Skal jeg noen gang kommer over det? Det. Ikke deg. Deg er jeg ferdig med. Jeg vet ikke en gang hvem du er lenger.
Men min egen smerte. Det som gjør vondt. Det som er din skyld. Skal jeg noen gang komme over det?
Noen ganger tror jeg kanskje jeg bruker det som en unnskyldning. Kanskje jeg ikke er lei meg på grunn av deg? Kanskje jeg bare er lei meg.
Men det er skummelt. Så jeg skylder på det og på deg. Fordi det å være lei seg uten grunn skremmer meg. Det vil jeg ikke være.
Så jeg sier til meg selv at jeg er lei meg på grunn av det. At det er de samme følelsene som da. Jeg har vondt og det er ikke min egen skyld. Det er det jeg forteller meg selv. Noe annet er for skummelt å tenke på.
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Herregud så sinnsykt vakkert skrevet!! Hvertfall det siste avsnittet! Har du vært interessert i å skrive dikt-aktige tekster? Den var så fin bare!! Klem
Anonym: Åå, tusen takk <3 Betyr mye at du synes det! Hehe, nei egentlig ikke... Denne ble bare sånn. Jeg skrev uten å tenke over hva jeg skrev og dette ble resultatet.
Hvis det er din skyld at du har vondt kan du jo begynne å jobbe deg gjennom det. Alle har kjipe og vonde ting som skjer med dem, og jeg tror at de som ikke er bitre har en høyrwre livskvalitet enn dem som bare holder seg fast i at dem er et offer for alltid. Lykke til 🙂