Før pleide jeg å tenke at mennesker med spiseforstyrrelser var svake. Det som er sannheten er at jeg var ung, uvitende og naiv. Det jeg trodde var et ønske om å bli tynn og latskap ved å ta snarveier er så mye mer.
Jeg tenker aldri på den måten mer fordi plutselig var jeg rett på grensa selv.
Dette er en stund siden, men ikke så alt for lenge siden heller. Jeg hadde det ikke bra og resultatet av det ble til det som på et tidspunkt var et ganske ekstremt forhold til trening og mat. Jeg trengte å få utløp for smerten jeg følte inne i meg og dette var måten jeg gjorde det på…
Jeg skulle helst trene tidlig, før jobb. Jeg stod opp halv fem for å komme på meg tidlig nok ut så jeg rakk å forbrenne nok kalorier. Sånn i tilfelle jeg spiste for mye i løpet av dagen måtte jeg ha muligheten til å trene det bort på kvelden igjen. For mye kan ha vært en banan for mye. Et halvt eple for mye. Da MÅTTE jeg trene. Få det bort. Jeg kunne allerede føle det ekstra fettet. Valken som plutselig var tilbake. Jeg fikk panikk. Jeg måtte løpe det bort. Det var så ille.
Hvis jeg skulle kose meg i helgen var det snakk om et par sjokoladebiter. For å være ærlig var det ikke mye kos i det. Liker etter at de var spist angret jeg og måtte slite med dårlig samvittighet resten av kvelden. Om jeg ikke løp det bort da. Da gikk deg bedre, men jeg satt fortsatt med en følelse av å ha gjort noe galt. Jeg var ekkel. Jeg hadde feilet. Herregud, som jeg hadde feilet fordi jeg spiste litt sjokolade på lørdagskvelden.
Jeg fikk plutselig for meg at jeg ikke kunne spise en hel banan. Det var usunt i mine øyne. En halv, maks. Mer enn det ga meg skikkelig dårlig samvittighet. Når det å spise en hel banan plutselig blir for mye har du et problem. Banan som er så bra for kroppen! For en syk tankegang jeg hadde…
Jeg har aldri ikke spist. Men jeg har nok spist for lite og jeg har hatt veldig lyst til å kaste opp etterpå. Veldig lyst. Veldig ofte. Når du må kjempe en kamp mot deg selv for å ikke kaste opp den sunne, næringsrike middagen din hver ENESTE dag så er du ikke frisk. Da er det noe riv ruskende galt.
For meg var det ikke et ønske om å bli tynn. Jeg hadde det vondt og den strenge kontrollen jeg hadde over meg selv var en måte å få utløp for smerte på. Jeg måtte løpe raskere og trene hardere. Jeg trengte å kjenne det rive i lungene. Jeg måtte føle noe. Fordi det gjorde jeg ikke ellers. Ikke annet enn de gangene jeg hadde vondt inne i meg.
Jeg var tynn, men jævlig ulykkelig. For omverdenen så jeg sunn og blid ut, men på innsiden var det noe helt annet. Det var ikke bra.
Nettopp derfor blir jeg så irritert når det kommer til alt dette snakket om å være tynn og spise lite og blablabla BLÆ! Det er så forbanna mange viktigere ting enn å være tynn her i livet. Vær i aktivitet. Spis normal sunn mat. Spis godteri, pizza og burger. Dra på byen. Alt med måte, mine kjære, vakre, fantastiske lesere. Ikke få dårlig samvittighet av å nyte livets goder. Lev livet og livet er så sinnssykt mye mer enn å følge trender og posere i bikini. Så vær så snill. Ikke grav deg selv ned, ikke stress, ikke tren deg ihjel og spis for all del maten din!
FACEBOOK HER – INSTAGRAM HER – SNAPCHAT ANDREASVEINSDOT BLOGLOVIN HER
Wow, jeg kjente meg så igjen i dette. Var en periode jeg ble opptatt av å telle kalorier og hadde jeg spist for mye eller noe usunt så måtte jeg trene. Satt å tenkte på sjokoladen jeg hadde spist hele kvelden og ble i dårlig humør, så veide jeg meg hver dag og dagen var ødelagt om jeg for eksempel hadde gått opp 100 gram. Levde på kaloriunderskudd i flere måneder og spiste ikke mer enn 800 kalorier om dagen. Nå har jeg helt samme tankegang som deg og spiser den kalorimengden jeg skal ha.
