Nå har jeg endelig kommet meg på toget og er på vei tilbake til Oslo. Det betyr tomt kjøleskap, en vaske-klar leilighet og klær som må vaskes. Med andre ord er det slutt på luksusen jeg har levd i de siste dagene.
Altså det er så ubeskrivelig deilig å være hjemme med fri tilgang på mat, kaffe, Pepsi Max og noen andre som tar seg av alt det praktiske. Jeg har ikke trengt å tenke på noe som helst denne helgen, noe som er skikkelig digg.
Samtidig skjønner jeg jo at det ikke er realistisk å leve på den måten, haha. Jeg tror også jeg hadde kjedet meg om jeg skulle holdt på slik for lege. Jeg liker som regel å ha mye å gjøre, men innimellom er det godt med et pust i bakken.
Togturen skal jeg bare bruke til å jobbe og kanskje se litt på Netflix om nettet er samarbeidsvillig. Jeg skal også prøve å late som jeg ikke ser alle blikk og får med meg hviskingen som foregår rundt i vognen her, hehe.
Det er en av baksidene med det jeg driver med og selv om jeg er fullt klar over det så er det ikke noe jeg klarer å venne meg helt til. For å være ærlig synes det er ganske ubehagelig. Når folk kommer bort er det superkoselig, men når det hviskes, kikkes og hviskes litt til er det rett og slett ganske ukomfortabelt. Men, men. Sånn er livet og det er ikke noe å gjøre med det.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
