GJESTEINNLEGG MORTEN
Tenk det! Det siste året har gått så fort. 1 april satte vi føttene våre i leiligheten og startet livet som samboere. Ikke alle trodde det var sant, men det var det altså 😀 Og vi har gjort så mye med den siden den gang. Stuen, kjøkkenet, gangen, alle soverommene ser helt annerledes ut. Til og med sikringskapet er byttet helt ut. Nå er det bare badet som ser likt ut. Men nok om hjemmet vårt. Hvordan er det å dele denne leiligheten og livet med Andrea Sveinsdottir?
Vi kan begynne med det praktiske og hvordan jeg har endret meg fra å bo i en ungkarsleilighet til å kjøpe og dele et hjem. Først og fremst så har ungkaren i meg trengt det. Noen som kan ta meg litt i nakken og innse at ting ikke skjer av seg selv. Nå står jeg og bretter og henger opp klesvask, rydder inn og ut av oppvaskmaskinen ganske mye mer enn før. Jeg lager mer mat hjemme og dropper gatekjøkkenmaten. Jeg spiser MYE mindre kjøtt enn jeg gjorde før. Jeg støvsuger og vasker MYYYE oftere enn da jeg bodde alene.
Hvordan funker vi sammen da under samme tak? 99% av tiden har vi det strålende sammen, men det hender også at jeg synes Andrea har litt vel mye fokus på å fjerne støv og ha det ryddig enn det jeg har. Jeg liker å slappe av i hjemmet. Andrea liker å gjøre HELE hjemmet strøkent og SÅ kan vi slappe av. Så der oppstår det av og til litt uenigheter, haha. Vi deler TV-tiden veldig bra. Vi ser ting begge liker når vi ser sammen og hvis en av oss er på tur så binger den andre mest mulig at de programmene den andre ikke liker i mellomtiden. Der er vi gode. Så jeg slipper alle de dårlige seriene hennes og motsatt.
Det har vært noen tester også underveis. Oppussing. Først stuen, det ble faktisk en lek. Så kom kjøkkenet, begge var veldig frustrerte og sinte (på IKEA, hehe. Får frysninger bare av ordet “benkeplate”), men vi kom oss gjennom kjøkkenet også. Tentamen var overstått, men ingen tentamen uten en eksamen.
1. desember og Trulte. Et 3 kg lite vesen som trenger tilsyn HELE dagen. Heldigvis var hun som et lam om nettene. Vi var såvidt kommet ut av kjøkkenkjøret og nå dette. Det var også mørketid og mye dårlig vær. Med andre ord tunge forhold for å lære en valp å bli stueren. Vi var begge veldig slitne i perioder i desember, januar og februar. Men det er sykt deilig å vite at selv da så klarte vi å komme gjennom det uten alvorlige krangler. Når vi krangler så er det mest litt bjeffing, men vi blir som regel fort venner igjen.
Nå ser jeg veldig frem mot år nummer to i samboerskap med Andrea og Trulte. Jeg synes vi har blitt en veldig fin familie. Nå håper jeg bare koronaen legger seg ned og dør sånn at vi kan fortsette livet vårt og nyte lysere dager, og nye prosjekter. Andrea, Trulte og meg, for et team <3 Dette skulle egentlig handle om Andrea som samboer, men det eksalerte til et lite sammendrag, men det er kanskje vel så spennende?
Uansett, takk for meg for denne gang, bloggen! Snakkes snart igjen! Mvh Bloggvikar Morten.