Åh jeg begynte og gråte av dette innlegget.Det var kjempe bra skrevet. Jeg er glad jeg ikke er den eneste som har det sånn(det er faktisk akkurat sånn jeg har det nå,alle tror jeg har det bra,men egt gråter jeg meg til søvn vær dag)og akkurat nå sitter jeg her og angrer på at jeg spiste kveldsmat:)
helt enig i det!
Veldig bra innlegg! Har selv hatt anoreksi i en del år, og prøver å komme meg ut av det!
Anonym: ååå, fine deg <3 Så trist å høre at du har det slik! Prøv å snakk med noen. Det er lett for meg å si nå, men ikke angre på at du har spist uansett! Kroppen din trenger mat!
Herregud så bra og tøft innlegg av deg og skrive. Helt enig med det på slutten. Lev livet
Cecilie: Uff, ikke bra… Men godt du kom deg bort fra den tankegangen <3
Elisabeth: Tusen takk! Så leit å høre 🙁 Håper du klarer det <3
Gutt: Tusen takk <3
Føler at jeg må være tynn. Alle vennene mine er så jvl tynne jeg vil også være det. Tenker hver eneste dag at jeg må stoppe å spise.. er så vanskelig å tenke at du er perfekt akkurat som du er. Det hjelper ikke å høre det. Hilsen 12 snart 13 år gammel jente….
Bra innlegg 😀
Bra innlegg, Andrea💗leser bloggen din hver dag❤️
Hvordan forandra du mening,jeg tenker hver dag at jeg bare skal spise ett måltid eller bare drikke,du skrev over her at jeg skulle snakke med noen,men jeg tørr faktisk ikke og det gjør meg enda mer lei meg:(men jeg er veldig glad det finnes sånne personer som deg,som tørr og snakke om det for da føler jeg meg ikke så alene.
Og jeg pleide også og tenke at de med spiseforstyrelser var svake men nå angrer jeg på det, for her sitter jeg faktisk og tenker at jeg vil ha det:(
Kjenner meg igjen.. Får dårlig samvittighet av å spise et helt eple, og alt jeg tenker på er kalorier. Føler meg dom hvis jeg spiser mer enn 400kcal på en dag. Jeg vet at jeg klarer å spise normalt, men har ikke lyst.
For noen uker siden lastet jeg ned en app som regner ut kaloriene du får i deg når du legger til maten du har spist, og den viser at jeg spiser 246kcal i gjennomsnitt hver dag og det vet jeg jo at er alt for lite. Det står også hvor mange kcal du har igjen å spise, og der må det alltid være over 1000 kcal igjen, hvis ikke så føler jeg meg ekkel.. før denne appen satt jeg å regnet ut kaloriene i alt jeg spiste, men jeg klarte likevel å spise sånn ca normalt.
Dette pleier å gå i perioder, så det blir mer som en diett selv om jeg bare spiser sunn mat når jeg spiser mer også. Tør verken å spise ris eller pasta, så det blir erstattet med grønnsaker.
Jeg kjenner meg dessverre for godt i den sammenheng, bare bytt ut for tynn med følelsen av å være for stor, det har vært mine tanker. Men bare det å få en liten dose motivasjon og gode ord fra venner og familie har hjulpet meg mye. Så jeg håper alle kan lære litt av dette innlegget. Utrolig bra at du tør å si ifra om slike tilfeller selv om det sikkert er vanskelig, ønsker deg det aller beste Andrea 😉❤️❤️
Kristine: Du er SÅ ung! Dere er ikke ferdig utviklet en gang, kjære jentami spis maten og ikke bekymre deg for mat og det å være tynn allerede <3 Du er helt sikkert nydelig!
Charlotte A Egeberg: Tusen takk <3
Julie mc: Tusen takk <3 Så hyggelig 😀
Visste du at en banan inneholder like mye som en hobbysjokolade?? Jeg og fikk for meg at det var usunt og spise banan.. så av og til spiste jeg en sjokolade istedenfor.. Helt feil, for banan er jo sunnere og spise uansett.. Men var helt opphengt i dette jeg og.. ikke bra, men er det ikke nå lenger da.. Den perioden gikk jeg ned 14 kilo på under 3 måneder, så frisk var jeg ikke!!
Anonym: Hvis du bare spiser ett måltid eller kun drikker ødelegger du forbrenningen din. Det er farlig! Uff, jeg får så vondt av å lese dette fordi jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe <3 Jeg snappet ut av det etter en stund. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg fikk det bedre med meg selv og da følte jeg ikke behovet for det her lenger.
Anonym: Nei uff, ikke si sånt 🙁 Du vil ikke ha spiseforstyrrelser! Det er vondt og ikke bra for kropp og sjel <3
Anonym: 400 kalorier er ekstremt lite! Det er FARLIG, sånn seriøst. Jeg tror kanskje du bør ta kontakt med noen du kan snakke om med dette eller noen som kan hjelpe deg <3
Marius Lindberg: Godt at du har gode mennesker rundt deg som kunne hjelpe <3
Ååå, Andrea <3 takk for at du er den du er og skriver dette! Tusen takk!
Margit: <333
Anonym: Hehe, ja det hjelper jo i hvert fall ikke å spise sjokolade i stede 🙂 Banan inneholder jo masse gode næringsstoffer! Uff, men så bra du kom deg ut av det <3
Jeg hadde dårlig samvittighet for en tyggis, så du kan tenke deg. Men etter ti år er jeg frisk fra spiseforstyrrelser 🙂
Anonym: Åherregud, så fælt :-(. Utrolig godt å høre at du har blitt frisk <3
For et fantastisk innlegg!!! Ble så glad av å lese det her, du inspirerer, og du er et godt bidrag til å senke kroppspresset! Stå på, og fortsett å bruk stemmen din til slike viktige ting!❤️ Du er fantastisk, Andrea!
Anonym: Ååå, dette gjør meg glad <3 Tusen takk!
Kan du kanskje lage flere sånne innlegg, det er så fint og lese for da blir jeg mer motivert til og spise normalt igjen
Jeg har også vært der hvor alt fokuset på å være tynn/trening nærmest drepte hele hveragen min. Null matlyst, null sosialt liv, null energi…den eneste gangen jeg var fornøyd var de 2 minuttene hvor jeg så meg selv i speilet på kveldstid.
Anonym 23.07… det der er jo sååå feil. En hobby sjokolade innholder over 370 kcal og i en banan er det 88 kcal! Feil info er jævla dumt!
Anonym: Så godt å høre at dette kan motivere til noe sånt <3
Kroppspresset tok meg…: <3
Men hvordan fikk du tilbake matlysten,jeg må spise foran mamma og pappa så de ikke merker at jeg prøver og bli tynn, men når jeg har spist får jeg så dårlig samvittighet og får lyst til og kaste det opp igjen. Jeg trener også men hvis jeg spiser så trener jeg ikke etter jeg straffer meg selv med at jeg ikke kan spise mer den dagen- hilsen en 13 år gammel jente
Anonym: Jeg jobbet med meg selv på en måte og tingene som gjorde vondt gjorde ikke lenger vondt. Som sagt handlet ikke dette i utgangspunktet om å bli tynn for min del, men det var en måte å få utløp for ting som gjorde vondt. Du er 13 år, kjære deg du må nyte livet<3 Ikke tenke på å slanke deg! Du er nydelig.
Utrolig bra skrevet! Fikk mail her om dagen fra et treningsprogram Lene Alexandra leder, og det sto det at hvis du ble fit, så ble du fab. Å lese denne mailen var som et slag midt i trynet – selv om man ikke er superfit og tynn, så kan man vel være fab?
Jeg er veldig opptatt av vekten min, men sliter med å gå ned fordi jeg klarer ikke å endre kostholdet riktig. Jeg tør såvidt å gå på dates, men i går gjorde jeg det, og jeg fikk en positiv overraskelse! Alle ser ikke på litt overvekt som noe stygt og ekkelt (vi skal ikke oppfordre til overvekt, men å like seg selv uansett er viktig), noen bryr seg bare ikke. Veldig trist at mange i samfunnet er sykt opptatt over hvorfan de ser ut, for det er ikke alt!
Er så mye mer å skrive når det kommer til dette med vekt, men du fikk nevnt mye viktig her! ❤️
super fint at du skriver et slikt innlegg, har ikke lest bloggen din så lenge, men dette var bra 🙂
Jeg vil jo selvfølgelig nyte livet, men det greier jeg ikke når jeg vil bli tynn, og det er ikke bare at jeg vil bli tynn jeg har også vonde tanker. Det er de vonde tankene som gjør at jeg straffer meg selv med og spise mindre, og litt at jeg vil bli tynn. Det værste er at jeg plutselig bare kan begynne og gråte om kvelden, og i det siste har det blitt være. Jeg hadde faktisk selvmordstanker når jeg var 11, men de har heldigvis gitt seg litt, men jeg har det ikke noe bedre av den grunn:(
Kjenner meg så godt igjen. Gått fra 70 kg til 50 kg på 6 månder er 175 cm. Er så masse kroppspress blir helt ødelagt.
J.: Shiiiit… Ikke bra 🙁
lilly: <3
Anonym: Looolz, for en idiotisk mail! Not good… Det er fælt at det har blitt som dette 🙁 Tusen takk <3
Anonym: Dette er utrolig vondt å lese 🙁 Jeg vet ikke hva jeg skal si.. Håper du finner en måte å bli kvitt de vonde tankene og erstatte de med gode <3 Kanskje snakke med noen?
I’m very happy to find this page. I need to to thank you for your time due to this fantastic read!! I definitely enjoyed every part of it and I have you book marked to see new stuff on your web site.
yareel: Oooh, that’s so great! Thank you <3
Kjenner meg veldig igjen! Jeg var ekstrem en periode men det har heldigvis blitt bedre. 🙂
Ramona Hillestad: Godt å høre at du har blitt bedre <3
Jeg vil ikke at det skal være sånn at man må være tynn for og bli likt,det er det som gjør at jeg får vonde tanker og at jeg straffer meg selv med mindre mat. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal bli kvitt de tankene:(jeg har hatt de siden 5 klasse og går i 8 nå så jeg har hatt de en stund. Og de vonde tankene kommer som oftest når det er folk rundt meg, fordi det er så vondt for meg at de har det så bra og ikke jeg. Men det er så dumt at jeg ikke tørr og si i fra til noen, for da blir jeg ikke kvitt tankene, og i det siste har jeg begynt og veie meg hver dag for og sjekke om jeg går ned. Og hvis jeg syns det er for mye så spiser jeg ikke den dagen, Åhh det er så vondt at jeg har disse tankene vær dag og ikke har det bra:(og alle tror jeg er så sporty og frisk og glad men egt er jeg det motsatte:(noen tips til hva jeg kan gjøre,uten om og snakke med noen?:(
Sykt bra innlegg! Jeg blir så stressa at jeg spiser for mye, jeg føler meg feit når jeg ser meg selv i speilet. Har bare så lyst å slutte å spise å få bort alt fettet jeg har inni meg. Jeg var så sykt tynn før nå angrer jeg på at jeg spiser for mye..
Anonym: Jeg blir så overrasket og lei meg av å høre hvor unge dere er! Da jeg gikk i femteklasse var mat og kropp det siste jeg tenkte på, dette er så leit. Jeg føler ikke jeg kan hjelpe deg annet enn å prøve å tenke positivt på deg selv! Du er ung og har hele livet foran deg. Kropp spiller ingen rolle, det er hvem du er på innsiden som faktisk er det viktigste og som vil få deg frem i verden <3 Men vær så snill, prøv å snakk med noen som kan hjelpe.
Anonym: Tusen takk! Nei, ikke ha dårlig samvittighet for å spise! Kroppen din trenger næring <3
Vet du hva det beste med dette innlegget er, Andrea???
Det er alvorligheten av temaet og at du svarer alle de som skriver til deg!! Kommentarfeltet er så vondt å lese, men responsen din er fin! Stå på!
Har vært igjennom litt det samme. Jeg hadde spisefortyrrelser i nesten 4 år, når jeg hadde en dårlig periode i livet mitt. Det var sånn jeg også følte noe. Ved å spise lite og kaste opp. Det var en slags straff for meg. Og jeg fikk motivasjon av å se at det ga resultater på kroppen, så jeg ble til slutt opphengt i det også. Men det var ikke derfor alt startet, det er så mye mer enn det. Jeg er frisk nå og er helt enig med deg! Jeg vil heller ha noen kilo ekstra enn å være ulykkelig og ha enda dårligere selvbilde uansett.. Bra at du har blitt bedre også! Lykke til videre, du ser fantastisk ut. Håper at du har det bra også!
Jeg er veldig stuck i denne tankegangen akkurat nå: om at hvis jeg blir tynn så blir livet bedre. Og jeg er så himla lei av å sammenligne meg selv med alle jenter jeg møter (må bare lufte tankene mine her) jeg har bare lyst til å være fornøyd og at trening og sunn mat kun skal være et pluss for helsa. Nå som det er sagt,det du har skrevet er viktig. Jeg skulle ønsket da jeg var 14 år, at noen ville skrevet innlegg som dette. Fortsett med det du gjør ❤
Åttogtyve: Tusen takk <3
Henriette: Så bra å høre at du har blitt frisk <3 Tusen takk!
Kjenner meg så innmari godt igjen i det du skriver. Jeg har utviklet et stort spiseproblem/forstyrrelse og har i løpet av de siste 2 årene gått ned over 50 kg. For meg handler det ikke nødvendigvis om å bli tynn, men om det å ha kontroll og få utløp for smerten som befinner seg inni meg. Fordi jeg har det så vondt. Denne “kontroller” gjør smerten littigranne mindre. Noen ganger kan jeg syns at jeg er “tynn nok”, men må fortsette i samme regimet likevel, for kan ikke miste kontroll og måtte kjenne på følelsene. Er ikke bare “å spise mer” eller “trene mindre”, ee så mye mee det handler om. Får hjelp for det da <3
Anna: Ååh, føler så med deg <3
A: Skjønner så godt hva du mener med det du skriver her, dessverre 🙁 Godt du får hjelp! Håper det ordner seg for deg <3
Noe av den beste teksten jeg har lest på lenge!
Lise: <3
Ville bare si takk for alle svarene du har gitt meg. Håper virkelig du kan lage flere sånne innlegg snart. For det hjelper mer enn du tror, og nå er tankene mine på det værste, og da hjelper det ekstra mye(var faktisk så ille for en stund siden at jeg stakk en nål inn i magen, for da trodde jeg jeg ble tynnere)men det var jo dumt for det hjalp ikke,det eneste som hjelper nå er og spise mindre og kutting.
Takk igjen for alle svarene jeg fikk,stå på Andrea- hilsen en 13 år gammel jente
Anonym: Uff, så utrolig leit å lese dette! Nå ble jeg lei meg 🙁
Nei ikke bli lei deg det er min fei at det har blitt sånn,så jeg må bare leve med det. Men ellers takk for at du bryr deg(jeg har blitt så glad i deg fordi du er så hyggelig og prøver og hjelpe<3
Anonym: Åå, håper virkelig du finner noe som gjør deg lykkelig og gjør at du inner hvor fantastisk du er<3
Jeg har faktisk funnet noe som gjør hverdagen min bedre, og det er bloggen din Andrea. Jeg må bare lese den hver dag og jeg må sjekke snapp 24/7 for og følge med på alt du legger ut.( jeg elsker deg og bloggen din) du aner ikke hvor mye lettere hverdagen min blir av og lese bloggen din.-klem fra 13 år gammel jente<3
Også håper jeg at jeg kan fortsette og snakke med deg i kommentarfeltene din for det hjelper veldig,endelig fant jeg noen som er så hyggelig og faktisk gidder og snakke med meg og svare hvis det er noe jeg lurer på<3hilsen 13 år gammel jente
Anonym: Åååå, herregud så nydelig du er<3 Tusen takk!
Anonym: <3
Ha en fin kveld videre, og kos dere på ferie
Synes det er veldig bra av deg å ta opp dette temaet! Mange jenter (og også gutter) sliter allerede i ung alder med dette med trening og mat…vi må slutte å ignorere det å begynne å ta hint og tegn mer seriøse og VIKTIGST AV ALT: LÆRE Å ELSKE OSS SELV!
Anonym: Tusen takk 😀
aleksaslife: Såå enig <3
Jeg greier ikke og elske meg selv😢
Anonym: det kommer med tiden <3
Nei for jeg har hatt problemer med og like meg selv og kroppen min i 3 år, altså helt siden 5. Klasse:(
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for og like kroppen min lenger, jeg har prøvd alt( trening, sove med korsett, og nåler i magen, men ingen ting har hjulpet) så i går bestemte jeg meg for og ikke spise, men jeg er så sulten:( hva skal jeg gjøre?- hilsen 13 år gammel jente
Anonym: Du trenger hjelp, kjære vennen min <3 Prøv å søk hjelp, du kan ikke fortsette som dette 🙁
Men jeg tørr ikke og få hjelp, for de kommer bare til og spinat jeg må spise og det vil jeg ikke:(
Anonym: Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med dette…
Det går fint jeg skal nok greie det på egen hånd( men ellers takk for hjelpen) håper virkelig det kommer flere sånne innlegg snart🙏🏻❤️Stå på Andrea- klem 13 år gammel jente