Hei, dere! Nå har det faktisk gått over et halvt år siden jeg plutselig stod helt alene og skulle prøve meg som heltidsblogger for første gang. Jeg husker at det var veldig rart i starten. Jeg gikk hele tiden med følelsen av at jeg bare hadde fri fra butikkjobben min og at jeg snart skulle tilbake. Jeg husker også at jeg var redd for hvor lenge dette ville vare. Kan jeg klare dette helt alene eller kommer jeg til å trenge hjelp?

Vel, nå har det jaggu gått et halvt år og ting går kjempebra! Jeg koser meg så utrolig mye med jobben min og er så ufattelig glad for at jeg turte å ta sjansen. Jeg var forberedt på at jeg kanskje måtte trenge en ekstrajobb ved siden av for å dekke faste utgifter, men foreløpig har det gått veldig fint og det har vært fantastisk å kunne fokusere fullt og helt på bloggen.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg fikk også høre at man må bo i Oslo for å kunne drive en blogg, særlig i startfasen. Altså det er bare bullshit, akkurat som jeg trodde 😉 Det er jo nettopp det som er så fantastisk med blogging! Du kan gjøre det fra hvor som helst, og nei. Du må ikke delta på alle PR events i Oslo for å få samarbeidspartnere, det klarer du helt fint uten. Selv om det sikkert er moro så er det ikke nødvendig. Alt i alt så hadde jeg rett. Jeg hadde tro på meg selv, jeg fulgte magefølelsen og det skal jeg fortsette med til evig tid.

Så nå tenkte jeg å reflektere litt og dele noen tanker om hvordan det har vært, om det har kommet noen overraskelser, skuffelser og hvordan fremtiden ser ut. Hvordan er hverdagen? Har jeg rutiner? Hvordan ser fremtiden ut? Kommer jeg til å blogge for alltid?

Den største forandringen var at det aldri var noe sted jeg måtte være. Jeg fikk helt panikk i starten fordi jeg følte at jeg gjorde for lite. Hvis jeg hadde en dag hvor jeg brukte mer tid på å se på serie enn å jobbe fikk jeg totalt panikk og begynte å lure på om jeg kastet bort livet mitt. Hallo, hvem ligger ikke på sofaen og bruker hele dagen på serier i ny og ne? Det er ingen krise, men jeg skjønte fort at jeg måtte skape mine egne rutiner. Ingenting kom til å komme av seg selv og nå måtte jeg virkelig styre livet dit jeg ville ha det, helt på egenhånd.

Jeg startet med lister. Lister er gull verdt! Jeg skrev ned lister for hver dag med ting som måtte gjøres i prioritert rekkefølge. Jeg begynte å sette vekkerklokken til normal “stå opp-tid” og da måtte jeg opp. Dette var noe jeg trengte for å få litt kontroll på hverdagen helt i starten. Jeg trengte å føle meg produktiv. Etter en stund ble det hele en rutine og nå går det av seg selv. Jeg står opp, jeg vet akkurat hva som må gjøres og jeg legger som regel en plan for dagen. Listene er ofte med enda, men ikke alltid. De kommer som regel inn i bildet når det er mye som må gjøres og jeg trenger å gå kontroll, men jeg trenger de ikke lenger for å styre en vanlig dag. Nå har jeg fått en hverdag, og selv om den ikke er lik for hver dag som går så er det nok det nærmeste man kommer rutiner i en jobb hvor det meste er uforutsigbart.

Om jeg kommer til å blogge for alltid er umulig å svare på for hvem vet hvor lenge dette faktisk kommer til å være business, men jeg vil i hvert fall fortsette så lenge jeg kan. Som dere sikkert har skjønt så koser jeg meg masse og for meg er dette på mange måter drømmejobben. Jeg er min egen sjef, jeg styrer min egen hverdag, jeg trenger ikke ta den ubehagelige samtalen til sjefen når jeg er syk, jeg får være kreativ, jeg lærer masse underveis og i tillegg får jeg møte og snakke med utrolig mange fine folk takket være denne jobben.

Så hva skal jeg gjøre om bloggen ikke kan være arbeidsplassen min lenger? Jeg vil selvfølgelig ha noe å falle tilbake på, en slags sikkerhet. Det jeg har tenkt til å gjøre er å begynne å studere. Det har jeg tenkt ti lå gjøre uansett og jeg vet akkurat hva det skal være. Når det blir, det vet jeg faktisk ikke. Det kan bli neste høst, det kan bli om to, tre eller fire år. Hvem vet? Det kommer helt an på hvordan tidsskjemaet mitt ser ut, men sånn ting er nå så ser jeg for meg at jeg kanskje er tilbake på skolebenken neste høst.

En morsom ting jeg kom på nå som egentlig er helt uten sammenheng til resten. Jeg var sikker på at det kom til å bli lettere å komme seg på trening når jeg fikk denne jobben. Jeg trodde fleksibiliteten og friheten kom til å gjøre det umulig å ikke trene. Det er helt motsatt, haha. Da jeg jobbet i butikk var det så mye lettere fordi jeg var ute og i gang, så var det bare en ekstra tur innom trening før eller etter jobb. Nå jobber jeg jo hjemmefra og da har jeg den berømte dørstokkmila å komme over hver eneste dag… Så vet dere det haha.

Alt i alt så har dette halvåret vært et av de beste i mitt liv og de utfordringene jeg fryktet mest har enda ikke dukket opp. For ja, jeg var jo redd for å si opp tryggheten ved å ha en deltidsjobb som betalte de faste utgiftene, men man må prøve og heldigvis funket det for meg takket være hard arbeid og mest av alt dere <3 Så følg drømmene deres folkens, det er utrolig gøy når de går i oppfyllelse!