JEG BLE SLÅTT NED AV EN FREMMED PÅ BYEN

Gjesteinnlegg av min sterke, flotte og fantastiske bestevenn Marte!

Jeg står midt på Solli plass og venter på at taxien jeg har bestilt skal komme og ta meg med hjem. Plutselig legger jeg merke til noe i sidesynet. Det kommer fort og rett mot meg. Jeg rekker ikke reagere før jeg kjenner en hard knyttneve treffe den øverste delen av ansiktet mitt. Jeg blir svimmel og faller litt bakover. Slaget var så kraftig. Jeg tror jeg havnet i et slags sjokk. Hva skjedde egentlig nå? Lenger fremme ser jeg et menneske løpe bort. Jenta som slo meg. Hun hadde ikke en gang guts nok til å ta imot reaksjonen min. Ikke at jeg aner hva den ville blitt. Ville jeg grått? Hadde jeg blitt sint? Nå var jeg bare sjokkert og forvirret. Helene,  venninnen min løper etter henne i ren refleks på det som akkurat har skjedd, men må gi opp. Hun er for langt borte. 

Herregud, hva skjedde. Jeg har akkurat blitt slått til, i ansiktet med knyttet neve av et menneske jeg kun utvekslet et par setninger med for over ti minutter siden. Jeg har blitt slått ned av en full jente jeg ikke kjenner. En jente som var ute etter bråk. Hvordan kunne dette skje meg?

Taxien kom. Jeg satt meg i den, dro hjem og la meg for å sove. De andre ba meg dra på legevakta, men jeg orket ikke. Jeg tror kanskje ikke jeg forstod alvoret. Jeg var sliten, sjokkert og ville egentlig bare hjem. 

Da jeg våknet opp dagen derpå skjønte jeg mer. Ansiktet mitt var ømt og hovent. Jeg kikket meg i speilet og det som møtte meg sendte nok en gang sjokkbølger gjennom kroppen. Jeg hadde en stor blåveis og det så virkelig ut som at jeg hadde blitt slått ned. Noe jeg faktisk hadde, men det er så rart og så sykt at jeg nesten ikke enda forstår at det har skjedd. Det var vel da alvoret slo meg. Man kan ikke la slike ting gå. Tenk så mange ganger dette skjer og tenk så mange ganger folk kommer unna med det. Jeg følte et ansvar, ikke bare for meg, men for alle som blir rammet av utelivsvold. Jeg ville ha det med på statistikken. Jeg ville at hun skulle bli tvunget til å ta ansvar for handlingene sine. At hun skulle få angre og at hun skulle skjønne at dette ikke er greit. At hun ikke kan fly rundt og slå ned andre på byen, fordi det er ikke greit!

Slik så jeg uten noen dager etter slaget… 

To dager var gått, og jeg satt plutselig å ventet på å bli kalt inn til avhør på politistasjonen. Jeg hadde bestemt meg for å anmelde saken. Dette var ingen lett avgjørelse å ta, men jeg følte det var nødvendig å gjøre, ikke bare for meg selv, men også for alle andre som opplever liknende hendelser. Fordi tenk så mange voldsepisoder som faktisk finner sted, men som aldri blir anmeldt. Tenk så mye utelivsvold somskjer hver eneste helg! Tenk så mange som slipper unna fordi du ikke anmelder og kanskje gjør det igjen og igjen helt til noen faktisk sier ifra at dette ikke er greit, eller til det faktisk går så galt at utfallet blir katastrofalt. 

Det var nettopp derfor jeg tenkte at jeg ikke kan la dette gå. Det er lett å tenke at det bare var et slag og at det etter forholdene gikk bra så orker jeg ikke prosessen med å anmelde. Hva hvis det bare blir henlagt? Er det egentlig noen vits? Kommer politiet i det hele tatt til å tro meg?

Heldigvis så valgte jeg å anmelde saken og følte virkelig jeg ble tatt på alvor av politiet. De trodde meg og ga meg støtte gjennom hele prosessen. Jeg fikk muligheten hvis jeg trengte å snakke om saken. Det var bare å ringe og akkurat det føltes utrolig godt. 

For min del ble utfallet så godt som det kan bli i en slik situasjon. Saken endte i rettsak hvor bevis ble lagt frem, jeg og to andre vitnet og tiltalte forklarte seg. Denne gangen endte det heldigvis med at gjerningspersonen ble dømt for handlingen som ble begått, noe som var en stor lettelse. Jeg føler at det gir meg enda mer trygghet overfor rettssystemet og at det faktisk er vits i å anmelde. Man blir tatt på alvor! Mennesker som utøver vold mot andre skal ikke få gå fritt uten en eneste konsekvens som følge av slike forferdelige handlinger. 

Da vil jeg gjerne oppfordre alle som opplever vold eller andre kriminelle handlinger til å anmelde saken. Selv om vi ikke alltid vinner frem så er det godt for noe. Det blir registrert. Vi får mer riktig statistikk som igjen kan føre til mer bevisstgjøring og kontroll på lignende situasjoner i fremtiden. Så vær så snill, ikke dropp anmeldelsen fordi du tror det er nytteløst. For meg var det absolutt det rette å gjøre. 

 

 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER

    Siste innlegg