Jeg vil ha en hund. Jeg vet at jeg ikke kan få en hund nå, men jeg vil! Jeg er så klar for å ønske et nytt familiemedlem velkommen <3 Med en gang jeg får en leilighet, stabil inntekt og en plan for livet skal jeg skaffe meg en hund og det skal være verdens fineste, snilleste og godeste hund. Som jeg gleder meg!

Akkurat nå er jeg så usexy. Jeg er dritforkjøla med hes stemme, tørrhoste, slim som jeg hoster opp annenhver time, rennende nese og hovne mandler. I tillegg er jeg en blødende kvinne om dagen med alt det innebærer som kramper, oppblåsthet og tårer i hytt og vær. Jeg blir så emosjonell under mensen! Yes, koselig å få meg på besøk, haha.

Jeg må slutte å se på krim- og spenningsserier. Det er fordi jeg blir så redd!!! For noen kvelder siden skulle Morten og jeg kjøre en tur for å ta bilder. Det var bekmørkt, ingen gatelys og ingen andre biler. Jeg bare “hallo, er det nå du tar meg med ut i skogen for å drepe meg?”. Så gikk det over til at jeg trodde vi kom til å bli drept. Så ja, ikke mer Broen-lignende serier på meg.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Hva gjør folk som flytter til en fremmed by uten å kjenne noen? Vi er jo gjennom dette hvor skal vi bo-greien og det blir litt samme situasjon for begge to uansett hvor vi ender opp. Hvis jeg flytter så flytter jeg fra alle mine, og det samme gjelder Morten. Så hva gjør man egentlig når man flytter til en fremmed by og kanskje kjenner et par stykker foruten om kjæresten sin som har et nettverk og et liv der? Dette er ikke et retorisk spørsmål, jeg lurer faktisk haha.

Jeg gleder meg sykt mye til Roma! Wiii, nå er det under en måned til jeg reiser til Roma for første gang. Det er nesten sykt å si, men jeg tror kanskje noe av det jeg gleder meg mest til er å bruke nyttårskjolen min hehe. Helt normalt 🙂

Jeg hater treningssentre. Hater! Fulle sentre med masse folk, neiiii. Får angst. Det var så digg å trene her i Lindesnes fordi vi dro på kvelden da det ikke var noen mennesker der, sykt digg. Sånne sentre vil jeg ha, alltid.

Takk til vennene mine. Jeg er så glad for at jeg har de vennene jeg har! Herregud, så bra de er. Finnes ikke bedre, morsommere, rarere, snillere folk i hele verden.

Jeg føler ingen tilhørighet til Larvik lenger. Det er veldig merkelig å kjenne på den følelsen. Jeg har bodd der stort sett hele livet mitt, men nå er byen på en måte så fremmed. Ingen av vennene mine bor der lenger, det er ikke akkurat så mye å finne på når jeg kommer på besøk og jeg kjenner bare nei… Det er ikke hjemmet mitt lenger. Jeg fikk spørsmål fra en journalist om Morten og jeg vurderte Larvik som et potensielt sted å flytte og jeg klarte ikke annet enn å le. Nei, det skjer ikke. Hvorfor? Fordi jeg ikke føler noen tilhørighet lenger. Det er liksom stedet der pappa bor og som vi samles i påsken og jula. That’s it.

Jeg er nødt til å kjøre bil oftere. Her om dagen hadde jeg mareritt om å kjøre bil, at jeg ikke forstod noen ting. Da jeg bodde hjemme kjørte jeg heeeele tiden, men nå gjør jeg det aldri mer og da blir det plutselig litt skummelt da vettu.

Jeg shopper egentlig ikke så mye lenger. Jeg har blitt så mye flinkere til å tenke over om jeg virkelig trenger ting eller ikke. Vel, nå har jeg gått over til å handle litt mer interiør enn klær, men…. Fortsatt ikke noe krise, hehe.