlig...

I tillegg elsker begge taco, så her i huset har vi taco-mandag, taco-tirsdag og omtrent taco-uker uten at noen av oss klager.

Nei, det er rett og slett kjempefint å bo med Sofie og jeg trives veldig godt med å bare bo med en person. Nå håper jeg bare hun blir værende og ikke stikker avgårde med Morten så jeg blir sittende her alene uten roomie, haha. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

JEG ER LIVREDD

22.06.2017 - 08:46 8 kommentarer

I dag tillot jeg meg selv å sove til jeg våknet. Jeg hadde skrudd av alt av alarmer, og det er en sjelden luksus jeg vet å nyte. I dag har jeg helt fri fra jobb, og det er rett og slett utrolig deilig. Ikke har jeg noen planer heller, og jeg er veldig fornøyd med det. Jeg skal allikevel få gjort litt av hvert, blant annet alt jeg ikke rakk å gjøre på tirsdag. Det som er deilig er at jeg ikke har noe tidspress, og jeg kan ta meg god tid før jeg i det hele tatt må begynne å fungere. 

Jeg ble sittende opp litt lenger enn vanlig i går. Sofie kom endelig hjem fra Bodø for et par dager siden og vi hadde besøk av Morten og Martine i går kveld så da var det alt for hyggelig til å legge seg. I dag forlater de meg igjen, men kun for en tur til Tusenfryd. Jeg takket pent nei til å være med, fordi hver gang jeg drar så ender jeg opp som veske- og jakkeholder stående alene på bakken mens jeg ser på at de andre leker med livet i en eller annen karusell. Jeg er livredd for karuseller, og bare tekoppene eller tømmerrenna gjør at jeg kan begynne å gråte. Det er kanskje skikkelig teit, men jeg har prøvd, og det er virkelig ikke noe for meg.

Jeg får finne på noe annet, mindre spennende å bruke dagen min på! Jeg skal blant annet gjøre litt forberedelser til et møte Sofie, Morten, Kevin og jeg skal på i morgen. Det blir skikkelig spennende, og jeg vil virkelig gjøre alt jeg kan for at det skal gå i boks! Jeg håper virkelig vi får det til, for da skal jeg selvfølgelig fortelle dere alt sammen 

Hva skal dere i dag?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

JEG BLE PRESSET TIL Å DRIKKE ALKOHOL

21.06.2017 - 19:26 26 kommentarer

Da jeg var yngre var jeg fast bestemt på å ikke drikke alkohol før jeg fylte atten år gammel. Jeg var veldig skeptisk til å prøve slikt, og jeg hang alltid litt etter de andre med sånt. Jeg likte ikke tanken på å drikke alkohol, og jeg synes det var litt skummelt for å være helt ærlig. De fleste andre begynte å drikke tidlig på ungdomsskolen, men jeg ville ikke. Jeg ville vente, og det skulle jeg klare.

Jeg husker den aller første gangen alle jentene skulle drikke sammen. Det var en nyttårsaften på ungdomsskolen, jeg tror kanskje det var i niendeklasse. Jentegjengen skulle samles hos en venninne som var alene hjemme, men jeg ville ikke være med. Alle de andre skulle drikke, og jeg hadde verken lyst til å drikke selv eller å være rundt fulle mennesker. Jeg ble hjemme den kvelden. Mamma og pappa synes det var veldig koselig at jeg heller ville tilbringe kvelden hjemme med familien, men de synes også det var litt rart at jeg ikke ville være med når alle vennene mine skulle feire sammen. Noen dager senere innrømmet den egentlig grunnen til at jeg ble hjemme for mamma og pappa. De ble selvfølgelig kjempestolte, og jeg ble glad fordi de var stolt av meg! Så glad ble jeg at nå skulle jeg i hvert fall ikke begynne å drikke, og jeg fortalte dette til jentene på skolen dagen etterpå. Det ble ikke akkurat tatt i mot slik som jeg hadde forventet. De ble sure på meg fordi jeg hadde fortalt til foreldrene mine at de drakk, selv om mamma og pappa lovet å ikke si noe videre. I tillegg skjønte de fleste foreldrene hva som foregikk, så det ville ikke akkurat kommet som et sjokk uansett. Det var og er nok mange foreldre som lukker øynene, og det tror jeg faktisk mamma og pappa har gjort noen ganger i løpet av ungdomsårene mine de også.

