Dette innlegget ble publisert i januar, men jeg føler det er viktig og på tide å gi alle en liten påminnelse.

Nå vil jeg snakke om noe jeg tror alle kan ha godt av å høre. I alle fall alle som noen gang har sett eller har planer om å se et reality-program. 

Før jeg var med på Paradise Hotel lot jeg meg selv danne et inntrykk av mennesker i reality-program ut ifra hva jeg så på TV. Jeg elsket å sitte foran tv-skjermen og dømme, rette pekefinger og mene noe om hver enkelt deltager. “Han er jo bare sur”, “herregud for ei jente, kan hun slutte å være så drama” og “ååh, jeg elsker innstillingen hans, kun positivitet”! Det var slik jeg trodde de var på ordentlig. 

På et tidspunkt skrudde jeg av tv-skjermen under en sesong av Paradise Hotel fordi jeg ikke taklet en av deltagerne. Jeg gikk så langt at jeg ikke brukte ordet “hater” i samtale med venner. Det er helt forferdelig og herregud som jeg skammer meg nå! Fordi nå vet jeg hvordan det er. Jeg vet hvordan det er å stå på andre siden av det hele, hvordan det er å være den som er på tv-skjermen. Jeg har fått kjenne på kroppen hvordan det er å være den som blir hatet for den jeg blir vist frem som gjennom klipping av et reality-program og for å være ærlig så er det ikke særlig kult. 

Jeg har begynt å se tv på en helt annen måte. Farmen, Paradise Hotel, Robinson, ja hva enn det måtte være. I det jeg tar meg selv i å tenke negativt om en av deltagerne kun ut ifra hva jeg blir vist på tv så stopper jeg. I stede minner jeg meg selv på hvor mye klipping som er med og hvordan man selvfølgelig ender opp med en slags rolle i en fortelling som produksjonen ønsker å fortelle. Slik er det jo faktisk i alle realityprogram. Vi har ikke noe manus og alt er fritt, men når 24 timer hver dag i 2 måneder skal klippes ned til fire ukentlige episoder på 40 minutter må man plassere og velge ut hvem som skal få hvilken rolle ut ifra hva som foregår den uken og hvilken historie som skal fortelles. 

Jeg har ikke tall på hvor mange kommentarer jeg har fått her på bloggen som starter med “Jeg likte deg ikke på Paradise, men…” ofte etterfulgt av “etter å ha lest bloggen din har jeg fått et nytt og bedre inntrykk av deg”. Det er jeg selvfølgelig glad for fordi bloggen gjenspeiler hvem jeg er på en mye bedre måte enn det lille som ble vist av meg på tv. Her er jeg 100% meg selv. Dere får lese om tanker, følelser, hverdag og meninger. Dere får ikke bare se “Paradise-versjonen” av meg som ja, var kynisk og kald fordi jeg ville vinne og spille spillet, men dere får se hvem jeg er som menneske. 

Til slutt vil jeg komme med en liten oppfordring til dere alle, særlig dere som mener dere har fått et nytt inntrykk av meg gjennom bloggen: Husk på dette når dere ser denne sesongen av Paradise, den neste Farmen-sesongen eller hvilket som helst annet reality-program. Husk at deltagerne er mye mer enn hva dere får se på tv og det gjelder både på godt og vondt. Ikke sett noen i en bås ut ifra de minuttene du ser av dem hver eneste kveld og vær åpne for å gi dem en sjanse til å vise hvem de faktisk er i ettertid!

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER