Å VÆRE SYK I KOLLEKTIVET


Vakre syke meg <3 Takk for blinkskuddet, Morten. 

På dager som dette, hvor jeg ligger i senga med en verkende kropp og smaken av forkjølelse fyller munn og nese pleier jeg å savne tiden da jeg bodde hjemme. Å kunne ringe pappa på jobb så han kom hjem med Paracet, nesespray, boller og sjokolademelk til meg. Eller å få noen til å legge en kald klut på pannen min og pakke meg godt inn i dyna.

Å ha noen som passer på meg mens jeg er syk, det er vel egentlig det jeg pleier å savne. Fordi når jeg blir syk blir jeg som et lite barn igjen og synes ufattelig synd på meg selv.

Heldigvis bor jeg sammen med så fine mennesker, at akkurat i dag ble ikke det savnet så stort. Først kom Sofie inn for å høre hvordan det gikk og om jeg trengte noe. Senere, da jeg endelig fikk krøpet ut i sofaen og la meg i et hjørne i morgenkåpen min med Celine som kosebamse var ting ganske greit. Morten kom med en kop varm kakao til meg og Martine ringte og spurte om hun skulle kjøpe med noe fra butikken. Det ble både Paracet, skolebrød og sjokolademelk. 

Jeg er så takknemlig for å ha så fine og gode venner i livet mitt som alltid passer på. De gjør til og med sykedager ganske så fine! Nå kom Sofie og Martine hjem fra butikken og skal lage taco. Altsåååå, elsker vennene mine. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

8 kommentarer
    1. Du har jo helt herlige venner! Har du noen tips til å spørre noen om å bo sammen i kollektiv? Har sykt lyst❤️ Digger deg

    2. Skal syk være en unnskyldning til sukker? Sammen med helg, jul, påske, ferier? Da blir det jo godteri hele tiden, for unnskyldningen er alltid der :/

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg