JEG HAR FÅ VENNER FRA LOVE ISLAND

Ah, nå sitter jeg i en nyvasket leilighet og koser meg. Jeg har vasket hele leiligheten, byttet sengetøy, vasket klær, ryddet i klesskapet, skuffer og hyller og nå er det så koselig å være hjemme. Denne dagen har vært skikkelig fin, i motsetning til gårsdagen. Den negative delen skal jeg fortelle mer om senere, men først over til noe hyggelig!

I går dro Morten og jeg ut for å spise lunsj sammen med en dere har sett titt og ofte på denne bloggen, nemlig Marius fra Love Island! Det er utrolig koselig fordi vi sees nesten hver gang jeg er i Oslo over lengre tid og da er som regel Morten her også haha. Marius og jeg dro jo sammen til Sørlandet for å besøke Morten, og vi møttes da vi var i Tromsø. Han er så fin og det er like hyggelig hver eneste gang vi sees. Jeg skulle egentlig bare skrive om denne lunsjen, men så begynte jeg å tenke…

Jeg får ofte spørsmål om jeg har kontakt med noen fra Love Island (foruten om Morten selvfølgelig) og i starten fikk jeg mye spørsmål om hvorfor jeg ikke var mer med dem. For å være helt ærlig med dere så er det ikke mange jeg har kontakt med den dag i dag. De fleste jeg faktisk har litt kontakt med bor langt unna, så det går for det meste over sosiale medier. Det er riktignok ikke så veldig mange, men vet dere hva? Det gjør meg egentlig ingenting.

Ikke misforstå. Jeg synes gjengen som var med på Love Island var kjempefin! Vi tilbragte veldig mange flotte og morsomme uker sammen og det var kjempefint. Det er ingen jeg har noe imot, det er ingen jeg har hatt en konflikt med eller noe sånt, men alle har sine egne liv og jeg har kun kontakt med de det føles naturlig for meg å snakke med. For all del, om gjengen skal samles og jeg blir invitert så hadde det vært kjempegøy å se alle igjen, men det er ikke alle jeg trenger eller ønsker i livet mitt.

Det var litt sånn etter Paradise også. Gjengen var samlet i starten, men så kom hverdagen og alle gikk tilbake til sitt. Der var jeg superheldig og møtte to jenter jeg tror jeg kommer til å ha i livet mitt så lenge jeg lever, men det er ikke alltid man er så heldig. Vi er forskjellige mennesker plassert i samme realityprogram og selv om man trives sammen der, så blir man ikke automatisk bestevenner av den grunn. Nå var jo jeg så heldig som man kan bli og møtte mannen i mitt liv, i tillegg til å ha blitt kjent med masse fine folk og jaggu fått et par venner denne gangen også.

Det er mange jeg ser på som bekjente etter både Paradise og Love Island og få jeg ser på som venner, men det tror jeg de aller fleste kjenner på. Vi vil uansett alltid ha en spesiell opplevelse som binder oss sammen, som ingen andre vil kunne forstå hvordan var og det er ganske morsomt. Jeg har ingen uvenner og ingen konflikter som følge av Love Island. Jeg har gode bekjente. Jeg har venner og jeg har en kjæreste. Det holder i massevis for meg.

 

6 kommentarer
    1. Befriende med noen som endelig sier sannheten om forholdet mellom realitydeltagere etter endt opphold! Jeg mener.. En ting er å begrave stridsøkser som hører konseptet til i det en tar steget ut i ‘virkeligheten’ igjen.. -Men ifølge nærmest samtlige realitydeltagere ever, er det jo liksom ikke måte på til vennskapelige relasjoner til sasmtlige av de andre, og sånn funker jo strengt tatt ikke verden. En bånder jo bare ikke big-time med alle en kommer overrens med..

    2. Å møte drømmemannen betyr jo mer enn alt annet der inne. Dere er så skjønne sammen!
      Klem sørlandsjenta🤗

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg