I går kveld tok jeg en pause fra verden. Jeg skulle egentlig ut en tur og ta et glass vin. Det hadde jeg gledet meg til. Koselig! Leiligheten var plettfri, jeg hadde gjort alt på to do listen min. Så skulle jeg bare ta en tur på trening. Det gikk bra. En fin økt. Så skulle jeg gå hjem og da kjente jeg hvor sliten jeg var.

Veien hjem husker jeg ikke en gang. Jeg bare gikk. Så var jeg hjemme. Jeg satt meg ned og det var som om energien til å reise meg igjen ikke var i nærheten av å eksistere. Alt jeg ville var å krype under dyna og bli der litt. 

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Jeg bare orket ikke fungere. Jeg avlyste avtalen, kledde av meg det skitne treningstøyet og gikk i dusjen. Der ble jeg i over en halvtime. Jeg bare satt der, naken og stille med det varme vannet rennende nedover hele meg. Jeg orket ingenting. Jeg var så sliten, men akkurat det der var så deilig. 

Jeg tror ikke en gang jeg tenkte. Jeg bare satt der. Pustet. En liten pause fra verden rundt meg. Helt alene, helt stille. 

I det siste har jeg tatt på meg for mye. Jeg har ikke kjent min egen grense. Jeg går 100% inn i alt jeg gjør, men når det plutselig blir fire-fem ting har jeg ikke mer å gi. I går skjønte jeg at jeg må prioritere. Jeg kan ikke gjøre alt. Jeg må lære meg å ta pauser. Slappe av. Puste. 

Da Martine kom hjem med godis og vi satt oss i sofaen med en film skjønte jeg at jeg hadde gjort det rette. En avslappende kveld uten sminke og uten å måtte snakke med noen var akkurat det jeg trengte. 

FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER