JEG VIL IKKE FØDE MINE EGNE BARN

Det har kommet en del reaksjoner på spørsmålsrunden Morten og jeg hadde. Det viser seg at mange er ganske nysgjerrige på hvorfor jeg ikke ønsker å føde mine egne barn, noe jeg forstår veldig godt. Det er ikke alle som kommer med slike utsagn ;-).

Jeg har lenge vært i tvil på om jeg i det hele tatt ønsker barn, men der har jeg også tenkt at det fort kan endre seg og at jeg kan se for meg en fremtid med mann, barn, hus, hund, hytte og hele den pakken der. Noe jeg allikevel alltid har vært klar på er at mine fremtidige barn ikke skal fødes av meg. 

Hvorfor ikke? Det er et veldig godt spørsmål som jeg synes er ganske vanskelig å svare på. Jeg kan ikke gi dere en lang liste med gode og reflekterte argumenter som kan begrunne denne avgjørelsen. Det er rett og slett at jeg ikke har lyst. Jeg vil ikke føde. Jeg vil ikke gå gravid. Jeg vil ikke bære frem et barn i ni måneder for så å lide meg gjennom en fødsel. Ja, det er kanskje det mest naturlige som finnes, men jeg vil ikke. 

Ja, det er kanskje delvis fordi jeg er redd. Og ja, det kan være at jeg endrer mening om syv år når jeg muligens er klar for å få barn, men akkurat nå er svaret mitt et klart og rungende nei. Jeg skal innrømme at tanken på å føde gjør meg redd. Jeg er også redd for å være gravid. Jeg er livredd for hva som skjer om jeg i det hele tatt klarer å bære frem et barn og komme meg gjennom en fødsel. Hva om jeg hater ungen min som følge av fødselsdepresjon?

Det er også fordi jeg bare ikke vil. Jeg har så lite lyst til å gå gjennom hele den prosessen med graviditet, usikkerhet, smerter og fødsel. Nei, takk. Greit nok, det er sikkert tanker mange går rundt med. Ja, det er sikkert ganske vanlig, men uansett hva dere sier så kommer ikke det til å endre mitt syn på saken.

Jeg har ikke et behov for å få et barn som er halvt meg og halvt den jeg elsker. Jeg trenger ingen mini-meg. Samtidig så forstår jeg at når man kommer til et tidspunkt hvor man ønsker å få barn med noen så vil kanskje den andre parten ønske nettopp det. Og det forstår jeg, men… Hvis jeg skal ha et barn så kan jeg mer enn gjerne adoptere. Jeg kommer til å elske det barnet til jeg dør. Jeg er også åpen for å bruke surrogat, eller i hvert fall se på det som et alternativ. Det er mulig noen mener er feigt og håpløst, det å la meg utsette noen andre for det jeg er redd for, kun fordi jeg selv er redd og ikke vil. Selv om noen mener det så kjenner jeg at det får være deres sak. 

Det er min kropp og om jeg vil føde et barn eller ikke så er det helt opp til meg. Jeg har aldri vært redd for å gå imot det som er forventet av meg eller å gjøre det motsatte av hva “samfunnet” mener er rett. Jeg gjør det jeg vil, særlig når det kommer til hva jeg skal utsette min kropp og psyke for og det å føde et barn er ikke en påkjenning jeg kan se for meg at jeg ønsker, men igjen – hvem vet hva fremtiden bringer?

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

 

65 kommentarer
    1. Jeg er så utrolig enig!! Får alltid mye hat når jeg forteller at jeg i grunnen ikke vil ha barn, og HVERTFALL ikke mine egne. Fatter ikke hvorfor man ikke kan bry seg om seg selv og ikke alle andre

    2. Hei Andrea❤️ Jeg vil bare fortelle deg en ting og det er hvor flott og fantastisk du er! Jeg liker så godt at du er ærlig og at du kommer med slike innlegg som egentlig er veldig privat og ingen har noe med, men du er så tøff og deler det med oss!
      Jeg forstår godt at redsel er tanker som kommer under en graviditet, krg er selv gravid nå og lille jenta mi kan komme når som helst, det er noe som skremmer meg. Men jeg har alltid hatt lyst på barn så dette er noe jeg velger å ta meg gjennom!
      Jeg håper deg og Morten holder lenge sammen og at dere eventuelt bestemmer dere for å adoptere eller bruke surrogati! For jeg hadde virkelig likt å sett deg bli mamma en gang, du hadde kledd det❤️
      En siste ting, ha en fantastisk fin dag, du er et menneske jeg ser veldig opp til og liker utrolig godt💜

    3. Ditt liv, din kropp, ditt valg!! <3
      Noe jeg lurer på om det har noe å gjøre med vaginismen, eller har ikke det noe å si?

