JEG BLE HEKTA PÅ SMERTEN

Det er høst, og som dere vet er det min favoritt-tid på året. Høsten er vakker og fargerik, men midt opp i alle fargene og tente telys er det et mørke som er ganske skummelt. Jeg har selv havnet midt i det selv om jeg ikke forstod det før senere. 

Det blir mørkere, det er grått og regnet øser ned. Jeg går hjem fra trening og bør egentlig være full av endorfiner, men det er jeg ikke. På øret har jeg en ny spilleliste med akustiske tolkninger av kjente hits. Det er noe med det akustiske som gjør det mer sårt. Jeg kjenner på en følelse jeg har kjent på så mange ganger før. Det begynner å gjøre litt vondt, men bare litt. Jeg vet hvor dette kan bære, men orker jeg egentlig det? Jeg har kraften til å velge. Det å være nedfor er en ting, men hvis jeg virkelig vil og lar det skje så kan jeg slippe vinter-depresjonen helt inn.

Det har skjedd før. En mild depresjon ville jeg kaldt det om jeg skulle diagnotisert meg selv. Jeg var ikke der at jeg lå i sengen og ikke kom meg ut, men jeg hadde definitivt på skyggelappene og glede var ikke noe jeg kjente på. Jeg brukte mye tid alene. Andre mennesker irriterte meg for det meste. Jeg snakket omtrent ikke med de jeg bodde sammen med, og det var utrolig vondt, men samtidig ville jeg ikke snakke med dem. Jeg ville ha avstand, jeg ville ha det vondt. Jeg brukte tiden min på to ting – trening og jobb. Sånn sett var det jo greit. Bankkontoen viste gode tall, og jeg så bedre ut enn på lenge. Når jeg tenker meg om så jeg faktisk veldig bra ut, og jeg var hekta på treningen. Det var alt som betydde noe. Jeg stod opp klokken halv fem for å trene, dro rett på jobb og kunne ta en økt etter jobb også. Jeg ville ikke hjem. Jeg ville være lengst mulig borte og alene og bare kjenne på smerten. Problemet her var at jeg ble hekta på min egen depresjon. Det var så deilig å ha det vondt. Kanskje fordi jeg faktisk følte noe, jeg vet ikke… 

Dette var i fjor, og det startet vel rundt denne tiden. Nå står jeg i skillet. En del av meg vil kjenne på dette igjen, men jeg vet at jeg bør unngå det. Hvorfor vil man egentlig ha det vondt? Herregud, dette er så sært… Jeg vet at jeg må unngå å havne der igjen. Det er jo ikke bra, men hvordan unngår man egentlig en depresjon? Det blir særlig vanskelig når man leker litt med tanken om å stupe rett inn i den. Jeg spiser sjokolade, jeg sosialiserer meg, jeg tvinger meg til å dra på vors når jeg egentlig vil ligge hjemme en lørdagskveld og alt dette er ting jeg ikke gjorde sist. Dette er bra, og dette er et forsøk på å unngå den. Forsøk… Det høres ut som om det er noe jeg ikke kommer til å klare. Jeg klarer det, herregud. Jeg må bare virkelig ønske det. 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

11 kommentarer
    1. Jeg kjenner meg sånn igjen! Har selv slitt mye med vinterdepresjoner, og egentlig depresjoner generelt. Det er noe med dette å vil ha det vondt. Det er veldig merkelig, for hvorfor vil man pine seg selv? Jeg trodde jeg var den eneste som følte på dette. Så takk for at du deler!

    2. En jeg likte veldig godt før døde idag. Jeg fikk aldri møtt han, men vi skulle egentlig. Jeg føler jeg griner for mye til å ikke ha møtt han før, hva tenker du om det? Går det ann å like en person man ikke har møtt før? Sånn like-like?

    3. Skjønner godt hva du mener! Det er en ganske stor sannsynlighet for at du blir deprimert om vinteren på grunn av d-vitamin mangel, det er dessverre alt for få nordmenn som tar tilskudd! Har du sjekket deg? Hvis ikke, bør du!

    4. Veldig bra innlegg! Liker veldig godt hvordan du skriver og kjenner meg igjen i det du skriver. 🙂
      Har selv slet med depresjon, men spesielt i høst, vinter, vår.
      Men som noen nevnt i tidligere kommentarer , så har vitaminer veldig mye å si, og ikke bare vitamin D. Din fysiske helse har veldig mye å si hvordan den psykiske helsen din er.
      Har lært meg veldig mye om dette og nå, og for å unngå og havne igjen der jeg lett havner når høsten kommer, så må man presse i seg alt mulig vitaminer. Ikke bare tilskudd, men grønnsaker, jus, smoothiene.
      Du merker sikkert selv at jus og salat er veldig populært og digg mat om sommeren. Men når høsten kommer så spiser man mindre av det og kroppen får sjokk etter at den har blitt vandt til det gjennom sommer. Så da må vi huske på det og passe på og spise det like ofte som vi gjør det når det er +30 ute 🙂
      Må huske på at det er slitsomt for kroppen med den mørke tiden og den trenger litt lys selv på denne tiden av året.
      Ta vare på din fysiske helsen og psykiske helsen skal holde seg den også!
      Du er en bra blogger og inspirerer mange der ute, ikke mist din positive livssynet!
      Lykke til 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg