På onsdag dro jeg på kino for å se en film jeg har hatt lyst til å se lenge. Faktisk helt siden jeg var og så Utøya-filmen og det ble vist en reklame for filmen jeg nå har sett. Den traff meg med en gang som en rørende, viktig og ekte film! Jeg var så spent da jeg satt meg ned i stolen på Vika Kino med godis og brus, klar for en fin kinopplevelse.
Filmen heter 120 slag i minuttet og handlingen er lagt til tidlig 90-tallet. Vi følger en gruppe unge mennesker i ACT UP som tar opp kampen for å få myndighetene i Frankrike til å ta AIDS-epidemien på alvor. Flere er allerede hardt rammet av sykdommen og tiden er i ferd med å løpe ut for flere av dem.
Dette er en sterkt, ekte og rørende film som til tider blir litt for kunstnerisk for min del, men allikevel er den utrolig interessant. Vi får bli kjent med flere av karakterene og får høre om hvordan de ble smittet, hvordan det har påvirket livet deres i etterkant og hva som skjer akkurat nå.
Interne konflikter, frustrasjon, kjærlighet, sykdom og død. Det er en romantisk, tragisk, viktig og spennende film. Jeg følte til tider at jeg var en del av handlingen, ikke at jeg satt i salen og så alt på en skjerm og det er alltid et godt tegn!
Filmen har 15-års aldergrense med god grunn. Dette er en veldig ærlig film for å si det slik, men absolutt verdt et kinobesøk.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Elsker filmtipsene dine, Andrea😘Bare en ting, du skrev ADIS istedenfor AIDS😉
Helene: Så hyggelig <3 Åh, takk for at du sier ifra!!
Gleder meg til å se den! Liker utrolig godt samfunnsengasjementet ditt. Får meg til å klikke meg inn på bloggen din støtt og stadig. 🙂
Anbefaler deg å se miniserien “Tørk aldri tårer uten hansker”. Samme tematikk, men serien (basert på en romantrilogi, forøvrig) er svensk og handlingen utspiller seg i Stockholm.
takk for tips 😀
Ellen: Så hyggelig å høre <3 Takk for tips!