    4. Skjønner ikke at dette er problematisk for folk! Har man ikke lyst får det være ens sak. Det finnes også så uendelig mange barn i denne verden som vil elske å få deg som mamma. Kjærlighet trenger ikke følge blod, kjærligheten kan være minst like sterk til et adoptert barn, og det er bra du setter dette litt på dagsorden, mange som trenger å lese dette. Fantastisk innlegg, Andrea!

    5. Er så enig. Jg er 34 år. Har vært sammen med typen i 9 år. Vi har ingen barn. Jg tørr rett og slett ikke å føde . 😂

    6. Dette var et fint ærlig svar <3
      Syns du skal lytte til deg selv å gjøre det som du syns er riktig. Det er like nydelige å adoptere om man ønsker seg barn! Om man ikke ønsker å føde selv eller gå gravid, er det veldig fint å adoptere å hjelpe et barn som trenger det å som du kommer til å se på som ditt eget uansett! Ønsker man seg ikke barn i det hele tatt, så syns jeg alle skal respektere det å ikke stille spørsmålet om hvorfor det. Respekter det heller tenker jeg 🙂 det er ditt og Morten sitt valg, ingen andre 😊 stor klem

    7. Forstår deg godt at du syntes det er skummelt og redd. Jeg selv har født 2barn, var redd i førsten tenkte om noe skulle skje,deprisjoner.jeg har angst for nåler,sykehus ga med redselen.aldri hadde jeg holdt et barn før,fikk alltid angst hvis et barn nærmet seg meg.men stolt mamma nå. Men det å ha mulighet å redde et barn og ta det til seg i stedenfor å føde selv er også en lykke💕

    8. Hei ❤️jeg forstår deg godt . Mine foreldre prøvde å få barn men tilslutt bestemme de seg for å adopterer . Ja jeg er adoptert fra Sør Korea . Å jeg har en bra liv i Norge ❤️ jeg er så glad for du er ærlig med leserne dine men med deg selv . Du velger selv hva du vil . Stå på videre ❤️
      Elsker bloggen din ❤️

    9. Så fine reflekterte tanker 🙂 din kropp og ditt liv <3 jeg har det motsatt, klarer ikke å bli gravid. Å har vært igjennom 4 ivf runder. Jeg er heller ikke opptatt av å ha en minime. Men samboeren min har litt annerledes syn. Hos meg er det irriterende når folk spør "kan dere ikke adoptere da?" eller "surrogati"? Jo selvfølgelig men per dags dato er det 7år prosess på adoptering og det koster en 1.5 mill med surrogati
      🙈 Når du først har bestemt deg for å få barn ønsker du det skal skje fortes mulig som regel. Å 4 år etter vi bestemte oss for det sitter vi fortsatt uten barn. Grunnen til jeg skriver dette er for å gi deg denne informasjonen er for det er himla surt å bestemme seg for å adoptere i alt for "sein" alder og dermed ikke har tatt med i betrakning at søknadsprosessen kan ta opp til per dags dato 7år før du "får" barnet. Og at det er en tak høyde på adopsjon 🙂 jeg er nå 29år å så glad for vi begynte denne prosessen tidlig 🙂 lykke til med fremtiden <3

    10. Ikke noe hat bare lurer. Hvis du hadde blitt gravid med Morten som ikke var planlagt. Hadde du tatt abort da? Siden du ikke vil bære fram et barn selv.

    11. Syntes det er så bra du skriver om dette! Føler at dere som ikke vil føde barn blir sett ned på og noen mener at “fyamei så forferdelig menneske å ikke skulle føde et barn”. Selv er jeg 30 år og eneste jeg ønsker meg er å få barn med kjæresten. Men er nettopp det, vi er alle så forskjellige. Og bra er det! Supert at du bruker din stemme, som når ut til så mange,til å skrive om ting som dette! Heia Andrea 🙂

    12. Bare lurer.. Du sier du vil elske et adoptivbarn til den dagen du dør, men er likevel redd du skal hate ditt eget barn? Vi mennesker er preprogrammert til å elske våre avkom, det å ta til seg et barn som ikke er ens eget gir en mye høyere risiko for å støte det fra seg enn dersom man føder barnet selv. Det er ren biologi. Jeg respekterer selvfølgelig meningen din, men jeg forstår ikke helt tankegangen. Jeg tror og du med vilje svartmaler det å gå gravid og det å føde. Det trenger ikke å være ni mnd med oppkast, bekkenløsning, vektoppgang, strekkmerker, hengepupper, hemoroider og what not. Mange gjennomgår fullstendig problemfrie svangerskap. Og når det kommer til fødsel finnes det utrolig mange måter å gjøre det på – når det kommer til smertelindring.
      Beklager, ikke meningen å belære deg, men jeg ble bare så engasjert :’) vil påpeke igjen at jeg respekterer meningen din, det er din kropp og ditt valg – bare vær sikker på at du har alle fakta før du bombastisk bestemmer deg <3

    13. Så utrolig trist! Jeg er selv redd for å føde og hele pakken fordi du ikke har noe kontroll, men prøv heller og oppsøke noen du kan prate med? Er jo veldig synd og bare sette seg på bakbena og bestemme deg for at du ikke skal bære frem dit eget barn? Du har jo når det skjer evt en mann og forholde seg til å som vil ta dette tungt. Kroppen er født til å klare og bære frem et barn, så naturen gjør alt. Det er det som er så fint. Vil du virkelig bli gammel og aldri ha opplevd noe så fint som å gå gravid og føde ditt eget barn? Det gjør også et forhold så mye sterkere. Beklager altså, men dette var bare så utrolig trist og lese. Jeg ville somsagt hvertfall snakket med noen før jeg hadde tatt et så stort valg.

    14. Det er din kropp ❤️
      Har gått igjennom tre svangerskap, ikke fødet fått keisersnitt. Har gått igjennom tre høyt risikosvangerskap. Fire aborter, den ene var ikke fri villig abort.

    15. Takk! Jeg er enig! Jeg har helt angst når det kommer til å føde. Folk sier at alle har det, men jeg vil virkelig ikke føde barn. Det er så mye som kan skje. Revning, miste blod, ikke minst rier. Svigersøster hadde rier i 44 timer før hun var 10 cm.
      Ikke bare det. Unger tar tid, det er stress, tenk s dyre ferier det blir. Du må betale for 5 stk liksom, minst. Og de setter ikke pris på det engang.
      Jeg er glad i tantebarna og kan spandere masse på de. Men jeg ser hvor slitsomt det er og det passer ikke meg

    16. Bra innlegg.<3 Sitter med akkurat samme følelse, men føler liksom ikke at det er enkelt å snakke om siden de aller fleste vennene mine vil/har fødet barn selv. Det er viktig å gjøre det man selv syns er bra for seg og sin kropp, og man vil bli minst like glad i et barn som f.eks er adoptert enn om man skulle født selv.

    17. Respekterer valget ditt. Jeg er 23 år og har en datter på 6mnd. Ville bare si at jeg hata å gå gravid, husker ingenting av fødselen og at jeg var utrolig sliten de tre første månedene. Men! Det var verdt det. Jeg og samboeren min har kommet enda nærmere hverandre og jeg elsker at hun er en blanding av oss 🙂 jeg vil ha en til, men er skremt av tanken å gå gravid igjen. Men en opplevelse rikere: helt sprøtt hvor nærme man blir mini i magen uten å ha en gang sett «det». Og helt fantastisk å se hva vår kropp får til 😮

    18. Forstår godt hva du mener, og det synes jeg alle skal respektere. Jeg sa alltid selv at jeg aldri skulle bære frem ett barn og ville adoptere noen barn som trengte det. Men plutselig satt jeg i den situasjonen at jeg var gravid med en jeg elsker, valget var hardt og skummelt for det var jo IKKE planen min. Men endret mening etter hvert, å nå har jeg et barn på snart 3år som vi elsker mer enn alt <3 Det var skummelt og fantastisk på samme tid og kroppen min overrasket meg! Så man vet aldri, ting endrer seg hele tiden, men synes uansett valg så skal det respekteres <3

    19. Er du så jævlig forfengelig ? Du er helt gjennomsnitt . Vi andre må være på jobb 8 timer hver dag. Blir ikke sponset . Du falt i mine øyner

    20. Så utrolig fint og ærlig innlegg, Andrea!! Det står respekt til at du våger å åpne deg, og fortelle det akkurat slik det er, i forhold til hva som «forventes» av en kvinne i dag. Likevel er det ikke alle som ønsker å føde egne barn, og det burde også alle respektere. Jeg ble selv adoptert da jeg var liten, og forholdet jeg har til mine foreldre her i Norge er som om jeg var deres egenfødte. Det er så utrolig mange barn der ute som trenger nye foreldre, så hvorfor bringe enda et barn til verden hvis en ikke en gang ønsker det. Det er nok mange barn der ute som hadde drømt om å få deg som mamma❤️ Stå på!!!

    21. Jeg for så vidt enig i at man ikke trenger å gjøre det samfunnet forventer, og det at du vil adoptere et barn er jo bare kjempefint. Surrogat derimot, er menneskehandel i mine øyne og noe jeg idealistisk er i mot. Du betaler jo faktisk for et annet menneske. Det skaper klasseskille fordi det er så mange steder i verden hvor kjempefattige mennesker må selge kroppen sin som surrogatmødre fordi de ikke har råd til annet. Barnet vil jo også ha to biologiske mødre, så bare føler det byr på masse etiske problemer…

    22. Helt enig der! Din kropp ditt valg. Jeg har sykt lyst på barn. Men er livredd det og føde. Selvom jeg ofrer det for en liten bebis. Kunne gjerne adoptert også. Har prøvd og få barn i 2år Så ser jo egentlig ut som om jeg faktisk kan være den ufrivillig barnløse😕 men må bare spørre hva om du hadde blitt gravid! Og funnet det ut etter at fristen for abort er ute !? Eller altså i 4-5 mnd? Hadde du hatt noe stort valg da? Tror du at det hadde gått bra? Eller det hadde jo gått bra men. Ossen ville du ha tatt situasjonen til deg da?🤷🏼‍♀️ Flott innlegg forresten

    23. TAKK. Jeg er 25 år nå og har aldri ønsket “egne” selv. Er så drittlei av å høre “du endrer mening”, når jeg har vært slik siden jeg var 15 år… jeg elsker barn og adopterer gjerne selv. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Alle som vil skal få bære fram sine egne, men ikke ALLE som vil det 🙂

    24. Det er veldig tøft av deg å skrive et slikt innlegg. Jeg kjenner meg veldig igjen. Spesielt med tanke på hva en graviditet/fødsel kan gjøre med sinnet. Det er så spesielt at så mange mennesker skal mene noe om andre sine kropper. Ekstremt irriterende! La oss leve og ta egne valg 🙂

    25. Lise: Jeg synes ikke dette er så veldig trist jeg 🙂 Som jeg skriver kan det være at dette endrer seg når tiden er inne for å faktisk få barn, men personlig synes jeg ikke det er noe trist ved det å adoptere et foreldreløst bar.

    26. Irene: Fordi jeg ikke vil føde barn? Hehe, sorry, men nå er jeg ikke helt med her 🙂 Btw, jobber i klesbutikk så jobber 8 timer hver dag der + alle timene jeg bruker på bloggen som fort blir minst like mange.

    27. Hei!
      Syntes si framstår som meget lite opplyst og naiv når det kommer til alternativene dine til graviditet. Har du i det heletatt lest deg opp om surrogati? Det er kanskje den mest kyniske “bransjen” i verden, mer som menneskehandel. Om du hadde lest deg opp hadde du skjønt hva jeg mener.
      Du tenker kanskje på Kim Kardahsian, men det er så langt unna virkeligheten som du får det. Har du tenkt på at barnet du adopterer kommer med dn bagasje ?

    28. Lise: Tenker ikke på Kim Kardashian, nei hehe. Ja, absolutt det har jeg tenkt på 🙂 Men mener du det er bedre å ikke adoptere barnet fordi det antakeligvis kommer med bagasje enn å adoptere?

    29. Hei. Vi er heldigvis alle ulike og har ulike behov. Hvilke ønsker og behov har Morten for familielivet? Skjønner at dere er tidlig i forholdet, men for noen vil det være en dealbreaker om partneren er klar på at han/hun ikke ønsker barn. Ellers må jeg si at jeg håper du ombestemmer deg, for en miks av deg og Morten må jo bare bli nydelig!

    30. Andrea <3 Takk for at du tør å dele. Jeg er enig. Dels fordi kroppen min etter mange års sykdom ikke kan bære fram et barn. Og dels fordi jjeg har hatt lyst til å adoptere hele livet. Håper bare den jeg finner aksepterer det!

    31. Det er ditt valg, du gjør som du vil. Det at andre kommenterer det er barnslig. Tenk om alle hadde like meninger om alt, da hadde verden vært et kjedelig sted. Tenk om alle var helt like, enda kjedeligere. Reaksjoner vil det komme uansett hva slags mening man har, men det beste er å være ærlig. Stå på, Andrea! Forresten du og morten er utrolig søte sammen. Heier på dere!

    32. Jeg føler det samme! Jeg har ikke lyst til å gå gjennom en graviditet og de tingene det gjør med kroppen. Kanskje jeg vil en gang, men her jeg er nå i livet, er jeg absolutt ikke klar for det

    33. Jeg forstår deg så utrolig godt, blir så glad at du skriver dette fordi det er så ufattelig tabubelagt, ingen vil høre at folk ikke vil bære fram et barn selv «det er det fineste man gjør i livet» slik er det ikke for alle. Jeg er selv i den situasjonen, jeg er 24, samboer er 29, alle vennene hans har fått barn og de venter liksom bare på oss.. jeg er IKKE klar for barn, jeg vet ikke om jeg vil ha, og jeg vet jo ikke en gang om jeg KAN få barn. Samboeren min respekterer og skjønner at jeg ikke er klar mentalt eller er på en plass i livet hvor jeg kan ta på meg et slikt ansvar, men vennene hans forstår det ikke. Etter mye mas fra en av kompisene hans som maser HULL i hodet på meg om når det skal skje, svarte jeg han til slutt at jeg ikke kan bli gravid. Det var faktisk den enkleste måten å stoppe masingen på etter å ha spurt meg hver gang vi møttes i to år. Jeg vet ikke om jeg ønsker å bære frem, jeg vet ikke om jeg noen gang blir klar for å få barn. Dette med barn er en stor livsendring, det er en påkjennelse på kroppen mentalt og fysisk som ikke burde spørres om. Jeg tenker at disse spørsmålene er like ille å spørre om, som hva jeg veier og hva jeg tjener. Det er ubehagelig.
      Og når det er sagt, så er jorden overfylt, det er så mange barn som trenger gode, trygge hjem, så hvorfor skal det være så ille å adoptere? Jeg var en bekjent som har et biologisk barn, når han forlot rede tok hun inn to adoptivbarn, 7 år senere fikk hun også en fosterdatter. Hva er gale med å hjelpe de som trenger det, i stedet for å fylle kloden med mer av det vi har nok av?
      Sorry lang kommentar. Dette engasjerer meg.

    34. Du får innvilget keisersnitt viss du er livredd for og føde..:) Håper det endrer seg, og at dere får et biologisk barn! Barnet hadde blitt nydelig med dere som foreldre:) Dere er så skjønne sammen.❤️💙 Og om du ikke går for det håper jeg dere velger surrogat:) Så kan dere adoptere et barn;) Surrugat koster 1 million kroner..😬 Masse lykke til, når den tid kommer.👨‍👩‍👧‍👦💕

    35. Jeg skjønner godt hva du mener og jeg er ganske enig. Eneste forskjellen er at jeg tenker mer at hvorfor må vi absolutt føde egne barn når det er alt for mange barn som trenger et hjem og kjærlighet? Vi kommer jo til å bli like glade i dem uansett

    36. Til deg lenger her oppe som skrev at adopsjonsprosessen tar 7 år: Ei god venninne av meg og mannen, adopterte et barn fra Colombia. Det tok 1 år fra de sendte inn adopsjonspapirene til de fikk barnet sitt… Så det var kjemperaskt:) Så jeg tror ikke at det må ta så lang tid nødvendigvis! De fikk beskjed om at det tok max 3 år! De betalte mellom 5-6000.000! De forskjellige landene har ulike ventetider:)

    37. Tenker at dette må man faktisk få lov til og bestemme helt selv uten og bli dømt.
      Jeg har en gutt på snart 6 og venter en til i mars, men jeg ønsker barn :).
      Har 3 venninner som har valgt og ikke få barn, og synes det er tragisk at folk sier det er Egoistisk og ikke få barn, jeg synes det heller er egoistisk og få

    38. Er så enig med deg! Synes det er trist og irriterende at man som kvinne i 2018 enda ikke kan si at man ikke ønsker barn eller ikke ønsker å føde. Jeg er 22 år og har aldri hatt lyst på barn. Når jeg sier det til folk får jeg alltid til svar «du kommer til å endre mening når du blir eldre». Åhhhh jeg blir så lei!!

    39. Jeg respekterer selvfølgelig meningen din, men jeg syns du tar en stor beslutning her. Om det så skulle være at du forandrer mening, hva om ditt biologiske barn leser dette innlegget?
      Det er så utrolig fantastisk å få barn med det mennesket du elsker, og jeg unner deg virkelig å få oppleve det. Ingenting vil jeg si er større her i livet enn det å få barn. Man trodde man visste hva det å elske et menneske vil si, men fy søren… jeg hadde ingen anelse!
      Jeg håååper du forandrer mening, for jeg tror deres barn ville blitt helt nydelig. Liker holdningene og verdiene deres, og jeg tror du ville blitt en fantastisk mamma.
      Det å gå gravid, kjenne sparkene og livet i magen, jeg savner det faktisk så veldig. En helt spesiell følelse! Det å vite når barnet blir født – at det mennesket der – det har faktisk jeg skapt, og det mennesket er helt avhengig av meg og er bare mitt. Den stolthetsfølelsen er helt amazing!

    40. Haha! Her ser man mange typiske eksempler på folk som svarer «SKAL DU IKKE HA BARN?!». Det er ikke alle kvinners drøm å ha ektemann og barn. Det passer ikke alle. Er det ikke bedre å respektere sine valg enn å føde fordi alle andre sier det? Tenk å angre på å ha fått barn, det er jo forferdelig i seg selv

    41. Det er ikke alle som vil ha barn, og sånn er det. Det er så mange mennesker som får barn og som ikke er i stand til å ta vare på barnet/barna de har satt til verden. Da er det bare helt fantastisk at det finnes mennesker som ønsker seg en familie, og velger å adoptere. Det er manko på fosterfamilier over hele landet, er det noe du har tenkt på Andrea? Ved enkelte tilfeller er det mulighet for å adoptere fosterbarn og.
      Lykke til videre, respekterer meningen din. Jeg har selv født to barn, som jeg elsker mer enn meg selv og kunne aldri i verden ha vært for uten de. Og hadde to lette svangerskap og fødsler. Men alle er ikke like heldige, og det er ikke alle kvinner som er skapt for å føde.

    42. Adopsjon er en fin vei å gå synes jeg er jo så mange som trenger et hjem 🙏🏽

    43. Skjønner ikke hvorfor det skulle være en så big deal å ikke ha lyst på barn, eller ikke ha lyst til å føde? Forstår deg godt jeg, selv om man er kvinne betyr ikke det umiddelbart at man har et ønske om å hverken få barn, eller gå gravid. Og om du en dag ønsker ban, så er det jo ikke verre enn at du kan søke om å adoptere, bli forsterfamilie, eller bruke surrogat, og om du ønsker et barn som er «blanding» av deg og mannen du elsker, er det mulighet for å «oppfostre» det barnet i en surrogats mage.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg