For meg har Paradise Hotel nesten utelukkende vært en positiv opplevelse, særlig i etterkant. Opplevelsen i seg selv var fantastisk, men det som kom etter var enda bedre. Da mener jeg ikke målt følgere på Instagram eller lesere på bloggen, men hva alt dette har gjort meg meg som person. 

Jeg har av en eller annen grunn klart å finne meg selv i alt kaoset som foregikk rundt meg. Opplevelsen og alt som har skjedd i ettertid har på en måte tvunget meg til å ta standpunkt på forskjellige områder og det har jeg hatt veldig godt av. Det har gjort at jeg har måttet gå i meg selv og tenke “men hva mener du egentlig om dette?”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg har også måtte velge hvem jeg vil være utad. Vil jeg være hun som selger sjelen sin for klikk og oppmerksomhet, eller vil jeg være den beste versjonen av meg selv? Jeg valgte det siste. Fordi jeg er meg selv i alle mine sosiale mediekanaler. Jeg er meg selv på godt og på vondt, men det er i alle fall alltid ekte. 

Paradise, bloggen og oppmerksomheten har på en måte roet meg. Jeg har blitt et bedre menneske, tro det eller ei. Jeg liker den jeg er de aller fleste dager. Jeg har blitt enda mer jordnær, oppmerksom, ydmyk, ærlig og reflektert. Hvordan dette har skjedd kan man jo lure på.

Det første man tenker er vel at folk som får såpass mye oppmerksomhet flyr langt oppe i skyene og er høy på seg selv. Jeg har alltid vært redd for at dette skal skje meg og derfor har jeg kanskje bevisst prøvd å gjøre det motsatte. Uansett hva grunnen er så er det fakta. Til og med vennene mine sier det, at jeg har blitt et bedre menneske, haha.

Kanskje jeg fikk utløp for alt dramaet og tilfredsstilt det behovet gjennom PH og kanskje jeg kan diskutere med nettroll i kommentarfeltet så jeg slipper å diskutere med andre? Som sagt så vet jeg ikke hvorfor, men jeg er evig takknemlig for at dette skjedde meg. Opplevelsen og følgene det fikk i etterkant.

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER