Jeg er så lei av å ha et avstandsforhold. Det er antakeligvis noen luringer der ute som kommer til å informere meg om at jeg kun har vært i denne situasjonen i under tre måneder og at de har det verre. Ja, det har dere helt sikkert, men det er også mange som bor i samme by som kjæresten sin og herregud så sjalu jeg er.
De som kan sees hver dag uten å måtte pakke med seg en koffert, drasse den gjennom byen, inn på toget, ut av toget, inn på flyplassen, vente, vente mer, fly og så få se kjæresten sin. Det er de samme som ikke må være en uke fra hverandre etter at de har fått tilbragt en helg sammen, eller en uke for den saks skyld. De som våkner opp sammen, legger seg sammen og spiser sammen. De parene der. Jeg vil være dem.
Dette med avstandsforhold er så mye tyngre enn hva jeg hadde trodd på forhånd. Det er nemlig ikke bare den delen hvor man savner hverandre som er vanskelig. Det er også alt annet rundt. Det man må nedprioritere, det som blir stress og det som man kunne sluppet. Så for all del, jeg hyller dere som holder på sånn i flere år fordi dere må. Dere er gode. Jeg er sliten og det har gått nøyaktig elleve uker siden vi kom tilbake til Norge. Og vi er jo faktisk blant de heldige, i den forstand at vi får se hverandre nesten hver uke, men igjen så gjør jo det at de andre negative sidene med avstand kommer frem…
Jeg er sliten og jeg er lei. Jeg er så lei. Jeg har mistet all rutine i hverdagen min. Når jeg først er hjemme føler jeg meg som en zoombie som bare løper rundt fra ærend til ærend eller jobber, mens alt jeg egentlig trenger og vil er å hvile. Fordi når jeg først får sett kjæresten min så er jeg så sliten fordi jeg har presset oppgaver for to uker inn i en halv.
Så er jeg lei av å ikke få sove. Har jeg sagt det? Jeg får ikke sove de første nettene alene. Det går ikke. Uansett hvor trøtt jeg er, hvor lang dagen har vært eller hvor mye jeg gleder meg til å krype under dyna så går det mange timer før jeg faktisk sovner. Det går ikke. Ikke alene.
Jeg vil at vi skal ha et liv sammen. Jeg vil at vi skal kunne våkne opp sammen, spise frokost, dra på jobb, skole, trening, møte eller hva det nå enn måtte være, før vi sees igjen på ettermiddagen og kan lage middag sammen, se en serie, kose eller kanskje dra på kino, date eller på trening.
Jeg vil ha et liv sammen, ikke et liv når vi er hos han og et liv når vi er hos meg. Jeg orker ikke mer pakking, flytog og flyplass. Jeg orker ikke mer “siste kveld sammen” eller “i morgen drar du”. Jeg orker ikke mer avstand.
- FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Avstands forhold er aldri noe gøy.
Men hva med å snu det, sett en dato og tell ned til når du ikke er i avstands forhold mer, siden dere skal flytte sammen. Så hvorfor ikke gjøre det i Januar enn å vente til september?
Jeg er bundet til en kontrakt på leiligheten jeg har nå 🙁
Man kan alltids komme seg ut av en kontrakt. Dersom du absolutt ikke trives, skal ikke det spille noen rolle. Kontakt Forbrukerrådet og gå gjennom kontrakten for å se om det er noe som kan gjøres. Jeg var bundet et år til min, fikset seg likevel greit etter 8 mnd!
Nå deler jeg leilighet med en av mine beste venner så det er ikke bare å komme seg ut av en kontrakt heller 🙂
Sjekk om du får noen til å overta leiligheten så kan du overføre kontrakten til ny leieboer. Huseier er glad til bare det er ordentlige folk og han får pengene sine. Og er det leilighet i Oslo burde ikke det være vanskelig å få noen til å overta.
Avstandsforhold er slitsomt og jeg mener det ikke er holdbart i lengren.
Men håper det ordner seg for dere💖
Sant, men jeg bor med en av mine beste venninner så kan ikke bare stikke heller <3
Hva om Morten flytter inn?<3
Nei, vi skal bo i Kristiansand og leiligheten er for liten til å bo så mange..
Hvis man syns personen er verdt det så biter man sammen tennene og kommer seg gjennom det. Det eneste alternativet du har akkurat nå er å gjøre det slutt for å slippe avstand, og det regner jeg med at du ikke vil? Så da må man bare akseptere situasjonen som den er og prøve å tenke positivt.
Haha, nei herregud gjør det jo ikke slutte på grunn av litt avstand, men noen ganger blir man jævlig lei og da må man få klage litt 🙂 Fordi det er tungt.
Ja, jeg forstår deg veldig godt altså. Snakker av erfaring. Det kan jo hende det ordner seg på et vis med den leiligheten. I mellomtiden kan man ikke gjøre noe annet enn å glede seg til den dagen man flytter sammen og slipper avstanden. Fortsatt god jul! 🙂
Dette går fint Andrea. Tida går stort sett fort. Tenk på det at du har noe utrolig hyggelig å glede deg til. Ting kan også endre seg på uante måter. Du skal se at dette går fint. Jeg tror på at ting ordner seg på en eller annen måte. Skjebnens veier er uransakelige vet du. Og, den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Skal krysse fingrene for at det ordner seg 🙂 Klem fra meg til deg
Jeg og samboer var i et avstandsforhold i 1 år og det var helt jævlig for å være ærlig. Vi klarte oss heldigvis men det var perioder jeg trodde det ikke kom til å gå. Denne venninnen din, vet hun hvordan du har det? Du skriver hun er en av dine beste venninner så derfor kan du ikke bare stikke. Hvis hun virkelig er en av dine beste venninner så håper jeg og regner med at hun forstår dersom du ønsker å bryte kontrakten, så lenge det er juridisk mulig. Håper du finner en løsning, heier på dere 😊
Forstår deg veldig godt altså. Og skjønner også at det er irriterende at noen kommenterer at du ikke har vært i denne situasjonen lenge. Ja, det er kjipt å måtte reise frem og tilbake, men du burde også vere veldig takknemlig for at dere har råd til å se hverandre så ofte som dere gjør. Kjæresten min og jeg såg hverandre 3-4 dager en gang i mnd. Dette holdt vi på med i år før vi flyttet sammen. Så selv og situasjonen er kjip, er dere også utrolig heldige 🙂
Når livssitusjonen din endrer seg, så skal ikke det gå utover leiligheten og venninnen din:-) trur nok du også hadd gjort alt du hadde kunnet for å endre kontrakten om det hadde vært hun som hadde vært i din situasjon:-) selv fikk jeg meg ny jobb og leilighet med en venn, da jeg plutselig fant «drømmemannen» i en by 3,5 timer unna. Ble dritt lei av å gjør alle ukas gjøremål på 3 dager :’D , oog bo i en bag i ett lite år. Sa opp jobben og leiligheten og flyttet så fort oppsigelsene gikk ut. Tenkt mye på vennen som bare måtte ut (men ble unnet min «lykke») .fo noen ganger må man være egoistisk for sitt eget beste. <3 føler med deg..
Har du sjekket med fremleie? Dersom du eller Sofie finner en annen som er ok som kan flytte inn? Jeg var selv i et avstandsforhold i til sammen 3 år.. Tenk på det. Og det var verdt det. Man lærer å savne hverandre, og kose seg når man er sammen. Man setter liksom mer pris på hverandre når man ikke ser hverandre hver dag. Det er tungt, gud det er tungt til tider. Men det er så verdt det, om man har funnet den riktige personen. Heier virkelig på dere. Klem
Bor ikke med Sofie lenger, og hun jeg bor med må jo ha noen å bo med… men takk for tips <3
Står det ikke i kontrakten at den er gyldig så og så lenge med en gjensidig oppsigelsestid på x antall mnd? Trodde det var vanlig, har aldri vært borti å være fullstendig låst til en leilighet til kontrakten utløper 🙈 jeg var selv i avstandsforhold fra tidlig i år til midten av september, holdt på å gå på veggen så føler veldig med deg!! Men en dag får dere starte et liv sammen, og det blir helt fantastisk og verdt all ventingen og pendlingen ❤️ Heier på dere!
Vi har et år, så oppsigelse 🙂 Tusen takk <3
Men det er verdt det ☺️
JA, absolutt!
Jeg og mannen min har vært sammen i ni år, og fra 2016-2017 pendlet han et år ifm jobb. Det var tungt det – da føler man at man ikke kan planlegge noe som helst i helgene får da vet man at da har man lyst til å være med det kjæreste i verden når han først er hjemme <3
Men, det jeg skulle si!
Du og venninnen din kan jo fremleie leiligheten? Hvis dere fikser nye leietakere som utleier godkjenner så skal det vel ikke være noe problem 🙂 men det forutsetter at venninnen din kunne tenke seg å flytte på seg da. Veldig kjedelig situasjon :-/
Krysser fingrene for at det løser seg på den ene eller andre måten 🙂
Heier på deg, Andrea! Du er sårt trengt i blogg-Norge ☺️
Jaa, men hun må finne noen nye å bo med eventuelt <3 men takk for tips og råd 😀 Så utrolig koselig, Kristine! Det betyr veldig, veldig mye!
Dette forstår jeg så godt. Jeg og kjæresten studerer sammen, men er ikke fra samme ny i utgangspunktet, han fra Sørlandet og jeg Oslo. Alle sier avstanden er så liten, men den er jo ikke det når det kommer til stykke.. til tross for at det bare blir 3 mnd med avstand i året tærer det på oss begge da det ofte blir 4-5 uker avstand i gangen da. Jeg og vet selv at situasjonen vår er veldig mye bedre enn for Alle med skikkelig avstandsforhold,inkludert dere, men vil gjerne få sagt at du har full forståelse! Håper dere holder sammen❤️
Uff, føler med dere <3
Jeg skjønner deg utrolig godt! Er sykt tungt med avstandsforhold. Men på den ene siden kan det være sykt godt også, kjenne ordentlig på savn og alt det som bare kjæresten kan gi❤️ Tenk positivt og se frem til dere endelig får flyttet sammen❤️
Ja, det er sant <3
Syns du er god. Jeg har akuratt det samme problemmet når mannen min drar på reise jobb, da dør en bit inni meg og får ikke såve, og når e såvner våkner e 100 ganger i løpa natta. Lykke til vafall, heier på dæ 🙂
Åhh 🙁 Føler med deg <3
Meg og samboer var forelsket i 7 år før vi endelig hadde mulighet til å starte et forhold. Jeg flyttet til han så snart jeg kunne, og nå har vi kjøpt vårt første hus i Kristiansand ❤️ det er himla frustrerende til tider, men dere virker SÅ SKJØNNE! jeg tar troa, om dere så må vente til des 2019
Ååå så koselig <3