Etter hvert begynte jeg å bli med på fester, men jeg holdt meg helt edru. Jeg ville ikke en gang smake en liten dråpe, for da ville jeg ikke ha holdt løftet til meg selv. Jeg var ikke en av de som fikk smake øl og vin av foreldrene mine på julaften eller andre dager, så jeg hadde faktisk aldri rørt alkohol. Det å være med på fest og se hvordan alkoholen endret vennene mine ga meg mer avsmak. De endte som de fleste opp meg å snøvle, kaste opp, krangle og hvem vet hva mer som skjer når tenåringer samles på en hjemmealene-fest og tester ut alkoholens grenser. Dagene etter festene husket de ikke hva som hadde skjedd selv, og da jeg husket ble de de ikke veldig komfortable. Etter hvert ble alle mer og mer skeptisk til at jeg skulle få lov å bli med på fest når jeg ikke drakk selv. Jeg var jo ikke en del av moroa, og det var kjedelig at jeg husket alt de hadde sagt og gjort, til tross for at jeg som regel ikke nevnte det om de ikke spurte selv.

Alle trakk seg unna meg, og i helgene ville de ikke at jeg skulle være med, for da skulle de drikke alkohol og da fikk bare andre som drakk alkohol være med. Dette gjorde at jeg begynte å føle meg veldig alene. På et tidspunkt gråt jeg meg selv i søvn flere dager i strekk fordi jeg følte meg skikkelig ensom. Jeg følte ikke at jeg hadde en eneste venn jeg kunne snakke med dette om, fordi alle var enige på dette punktet. De var vennene mine, men hvorfor gjorde de da dette mot meg? De presset mer og mer på at jeg selvfølgelig kunne bli med, men da måtte jeg også drikke. På dette tidspunktet var jeg nesten desperat for å unngå å miste dem og til slutt ga jeg etter. Jeg dukket opp på en hjemmefest med Frost-flasken jeg fikk en eldre bekjent til å kjøpe for meg. Jeg drakk hele flasken blandet med Fanta Exotic, og i tillegg synes alle det var veldig morsomt at jeg endelig skulle drikke så de skjenket meg med alt som fantes i huset. Jeg drakk øl, cider, ekle drinker og shottet 9/6 blandet med Smirnoff Ice. Det gikk selvfølgelig skikkelig dårlig, og jeg endte opp med å ligge over doen hvor jeg spydde alt rett ut igjen i flere timer. Til slutt ringte de pappa som måtte komme og hente meg, og den stoltheten jeg snakket om tidligere var det ikke et eneste spor av.

Jeg var så utrolig skuffet over meg selv, men samtidig var følelsen av å passe inn og endelig føle meg som en del av gjengen igjen sterk. I dag angrer jeg fortsatt på at jeg ga etter, og at jeg virkelig var redd for å miste venner som behandlet meg på den måten. Det å ikke respektere andres grenser er ikke greit. Folk er forskjellige og vi setter grenser på forskjellige steder. Vær så snill å respekter hverandre og ikke gjør noe du egentlig ikke er klar for, fordi du kommer antakeligvis til å angre. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

DET Å VÆRE TAKKNEMLIG

21.06.2017 - 14:33 5 kommentarer

Det jeg er litt god på er å tenke over hva jeg er takknemlig for. Jeg tar meg selv i å skrive "det er noe jeg er takknemlig for" i veldig mange innlegg om dagen, men det er fordi jeg stadig finner nye ting å nevne! Noe dreier seg om hvem jeg har i livet mitt, hvilke muligheter jeg faktisk har og generelt bare alt mulig rart. Det er viktig å ta seg et sekund eller to og tenke over hvor mye du har i livet ditt du faktisk kan være veldig glad for å ha! Noen ganger når ting går dårlig så er det lett å glemme alt det fine man har, men samtidig får det deg kanskje til å åpne øynene og sette pris på ting du ikke ville gjort ellers. Det er litt morsomt at dette innlegget havner rett etter tidenes klage-innlegg, men jeg prøver å vær litt positiv igjen, haha. 

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har så gode venner som det jeg har. Uansett hva som skjer så vet jeg at jeg alltid vil ha dem, og de vil ha meg så lenge de måtte ønske! Det er faktisk ikke alle som er så heldige å ha ekte, gode venner. Noen har kanskje ingen ordentlig nære venner, og jeg er så utrolig heldig å ha flere! Det er noe jeg setter skikkelig stor pris på, og det jeg er aller mest takknemlig for av alt i livet mitt. 

Det at jeg er så heldig å ha blitt født og får vokse opp i Norge er en annen ting jeg er takknemlig for. Tenk at akkurat jeg var så heldig å ha en mor og far som bodde i trygge, gode Norge. Jeg kunne ha vært uheldig å blitt født inn i et krigs- eller sultrammet land, men nei. Jeg var så heldig å bli født i et av verdens aller beste land på flere områder. Det at jeg fikk muligheten til å vokse opp her med en fin velferdsordning, et godt skolesystem og en forholdsvis veldig fredelig hverdag er noe som er lett å ta for gitt. I det siste har jeg begynt å tenke over det, og jeg er så ufattelig heldig!

Jeg har både viljestyrke og pågangsmot, noe som kommer fra foreldre og miljø. Dette er noe jeg setter stor pris på, for det kan ta meg ganske langt. Ved å ha disse tingene liggende naturlig for meg, så gir jeg ikke opp. Jeg jobber hardt og kjemper for de tingene jeg vil ha gjennom, og det jeg vil få til. Det å ha viljestyrke og pågangsmot er noe jeg er utrolig glad for. Dette har hjulpet meg flere ganger i løpet av livet, og jeg er skikkelig takknemlig for at jeg ikke er en person som gir opp og ikke gidder å kjempe når det trengs. 

Familien min er alltid tilstede og støtter meg gjennom tykt og tynt, og det er virkelig noe å være takknemlig for! Selv om vi kan krangle masse, så er det ingen som noen gang drar sin vei for alltid. Vi er her for hverandre når det trengs, uansett hva som skjer. Det er ikke alle som har det slik, og noen har ikke en gang en familie de har kontakt med. Det at jeg har både en mamma, en pappa, en lillesøster, besteforeldre, onkler, tanter, kusiner, tremenninger og alt mulig annet av slektninger og familie som alltid stiller opp og støtter er helt uvurderlig!

Hva er du takknemlig for i ditt liv?

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

EN FORFERDELIG START PÅ UKEN

21.06.2017 - 08:11 8 kommentarer

Denne uken har startet på en helt forferdelig måte. Dette er rett og slett ikke min uke. Akkurat nå klarer jeg faktisk ikke å trekke frem en eneste skikkelig bra greie med denne uken så langt. Vel, bortsett fra at jeg husket å kjøpe med meg kaffe på vei hjem fra trening i går. Det gjorde meg faktisk litt lykkelig, og jeg var utrolig glad for det i dag tidlig. Se for dere dette allerede nå ganske sure innlegget uten kaffe.... Ikke bra. Det er ikke uten grunn at denne uken er dritt. Nå skal jeg prøve å gi dere litt bedre innsikt i hvorfor jeg hater starten på denne uken. Ja, hater. Den er dritt. Sorry, men det er tidlig på morgenen og jeg er ikke glad for at denne uken fortsatt har fire dager igjen så jeg er litt gretten, hehe.

For det første så skjedde det noe veldig galt med kjøleskapet vårt helt ut av det blå. Jeg skulle åpne en ny flaske med Pepsi Max som hadde ligget i kjøleskapet i noen timer. I det jeg åpnet den så bruste halve flasken over og havnet inne i kjøleskapet, utover hele gulvet og opp langs veggene. Yei. Vet dere hvorfor dette skjedde? Det var fordi kjøleskapet vårt plutselig var alt for kaldt, og da mener jeg alt for kaldt. Mat og drikke frøs faktisk, og gulrøttene mine var helt seriøst isbelagt! Det endte jo med at jeg måtte kaste nesten alt der jeg stod full av Pepsi Max, kjempetrøtt og dritsulten. Dette var på mandag, så ikke en veldig bra start. 

Så kom tirsdag, og jeg husker nesten ikke tirsdagen en gang. Det var da jeg fikk blackout, husker dere? Jeg hadde masse jeg skulle ordne etter min korte jobbvakt, men endte opp med å jobbe veldig mye lenger og sovne på sofaen så jeg ikke fikk gjort noe som helst og i tillegg var jeg tom for kaffe. Hvis dere ikke har skjønt det enda så er kaffe livsviktig for meg, eller nesten da. Jeg er veldig glad i kaffe. Uansett, la oss fortsette oppsummeringen av denne kjipe uken med mine forferdelige luksusproblemer. 

Gårsdagen var selvfølgelig ikke noe bedre. Da jeg kom på jobb trodde jeg at jeg skulle jobbe til klokken fem, men så viste det seg at jeg faktisk skulle være der til halv seks. Okei, en halvtime ekstra er ikke så mye, men når jeg tror det er en liten time til jeg er ferdig for så å oppdage at jeg må bli enda lenger er ganske kjedelig. Deretter kom jeg meg så vidt på Fresh hvor jeg gjennomførste en halvveis god økt. Da jeg endelig kom meg hjem og satt meg nydusjet i sofaen klar for å skrive et kjempeinteressant innlegg til dere var jeg helt tom. Jeg hadde ikke en eneste god idé, og selv om jeg fikk mange flotte forslag til hva jeg kunne skrive om klarte jeg ikke å formulere en eneste god setning. Jeg tenkte jaja, sånt skjer, og gikk til kjøleskapet for å skjære opp melonen jeg har glemt å spise hver dag hele uken. Endelig skulle jeg kose meg med vannmelon, det er jo så digg! Tror dere ikke den var tørr og ekkel etter å ha ligget i det alt for kalde kjøleskapet? Selvfølgelig var den det. Merket jeg det før jeg begynte å spise? Nei. Fortsatte jeg å spise selv om den var tørr og ekkel? Ja. Til slutt ga jeg opp denne dagen, la fra meg pcen, satte på Friends og håpet på en bedre dag i dag. 

 

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

JEG TAR IKKE KOLLEKTIVTRANSPORT

20.06.2017 - 20:19 14 kommentarer

Jeg hater å ta kollektivtransport, særlig i Oslo. Det å ta toget eller buss hjem til Larvik eller om man skal lengre strekninger er ikke like ikke, men det å sette seg på en av de stappfulle trikkene i Oslo sentrum er noe jeg virkelig hater. Det verste er på vinteren eller regnværsdager når de er så fulle at man omtrent må stå nede i trappen ved døren, og ha reaksjonsevnen på plass så man rekker å hoppe unna i det dørene slår inn for å slippe inn enda flere mennesker. Jeg HATER det.

Det er ikke kollektivtransporten i seg selv jeg har noe imot. Det er et godt alternativ, og i Oslo er tilbudet utrolig bra. Man kan komme seg hvor som helst når som helst ved bruk av trikk, buss og t-bane. Det er bare jeg som er utrolig sær og ikke orker å sitte i en stappfull vogn med veldig mange mennesker. Det kan ha noe å gjøre med at jeg har bittelitt sosial angst til tider, men jeg tror flere av dere kan kjenne dere igjen i dette. Eller, jeg håper dere kan det, hvis ikke føler jeg meg bare døds-sær.

Det er noe med hele stemningen på trikken. Vi nordmenn er så utrolig kleine og sære, så det å samle en haug med fremmede av oss, innestengt på en liten plass er en veldig dårlig idé. Jeg synes det er forferdelig kleint å sitte der og observere at nesten alle prøver å unngå hverandre til tross for at det er helt umulig i den lille trikkevognen. Vi sitter eller står, har musikk i ørene og prøver å unngå blikk-kontakt med alle rundt oss. Det gjør det hele bare enda kleinere! Vi er så rare?

Kombinasjonen av alt for mange mennesker og ekstrem kleinhet gjorde at jeg faktisk begynte å gå uansett hvor jeg skal for å unnslippe kollektiv-kaoset. Det begynte da jeg bodde i Gamlebyen og studerte i sentrum. Vi hadde forelesninger som startet kvart over åtte om morgenen, og da endte jeg selvfølgelig midt i kollektiv-rushet. Mitt trikkestopp var et av de første, men den var allerede overfylt da det var min tur til å gå på. Til slutt ga jeg opp og begynte å gå til skolen i stedet. Det endte med at jeg likte det såpass godt at jeg begynte å gå absolutt overalt. Jeg gikk til skolen som tok 25 minutter, til jobb som tok tre kvarter, til venninner, til trening, ja over alt hvor enn jeg skulle. Det var bare å stå opp litt ekstra tidlig, så var ikke det noe stress.

Jeg har bare fortsatt å gå, og de få gangene jeg ender opp med å ta trikk eller buss hender det at det er ganske digg, men som regel kjenner jeg på hvor deilig det er å gå i stedet!

FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

SMINEKLØS OG UFILTRERT

20.06.2017 - 13:52 27 kommentarer

Jeg viser meg alltid frem stylet og sminket her på bloggen, men nå tenkte jeg det kunne være gøy å vise dere hvordan jeg egentlig ser ut. Sykt stor forskjell! Neida, det er egentlig ikke så veldig annerledes. Jeg synes i hvert fall ikke at forskjellen er så alt for stor, annet enn at sminken dekker over saker og ting, og markerer litt av hvert. Det er koselig det, men jeg er en person som også elsker å gå uten sminke!

Nå har jeg jo vipper, og da føler jeg meg som regel ganske fresh, men da jeg først hadde vipper fikk jeg panikk fordi jeg aldri følte at jeg fikk tatt av all sminken. Nå er jeg mer vant med det, men jeg føler fortsatt aldri at jeg er helt sminkeløs med 13 millimeter lange vippeextentions. Før pleide jeg å tenke at det var "juks" å skulle vise seg frem uten sminke når man har vipper siden det utgjør en stor forskjell, men jeg ser jo at jeg ser annerledes ut med og uten sminke til tross for vippene. Nå ble det mye snikksnakk, men her får dere i hvert fall se hvordan jeg ser ut uten sminke-masken på helt uredigerte bilder. 







FACEBOOK HER - INSTAGRAM HER - SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT

hits